Hvordan snakke med barna om samvær

[AnonymBruker]

Vi er skilt og har i utgangspunktet 50/50 annenhver uke med barna våre på 10 og 13 år. Sånn har det vært siden bruddet for  1,5 år siden. Skillsmissen var beintøff for alle, og det er i grunn ingen av oss som trives med den nye tilværelsen. Både jeg og barna mistrives sterkt. Jeg savner de intenst når de er borte, samtidig som at tiden sammen er så hektisk at vi ikke får noe kvalitetstid da heller…. Barna gir utrykk for at de mistrives med å pendle mellom to hjem, og slår seg ikke til ro noen plass. Samtidig er de veldig lojale, og livredde for å miste tid med foreldrene sine. Tror ikke far har det bra han heller, men det kommer han nok aldri til å innrømme da det var han som ville skilles i utgangspunktet. 

Jeg tror vi må endre på bosituasjonen for å få det bedre, og er er åpen for alle mulige løsninger som kan gjøre det bedre for ungene. Har foreslått 14/14 for å redusere antall flyttinger (selv om jeg kaster opp av tanken på å være alene så lenge)  - men det syntes barna også var for lenge å være borte fra den andre forelderen, kjæledyret osv. Nå har vi kommet dit at de blir helt stille eller begynner å gråte når jeg prøver å snakke med de om livet og bosituasjonen, og det har blitt som et vondt sår. Vi gruer oss til byttedagen alle sammen, og hele uka går med til å forberede flyttingen. 

Er det noen som har opplevd liknende problematikk? 
 

PS: Vi bor ganske nære hverandre (under 1 km), men hverdagen er veldig hektisk med to aktive barn/ungdommer som driver med flere idretter. Det er aktiviteter minst 5 dager i uka, og lite tid til å være fleksibel/stikke innom. Barnas aktivitetsnivå og alder er også veldig utstyrskrevende, så vi har gitt opp å ha dobbelt opp av klær og ting. Det er ikke praktisk eller økonomisk gjennomførbart, men det gjør jo flyttingen mer belastende. Vi pakker og flytter 10 ulike kolli hver uke… (Skolesekk, gymbag, Treningsbag, klær og toalettsaker, yttertøy * 2)…

Anonymkode: 664a4...9e6

[AnonymBruker]

Vi har dobbelt opp av det meste, pakker så lite som mulig. Tiåringen pakker kun en veldig liten bag hvor kampdrakt og sko til trening ligger. Så bytter vi mandag morgen, så blir det full helg, uten fokus på flytting. Vi voksne organiserer «flyttingen» mens barna er på skolen. Bruker tid sammen den uken de er hos den andre, treninger, kamper osv. gjør alt av husarbeid, handling osv når barna ikke er her, så blir det mer tid til kos når vi er samlet.

Anonymkode: 5b76d...7f7

[AnonymBruker]

Kan de bo fast hos deg og besøke far i helgene? Kan de ha kortere samvær? 

Blir jo mye å pakke, men tror jeg hadde begynt å bygge opp ett lager av ting i hvert hus. Feks gym bag begge stedene, noe utstyr. 

Anonymkode: e2e46...bcc

[Daria]

Jeg hadde som var standardsamvær på 90-tallet - en dag i uka og annenhver helg - og syntes hovedfordelen med det var at jeg hadde ett primærhjem hvor jeg stort var i hverdagen og hadde mesteparten av tingene mine, men samtidig så den andre foreldren hver uke. Samværsforelder stilte også på ting som skjedde utenom samværsdager - fulgte opp fritidsaktiviteter, var på foreldremøter og arrangementer - så jeg følte at jeg så mye til begge foreldrene mine, men jeg visste hvor jeg bodde...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Vi er skilt og har i utgangspunktet 50/50 annenhver uke med barna våre på 10 og 13 år. Sånn har det vært siden bruddet for  1,5 år siden. Skillsmissen var beintøff for alle, og det er i grunn ingen av oss som trives med den nye tilværelsen. Både jeg og barna mistrives sterkt. Jeg savner de intenst når de er borte, samtidig som at tiden sammen er så hektisk at vi ikke får noe kvalitetstid da heller…. Barna gir utrykk for at de mistrives med å pendle mellom to hjem, og slår seg ikke til ro noen plass. Samtidig er de veldig lojale, og livredde for å miste tid med foreldrene sine. Tror ikke far har det bra han heller, men det kommer han nok aldri til å innrømme da det var han som ville skilles i utgangspunktet. 

Jeg tror vi må endre på bosituasjonen for å få det bedre, og er er åpen for alle mulige løsninger som kan gjøre det bedre for ungene. Har foreslått 14/14 for å redusere antall flyttinger (selv om jeg kaster opp av tanken på å være alene så lenge)  - men det syntes barna også var for lenge å være borte fra den andre forelderen, kjæledyret osv. Nå har vi kommet dit at de blir helt stille eller begynner å gråte når jeg prøver å snakke med de om livet og bosituasjonen, og det har blitt som et vondt sår. Vi gruer oss til byttedagen alle sammen, og hele uka går med til å forberede flyttingen. 

Er det noen som har opplevd liknende problematikk? 
 

PS: Vi bor ganske nære hverandre (under 1 km), men hverdagen er veldig hektisk med to aktive barn/ungdommer som driver med flere idretter. Det er aktiviteter minst 5 dager i uka, og lite tid til å være fleksibel/stikke innom. Barnas aktivitetsnivå og alder er også veldig utstyrskrevende, så vi har gitt opp å ha dobbelt opp av klær og ting. Det er ikke praktisk eller økonomisk gjennomførbart, men det gjør jo flyttingen mer belastende. Vi pakker og flytter 10 ulike kolli hver uke… (Skolesekk, gymbag, Treningsbag, klær og toalettsaker, yttertøy * 2)…

Anonymkode: 664a4...9e6

Kan du ikke være med på treninger når far har samvær da? Da ser dere hverandre og kan snakkes litt også. Det vil jo hjelpe en del litt å kunne se hverandre. Det samme kan jo far gjør da du har samvær.

Anonymkode: c649f...c0d

[AnonymBruker]

Vi bytter også på mandager, synes det er bedre enn helg og har ikke så mange ting som skal pakkes og flyttes. Den som ikke har samvær, følger ofte på aktiviteter slik at de nesten alltid har noe kontakt med begge foreldrene. Men det er ikke fem dager i uka. Er det nødvendig med så mange aktiviteter?

 

Anonymkode: c6486...906

[AnonymBruker]

Vi har sørget for at flyttelasset er minst mulig, og at de har tilgang på tingene de bruker mye begge steder, og at det er godt klima mellom meg og barnefar og stor frihet til å prate, besøke og evt spise middag sammen uavhengig av samværsuke.

F.eks junior som gamer kan ikke gå en uke uten de digitale vennene og spillene sine. Så selv om hjemmene er litt ulike, har de tilgang på samme hobbyer/leker osv. Har bare med seg skolesekken ved overføring, også sørger vi foreldre for å møtes for å overføre bl.a kostbart idrettsutstyr som det er galskap å ha dobbelt av.

Det er nok ingen som synes 50/50 situasjonen er bra. Men verken barn eller foreldre (sistnevnte er det minst viktige) ønsker å være mer borte fra hverandre. Og å bo sammen videre var det verste alternativet av alle. Så vi jobber hardt med å gjøre det beste ut av det, og har det ganske OK. Det er ikke noe stort problem i hverdagen, mest tungt akkurat i overgangene.

Anonymkode: 029e5...9a1

[AnonymBruker]

Det er det eldste barnet som går på ungdomsskolen som har mest, og det er ikke aktuelt å trappe ned da hun er på et høyt nivå og alle vennene gjør det samme. Det andre barnet har bare fast tre dager i uken, og det er også normalen i hennes miljø. Blir sikkert mer etterhvert (flere treninger i uken, kamper osv.). 

Dobbelt opp med saker fungerer ikke når det er snakk om tenåringsjenter, min sikkert enklere med mindre barn eller om man er rik… 

Jeg stiller opp på kamper og hjelper til med logistikk utenfor mine uker allerede, om ikke hadde jeg dødd av ensomhet tror jeg… Alt sosialt er bygget opp rundt barna her vi bor, og jeg er en veldig sosial person som mistrives alene. Mandag, tirsdag og onsdag har begge barna aktiviteter fra skolen er ferdig til kveld, fungerer ikke med bytte da (har forsøkt det også). Har foreslått å bo fast en plass, men det vil ikke far…

Anonymkode: 664a4...9e6

[AnonymBruker]

Sikkert veldig upopulært, men hva med annenhver torsdag til mandag hos far (event hos deg)?

 

Jeg skjønner de så veldig. Hadde aldri tvunget barna mine til å måtte flyttet annenhver uke. 

Anonymkode: bd49a...ab5

[AnonymBruker]

Her synes jeg du og far bør klare å sette dere ned og prate ut om hvilken løsning som er BEST FOR BARNA!

Og etter dere har snakket, ta med barna i samtalen. Vær rolige og voksne og spør barna hva de egentlig ønsker. 

 

Anonymkode: 50bee...6cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kan de bo fast hos deg og besøke far i helgene? Kan de ha kortere samvær? 

Blir jo mye å pakke, men tror jeg hadde begynt å bygge opp ett lager av ting i hvert hus. Feks gym bag begge stedene, noe utstyr. 

Anonymkode: e2e46...bcc

Hvorfor ikke bo fast hos far? 

Anonymkode: a9732...29a

[AnonymBruker]

14/14, men middag hjemme én gang i uken hos den forelderen man ikke er hos. 

Anonymkode: 22359...443

[solsolsol]

Eller faste aktiviteter? Far følger opp all slalåm (og har kontroll på det utstyret), du følger opp alt av fotball. Spiser middag og sover hos den som har aktivitet den dagen. 

[Sniff76]

Høres ut som at hverdagen er stressende uavhengig av hvor de bor. Jeg hadde vurdert å kutte ned en aktivitet på hver av dem. Få mer tid med forelderen, tid til å lande, tid til venner.

Bra du tar tak i problemet for dette er jo ikke holdbart. Alle går og gruer seg, lengter, gruer til å bytte hus igjen, altså alt er tungt fra ungene kommer til de drar?

[AnonymBruker]

Det der er jo galemattias og ikke til barnas beste.

Nå må dere to foreldre finne en annen løsning. 

Med så mye aktiviteter kommer ungene til å bli utbrent når de i tillegg må nødt til å flytte en gang i uka. 

Dere må komme dere på fk å finne en løsning som passer for ungene. Om det ikke passer dere er irrelevant siden det faktisk er barndommen til ungene det er snakk om her. Å akkurat nå så ødelegger dere den.

Anonymkode: 0835a...f28

[AnonymBruker]

Hva med et møte på fvk for hele familien, også barna? 

Anonymkode: e70b4...c28

[AnonymBruker]

Dette høres ikke ut som noe som kan vare så mye lenger. Barna har det ikke bra på denne måten. Hva med en prat på fvk, kanskje også med barna?

Anonymkode: b398f...9ba

[Brunello]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hva med et møte på fvk for hele familien, også barna? 

Anonymkode: e70b4...c28

 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Dette høres ikke ut som noe som kan vare så mye lenger. Barna har det ikke bra på denne måten. Hva med en prat på fvk, kanskje også med barna?

Anonymkode: b398f...9ba

 

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Det der er jo galemattias og ikke til barnas beste.

Nå må dere to foreldre finne en annen løsning. 

Med så mye aktiviteter kommer ungene til å bli utbrent når de i tillegg må nødt til å flytte en gang i uka. 

Dere må komme dere på fk å finne en løsning som passer for ungene. Om det ikke passer dere er irrelevant siden det faktisk er barndommen til ungene det er snakk om her. Å akkurat nå så ødelegger dere den.

Anonymkode: 0835a...f28

Det er dette som er normalen og det som velges i de aller fleste tilfeller der barna ikke er veldig små og begge foreldre ønsker mest mulig tid med barna. Familievernkontoret vil antakelig ikke foreslå noe annet enn 50/50 så lenge store barn ikke uttrykkelig ønsker noe annet eller det er tungtveiende grunner for at det skal være en annen ordning.

Mener man som forelder dette blir feil, må man akseptere at den andre forelderen har barna mest.