Vi er ikke invitert...

[AnonymBruker]

Jeg bor i den andre enden av landet enn familien min, bortsett fra en kusine. Når mine to barn har hatt bursdag opp igjennom årene, har vi alltid invitert kusinen min og hennes mann, de eneste vi er i slekt med som bor i samme by. Jeg og barna har et veldig godt forhold til dem begge to, og jeg er takknemlig for at de alltid har kommet i bursdagene. 

For snart et år siden fikk min kusine en datter, og barna og jeg snakket om hvor hyggelig det kom til å bli å komme i bursdagene hennes i årene fremover, som en slags fortsettelse av tradisjonen hos oss, bare med motsatt fortegn. Men nå viser det seg at vi ikke er invitert.

Min kusine har foreldrene sine her i byen, og det samme har mannen hennes (pluss flere søsken), så jeg forstår jo at det kanskje blir litt mange. Men samtidig kjenner jeg at jeg rett og slett er litt... snurt. Vi har invitert dem til alt i over femten år, barnedåp, konfirmasjoner, bursdager osv, og nå som det var "min tur" til å være gjest og komme til dekket bord, blir jeg ikke invitert? Er det bare meg som er sær, eller har jeg lov til å være litt sur her?

Vi har som sagt heller ingen annen familie her, så det å gå i én hyggelig familiebursdag i året hadde faktisk betydd endel for meg, det handler ikke bare om at de skal gjøre gjengjeld. Er nok litt såret, egentlig.

Anonymkode: 58902...bbe

[AnonymBruker]

Det skjønner jeg godt💛
Tipper kusinen din bare har tenkt at de har mange å be og må kutte noen, men er sårt likevel.

Anonymkode: 5cdfa...154

[AnonymBruker]

Dine følelser er dine følelser, og ingen kan si at de er feil - du har alltid rett til å føle hva enn du føler på. Samtidig er ikke det ensbetydende med at de har gjort noe galt, fordi du føler deg såret - to sannheter kan eksistere på samme tid. 

Du har rett til å føle deg skuffet og trist, og de har rett til å invitere dem de ønsker i bursdagen. I de fleste tilfeller, vet vi heller ikke alle detaljer bak andres valg - kanskje har de ønsket å fase ut relasjonen en stund? Eller kanskje er de overveldet for tiden, og kun ønsker nær familie der? Man kan spekulere i det uendelige, uten å vite.

Jeg synes vi burde gå utifra at vedkommende har gode grunner til å velge som de gjør, uten å tilegne dem vonde hensikter av den grunn. 

Men, jeg kan legge til, at nå er ikke jeg av typen som tenker at invitasjoner og slikt må gjøres i gjengjeld etc - noen elsker å invitere, mens andre misliker det. Men, da er det selvsagt også helt i orden å velge å ikke invitere noen, uansett hva årsaken er - i mine øyne. Jeg ønsker at folk skal gjøre som de selv helst ønsker, spesielt dem jeg er glad i. 

Anonymkode: 6c3b1...d4a

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke de ønsker å fase ut relasjonen, det hadde i så fall overrasket meg veldig. De er veldig "på" ellers og understreker alltid hvor hyggelig vi har det sammen. 

Men ja, de har selvfølgelig lov til å invitere akkurat de de vil, og det kan være plasshensyn og annet som begrenser. Men jeg må innrømme at jeg er ganske sur over at de ikke synes de "skylder oss" en eneste bursdag etter å ha blitt servert i årevis. Også fordi de vet at vi ikke har noen annen familie her. 

Vet godt at det er barnslig. Men sur er jeg okke som 😄

Anonymkode: 58902...bbe

[AprilLudgate]

Jeg tenker at hun kunne brukt knotten litt her ja. 

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (3 minutter siden):

Jeg tenker at hun kunne brukt knotten litt her ja. 

Ja, ikke sant? Jeg er så enig 😄

Hørte hun hvisket med faren sin om at han skulle få mer info om *bursdagsdatoen* snart - da de var i mitt barns bursdag forrige helg. Altså...

TS

Anonymkode: 58902...bbe

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, ikke sant? Jeg er så enig 😄

Hørte hun hvisket med faren sin om at han skulle få mer info om *bursdagsdatoen* snart - da de var i mitt barns bursdag forrige helg. Altså...

TS

Anonymkode: 58902...bbe

Men i alle dager 😳 Så….hun er bare kjip altså. 

 

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (1 minutt siden):

Men i alle dager 😳 Så….hun er bare kjip altså. 

 

Ja, jeg synes det er skikkelig kjipt, faktisk. Vi har så få her, og barna mine er så glade i henne og mannen, og det hadde faktisk ikke falt meg inn at vi ikke kunne bli invitert. Men jeg vil liksom ikke ta det opp heller, da vil jeg bare føle meg smålig som synes de "skylder oss" å invitere. 

Det er jo ingen som får noe mer lyst til å invitere snurte tanter som synes de har "rett til" å bli invitert, jeg skjønner jo det... hehe. Men er oppriktig lei meg for at noe jeg tenkte kunne blitt en ny, hyggelig tradisjon ikke kommer til å bli noe av. Det er nok mest fordi jeg har savnet å ha slekt rundt ungene (og meg selv) i oppveksten deres, og så blir det ekstra sårt. 

Anonymkode: 58902...bbe

[AnonymBruker]

Men dere har invitert dem, fordi dere ikke har noen andre familiemedlemmer å invitere. Det er slett ikke sikkert dere ville invitert dem helle, om dere hadde to sett med besteforeldre og flere tanter og onkler i umiddelbar nærhet heller. 
 

Jeg skjønner at dere ønsker å bli invitert i bursdager til kusines barn, men det kan tenkes at de syns de blir mange nok, og med nok kaos, med kun nærmeste familie. Det kan jo fort bli for mye og for overveldende for et lite barn også, så det kan tenkes at dere heller blir invitert når barnet blir eldre. 

Anonymkode: 600d8...781

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg tror ikke de ønsker å fase ut relasjonen, det hadde i så fall overrasket meg veldig. De er veldig "på" ellers og understreker alltid hvor hyggelig vi har det sammen. 

Men ja, de har selvfølgelig lov til å invitere akkurat de de vil, og det kan være plasshensyn og annet som begrenser. Men jeg må innrømme at jeg er ganske sur over at de ikke synes de "skylder oss" en eneste bursdag etter å ha blitt servert i årevis. Også fordi de vet at vi ikke har noen annen familie her. 

Vet godt at det er barnslig. Men sur er jeg okke som 😄

Anonymkode: 58902...bbe

Ah, du er en slik som gir julegave for å få julegave. Ikke for å gi. 

Skjønner. 

 

De skylder deg selvsagt ingenting. I fremtiden bør du begynne å gi beskjed når du krevr noe tilbake, slik at mottaker kan velge å ikke ta i mot for å opparbeide gjeld til deg. 

 

 

Anonymkode: d2322...64b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men dere har invitert dem, fordi dere ikke har noen andre familiemedlemmer å invitere. Det er slett ikke sikkert dere ville invitert dem helle, om dere hadde to sett med besteforeldre og flere tanter og onkler i umiddelbar nærhet heller. 
 

Jeg skjønner at dere ønsker å bli invitert i bursdager til kusines barn, men det kan tenkes at de syns de blir mange nok, og med nok kaos, med kun nærmeste familie. Det kan jo fort bli for mye og for overveldende for et lite barn også, så det kan tenkes at dere heller blir invitert når barnet blir eldre. 

Anonymkode: 600d8...781

Du har rett i at det sikkert kan bli litt mange og at det nok er grunnen. Men er det ikke allikevel litt ... frekt? Å komme i selskap hos noen flere ganger i året i nesten 20 år med kaker, brus, middager, vin osv. og så aldri invitere tilbake når anledningen byr seg? 

Jeg synes ikke det går an, skal jeg være ærlig. Men jeg oppnår ingenting ved å påpeke det og kommer selvfølgelig ikke til å kommentere på det overfor barna mine. Men sur er jeg. 

Anonymkode: 58902...bbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ah, du er en slik som gir julegave for å få julegave. Ikke for å gi. 

Skjønner. 

 

De skylder deg selvsagt ingenting. I fremtiden bør du begynne å gi beskjed når du krevr noe tilbake, slik at mottaker kan velge å ikke ta i mot for å opparbeide gjeld til deg. 

 

 

Anonymkode: d2322...64b

Nei, det er ikke noe jeg har gjort for å få noe igjen. Jeg har vært veldig glad for den lille familien vi har her på stedet og håpet nok det også betydde noe for dem. Er mest litt lei meg, og så blir jeg sur og sikkert litt smålig pga det...

Anonymkode: 58902...bbe

[AnonymBruker]

Det er nok litt ulikt hvordan dere oppfatter relasjonen deres. For dere er de de nærmeste fordi de bor så nær og annen familie bor langt unna. For dem er dere en av mange og kommer litt lenger ut på prioriteringslisten. 

Man har jo ingen rett i å bli bedt tilbake, men jeg kan forstå at det oppleves sårt. Det som ville vært voksent er å snakke sammen om dette. Hvor står vi, i forhold til deg. 

Anonymkode: 55ff4...0eb

[AnonymBruker]

Sannsynligvis komme de til deg av høflighet, og ikke fordi de synes der er så innmari givende å delta i barnebursdager. Kanskje de rett og slett tenker at du skal få «slippe», ettersom de har nok av andre å be.

Anonymkode: 71d5e...785

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er nok litt ulikt hvordan dere oppfatter relasjonen deres. For dere er de de nærmeste fordi de bor så nær og annen familie bor langt unna. For dem er dere en av mange og kommer litt lenger ut på prioriteringslisten. 

Man har jo ingen rett i å bli bedt tilbake, men jeg kan forstå at det oppleves sårt. Det som ville vært voksent er å snakke sammen om dette. Hvor står vi, i forhold til deg. 

Anonymkode: 55ff4...0eb

Gode poenger!

Og ja, det er absolutt mest modent å ta den ubehagelige samtalen, og det beste for begge deler. TS for å uttrykke sine følelser (uten angrep, forhåpentligvis) og vedkommende for å kunne forklare sin tankegang deretter. 

Og en slik samtale må jo naturligvis skje på initiativ fra den sårede part, altså TS. 

Anonymkode: 6c3b1...d4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er nok litt ulikt hvordan dere oppfatter relasjonen deres. For dere er de de nærmeste fordi de bor så nær og annen familie bor langt unna. For dem er dere en av mange og kommer litt lenger ut på prioriteringslisten. 

Man har jo ingen rett i å bli bedt tilbake, men jeg kan forstå at det oppleves sårt. Det som ville vært voksent er å snakke sammen om dette. Hvor står vi, i forhold til deg. 

Anonymkode: 55ff4...0eb

Du har rett, det er nok det som gjør at det oppleves så sårt - at relasjonen betyr mye mindre for dem enn for meg/oss. Jeg har ikke tenkt på det før, bare vært glad for at vi har et så godt forhold. Men det er klart det er mindre viktig for dem som har mange andre. 

Anonymkode: 58902...bbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Sannsynligvis komme de til deg av høflighet, og ikke fordi de synes der er så innmari givende å delta i barnebursdager. Kanskje de rett og slett tenker at du skal få «slippe», ettersom de har nok av andre å be.

Anonymkode: 71d5e...785

Også et veldig godt poeng. Det kan absolutt være tilfellet!

Anonymkode: 6c3b1...d4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Jeg tror ikke de ønsker å fase ut relasjonen, det hadde i så fall overrasket meg veldig. De er veldig "på" ellers og understreker alltid hvor hyggelig vi har det sammen. 

[...]

Anonymkode: 58902...bbe

 

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Ja, ikke sant? Jeg er så enig 😄

Hørte hun hvisket med faren sin om at han skulle få mer info om *bursdagsdatoen* snart - da de var i mitt barns bursdag forrige helg. Altså...

TS

Anonymkode: 58902...bbe

Jeg får ikke disse to til å passe? For meg virker det som at dere har ulikt oppfatning av relasjonen og hva dere legger i den.

Anonymkode: 39564...df8

[AnonymBruker]

Ville tatt opp telefonen og pratet ut. 

Føler du ikke for det så er jo svaret ganske klart - dere har aldri vært så nære 

Anonymkode: e9b72...c0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Sannsynligvis komme de til deg av høflighet, og ikke fordi de synes der er så innmari givende å delta i barnebursdager. Kanskje de rett og slett tenker at du skal få «slippe», ettersom de har nok av andre å be.

Anonymkode: 71d5e...785

Tja, dette tror jeg rett og slett ikke stemmer. For det første er det mange år siden tenåringene var små barn, og for det andre fordi de alltid blir lengst av alle og blir igjen til middag etter selskapet osv. - hver gang. Langt fra alle gjestene gjør det, så det hadde vært null problem for dem å gå etter et par timer hvis de ønsket det. 

TS (må prøve å huske å skrive det:)

Anonymkode: 58902...bbe