Til, belysning. I ydmyk tilbakemelding <3

[1769]

Hei.

Jeg er en middelaldrende person, litt over førti; med to voksne barn. I løpet av det siste løpet har jeg endt opp med en sykehusinnleggelse, ved en akutt seksjon, i psykiatrisk oppfølgelse under et tvangsvedtak på opprinnelig ti dager. I dag er det tre uker siden jeg ankom dette bygget.

Dette hvilende tvangsvedtaket kan også finnes direkte knyttet til at mine ytre pårørende, samt også idag min behandler kan ha vanskelig for å finne en logisk forklaring på mine tidligere handlinger, og valg av livsstil.

Derav er jeg i en vedvarende observasjon om dette kan knyttes til en psykose.

Det har vist seg at jeg har funnet mine utfordringer i denne ikke/valgfrie øyeblikkssituasjonen også utover hva jeg allerede er stilt overbærende for. Da jeg har valgt å holde en lavere profil overfor mitt ellers levende liv for utsiden, tok jeg en tidelig slutning om å kun ha min datter som oppgitte, pårørende. Etter en første visitt i dag, etter å bli flyttet fra Mottak til Akutt:Seksjon, fant jeg det riktig å ta valget om å også skåne min datter for hennes mors håndterende.

Da viste det seg at min pårørende:Liste også er etterfylt av en rekke andre navn. For å tilføye dette bildet litt flere detaljer om hva som allerede har gjort seg gjeldende for denne del av erfaringen, så kan det også nevnes at et nøyaktig tilfelle av akkurat samme art har hendt tidligere. Med de samme oppførte navnen, hvorav min søster er jurist, og kan vite bedre av vårt gjeldende lovverk. Ps. Vi har ikke et nært forhold.

(Tilbake i 2019 opplevde jeg å gjennomgå en hypomanisk episode, etter en krevende opptakt som arbeidende under samme helsevesen, etter en avdekkelse av korrupsjon innad i helsesektor, med en påfølgende varslingssak. Veien tilbake til helse ble lang, og var ikke helt friskmeldt før  i feb-22, etter et år tilbake i arbeidsliv.)

Da jeg ankom denne innleggelsen, var jeg ikke i besittelse av noen personlige eiendeler, selv ikke bankkort eller evt mobil, og tok et valg om å avhente mitt nødvendigste på eget initiativ, ved min andre luftetur utenfor dette bygningen. Etter at jeg hadde blitt møtt med en begrunnelse om at mangel på personale var en forhindrende årsak til at dette ikke hadde blitt innfridd til da. Derav har jeg ikke fått innvilget utgang igjen. Selv om jeg var på vei tilbake til behandlingssted da politiet plukket meg opp langs veien, i etterlysning.

Selv om det kan virke trivielt, er jeg også av vane å ta meg en snus eller røyk. Sigaretter fåes ikke kjøpt på Sykehus i dag. I tillegg til at jeg er i mangel av blant annet tilhørende produkter knyttet til hygiene. Senest i dag fikk jeg nok en kamel å bryne meg på da jeg meldte om at jeg har fått "et blødende" forbehold, og måtte akseptere at personalet ikke har anledning til å gjøre et nødvendig ærende, grunnet manglende bemanning; i tillegg til at forespørsel går utenfor hva personale praktiserer i gjeldende. Jeg fikk tilbud om "bleie", noe jeg ikke ønsker å behjelpe meg med, også av hygieniske/egenbehov. 

Det følger også med dette avsnittet at jeg har vært nødt til å gjøre en bestilling til banken om et nytt kort, da dette viste seg å ikke følge min bagasje ved avhenting. Jeg har tidligere holdt sted i et komplisert forhold. I behjelpelighet av annen pasient, har jeg lykkes i å ta ut kontant, sånn at jeg kan hjelpe meg selv med det nødvendigste,i hjelp av samme person. (Snus og sigaretter) I midten av forrige uke fikk jeg varsel fra banken om at kortet har ankommet, og per dags dato har jeg fortsatt ikke fått hverken anledning eller lov til å hente det, selv i et eventuelt forslag om følge av personale. Kunne også trengt den fysiske bevegelsen.

Når det kommer til den foreslåtte behandlingen av min eventuelle psykotiske tilstand, har min behandler enda ikke stilt meg spørsmålet om jeg er psykotisk, og det kan se ut til at dette ellers pressede stedet i det minste har god tid til annet enn det faktiske avklarende.

For en med psykotisk erfaring, kan jeg ærlig innrømme at det har vært en rekke triggende tilfeller, som ikke har blitt referert til i dette skrivet, som gjør at min foreslåtte situasjonsbeskrivelse snart stemmer. Som et kort eksempel på ett, kan jeg jo komme med at mine personlige følelser fikk seg en kraftig trykker da behandler la føringer om at jeg kunne revurdere tilbudet om å vise min samarbeidsvilje ved å innta foreslåtte medikamenter som et første steg mot å gjenvinne friheten til bevegelse, også utenfor denne korridoren.

Da lurer jeg på hva verden der ute synes om at jeg er i vurdering om å la meg selv bli syk av dette, eller om det finnes støtte for å stå litt lengre i denne?

Setter pris på et vennligrettet engasjement ❤️

[AnonymBruker]

Høres ut som du er på rett sted... Du formulerer deg veldig komplisert, er tankene dine like kompliserte?

Anonymkode: 16aa0...ee6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Høres ut som du er på rett sted... Du formulerer deg veldig komplisert, er tankene dine like kompliserte?

Anonymkode: 16aa0...ee6

Helt enig, så mye overdådige ord og setninger. Jævlig tungvint å lese og skjønte ikke helt hva ts egentlig spør om. Kan du være litt mer direkte rundt hva du egentlig lurer på ts?

Anonymkode: 67253...6dc

[AnonymBruker]

Om det ikke er engelsk oversettelse må det iallfall være skrevet av AI. 

Anonymkode: 87859...473

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Høres ut som du er på rett sted... Du formulerer deg veldig komplisert, er tankene dine like kompliserte?

Anonymkode: 16aa0...ee6

 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Helt enig, så mye overdådige ord og setninger. Jævlig tungvint å lese og skjønte ikke helt hva ts egentlig spør om. Kan du være litt mer direkte rundt hva du egentlig lurer på ts?

Anonymkode: 67253...6dc

Oversatt fra engelsk og/eller AI.

Anonymkode: 87859...473