For hunden din er du hele verden..

[AnonymBruker]

https://www.facebook.com/share/r/1APW6yL6vr/?mibextid=wwXIfr
 

Jeg så denne filmsnutten av hundetrener Maren, og ble sittende å tenke litt.

På mange måter er hundene våre veldig heldige, for hos oss er stort sett alltid noen hjemme siden vi bytter på å ha hjemmekontor. De får gode turer, ligger alltid i nærheten osv. Men samtidig er det hos oss som hos alle andre barnefamilier, - det går i ett.

De får tiden når vi går tur, men ellers er det bare at vi er hjemme, og at de får litt kos på kvelden når vi ser nyheter. Men vi har ikke tid til å sitte noe, så det blir jo liksom den halvtimen. Er det egentlig nok? Bør man sjekke innom hunden litt oftere? Sette av mer tid for kos gjennom dagen?

Er ikke egentlig så interessert i hva «alle andre» gjør, mer om det er noen som har kunnskap om hvor mye tid man faktisk bør bruke på hunden når man først har hund. Og hele dagen hadde sikkert vært fint, men sånn er jo gjerne ikke hamsterhjulet dessverre.

Anonymkode: fe0f1...c2c

[AnonymBruker]

Jeg synes Maren (og du) tar opp et veldig viktig tema. Hund er en livsstil, det er ikke noe «overskuddshobby» som man kan drive med når man har litt fri tid iblant. Dessverre har de fleste ikke innsett det.

Det går selvsagt an å kombinere hund og småbarn, men da må andre ting bli prioritert ned. Når jeg hadde hund og småskolebarn som hadde masse aktiviteter var alltid hunden med. Levere på fotballtrening? Hund er med og vi trener mens ungen spilte. Da ble ungen nedprioritert, fordi jeg ikke kunne følge med på spillingen hans. Levere på skolen om morgenen? Ja, hund er med (Enten i bilen og da tok vi en tur etter at ungene var levert eller til fots, da blir det tur samtidig). Osv osv. 

Nå er barna voksne, og selv om det ikke lenger går i ett er det jo to personer mindre å ta seg av hunden, så enda mer ansvar på meg. Det vil si ingen aktiviteter med jobben etter arbeidstid. Bare trening til meg som hunden kan delta i (løping, ski, osv) . Og organisert hundetrening to ganger i uka for hundens egen del.

Jeg er veldig privilegert fordi jeg har hjemmekontor nesten hver dag, og likevel har jeg dårlig samvittighet for at hunden må være passiv så mange timer om dagen. Alt for mange burde aldri hatt hund.
 

 

Anonymkode: e7dd1...f31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg synes Maren (og du) tar opp et veldig viktig tema. Hund er en livsstil, det er ikke noe «overskuddshobby» som man kan drive med når man har litt fri tid iblant. Dessverre har de fleste ikke innsett det.

Det går selvsagt an å kombinere hund og småbarn, men da må andre ting bli prioritert ned. Når jeg hadde hund og småskolebarn som hadde masse aktiviteter var alltid hunden med. Levere på fotballtrening? Hund er med og vi trener mens ungen spilte. Da ble ungen nedprioritert, fordi jeg ikke kunne følge med på spillingen hans. Levere på skolen om morgenen? Ja, hund er med (Enten i bilen og da tok vi en tur etter at ungene var levert eller til fots, da blir det tur samtidig). Osv osv. 

Nå er barna voksne, og selv om det ikke lenger går i ett er det jo to personer mindre å ta seg av hunden, så enda mer ansvar på meg. Det vil si ingen aktiviteter med jobben etter arbeidstid. Bare trening til meg som hunden kan delta i (løping, ski, osv) . Og organisert hundetrening to ganger i uka for hundens egen del.

Jeg er veldig privilegert fordi jeg har hjemmekontor nesten hver dag, og likevel har jeg dårlig samvittighet for at hunden må være passiv så mange timer om dagen. Alt for mange burde aldri hatt hund.
 

 

Anonymkode: e7dd1...f31

Du setter ord på noe veldig viktig, at hunden er med, det sa en hundevant person til meg en gang, så lenge hunden er med i familien og med på det som skjer, så føler den seg vel inkludert og sett, selv hunder som er alene noen timer på dagen. Så du beskriver noe veldig viktig. 

Anonymkode: 598cb...420

[mamanodrama]

Dere stresser litt unødig. Hunder trenger ganske mye "nedetid" og opptil 16 timer søvn i døgnet. Det viktigste for hunden er å få være nært flokken sin, det betyr jo ikke det samme som at de må koses på konstant eller at det må skje noe hele tiden. Hunder er også tilpasningsdyktige og følger rytmen til familien sin. Hunder er også forskjellige. Den jeg har nå er litt stressa, veldig knyttet til meg og må være nært meg hele tiden, mens den forrige foretrakk å stortsett ligge på plassen sin hjemme. Så ja, vi er hele dens verden, men den verdenen må ikke være påskrudd til enhver tid. 

[AnonymBruker]

mamanodrama skrev (9 minutter siden):

Dere stresser litt unødig. Hunder trenger ganske mye "nedetid" og opptil 16 timer søvn i døgnet. Det viktigste for hunden er å få være nært flokken sin, det betyr jo ikke det samme som at de må koses på konstant eller at det må skje noe hele tiden. Hunder er også tilpasningsdyktige og følger rytmen til familien sin. Hunder er også forskjellige. Den jeg har nå er litt stressa, veldig knyttet til meg og må være nært meg hele tiden, mens den forrige foretrakk å stortsett ligge på plassen sin hjemme. Så ja, vi er hele dens verden, men den verdenen må ikke være påskrudd til enhver tid. 

Det betyr ikke at en stresser unødig. 

Anonymkode: 598cb...420

[Tabris]

Dette er jo en balansegang. Som andre sier så trenger hunden tid til å hvile ordentlig. Samtidig så sover jo hundene hele natten og åtte-ni timer på dagen (hvis familien er på jobb). Så sånn sett får de mye hvile helt naturlig i vår hverdag.

Det er ikke sånn at man skal "underholde" hunden i timevis hver dag, men det er viktig at den får mer oppmerksomhet enn bare den ettermiddagsturen. Det at den får være med der familien er hjelper mye. Men også mental trening, triksetrening, godbitsøk, tyggebein, fylt kong og kos er ting man kan fylle dagene med utenom tur.

[AnonymBruker]

mamanodrama skrev (15 minutter siden):

Dere stresser litt unødig. Hunder trenger ganske mye "nedetid" og opptil 16 timer søvn i døgnet. Det viktigste for hunden er å få være nært flokken sin, det betyr jo ikke det samme som at de må koses på konstant eller at det må skje noe hele tiden. Hunder er også tilpasningsdyktige og følger rytmen til familien sin. Hunder er også forskjellige. Den jeg har nå er litt stressa, veldig knyttet til meg og må være nært meg hele tiden, mens den forrige foretrakk å stortsett ligge på plassen sin hjemme. Så ja, vi er hele dens verden, men den verdenen må ikke være påskrudd til enhver tid. 

Både ja og nei. Det at hunden sover hele tiden betyr slett ikke at den har det bra alene på plassen sin mens livet suser forbi den.

Mange hunder blir utrolig passive og bare sover når de ikke får utløp for sine behov. Det er faktisk mange flere enn de som blir destruktive og bøllete, er min erfaring. «Hunden min klarer seg helt fint når jeg er på jobben 8 timer, så går vi en tur også stikker jeg på trening, så koser vi i sofaen også legger vi oss, den bare sover så fint atte», er noe jeg hører utrolig ofte. Den hunden kan ha det skikkelig dårlig, og det er garantert ikke et godt liv for den selv om den sover hele tiden og spiser og bæsjer som normalt . 
 

Det er klart at hunder har mye nedetid, men mange hunder går automatisk i nedetid fordi de blir så utrolig nedprioritert. Jeg liker ikke å bruke menneskediagnoser på dyr, men depresjon er en ekte ting på hunder. Mange «snille, rolige hunder» blomstrer opp og får igjen mye energi når de får muligheten.

Anonymkode: e7dd1...f31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Du setter ord på noe veldig viktig, at hunden er med, det sa en hundevant person til meg en gang, så lenge hunden er med i familien og med på det som skjer, så føler den seg vel inkludert og sett, selv hunder som er alene noen timer på dagen. Så du beskriver noe veldig viktig. 

Anonymkode: 598cb...420

Vi hadde ambisjoner om dette da vi fikk hund, men dessverre har vår hund høyt stress og takler dårlig å være med på aktivitet sammen med familien. Det er utrolig trist. Selv skitur med familien i tre timer går skeis, fordi det er alt for mange folk hun skal holde styr på og det går for treigt. Hun trekker frem og tilbake, hopper og går i skia på oss. Alene elsker hun det og er veldig "flink". Så vi må dessverre gjøre familieaktivitet for seg, og deretter gå en halvtime-time med hunden til slutt. Veldig trist, men ikke vårt valg, bare slik hunden er.

Anonymkode: c9bde...fe0

[AnonymBruker]

Noen hunder er jo arbeidshunder som trenger ganske mye "aktivt samvær" med trening og hjernetrim. Mens andre hunder er lykkelige bare de får være sammen med familien sin så mye som mulig. 

Jeg tror det er veldig få hunder som trives hvis de først må være alene hjemme i 9 timer mens eier er å jobb, og deretter være alene på kvelden igjen mens eier er ute på aktiviteter. Og så er det mange hunder som blir ganske stressa i barnefamilier der støynivået er høyt, det løpes og ropes  og det kommer og går folk hele tiden. Jeg jobber frivillig i en organisasjon som omplasserer så det har jeg sett mye av. 

Jeg har omplassert flere hunder til pensjonister som ikke egentlig gjør så mye med hunden, de går turer og så småprater de til hunden i løpet av dagen og bare er sammen liksom. Ville selvsagt ikke plassert en 2 år gammel border collie til en slik tilværelse, men mange hunder er veldig lykkelige med en sånn hverdag. Det er så stor forskjell på individene at det er ikke noen fasit på det. Selv ble min hund mye lykkeligere når jeg skaffet en kompis til henne, selv om jeg er mye hjemme. Hun trengte en hundevenn - og sånn er det jo også for noen. Man må nesten bare se an den hunden man har. 

Anonymkode: 0ddb3...74f

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg hadde hatt veldig dårlig samvittighet overfor hunden om vi ikke hadde hatt barn/tenåringer som også ser hunden. Her skjer det mye på ettermiddg/kveld. Han får lek og oppmerksomhet av dem, de lærer/øver på triks. Han blir sett og er en del av familien. Han er våken og tilstede. 

Anonymkode: 2fccf...70e

[AnonymBruker]

Vår hund fikk jo turer, men i tillegg så hadde den en jobb. Den tok i mot jentene når de kom fra skolen. Den passet på at katten kom seg inn, og at ingen andre katter kom på terrassen. Den var psykolog, venn og sjelesørger for barna. Den var fars turkompis, og min turvenn. Den hadde mange og viktige oppgaver, og det var jo liv og røre, masse som skjedde hjemme hos oss. Det var katten som ville leke med den, ungene som ville leke, eller ha den med på rommet osv...Eller den var bare en del av familien med alt som foregikk. 

Nå er ungene flyttet ut, og hunden er gammel. Den vil fortsatt gå tur, og leke litt om kvelden, men det er ikke så mye. Katten kan den også smile mye av (halen vifter) og så når unge studenter kommer i helgene, så blir hunden ekstra glad, for da vet den at alle er hjemme.

Anonymkode: 3ba51...da4

[Anononyma]

Du har helt rett ts!

Vår hund hadde 4 nydelige år med oss da vi var barnløse. Vi gikk lange turer i marka flere ganger i uken, fjellturer på sommeren og hytteturer i ferier. Jeg trente lydighet på de begge (vi hadde to den gangen) og det var masse stimuli. På kveldene lå de i hvert sitt fang mens vi så tv.

Nå har vi små barn og hunden får tur i nærområdet og kos den lille timen jeg sitter på kvelden.

Har så vondt av han  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg synes Maren (og du) tar opp et veldig viktig tema. Hund er en livsstil, det er ikke noe «overskuddshobby» som man kan drive med når man har litt fri tid iblant. Dessverre har de fleste ikke innsett det.

Det går selvsagt an å kombinere hund og småbarn, men da må andre ting bli prioritert ned. Når jeg hadde hund og småskolebarn som hadde masse aktiviteter var alltid hunden med. Levere på fotballtrening? Hund er med og vi trener mens ungen spilte. Da ble ungen nedprioritert, fordi jeg ikke kunne følge med på spillingen hans. Levere på skolen om morgenen? Ja, hund er med (Enten i bilen og da tok vi en tur etter at ungene var levert eller til fots, da blir det tur samtidig). Osv osv. 

Nå er barna voksne, og selv om det ikke lenger går i ett er det jo to personer mindre å ta seg av hunden, så enda mer ansvar på meg. Det vil si ingen aktiviteter med jobben etter arbeidstid. Bare trening til meg som hunden kan delta i (løping, ski, osv) . Og organisert hundetrening to ganger i uka for hundens egen del.

Jeg er veldig privilegert fordi jeg har hjemmekontor nesten hver dag, og likevel har jeg dårlig samvittighet for at hunden må være passiv så mange timer om dagen. Alt for mange burde aldri hatt hund.
 

 

Anonymkode: e7dd1...f31

Masse gode eksempler på hvordan inkludere hunden i hverdagen. Jeg fikk også et godt tips her inne som vi fulgte med barn, vi tok med middagen ut i skogen. Der grillet vi, kokte gryte eller pannekaker, lekte gjemsel med hunden, leste bok ved bålet og kom hjem til leggetid alle fornøyd, ikke noe oppvask. 

Anonymkode: cd59b...eae

[AnonymBruker]

Vi har to radikalt ulike hunder. Den ene er dønn rolig og meget fornøyd med å ligge i ro, men vil da ligge inntil oss. Har stort behov for å være sosial, men lite behov for fart og store sprell. Jeg tar ham likevel med på alt han mestrer når jeg leker med den andre.

Han deltar lykkelig, men er helt harmonisk om han bare får ligge ved oss også. Jeg synes ikke det er noe "hundeliv" og tror alle må bruke instinktene og sansene sine- som oss må de trene hjernen for at den skal virke bra lengst mulig. Han er ikke så fysisk sprek lengre, og derfor blir hans form for lek mest snuseoppgaver. Tar ham med på bilturer, jabber med ham mens jeg gjør husarbeid, stempler innom ham og gir litt kos om jeg går forbi. Han er inkludert i alt han kan, med litt fysiske begrensninger. 

Den andre er veldig smart, årvåken, aktiv, leken, rastløs og kan lett bli stresset. Hun blir synlig avslappet og viser med hele seg at hun trives når vi har hatt litt lek og moro, og hun må ha litt fart. Jeg kaster litt ball ute, men sørger for at hun også får "vanlig" tur med snusing og siste nytt fra andre hunder i området på diverse trær og stolper. Inne gjemmer vi leken i hele huset mens hun venter et fast sted, så må hun lete. Det er det beste i verden for henne. Etter middag må vi ha litt snuselek, enten masse ørsmå godbiter tullet inn i et digert pledd jeg har, eller de samme godbitene i en stor snusematte. På det tidspunktet har hun vært aktivt med meg i 2-3 timer, inkludert tur og "hjelp" med middagslaging. Det er ofte mens middagen koker at vi gjemmer leken.  Etter det legger hun seg og hviler godt fordi hun trenger det og er synlig avslappet. Jeg kan be henne legge seg utenom, men hun ligger da med trist kroppsspråk og man ser at hun ikke finner roen.

Vi har som fast regel at de er førsteprioritet utenom jobb, vi går minst mulig fra dem, og vi går aldri ut uten dem hvis begge har vært borte på dagtid. Ingen kan fortelle min lille frøken at det går bra å være alene for hun skal sove 16 timer. Det har hun aldri gjort, hun tar bare korte hviler og er klar igjen. Hadde jeg ikke hatt tid til å leke og aktivisere henne ordentlig så måtte jeg omplassert henne. Hun ville vært en trist, urolig og frustrert hund, og det tror jeg dessverre mange er. Ja, de hviler, men det er for de har vent seg til at det er eneste alternativ. 

Anonymkode: 710e5...514