Avsky for dyr etter fødsel

[Comfy Pysjamas]

Jeg er en sikkelig dyre elsker. En som støtter dyreorganisasjoner, er dyrefadder, skriver under ting for dyrs rettigheter, og er i tillegg vegetarianer (ikke at man må være det for å elske dyr, men du skjønner)

Vel, etter jeg fødte min baby, så AVSKYDDE jeg dyr en lang periode. Altså de ble skitne og ekle for meg. De to hundene jeg hadde elsket helt siden barneskolen og ungdomskolen ble plutselig skitne og ekle beist som jeg aldri ville ta på igjen. Jeg elsket dem jo, så jeg hilste jo såklart på dem da jeg kom hjem fra sykehuset (jeg bare FØLTE på dette inni meg, men fortalte det ikke høyt) men inni meg tenkte jeg bare "fysj" 💀 De skulle værtfall ikke i nærheten av barnet mitt med basillene sine! 

Slik var det i tja, rundt ett år eller noe før kjærligheten takk og lov blomstret for dyrene igjen og jeg ble meg selv igjen. Nå ler jeg bare av det fordi det er så sinnsykt virkelighetsfjernt. Men jeg leste i en mammagruppe at noen andre hadde opplevd det, og da fuglte flere kommentarer på at de også opplevde det. Så tydeligvis er dette en greie. 

Jeg hadde alvorlig fødsels depersjon. Kanskje det hadde en sammenheng? I don´t know. Men spørsmålet er; følte du noen gang på slike bisarre følelser etter fødselen? 

[AnonymBruker]

Overhodet ikke

Anonymkode: 384cd...c36

[AnonymBruker]

Nei.

Anonymkode: a49b2...7e4

[AnonymBruker]

Ja, jeg tålte plutselig ikke katten. Brekte meg når han vaska seg. 

Anonymkode: be450...318

[AnonymBruker]

Luktesansen er ekstrem i svangerskap og etterpå jeg tålte ikke lukten av brød i fryseren engang dyr luktet død og fordervelse🤢 har aldri likt lukten av hund i hus,  har aldri likt at dyr skal ha bæsjerumpa si på teppet sofa og benker heller🤢 også hår overalt. Da jeg hadde hund før måtte jeg vaske pelsen etter hver gang bikkja var ute å dreit det var jo helt umuligt å ikke gå avføring på teppe og møbler😂 jeg taklet det ikke lenger  Dyr er søte å alt det der men mye ekstra jobb! Hadde likt hvis drt var normalt at dem  dem brukte truse inne 😂

Anonymkode: a6e99...0e8

[AnonymBruker]

Enda en grunn til å ikke få barn. Takk.

Anonymkode: 8df91...445

[AnonymBruker]

Jeg har katter, og hadde akkurat samme følelser for dem etter fødsel som før fødsel. Syntes det var supersøtt når de koste på babyene mine.

Men jeg gikk fra "hunder er kos, kanskje vi skal få oss hund en dag" til "aldri hund!" et sted mellom første og tredje barn, jeg vet ikke om det var graviditetsrelatert eller ikke. Nå er yngste i skolealder og jeg synes fremdeles hunder er litt ubehagelige å være rundt, orker ikke hopping og bjeffing og slikking og generell hundeoppførsel. 

Anonymkode: e1067...0c2

[Vext]

JA!! Både katter og hunder, som jeg elsket før, har blitt uinteressante på en god dag, avskyelige på en dårlig. Jeg prøver å holde det for meg selv, for familien min eeeelsker hunder. Søsteren min legger ut bilder på some av hunden sin, og jeg klarer ikke en gang å kommentere. Jeg tror hun stusser over det, men jeg får meg ikke til å gjøre det.
 

Det er snart to år siden fødsel. Jeg har alltid sett for meg å ha hund, men ikke nå... synd, for det ga meg mye glede. Jeg var en sånn som stoppet folk med hund og lurte på om jeg fikk hilse på den.

[AnonymBruker]

Nei følte ikke noe sånt. 

Men jeg følte på veldig omsorgsutbrenthet eller hva man skal kalle det i de første månedene etter fødsel. Så jeg orket ikke gi kattene like mye oppmerksomhet. Men ikke fordi jeg syntes de var ekle, mer fordi jeg var utslitt og alltid hadde en baby på meg så følte meg veldig touched out (hva heter det på norsk?)

Anonymkode: 6f9cc...63a

[AnonymBruker]

Ja, jeg følte på akkurat det samme. Ville ikke ha de i nærheten av babyen. Det er instinkter for å ville beskytte barnet vårt. Helt naturlig og fint. Og litt morsomt. 

Anonymkode: b934d...545

[AnonymBruker]

Jeg er enig. Dyr er også uforutsigbare. Jeg vrir meg når jeg ser videoer av hunder og katter som slikker og «passer på» babyer og små barn. 

Anonymkode: 004f3...182

[BobbySocks]

Er vel et slags instinkt, dyr og barn hører jo ikke tradisjonelt sett sammen. Jeg har bare redd kattene skulle legge seg oppå babyene, men ikke noe annet. 

[Maskinfører]

Åssen er det du blir dyrefadder ? 😀

[AnonymBruker]

Stakkars dyr som opplever at eier blir helt forandra.  Derfor folk som skaffer seg dyr må tenke at dette dyret skal jeg ha i mange år. Å spørre seg selv om andre planer i livet. Jeg hentet en stakkars hund på dyrebeskyttelsen. Der det hadde kommet et barn. Den hadde stakkars så mangel på oppmerksomhet og kjærlighet. Den ble så knyttet til meg fulgte meg overalt. Nå er det mange år siden å den er død nå. Det er et ansvar folk tar på seg når de skaffer dyr😢. Dyr har også følelser .

Anonymkode: 3d583...724

[AnonymBruker]

Ja, det er faktisk instinktivt. Og alle som mener at "stakkars dyr" vet ikke hva instinktet er

 

Anonymkode: e554e...793

[AnonymBruker]

Nei, ikke i det hele tatt. Ble bare enda mer glad i kattene når jeg så hvordan de var rundt baby. Lot de ikke sleike på baby men følte overhode ikke på avsky

Jeg hadde ikke depresjon, det blir jo annerledes. 

Anonymkode: fe4d2...31f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ja, det er faktisk instinktivt. Og alle som mener at "stakkars dyr" vet ikke hva instinktet er

 

Anonymkode: e554e...793

Noe forskning på dette? 

Jeg følte på avsky når min begynte i barnehagen. Slet med det første tiden men lot som ingenting. Har aldri følt at kattene er ekle. 

Anonymkode: fe4d2...31f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ja, det er faktisk instinktivt. Og alle som mener at "stakkars dyr" vet ikke hva instinktet er

 

Anonymkode: e554e...793

Hvis det er riktig, så vil det jo forklare hvorfor så mange blir "allergisk" når de får barn, så kan være noe i det.

Anonymkode: fe4d2...31f

[AnonymBruker]

Jeg har to katter og de var ekstremt irriterende da mellomste ble født. Tåler de bedre nå, men takler ikke vaskelyder og mye masing. Da må de enten flytte seg eller ut. Den ene maser utrolig mye og vekket babyen, noe som også ble et stort irritasjonsmoment. Venter nå mitt tredje barn og er spent på hvordan permisjonen skal gå 🙈 Tar vare på dyrene altså, har laget isolert kattehus med pledd og halm de kan gå inn i ute hvis det blir for intenst. Den ene vræler HØYT og vekker både barn og voksne så hun må pent holde seg ute når det blir for mye. 

Anonymkode: 36842...4a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.11.2025 den 12.18):

Nei følte ikke noe sånt. 

Men jeg følte på veldig omsorgsutbrenthet eller hva man skal kalle det i de første månedene etter fødsel. Så jeg orket ikke gi kattene like mye oppmerksomhet. Men ikke fordi jeg syntes de var ekle, mer fordi jeg var utslitt og alltid hadde en baby på meg så følte meg veldig touched out (hva heter det på norsk?)

Anonymkode: 6f9cc...63a

Samme her! Med hunden mi . 

Anonymkode: dc0d6...097