Folk Som Sier "liker ikke"

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.11.2025 den 2.28):

Liker ikke, er jo relativt, det er ikke alt som jeg synes er like godt, men jeg kan ikke alltid spise det beste jeg vet, da er faren at man går matlei.

Og som mange sier så er eksponering viktig, jeg liker mange ting i dag som jeg ikke likte før, og ting som jeg trodde jeg ikke likte. For det merklige er at smaken har en egen evne til å tilpasse seg det man spiser, eller prøver å spise. 

For eksempel likte jeg ikke røykelaks når jeg var ungdom, syntes det var ekkelt. Men allikvel så så det litt godt ut, og når jeg hadde smakt det noen ganger, så var det ikke så værst allikevel, og i dag så elsker jeg røykelaks. Og da gikk det opp et lys for meg, at det går an å lære seg å like mat, som man i utgangspunktet ikke er så begeistret for. 

Gjorde det samme med oliven, som jeg syntes smakte pyton de første gangene, men det var allikevel noe så var fristende, så jeg fortsatte å prøve, i dag elsker jeg oliven også, og kan spise det som snacks. Dette er bare to eksempel av mange.

I dag er jeg voksen, og ser at ungene mine har hatt det altfor lett i matveien og alltid har kunnet velge, det betyr at utvalget mat de spiser er veldig begrenset, og ser også at de kan fort gå matlei. Det er også litt trist at de går glipp av så mange gode smaker, og de problemene det evntuellt gir og ha så begrenset reportoar.

 

Anonymkode: f861e...19c

Det er helt normalt at barn og ungdom ikke liker "voksne smaker" og gjerne er ganske begrenset i hva de spiser. Det er normalt at barn "ikke liker" mye mat. 
Ofte så endrer dette seg gjennom tenårene, og når de kommer ut av pubertetstiden og tenåringstrassen, og har blitt voksne individer, så har de gjerne også endret på smaksløkene. 
De aller fleste barn, også de som er veldig kresne, vokser opp og begynner å spise veldig mye som de ikke likte som barn. 

Som røkelaks, og sushi, og gryteretter der alle ingrediensene er blandet. 
De tester marinader og oliven, spekemat og forskjellige oster. Og drikke trenger ikke lenger bare å smake søtt for å være godt. 

Har sett dette både på egne og andres barn, og opplevde det selv også. 
At barn som stort sett bare spiste pizza, pølser, pasta, fiskeboller, nuggets, fiskepinner og pannekaker, og annet smakløs ultraprosessert mat, vokser opp og blir unge voksne som spiser det aller meste, og som er åpne og nysgjerrige i matveien. 
Og det helt uten press og tvang. 
De bare vokste opp og likte plutselig ting de ikke hadde likt før. 
(Og var mer interessert i å teste forskjellig mat, for å finne ut hva de likte og ikke likte.) 

AnonymBruker skrev (På 24.11.2025 den 15.54):

For en frekk ting å si. Livet mitt er ekstremt positivt.

Ja, jeg finner glede mat. Er interessert i mat. Velger reisemål basert på den lokale maten, osv.

Å lære meg å like forskjellige matvarer har tilført livet mitt masse, og jeg synes synd på de som ikke liker ting, og ikke bryr seg om å endre det. De vet ikke hva de går glipp av.

Anonymkode: c11b6...524

Du finner glede i mat, og velger reisemål basert på den lokale maten. Men du mener likevel at alle skal, og kan, lære seg å like alt, selv om de har forsøkt flere ganger, og synes noe smaker vondt og/eller er ekkelt å spise? 

Jeg ville jo automatisk tenkt at når du velger reisemål på grunn av lokal mat, så reiser du til steder der du tenker at de faktisk har GOD mat. Og at du da indirekte velger bort andre steder, fordi du ikke opplever maten der som like god. 

Jeg har mange ting jeg ikke liker. Men jeg liker også godt å prøve ny mat. Det er ikke sånn at det at jeg ikke liker enkelte ting begrenser meg i stor grad. Noen ganger oppdager jeg ting jeg liker veldig godt, som jeg ikke trodde jeg ville like, og noen ganger finner jeg ting jeg trodde jeg skulle like, som jeg ikke liker. Men det er uansett spennende å prøve noe nytt. 
Det jeg derimot ikke gjør, er å spise de tingene jeg ikke liker, mange ganger, for å "lære meg å like dem". Jeg aksepterer heller at "dette var ikke noe for meg" og så spiser jeg mer av det jeg likte. 

Det er altså ingen direkte sammenheng mellom det å vite hva man liker og ikke liker, dvs være litt kresen, og det å være åpen og nysgjerrig og like å prøve nye ting. 
Jeg tenker alltid at når jeg prøver noe nytt, så kan jeg være heldig og finne noe som er skikkelig godt, men som jeg bare aldri har prøvd før. 

Ludovica- skrev (På 21.11.2025 den 13.29):

Men er folk så ofte i diverse middagsselskaper hvor de får servert diverse overraskelser? Føler det er en setting jeg aldri er i. Kanskje ikke vanlig i min omgangskrets. Men når jeg eller noen av mine venner inviterer på middag så blir vi alltid sammen enige om hva vi skal lage/spise. 

Jeg spiser det aller meste, men jeg har enkelte ting jeg ikke liker, og ikke spiser. Noe på grunn av smak, og noe på grunn av konsistens. (Pluss at jeg har ting jeg ikke tåler, men det holder jeg utenom.) 
I og med at det jeg ikke liker kan være tilbehør til, eller noe som er blandet inn i maten, så hender det rett som det er at jeg får det jeg ikke liker som en del av mat i middagsselskaper, både på restauranter og på besøk hos andre. 
Jeg er såpass voksen, at det sjelden diskuteres i detalj hva noen skal lage. Vi avtaler kanskje overordnet. Evt. så kan noen si "jeg lager noe enkelt." og så blir det med det. 

Jeg forventer heller ikke at alle jeg kjenner skal gå rundt og huske på, og ta hensyn til, at jeg ikke spiser f.eks. sopp, avocado, fetaost eller oliven. Jeg er fornøyd så lenge de husker allergien min. 
Men det hender da relativt ofte at jeg  diskret "plukker vekk" de delene jeg ikke spiser fra det som blir servert. Men jeg prøver selvfølgelig å lage så lite nummer ut av det som mulig. 
Det går jo helt fint. Jeg spiser jo resten. Og det er sjelden hovedkomponenten i maten jeg ikke spiser. 

Anonymkode: 57783...42d

[AnonymBruker]

ThereGoesBob skrev (11 timer siden):

Du er altså negativt innstilt til sushi. Lukter jeg noen fordommer her? Har du kanskje bestemt deg for at din gane ikke liker sushi uten å ha prøvd det, vil jeg si at du er ganske så fordomsfull og lite villig til å prøve nye ting. Dette er en mental greie og har ingenting med smakspreferanser å gjøre. 

Ironisk. Ca alle innleggene dine oser av din egen fordomsfullhet. Folk er forskjellige med forskjellige smaksløker, preferanser og ønsker. Og ikke minst, ulik interesse for mat. Jeg synes mat kun er en nødvendighet, og ikke noe jeg legger sjela mi spesielt mye i.

Anonymkode: 40e4f...7d5

[Maleficenta]

Beloved skrev (5 timer siden):

Jeg har selvfølgelig prøvd det. Det var ikke en hyggelig opplevelse.

Hvorfor aksepterer vi i så stor grad at folk har forskjellige seksuelle preferanser, mens det er så LITE aksept for at folk har preferanser for hva de spiser? Burde vi ikke ha "du velger 100% selv hva du putter inn i kroppen din og ingen skal få deg til å føle skam over det" for begge deler?

Seksuelle preferanser blir noe helt annet. Det er mer invaderende. 

Endret 17 timer siden av Maleficenta

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.11.2025 den 22.21):

Hva skal man si da, hvis man ikke liker noe?

Anonymkode: 40e4f...7d5

Verre hvis man sier æsj tenker jeg 🤣.

Tenker selv det er helt innafor, ærlig og voksent å si man ikke liker noe. 

Anonymkode: 02466...22e

[ThereGoesBob]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Verre hvis man sier æsj tenker jeg 🤣.

Tenker selv det er helt innafor, ærlig og voksent å si man ikke liker noe. 

Anonymkode: 02466...22e

Er det ikke noe litt umaskulint for menn ihvertfall å ikke spise det meste av maten som serveres? Du er intet mannfolk hvis du brekker deg av litt gravelaks f.eks. Dette med å velge bort mat er en uting. Problemet er at slike folk ikke klarer å bryte ned sine mentale barrierer. I grove trekk trenger alle mat for å overleve, og da kan man ikke være kresen men mindre man vil gå sulten.

[AnonymBruker]

ThereGoesBob skrev (7 timer siden):

Er det ikke noe litt umaskulint for menn ihvertfall å ikke spise det meste av maten som serveres? Du er intet mannfolk hvis du brekker deg av litt gravelaks f.eks. Dette med å velge bort mat er en uting. Problemet er at slike folk ikke klarer å bryte ned sine mentale barrierer. I grove trekk trenger alle mat for å overleve, og da kan man ikke være kresen men mindre man vil gå sulten.

😆

Anonymkode: 40e4f...7d5