Rike mennesker, folk som aldri har nok penger

[AnonymBruker]

Folk som er rike, som aldri har nok penger, som har svært høye lønninger og får enorme bonuser, som har mange hus, biler, båt og mer, som flytter til utlandet for lavere skatter, som ønsker å tjene mer og mer penger med bedriften sin, osv. Er disse menneskene mentalt 'ok' ? Eller er det en sykdom? En avhengighet? Noe annet? Og burde de egentlig få f.eks medisinsk, psykologisk eller psykiatrisk behandling?  Hva slags behandling trenger de?

Er det normalt og sunt å ha et så sterkt fokus på penger og at det aldri er nok? Hvis det ikke er det, hva gjør at de har et så stort fokus på det og går så langt i det? Hvor går grensen? Hva er symptomer eller kjennetegn på at det ikke lenger er normalt? 

Hva føler folk når de allerede har veldig mye penger og får enda mer penger? Eller hva føler folk som allerede har flere hus, biler, yachter eller hva det enn måtte være, når de kjøper en til? Hva gjør alle disse pengene og eiendelene med disse menneskene psykisk? Er de lykkelige? 

Er det bra å tjene mye penger og bli rik, kjøpe mange eiendeler, eller er det egentlig noe negativ og alvorlig? Eller blir disse menneskene egentlig skadet i en slik situasjon? Bør vi beskytte og sette grenser for dem, for å forhindre at folk får psykiske problemer og blir psykisk syke?

 Jeg mener dette seriøst. Så vær så snill å svar seriøst også.

Anonymkode: 155c8...706

[AnonymBruker]

Det gir en form for eksistensiell trygghet å ha veldig mye penger. Utover det er de superrike like forskjellige som andre mennesker. De har bare andre muligheter og en annen type frihet enn de fleste andre.

Anonymkode: 4f1ec...e82

[AnonymBruker]

Ja det er en sykdom, og behandlingen burde være å gi bort penger til de som trenger det.

For å være seriøs så tror jeg det blir en slags besettelse, litt som spillegalskap. Og de skader vel egentlig mest andre ved å sope til seg alt. Og en del av dem kunne nok blitt diagnostisert med psykopati eller narsissisme, siden de er villige til å gå over lik for å få tak i mer penger.

Anonymkode: 96ae4...7d5

[AnonymBruker]

Samme her. Jeg for min del fatter ikke hva jeg skal med mer enn 500000 i inntekt i året. Jeg har ALT jeg ønsker meg og vel så det. 

Greier heller ikke bruke opp det jeg får inn i mnd på vettigt vis heller. Jeg har huslån og ellers normale utgifter. Har dog ikke bil og trenger heller ikke.

 

Anonymkode: eccce...308

[AnonymBruker]

Eneste fordelen med å være rik er at du kan gi masse til veldedighet

Anonymkode: b3360...f24

[Rødvinsfilosofen]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Folk som er rike, som aldri har nok penger, som har svært høye lønninger og får enorme bonuser, som har mange hus, biler, båt og mer, som flytter til utlandet for lavere skatter, som ønsker å tjene mer og mer penger med bedriften sin, osv. Er disse menneskene mentalt 'ok' ? Eller er det en sykdom? En avhengighet? Noe annet? Og burde de egentlig få f.eks medisinsk, psykologisk eller psykiatrisk behandling?  Hva slags behandling trenger de?

Er det normalt og sunt å ha et så sterkt fokus på penger og at det aldri er nok? Hvis det ikke er det, hva gjør at de har et så stort fokus på det og går så langt i det? Hvor går grensen? Hva er symptomer eller kjennetegn på at det ikke lenger er normalt? 

Hva føler folk når de allerede har veldig mye penger og får enda mer penger? Eller hva føler folk som allerede har flere hus, biler, yachter eller hva det enn måtte være, når de kjøper en til? Hva gjør alle disse pengene og eiendelene med disse menneskene psykisk? Er de lykkelige? 

Er det bra å tjene mye penger og bli rik, kjøpe mange eiendeler, eller er det egentlig noe negativ og alvorlig? Eller blir disse menneskene egentlig skadet i en slik situasjon? Bør vi beskytte og sette grenser for dem, for å forhindre at folk får psykiske problemer og blir psykisk syke?

 Jeg mener dette seriøst. Så vær så snill å svar seriøst også.

Anonymkode: 155c8...706

Jeg tror ikke det er noen mental sykdom, nei.

Jeg tror at de derimot opplever å ha et større krav om å kunne bestemme hvordan skattepengene skal forvaltes.

Det jeg synes er betenkelig er ikke at John Fredriksen, Spetalen og Hagen flytter til Kypros og Sveits.

Jeg synes det er mer spesielt at eierne av private barnevernsinstitusjoner og eldreomsorg har tjent seg så styrtrike på offentlig velferdstjenester. 

De har altså tjent så vanvittig mye penger på å tilby helse- og sosialfaglige tjenester i Norge… At de ikke har råd til å betale skatt i Norge…

[kinetheking]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Samme her. Jeg for min del fatter ikke hva jeg skal med mer enn 500000 i inntekt i året. Jeg har ALT jeg ønsker meg og vel så det. 

Greier heller ikke bruke opp det jeg får inn i mnd på vettigt vis heller. Jeg har huslån og ellers normale utgifter. Har dog ikke bil og trenger heller ikke.

 

Anonymkode: eccce...308

Høres ut som du har en veldig fin balanse i økonomien 😊 er nok mange som kunne tenkt seg å vært som deg istedenfor grådige og rastløse som ikke klarer å sette sine egne begrensninger.

[AnonymBruker]

kinetheking skrev (Akkurat nå):

Høres ut som du har en veldig fin balanse i økonomien 😊 er nok mange som kunne tenkt seg å vært som deg istedenfor grådige og rastløse som ikke klarer å sette sine egne begrensninger.

Det var da fint sagt. Joda jeg har stålkontroll på økonomien. Lever sikkert nøkternt, men har likevel fint lite hus og en liten hytte. Jeg har som sagt alt jeg ønsker meg og mere til.

Dog har jeg jo lagt opp livet slik også, men kun fordi det faller meg naturlig og fordi jeg liker det slik.

Anonymkode: eccce...308

[AnonymBruker]

Ulike folk har ulike hobbyer og interesser, noen blir mer fikserte enn andre. Kanskje kan vi kalle det livsprosjekter. Noen er fotballfans som reiser verden rundt for å se kamper, andre synes det er spennende å samle gullmynter nok til å fylle et svømmebasseng. 🤷‍♀️ 

Jeg tror ikke man blir psykisk syk av å være rik. Om så var kunne man velge rådgivning og behandling fra øverste hylle. Vi trenger ikke bekymre oss for helsen til rikinger. 

Det jeg tenker er problematisk med å ha mye penger er makten som følger med og skaden man da kan gjøre på andre. En person kan gjøre umoralske eller onde handlinger og komme unna med det.

Et relativt uskyldig eksempel: Taylor Swift kjører privatfly rundt hele kloden eller også bare 10 minutter for å unngå en liten biltur. Dette er helt sinnssyke mengder forurensning. Jeg er ikke bekymret for henne og tenker ikke at det burde vært forbudt for hennes helses skyld, men av hensyn til resten av verden burde det vært det.

Anonymkode: 9db2e...d2e

[thomH]

Rødvinsfilosofen skrev (På 27.11.2025 den 1.57):

Jeg tror ikke det er noen mental sykdom, nei.

Jeg tror at de derimot opplever å ha et større krav om å kunne bestemme hvordan skattepengene skal forvaltes.

Det jeg synes er betenkelig er ikke at John Fredriksen, Spetalen og Hagen flytter til Kypros og Sveits.

Jeg synes det er mer spesielt at eierne av private barnevernsinstitusjoner og eldreomsorg har tjent seg så styrtrike på offentlig velferdstjenester. 

De har altså tjent så vanvittig mye penger på å tilby helse- og sosialfaglige tjenester i Norge… At de ikke har råd til å betale skatt i Norge…

De har tjent penger på eiendomssalg, og ikke tjenesteproduksjon. 

[newman01]

Folk har forskjellige interesser. Noen har flere mummikopper enn man strengt tatt har behov for, og noen har mange pappesker med pokemonkort i boden. 

Det er ikke sikkert de rike lever av å samle opp mest mulig penger. Det er noe dagens samfunn måler suksess etter. Braut Håland spiller fortsatt fotball, selv om han strengt tatt kan pensjonere seg, kjøpe hele hjembygda og bo ensomt der. Men skal ikke se bort fra at han "driter" i pengene, han vil bare bli best i verden og skape historie. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.11.2025 den 23.50):

Ja det er en sykdom, og behandlingen burde være å gi bort penger til de som trenger det.

For å være seriøs så tror jeg det blir en slags besettelse, litt som spillegalskap. Og de skader vel egentlig mest andre ved å sope til seg alt. Og en del av dem kunne nok blitt diagnostisert med psykopati eller narsissisme, siden de er villige til å gå over lik for å få tak i mer penger.

Anonymkode: 96ae4...7d5

Vi som tjener ekstremt godt, vi gir bort ganske mye av det til andre. 
 

51% av alt jeg tjener går rett i lomma på staten (som dessverre er elendige på å forvalte de pengene). 

Norge må være det eneste landet i verden hvor man skal skamme seg for å tjene godt. 

Anonymkode: cc248...684

[AnonymBruker]

Samfunnet trenger folk som er flinke og driftige. 

Anonymkode: 7c436...dd0

[AnonymBruker]

Om ikke rik, så hadde jeg en periode hvor jeg tjente godt med penger, men også var tilgjengelig for jobben nærmest 24/7.

Tjente over 1 mill, og det var for mer enn 15 år siden, tilsvarer sikkert 1,5 mill i dag.

For å svare på temaet så kan fort karriere og inntekt bli en liten besettelse, er du først med i den karusellen, så er penger/formue omtrent det viktigste i verden.

Det var uansett ikke et lykkelig liv for meg. Hoppet av karusellen for ti år siden, når ungene var 3 og 6. Satset på en helt vanlig 8-1530 jobb, med lønn litt under gjennomsnittet. Til gjengjeld ga materielle verdier meg lite. I dag har jeg nedbetalt hus og synes hjemmet er fint nok det. Har ikke behov av å bruke penger på noe annet enn ungene mine, og så klart noen faste utgifter. Etter et dypdykk ned i sjelen, så trives jeg klart best slik jeg har det nå. Mine barn og helsen er det viktigste. 

Anonymkode: 206c0...3ca

[newman01]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Om ikke rik, så hadde jeg en periode hvor jeg tjente godt med penger, men også var tilgjengelig for jobben nærmest 24/7.

Tjente over 1 mill, og det var for mer enn 15 år siden, tilsvarer sikkert 1,5 mill i dag.

For å svare på temaet så kan fort karriere og inntekt bli en liten besettelse, er du først med i den karusellen, så er penger/formue omtrent det viktigste i verden.

Det var uansett ikke et lykkelig liv for meg. Hoppet av karusellen for ti år siden, når ungene var 3 og 6. Satset på en helt vanlig 8-1530 jobb, med lønn litt under gjennomsnittet. Til gjengjeld ga materielle verdier meg lite. I dag har jeg nedbetalt hus og synes hjemmet er fint nok det. Har ikke behov av å bruke penger på noe annet enn ungene mine, og så klart noen faste utgifter. Etter et dypdykk ned i sjelen, så trives jeg klart best slik jeg har det nå. Mine barn og helsen er det viktigste. 

Anonymkode: 206c0...3ca

Og det er helt greit det. Tror ikke Norge hadde vært et spesielt koselig sted å være om samtlige i landet var som John Fredriksen og Kjell Inge Røkke. Men vi trenger noen av dem også.

Bare synd vi har skremt dem bort. 

7 av de 10 som tjente mest i Norge i 2024 har nå flyttet ut av landet og skatter ikke lenger til landet. Fint i år, kjipere i fremtiden når vi andre må dekke opp dems skatteregning. Staten bruker penger som om de driver med offentlig forvaltning (har mer tro på fulle sjømenn enn politikere), og må ha mer og mer og mer penger til "gode" formål, så lenge det ikke er velferd og skoletjenester

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Vi som tjener ekstremt godt, vi gir bort ganske mye av det til andre. 
 

51% av alt jeg tjener går rett i lomma på staten (som dessverre er elendige på å forvalte de pengene). 

Norge må være det eneste landet i verden hvor man skal skamme seg for å tjene godt. 

Anonymkode: cc248...684

Hva regner du som "ekstremt godt"?

Anonymkode: eccce...308

[AnonymBruker]

De som har tjent seg rike, jobbet mye og gjort smarte investeringer, er det feil?   Tok ikke de tenker, jeg vil tjene enda mer!  De gjør det bra og bedriften går bra, også blir de rike, mye penger. 

Anonymkode: cbd59...5c0

[AnonymBruker]

Det er nok kompleks med mange ulike variabler, og ikke minst ulike personer.

Men generelt tenker jeg, de vil ha mer, for å fylle et tomrom. 

Det tomrommet fylles midlertidig opp når de tjener mer, kan kjøpe mer etc. Et rush. Et adneralin kick. Spenning.... Og når dette går over, søker de mer. 

Men tomrommet kommer jo fra noe annet og kan ikke fylles opp av eksterne ting. 

Litt som mange tenker "bare jeg går ned i vekt, blir jeg lykkelig" "Bare jeg får det huset, bare jeg....." vi søker lykke utenfra, når den i grunn kommer innen fra. Da vil vi søke og søke. 

Også har jo de som gjør det veldig bra visse egenskaper og ikke minst interesse for det de gjør. 

 

Anonymkode: 19724...06a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.11.2025 den 23.50):

Ja det er en sykdom, og behandlingen burde være å gi bort penger til de som trenger det.

For å være seriøs så tror jeg det blir en slags besettelse, litt som spillegalskap. Og de skader vel egentlig mest andre ved å sope til seg alt. Og en del av dem kunne nok blitt diagnostisert med psykopati eller narsissisme, siden de er villige til å gå over lik for å få tak i mer penger.

Anonymkode: 96ae4...7d5

De jobber knallhardt og har bygd opp hele karrieren sin og ofret alt. 
Hvor gøy er det å betale mer skatt enn inntekt? 
gi bort? Kan ikke du gi bort pengene dine da? 

Anonymkode: 82692...350

[-Missi-]

Tja det vil jeg nå ikke si de er ulike som alle andre. Min x, barnefar kommer fra en rik familie så de årene jeg var samboer med han fikk jeg se det fra innsiden. Noen fordeler har jeg og barnet mitt fra det blant annet at vi bor i en leilighet de eier til familie pris. 

De er en familie som eier mange hus, leiligheter og hytter. Vil likevel si de er veldig nøkterne de er vell typisk "gammel rike" så ingen flashing av penger. 

Min x vokste opp med alt han trengte av materialistiske ting. Men han fikk ikke det han trengte av kjærlighet, omsorg og klemmer selv om han hadde en hjemme værende mor. Jeg husker fra det samboerskapet at det var en relativt kald familie med lite nærhet. Jeg glemmer aldri etter at vårt barn var født, vi hadde fått et hus bygd til oss på nabo tomta til deres hus xsvigerfar bestemte alt av utseende utenpå og vi inni. Vi gikk bort dit for å vise frem deres aller første barne barn og når xsvigerfar får vår lille gutt i armene blir jeg så rørt at jeg sier noe sånt som åh jeg er så glad i dere alle sammen! Noe som ville vært normalt i min familie men ikke her. Da ser xsvigerfar på meg og sier "ja" med et smil. 

 

Den natten gråt min xsamboer i armene mine som et barn hele natten innimellom all gråtingen fortalte han at det var det nærmeste han hadde kommet at foreldrene sa de var glad i han og at han hadde gjort noe bra. Takket være meg. Ja jeg innførte litt mer kjærlighet i den familien og det er fortsatt sånn at jeg gir de en klem når vi møtes men de er ganske "stive" hele gjengen innimellom blir klemmen avvist innimellom virker det som de synes det er hyggelig. 

Min x har nok aldri helt fått til relasjoner aldri hatt nære venner, får ny dame innimellom men det rakner etter en liten stund. 

Jeg har ikke hatt noen bra oppvekst selv helt i motsatt skala når det gjelder penger men i min familie gir vi klemmer og sier vi er glad i hverandre selv om jeg nok er den mykeste og varmeste også her. 

Penger er ikke det samme som lykke men selvsagt eneste perioden i mitt liv jeg ikke har måtte bekymret meg for strøm regning eller mat på bordet. Hushjelp hadde vi også. Likevel jeg er mer lykkelig alene i denne leiligheten. Trenger ikke ha fasade, fortsatt god relasjon til x møtes litt mer nå i desember på faste familie ting ellers bare et par ganger i året. 

Men det skal sies de beskytter de som de ser på som sine, jeg er nok halveis i den kategorien jeg har absolutt nytt godt av det når ting har skjedd gjennom voksen livet.