Trur samboer er sammen med meg bare pga barna

[AnonymBruker]

På slutten av sommeren hadde jeg og samboer noen krangler som ente med at han sa han mye negativt om vårt forhold, blant annet at vi ikke har noe annet felles enn barna. Det føltes ubehagelig å tilbringe tid med han i noen uker, som at han så på meg med forakt og ikke ønsket å tilbringe tid med meg. Men vi gjorde jo det pga barn og ferieplaner. Vil si jeg gikk inn i en salgs depresjon selv om vi etterhvert fikk snakket om ting og han etter litt om og men sier at han ønsker at vi skal få det til å fungere. Han ønsket ikke å snakke så mye om dette, selv om jeg har tatt opp mange ganger at jeg er usikker på han og trur han bare er sammen med meg pga barna. Jeg prøver å endre på ting som jeg ser selv jeg burde jobbe med, så på en måte har vi det bedre i hverdagen nå. Men samtidig er jeg til tider veldig lei meg. Det kan gå bra i noen dager og så bare slår det meg helt ut hvor trist jeg er inni meg og trur han ikke egentlig vil være sammen med meg. Han er snill mot meg i hverdagen, men han tar lite initiativ til kyss/nærhet/sex selv om han egentlig har klaget på at dette har vært for lite tidligere. Vet ikke hvor jeg vil med dette, men jeg trur jo at han ikke kommer til å innrømme at han ikke vil være sammen med meg selv om det er tilfelle fordi han ikke vil takle å bo med barna på deltid. På en side prøver jeg å ta meg sammen og være en god kjæreste, men så slår denne tristheten over meg innimellom. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Noen som har noen råd? Jeg vet jeg har dårlig selvtillit og trenger mye bekreftelse, men det har jeg alltid fått frem til denne sommeren. Har vært sammen i 14 år. To barn på 10 og 12.

Anonymkode: 4adc2...7c8

[Pippi Lotta]

Det er jo mulig han sa det i sinne, så synes ikke du skal avskrive helle forholdet på grund av en komentar. Har dere prøvd parterapi? Jeg tror det hadde blit lettere fof dere å snake sammen om dere fikk lit hjelp.

[AnonymBruker]

Litt OT, men det er nok ganske mange i dagens prestisje og dyrtid samfunn som kun er sammen pga barn og økonomi dessverre..... Å være enslig i Norge idag er jo ensbetydende med å leve meget sparsomt. Ikke blir det enklere heller med galloperende boligpriser og matvarer som øker mnd for mnd. Men trist å lese om din situasjon TS. Håper dere finner løsning og dialog

Anonymkode: e54ee...3bf

[AnonymBruker]

Kan det være at du får bedre selvtillit av å tenke at barna er en ganske stor faktor for deg også, og slik det er blitt nå så er han ikke en spesielt gøyal person å være sammen med? Jeg synes ikke du skal ta alt dette på din kappe, for det virker det som du gjør. Kanskje blir du en mer attraktiv partner for han ubevisst også når du klarer å overbevise deg selv om at du har alternativer du også.

Anonymkode: 0c735...c40

[AnonymBruker]

Om han har kommet ditt at det bare er barna som er felles så er det jo ofte for sent. Mange lever i døde forhold pga barn.

Anonymkode: bdb49...8fd

[Crazydoglady]

Man kan ha følelser for og omtanke for folk selv om man kjenner på at man har lite til felles, vokser fra hverandre osv..så jeg ville ikke nødvendigvis tatt det så tungt. Det er jo heller ikke bare ditt ansvar tenker jeg, med mindre noe med deg har vært problematisk. Men uansett hva som har vært. Dere har vært sammen lenge, dere er fortsatt sammen, dere er en familie og dere har to flotte barn. Det er ting dere har og det er ikke bare bare, selv om det kanskje ikke er alt man trenger for å holde ett voksent parforhold gående. Men hva om dere nå prøver å finne noe annet dere kan samles rundt. Bonde rundt. En hobby/aktivitet/Interesse dere kan dele? Få fart på relasjonen igjen? Få litt barnefri å gå ut på date eller noe. Bare dere to. En liten reise kanskje, det gir jo litt nytt å snakke om og fokusere på og kanskje både enklere og mer nyttig enn å gå ut for å spise eller noe viss man har litt lite å snakke om fordi livet de siste 12 årene har vært hjemme, barn, hverdag, rutine.. akkurat hva som funker kommer jo litt an på dere og hva dere liker, men prøv å finn noe som dere kan gjøre sammen, dele, og finne litt tilbake til hverandre. Tren sammen, meld dere på ett maraton, dansekurs, gaming, matlaging, reising, fjellturer, foto, hva som helst 😊

[AnonymBruker]

Pippi Lotta skrev (9 minutter siden):

Det er jo mulig han sa det i sinne, så synes ikke du skal avskrive helle forholdet på grund av en komentar. Har dere prøvd parterapi? Jeg tror det hadde blit lettere fof dere å snake sammen om dere fikk lit hjelp.

Takk for svar. Du har nok rett i det. Jeg trur jeg aldri har sett han så sint. Han pleier ikke være det. Jeg har nevnt parterapi, men han virket ikke interessert i det så vet ikke om jeg får han med på det, men jeg er nok nødt til å prøve det. 

Anonymkode: 4adc2...7c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Litt OT, men det er nok ganske mange i dagens prestisje og dyrtid samfunn som kun er sammen pga barn og økonomi dessverre..... Å være enslig i Norge idag er jo ensbetydende med å leve meget sparsomt. Ikke blir det enklere heller med galloperende boligpriser og matvarer som øker mnd for mnd. Men trist å lese om din situasjon TS. Håper dere finner løsning og dialog

Anonymkode: e54ee...3bf

Takk. Det er nok helt sant at mange er sammen bare pga barn og økonomi. Det er kanskje enda mer vanlig enn jeg trur. Økonomisk trenger ikke vi å holde sammen. Ville klart oss greit økonomisk begge to hver for oss.  

Anonymkode: 4adc2...7c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Kan det være at du får bedre selvtillit av å tenke at barna er en ganske stor faktor for deg også, og slik det er blitt nå så er han ikke en spesielt gøyal person å være sammen med? Jeg synes ikke du skal ta alt dette på din kappe, for det virker det som du gjør. Kanskje blir du en mer attraktiv partner for han ubevisst også når du klarer å overbevise deg selv om at du har alternativer du også.

Anonymkode: 0c735...c40

Takk for gode råd❤️

Anonymkode: 4adc2...7c8

[AnonymBruker]

Crazydoglady skrev (9 minutter siden):

Man kan ha følelser for og omtanke for folk selv om man kjenner på at man har lite til felles, vokser fra hverandre osv..så jeg ville ikke nødvendigvis tatt det så tungt. Det er jo heller ikke bare ditt ansvar tenker jeg, med mindre noe med deg har vært problematisk. Men uansett hva som har vært. Dere har vært sammen lenge, dere er fortsatt sammen, dere er en familie og dere har to flotte barn. Det er ting dere har og det er ikke bare bare, selv om det kanskje ikke er alt man trenger for å holde ett voksent parforhold gående. Men hva om dere nå prøver å finne noe annet dere kan samles rundt. Bonde rundt. En hobby/aktivitet/Interesse dere kan dele? Få fart på relasjonen igjen? Få litt barnefri å gå ut på date eller noe. Bare dere to. En liten reise kanskje, det gir jo litt nytt å snakke om og fokusere på og kanskje både enklere og mer nyttig enn å gå ut for å spise eller noe viss man har litt lite å snakke om fordi livet de siste 12 årene har vært hjemme, barn, hverdag, rutine.. akkurat hva som funker kommer jo litt an på dere og hva dere liker, men prøv å finn noe som dere kan gjøre sammen, dele, og finne litt tilbake til hverandre. Tren sammen, meld dere på ett maraton, dansekurs, gaming, matlaging, reising, fjellturer, foto, hva som helst 😊

Takk for gode råd. Jeg synes det er litt vanskelig å ta iniativ til å finne på noe bare oss 2 siden jeg er usikker på om han har lyst, men jeg skal prøve. Er så vandt til å gjøre ting sammen med barna som familie. 

Anonymkode: 4adc2...7c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Takk for svar. Du har nok rett i det. Jeg trur jeg aldri har sett han så sint. Han pleier ikke være det. Jeg har nevnt parterapi, men han virket ikke interessert i det så vet ikke om jeg får han med på det, men jeg er nok nødt til å prøve det. 

Anonymkode: 4adc2...7c8

Det syns jeg du skal for denne knuten må dere løsne opp i når det har festet seg så hardt for deg. 

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Takk for gode råd. Jeg synes det er litt vanskelig å ta iniativ til å finne på noe bare oss 2 siden jeg er usikker på om han har lyst, men jeg skal prøve. Er så vandt til å gjøre ting sammen med barna som familie. 

Anonymkode: 4adc2...7c8

Ikke vær redd for om han har lyst eller ei. Mye ble nok sagt i affekt, og dersom han faktisk ikke har lyst til å være sammen med deg bare dere to, så må han nesten stå for det. Og så må du klare å la være å overtenke også lete etter alle tegn som kan bekrefte sin frykt. Du skal ikke være så redd for mannen din sine følelser i et forhold, så her må du forsøke å tenke på at den dårlige selvtilliten din spiller deg et pus. 

Foreslå alt mulig og vær som du var før han sa dette i sommer. Og så må dere også løse opp i den knuten parallelt. 

Anonymkode: fd5ca...bec

[AnonymBruker]

Tar du initiativ til nærhet og sex da? Og hva skjer da? Blir du avvist?

Kanskje du eller dere kan gå i terapi. Og kanskje spørre om han ønsker å date deg? Starte litt på nytt??

Anonymkode: c8090...c4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Er så vandt til å gjøre ting sammen med barna som familie. 

Føler han seg nedprioritert tror du siden du skriver dette ? At han ikke føler seg viktig ?

Jeg prioriterte barna foran mannen og det gikk ikke bra. Men det var ting i forholdet vårt som gjorde at jeg hadde fokus på barna framfor fokus på oss. En slags flukt. Når han ville ha sex, brukte jeg unnskyldningen om at jeg var sliten pga barna.

Kanskje spørre deg selv hvorfor du synes det er vanskelig å gjøre noe bare sammen med han ?

Anonymkode: 52687...97e

[AnonymBruker]

Da må du du spørre deg selv ts. Er du såpass fantastisk for en mann å være sammen med? Bare tenk på det. Hva setter menn pris på? 
 

Jeg skal gi deg et hint. 
 

1. Sex og omsorg.

2. Fred og harmoni.

3. problemer skal man løse, ikke snakke om til det uendelige. 
 

4. Gjenta 1,2 og 3. 

Anonymkode: 274d9...629

[AnonymBruker]

Forslå parterapi med en gang, da kan dere snakke ut med en uavhengig ordstyrer. Da er det lettere å la begge komme til og dere blir kjent med hverandre på en ny måte.

Anonymkode: 43080...663

[got2go]

AnonymBruker skrev (På 16.11.2025 den 12.43):

På slutten av sommeren hadde jeg og samboer noen krangler som ente med at han sa han mye negativt om vårt forhold, blant annet at vi ikke har noe annet felles enn barna. Det føltes ubehagelig å tilbringe tid med han i noen uker, som at han så på meg med forakt og ikke ønsket å tilbringe tid med meg. Men vi gjorde jo det pga barn og ferieplaner. Vil si jeg gikk inn i en salgs depresjon selv om vi etterhvert fikk snakket om ting og han etter litt om og men sier at han ønsker at vi skal få det til å fungere. Han ønsket ikke å snakke så mye om dette, selv om jeg har tatt opp mange ganger at jeg er usikker på han og trur han bare er sammen med meg pga barna. Jeg prøver å endre på ting som jeg ser selv jeg burde jobbe med, så på en måte har vi det bedre i hverdagen nå. Men samtidig er jeg til tider veldig lei meg. Det kan gå bra i noen dager og så bare slår det meg helt ut hvor trist jeg er inni meg og trur han ikke egentlig vil være sammen med meg. Han er snill mot meg i hverdagen, men han tar lite initiativ til kyss/nærhet/sex selv om han egentlig har klaget på at dette har vært for lite tidligere. Vet ikke hvor jeg vil med dette, men jeg trur jo at han ikke kommer til å innrømme at han ikke vil være sammen med meg selv om det er tilfelle fordi han ikke vil takle å bo med barna på deltid. På en side prøver jeg å ta meg sammen og være en god kjæreste, men så slår denne tristheten over meg innimellom. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Noen som har noen råd? Jeg vet jeg har dårlig selvtillit og trenger mye bekreftelse, men det har jeg alltid fått frem til denne sommeren. Har vært sammen i 14 år. To barn på 10 og 12.

Anonymkode: 4adc2...7c8

Men sånn er jo vi damer også, så hva er forskjellen?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Da må du du spørre deg selv ts. Er du såpass fantastisk for en mann å være sammen med? Bare tenk på det. Hva setter menn pris på? 
 

Jeg skal gi deg et hint. 
 

1. Sex og omsorg.

2. Fred og harmoni.

3. problemer skal man løse, ikke snakke om til det uendelige. 
 

4. Gjenta 1,2 og 3. 

Anonymkode: 274d9...629

Jeg orker ikke å finne facepalmemojien engang til dette. 

Be his peace, my ass. Hva har mannen gjort for å løse problemene da, ut fra hva TS forteller i HI? Og gitt av sex og omsorg? Og sørget av av fred og harmoni? 

Det verste er at sånne uttalelser som dette faktisk går under huden på kvinner som TS, som åpenbart har dårlig selvtillit og føler seg på et nivå under mannen fra før. Da bør man holde seg for god for å lire ut av seg sånt tøys som det du gjør nå. 

Anonymkode: fd5ca...bec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg orker ikke å finne facepalmemojien engang til dette. 

Be his peace, my ass. Hva har mannen gjort for å løse problemene da, ut fra hva TS forteller i HI? Og gitt av sex og omsorg? Og sørget av av fred og harmoni? 

Det verste er at sånne uttalelser som dette faktisk går under huden på kvinner som TS, som åpenbart har dårlig selvtillit og føler seg på et nivå under mannen fra før. Da bør man holde seg for god for å lire ut av seg sånt tøys som det du gjør nå. 

Anonymkode: fd5ca...bec

Er du mann eller kvinne?

Anonymkode: 274d9...629

[Snok1]

AnonymBruker skrev (På 16.11.2025 den 12.43):

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Noen som har noen råd? Jeg vet jeg har dårlig selvtillit og trenger mye bekreftelse, men det har jeg alltid fått frem til denne sommeren. Har vært sammen i 14 år. To barn på 10 og 12.

Du er ikke unik. Mange par jar det slik, og mange finner en mening i å være sammen for barna. Du vil gjerne at han skal elske deg, men du skriver ingenting om hva han betyr for deg. Kanskje din kjærlighet for ham er blitt usynlig for han også?

Hva betyr han for deg rent følelsesmessig? Hva ville du mistet om det ble slutt mellom dere?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.11.2025 den 21.45):

Tar du initiativ til nærhet og sex da? Og hva skjer da? Blir du avvist?

Kanskje du eller dere kan gå i terapi. Og kanskje spørre om han ønsker å date deg? Starte litt på nytt??

Anonymkode: c8090...c4a

Jeg har tatt en del initiativ til nærhet og sex etter sommeren. Har ikke vært så flink til det tidligere. Han har ikke avvist sex, men nærhet i hverdagen virker det som ikke er så viktig for han. Selv om han ikke direkte avviser, så føles det ikke som han setter så veldig stor pris på det heller. 

Anonymkode: 4adc2...7c8