AnonymBruker Skrevet i går, 06:53 #101 Skrevet i går, 06:53 Ser at jeg ble busted på mitt forsøk på anonymisering - hun er min tremenning, men vi har alltid kalt hverandre kusiner, noe hun begynte med fordi hun ikke har hverken kusiner eller fettere. Hennes far bor et par timer herfra, hans ekskone har jeg ikke sett på flere år. Så nei, jeg har ikke annen familie her, og det har ikke hun heller. Vi har hatt litt en egen greie med det at vi er hverandres familie, og hatt et (i mine øyne) ganske nært forhold. Men som mange påpeker har mannen hennes familien her, så det er nok grunnen til at vi ikke er invitert. Men jeg hadde satt pris på om hun hadde sagt: "Du, vi ville jo så gjerne ha dere med til ettårsdagen, men det er rett og slett ikke plass når hele *Petters* familie kommer" - eller noe sånt. Og det med å "skylde oss" har jeg forklart flere ganger - det handler ikke om at jeg holder et smålig regnskap på hva jeg gir, eller om kroner og øre. Jeg synes bare det hadde vært hyggelig å være gjest, at det startet en ny tradisjon nå som mine barn snart er voksne, og trodde vi var selskrevne, så ofte som vi har bedt dem. Gammeldags oppdragelsesgreie, som sagt. TS Anonymkode: 58902...bbe 1 1 4
AnonymBruker Skrevet i går, 06:55 #102 Skrevet i går, 06:55 AnonymBruker skrev (7 timer siden): Jeg kan gjøre kort prosess for TS, så slipper hun. Du er smålig som ikke klarer å se at TS blir lei seg. Hun sier gang på gang at hun ber om innspill, fordi hun er sur og lei seg. Og så kommer du og vrir om på det hun sier. Dersom noen har kommet i år etter år, sittet lenge ved bordet og blitt etter selskapet for middag, da er det totalt ubalanse i å ikke invitere tilbake. At noen ikke ser det er ikke mindre enn pussig. Anonymkode: f4f97...878 Tusen takk 🥰 TS Anonymkode: 58902...bbe 1
AnonymBruker Skrevet i går, 06:58 #103 Skrevet i går, 06:58 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Ser at jeg ble busted på mitt forsøk på anonymisering - hun er min tremenning, men vi har alltid kalt hverandre kusiner, noe hun begynte med fordi hun ikke har hverken kusiner eller fettere. Hennes far bor et par timer herfra, hans ekskone har jeg ikke sett på flere år. Så nei, jeg har ikke annen familie her, og det har ikke hun heller. Vi har hatt litt en egen greie med det at vi er hverandres familie, og hatt et (i mine øyne) ganske nært forhold. Men som mange påpeker har mannen hennes familien her, så det er nok grunnen til at vi ikke er invitert. Men jeg hadde satt pris på om hun hadde sagt: "Du, vi ville jo så gjerne ha dere med til ettårsdagen, men det er rett og slett ikke plass når hele *Petters* familie kommer" - eller noe sånt. Og det med å "skylde oss" har jeg forklart flere ganger - det handler ikke om at jeg holder et smålig regnskap på hva jeg gir, eller om kroner og øre. Jeg synes bare det hadde vært hyggelig å være gjest, at det startet en ny tradisjon nå som mine barn snart er voksne, og trodde vi var selskrevne, så ofte som vi har bedt dem. Gammeldags oppdragelsesgreie, som sagt. TS Anonymkode: 58902...bbe Overse de som skal prøve å forklare dette på en måte der du fremstår som urimelig eller annet, det sier seg selv at hadde du sagt dette foran folk så er det ingen, absolutt ingen som hadde fortalt deg at du ikke kan forvente ditt og datt. Du har bedt dama over til dere i årevis, hatt en nær og god relasjon, og så blir ikke du og din familie bedt tilbake når hun får barn, jeg hadde blitt knust og alle andre hadde følt på det også. Nå som du har sagt at det er en tremening får du sikkert høre "herregud, du kan jo ikke forvente så nært forhold med en tremenning". Hvis de har så mange å be at det blir fullt hus så burde hun sagt noe til deg, virker ikke som dama bruker hodet angående dette, sitte og hviske med faren sin i deres bursdag im deres feiring, hva faen. Anonymkode: 6d848...349 3 2
AnonymBruker Skrevet i går, 07:05 #104 Skrevet i går, 07:05 AnonymBruker skrev (14 timer siden): Ah, du er en slik som gir julegave for å få julegave. Ikke for å gi. Skjønner. De skylder deg selvsagt ingenting. I fremtiden bør du begynne å gi beskjed når du krevr noe tilbake, slik at mottaker kan velge å ikke ta i mot for å opparbeide gjeld til deg. Anonymkode: d2322...64b Du mener TS er den som inviterer til, og lager julemiddag vart år, hemme hos TS men nu når kusinen ska arrangere hos seg, blir ikke TS bjuden i julemiddag? Sammenligningen med julegaver håller ikke i dette fall. Anonymkode: b8a31...8af 4 1
exictence Skrevet i går, 07:06 #105 Skrevet i går, 07:06 Jeg forstår deg godt. Men tror bare jeg hadde tenkt at nå er familien til Petter der, og det var dem det passet å ha denne gangen. Barnet er bare ett år? De inviterer nok dere en annen gang igjen.
AnonymBruker Skrevet i går, 07:34 #106 Skrevet i går, 07:34 AnonymBruker skrev (1 time siden): Altså, familier er forskjellige. Jeg er veldig tett med mine tremenninger. Barna våre, som er firmenninger er veldig gode venner. Vi feirer høytider og barnebursdager sammen. Vi drar på hytteturer og utenlandstur sammen hvert år. Anonymkode: bbfe7...3d0 Men da bikker det strengt tatt over i vennskap. Det er for øvrig heller ikke vanlig å invitere venner av mor og far i barnets bursdag. Anonymkode: da223...bd7 4
Biloba Skrevet i går, 07:51 #107 Skrevet i går, 07:51 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Er det langt ute ? Mulig hos deg Anonymkode: 5ea61...bdb Ja, for vår familie er det det. Barnebursdag har barnets besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn i familiebesøk, hvis en bor noenlunde nært. Faktisk tror jeg ikke vi noengang har feiret barnebursdager med tanter, onkler og søskenbarn på mors side, eller har deltatt i de søskenbarnas bursdager, de bodde innen 1 time unna. På fars side var 2 yngre søskenbarn umiddelbare naboer, der var det selvsagt tettere.
AnonymBruker Skrevet i går, 08:01 #108 Skrevet i går, 08:01 AnonymBruker skrev (16 timer siden): Du har rett i at det sikkert kan bli litt mange og at det nok er grunnen. Men er det ikke allikevel litt ... frekt? Å komme i selskap hos noen flere ganger i året i nesten 20 år med kaker, brus, middager, vin osv. og så aldri invitere tilbake når anledningen byr seg? Jeg synes ikke det går an, skal jeg være ærlig. Men jeg oppnår ingenting ved å påpeke det og kommer selvfølgelig ikke til å kommentere på det overfor barna mine. Men sur er jeg. Anonymkode: 58902...bbe Jeg syns familieselskap er mas, og syns slett ikke det å komme til duk og dekket bord er et privilegium på samme måte som du virker å synes. Jeg bruker gjerne fritiden min på annet enn å spise kaker i besøk. Anonymkode: 5e67d...4d3 3
AnonymBruker Skrevet i går, 08:09 #109 Skrevet i går, 08:09 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Jeg syns familieselskap er mas, og syns slett ikke det å komme til duk og dekket bord er et privilegium på samme måte som du virker å synes. Jeg bruker gjerne fritiden min på annet enn å spise kaker i besøk. Anonymkode: 5e67d...4d3 Det er kanskje noe annet når man savner å ha familie i nærheten, som jeg gjør. Jeg har ikke kunnet flytte nærmere familien fordi barnas far er her, og fordi de har hatt skole, venner og hele sitt liv her. Men jeg har følt meg ensom i perioder og savnet et familiefellesskap rundt barna. Vi har så å si ingen familieselskaper her, så den ene bursdagen i året hadde vært veldig hyggelig, synes jeg. Jeg angrer litt på denne tråden nå, selv om den sikkert har vært nyttig. Kjenner bare at jeg nå tviler på om min "kusine" overhodet har hatt lyst til å komme til oss i alle de årene - kanskje har det bare vært et ork for henne? Jeg som trodde vi var like glade for å kunne være familie for hverandre - at det gikk begge veier. Hvem vet. TS Anonymkode: 58902...bbe 4
Kålrota Skrevet i går, 08:14 #110 Skrevet i går, 08:14 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Kusiner er da virkelig ikke perifert, herlighet Anonymkode: 5ea61...bdb Det er jo veldig forskjell. Jeg har kusiner jeg kun er på hils med, for eksempel. For TS er det jo en nær relasjon og jeg forstår sårheten, men det er jo sannsynligvis av plasshensyn. Synd hvis dette skal ødelegge relasjonen.
AnonymBruker Skrevet i går, 08:16 #111 Skrevet i går, 08:16 AnonymBruker skrev (17 timer siden): Min kusine har foreldrene sine her i byen, og det samme har mannen hennes (pluss flere søsken), så jeg forstår jo at det kanskje blir litt mange. Men samtidig kjenner jeg at jeg rett og slett er litt... snurt. Vi har invitert dem til alt i over femten år, barnedåp, konfirmasjoner, bursdager osv, og nå som det var "min tur" til å være gjest og komme til dekket bord, blir jeg ikke invitert? Er det bare meg som er sær, eller har jeg lov til å være litt sur her? Anonymkode: 58902...bbe ja jeg syns du er sær.. Du er ikke hennes familie men en perifær slektning, at du ser henne som det nermeste du har familie i byen er din greie. Ta tak i følelsene dine, det er ikek noe som heter "min tur å komme til dekket bord" siden du inviterte fordi du ønsket det.. ikke for at hun skulle komme til dekket bord.. Anonymkode: d1313...e7e
AnonymBruker Skrevet i går, 08:23 #112 Skrevet i går, 08:23 Hos oss er det ikke noe tradisjon med barnebursdager for familien (muligens evt besteforeldre, hvis de bor i nærheten), kun med barnehagen/klassekamerater. De få av vennene mine som arrangerer slike, synes jeg derfor er bare pes, skal man sitte og drikke kaffe og se på andres barn som leker? Men TS: Dere er ikke i den innerste kretsen. Det er bare slik, de har annen familie som er nærmere. Ikke bry deg om barnebursdagene. MEN det betyr ikke at ikke dere kan møtes likevel! Start andre tradisjoner med dem! Inviter dem på søndagstur/middag/ett eller annet. Ikke heng deg opp i akkurat disse bursdagene. Anonymkode: ad8cb...249
AnonymBruker Skrevet i går, 08:23 #113 Skrevet i går, 08:23 AnonymBruker skrev (17 timer siden): Jeg tror ikke de ønsker å fase ut relasjonen, det hadde i så fall overrasket meg veldig. De er veldig "på" ellers og understreker alltid hvor hyggelig vi har det sammen. Men ja, de har selvfølgelig lov til å invitere akkurat de de vil, og det kan være plasshensyn og annet som begrenser. Men jeg må innrømme at jeg er ganske sur over at de ikke synes de "skylder oss" en eneste bursdag etter å ha blitt servert i årevis. Også fordi de vet at vi ikke har noen annen familie her. Vet godt at det er barnslig. Men sur er jeg okke som 😄 Anonymkode: 58902...bbe Jeg forstår deg kjempe godt! Men også henne om de har to sett besteforeldre og søsken med barn i nærheten. Vi er mange hos oss og sliter med at hvert familieselskap er et voldsomt styr (myyye jobb med matlaging og organisering i tillegg til plass). Det er hyggelig å invitere og alltid gøy med selskapene, men det blir ikke mer gøy jo flere vi er. Jeg hadde kanskje tenkt at vi inviterte dere utenom, men ser virkelig din side, at selskap hadde vært koselig å få komme i! vet det er flere som nok kunne tenke seg nærere relasjon til oss, men med så mye når familie i nærheten brukes på en måte tid og kapasitet opp, og det blir mindre tid til kusiner og dere barn. Anonymkode: e6cab...c8f
AnonymBruker Skrevet i går, 08:33 #114 Skrevet i går, 08:33 AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Hos oss er det ikke noe tradisjon med barnebursdager for familien (muligens evt besteforeldre, hvis de bor i nærheten), kun med barnehagen/klassekamerater. De få av vennene mine som arrangerer slike, synes jeg derfor er bare pes, skal man sitte og drikke kaffe og se på andres barn som leker? Men TS: Dere er ikke i den innerste kretsen. Det er bare slik, de har annen familie som er nærmere. Ikke bry deg om barnebursdagene. MEN det betyr ikke at ikke dere kan møtes likevel! Start andre tradisjoner med dem! Inviter dem på søndagstur/middag/ett eller annet. Ikke heng deg opp i akkurat disse bursdagene. Anonymkode: ad8cb...249 Jeg kommer ikke til å invitere henne til noe som helst på en god stund, verken middager, selskaper eller annet. Det er visst på tide at jeg tar et hint og lar henne være i fred. Og det er for ordens skyld ikke "andre barn som leker man trenger å sitte å se på". Mine barn er tenåringer. Vi har spist kaker og snakket og bestilt pizza og tatt et glass vin og ikke minst (det siste året) gitt hennes barn masse kos og oppmerksomhet. Anonymkode: 58902...bbe 3 2
AnonymBruker Skrevet 23 timer siden #115 Skrevet 23 timer siden AnonymBruker skrev (18 timer siden): Du har rett i at det sikkert kan bli litt mange og at det nok er grunnen. Men er det ikke allikevel litt ... frekt? Å komme i selskap hos noen flere ganger i året i nesten 20 år med kaker, brus, middager, vin osv. og så aldri invitere tilbake når anledningen byr seg? Anonymkode: 58902...bbe Men det må du jo ha levd med i 'nesten 20 år' allerede? Ikke invitert i bursdager, runde dager, bryllup, osv.? Anonymkode: 808b5...e94 3
Kålrota Skrevet 23 timer siden #116 Skrevet 23 timer siden AnonymBruker skrev (1 time siden): Jeg kommer ikke til å invitere henne til noe som helst på en god stund, verken middager, selskaper eller annet. Det er visst på tide at jeg tar et hint og lar henne være i fred. Og det er for ordens skyld ikke "andre barn som leker man trenger å sitte å se på". Mine barn er tenåringer. Vi har spist kaker og snakket og bestilt pizza og tatt et glass vin og ikke minst (det siste året) gitt hennes barn masse kos og oppmerksomhet. Anonymkode: 58902...bbe Ikke la surmaga kommentarer her ødelegge for deg og din familie! Det er jo ikke noe i veien for at dere er sammen selv om det ikke var plass i bursdagen? Du sier jo at hun er viktig for deg, dumt å kaste bort det pga en bagatell.
AnonymBruker Skrevet 23 timer siden #117 Skrevet 23 timer siden AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Men det må du jo ha levd med i 'nesten 20 år' allerede? Ikke invitert i bursdager, runde dager, bryllup, osv.? Anonymkode: 808b5...e94 Vi har vært i en rund fødselsdag og en barnedåp, og et par middager gjennom årene. Ellers har de kommet til oss. Jeg har tenkt at det er naturlig fordi hun er mye yngre enn meg; jeg forventer ikke det samme av unge studenter som av folk i 30-årene, f.eks. Regnet bare med bursdagene til barnet siden de alltid har kommet til oss. TS Anonymkode: 58902...bbe
AnonymBruker Skrevet 23 timer siden #118 Skrevet 23 timer siden Kålrota skrev (3 minutter siden): Ikke la surmaga kommentarer her ødelegge for deg og din familie! Det er jo ikke noe i veien for at dere er sammen selv om det ikke var plass i bursdagen? Du sier jo at hun er viktig for deg, dumt å kaste bort det pga en bagatell. Nei, du har rett, jeg må visst prøve å holde fast i at jeg er glad i henne og velge å tro på at hun tross alt har trivdes hos oss gjennom årene. Hun har alltid sendt meldinger i etterkant som f.eks. "Takk for oss, elsker å være sammen med dere!" o.l., så jeg må prøve å tro på det fremdeles. Merkelig hvor såret man kan bli av noe som sikkert er en filleting... Men jeg er nok litt overfølsom på dette området fordi jeg har foreldre og søsken så langt unna og savner dem, også nevøene og niesene mine. TS Anonymkode: 58902...bbe 5
Kålrota Skrevet 23 timer siden #119 Skrevet 23 timer siden Det er veldig forståelig at du er såret, altså! 2 1
AnonymBruker Skrevet 22 timer siden #120 Skrevet 22 timer siden AnonymBruker skrev (4 timer siden): Jo, det er det. Jeg kjenner absolutt null familier hvor kusiner og fettere av mor og far inkluderes i barnebursdager. I barnebursdager er det barnets nærmeste familie som inkluderes, dvs barnets besteforeldre, tanter, onkler og kusiner/fettere som ikke er voksne. Anonymkode: da223...bd7 Nei det er det ikke , at du ikke kjenner det betyr ikke at det er sånn for andre Anonymkode: 5ea61...bdb 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå