AnonymBruker Skrevet 6 timer siden #41 Skrevet 6 timer siden AnonymBruker skrev (18 timer siden): Kom til parkeringsplassen? Lokker med kakao? Dere setter dere i bilen og venter på henne. Kommer hun ikke, kjører dere. Dere fortsetter å gå fra parkeringsplassen om hun ikke følger får hun vente til dere er tilbake. Anonymkode: 75681...547 Er du helt blåst? Hadde dette vært mitt krevende barn på samme alder, så hadde det blitt leteaksjon og politianmeldelse på oss foreldrene etterpå, for ungen hadde bare stukket av. Det er ingen straff for han at vi drar fra han, da tenker han "jippi, jeg kan gjøre som jeg vil" og så løper han mot bilveien eller noe annet. Anonymkode: 74582...a24 4
Crazydoglady Skrevet 6 timer siden #42 Skrevet 6 timer siden Søk hjelp.. det er garantert slitsomt for henne og. Og selvfølgelig for alle rundt. Det er bare sånn det blir. Her hjalp det mye å endre litt tilnærming til ting. Det handler ikke om å ikke gjennomføre eller la de slippe unna alt eller noe sånt, men rett og slett snu litt på ting. Hva kan jeg gjøre for å unngå unødvendig konflikt. Og svaret skal ikke da være å unngå situasjonen nødvendigvis. Man trenger kanskje ikke å ta absolutt alle kamper så det er jo også en side av medaljen, men totalt sett så handler det mer om å snu mindset, komme med bedre løsninger, lære seg verktøy, kommunikasjon, regulering. Sånne ting. Det kan handle om forutsigbarhet igjennom dagen, hjelp til å omstille seg mellom aktiviteter, se barnets behov å regulere litt for dem viss det er behov for det. Ett barn som er veldig utslitt etter skole eller barnehage feks vil ikke kunne fungere like godt som de som tåler det bedre og det er ikke deres feil. Fint å bruke tålmodighet og prøve å gjøre aktiviteter lystbetont osv, men ikke bruk bestikkelser og lokking, det funker dårlig både der og da og ikke minst funker det dårlig når barnet har latt seg lure med også går på en smell litt lenger bort i lia å finner ut at dette er ikke verdt det. Også er det nå en gang sånn at man kan tvinge barn til å være med, men humøret er det lite å gjøre med. Skal dere ut på noe som barnet ikke liker så må man nesten bare finne frem tålmodigheten, overse og gjøre det beste utav det, la barnet ha de følelsene det har å håpe at barnet opplever gleden i det senere. Men, få hjelp. Mye kan endres drastisk med ny tilnærming og litt annen måte å tenke på. Barn som har så store reaksjoner på alt strever jo med noe. Det er uheldig for både dem og familien forøvrig at man ikke finner gode måter å håndtere sånt på. Det er også veldig uheldig at ett barn som strever og som selv ikke har mulighet til å endre på sin egen situasjon eller få hjelp ender opp med å bli sett på som vrang, vanskelig, ødelegger for alle osv. Det gjør noe med en. Så er jo spørsmålet også om dette er noe dere har fremmet gjennom å skjemme bort, ikke være konsekvent nok el. Er det ett barn som strever litt mer enn gjennomsnittet med lange dager i bhg/på skole (det må man jo isåfall ta alvorlig å ta nødvendig hensyn til, det er jo ikke barnet sin feil), eller er det barn som har noen tilleggsutfordringer som gjør at livet blir litt ekstra vanskelig? Uansett hva det er så bør det taes tak i. 1 1
AnonymBruker Skrevet 6 timer siden #43 Skrevet 6 timer siden AnonymBruker skrev (30 minutter siden): Mange barn kan være sånn i barnehagen, skole og sfo, men være monsterbarn hjemme. Anonymkode: 1dce4...bef Mønsterbarn. Ikke monsterbarn. Anonymkode: 1dce4...bef
AnonymBruker Skrevet 6 timer siden #44 Skrevet 6 timer siden AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Er du helt blåst? Hadde dette vært mitt krevende barn på samme alder, så hadde det blitt leteaksjon og politianmeldelse på oss foreldrene etterpå, for ungen hadde bare stukket av. Det er ingen straff for han at vi drar fra han, da tenker han "jippi, jeg kan gjøre som jeg vil" og så løper han mot bilveien eller noe annet. Anonymkode: 74582...a24 Jeg tror vedkommende troller og ikke har barn selv fordi å forlate et barn er det vel ingen foreldre som gjør i 2025? Det er jo omsorgssvikt og kan føre til traume hos barnet. Å sette det på spissen så hadde jeg mistet jobben min hvis jeg hadde forlatt et barn som nektet å høre på meg og bli med meg tilbake til skolen når vi har vært på tur i skoletiden. Jeg håper ingen foreldre hører på sånne råd. Anonymkode: 1dce4...bef 2
AnonymBruker Skrevet 6 timer siden #45 Skrevet 6 timer siden Hjernen til en 7-åring er fortsatt under utvikling: impulskontroll og planlegging er umodne, så barnet kan bli lett distrahert og reagere sterkt. Samtidig lærer de raskt, forstår regler bedre og får økt evne til empati, men tenker fortsatt mest konkret. Så nå må du begynne å forberede på det som skal skje og informere om konsekvensene på forhånd. Og deretter følge opp med konsekvensene. Etter noen ganger så vil det gå seg til. Anonymkode: 801e6...2b0 2
AnonymBruker Skrevet 6 timer siden #46 Skrevet 6 timer siden AnonymBruker skrev (51 minutter siden): Jeg tror ikke folk som ikke har barn som er så krevende som både ts og flere her har forstår at det ikke alltid funker med all verdens konsekvenser. Anonymkode: 1dce4...bef Det høres ikke ut som TS har forsøkt noen konsekvenser i det hele tatt, da. Lokker med kakao, kommer seg ikke lengre enn parkeringsplassen ... Anonymkode: 592fa...992 1
HMK Skrevet 6 timer siden #47 Skrevet 6 timer siden Om ungen ikke bryr seg om konsekvenser eller har utviklet konsekvenstenkning er konsekvenser fullstendig bortkastet og dessuten potensielt skadelig for både relasjon og tillit. Hva vil hun egentlig, når hun nekter og lager mye styr for å slippe?
AnonymBruker Skrevet 2 timer siden #48 Skrevet 2 timer siden AnonymBruker skrev (19 timer siden): Ja det er bare å kjøre fra en 6-7 åring. Skjønner utifra ordlyden i innlegget ditt at du aldri har stått i dette selv. Anonymkode: 6c9ca...7d2 Det har jeg absolutt gjort. Vi skjønner at sutringen og hylingen handler om overganger og vi hjelper (eller tvinger) ungen over kneika, slik at det blir positivt for alle. Men barnet SKAL tilpasse seg hva gruppen vil, er ikke snakk om noe annet, ingen får regjere. Anonymkode: 75681...547 1
AnonymBruker Skrevet 2 timer siden #49 Skrevet 2 timer siden AnonymBruker skrev (6 timer siden): Selv vurderer jeg å skille meg og forlate familien. Det er som å leve i konstant krig med 8 åringen. Hun er så sint, hun skriker og griner heøe tiden. Hun har alltid vært ekstremt krevende, men det toppet seg da hun var 6 år. Vi har prøvd alle de "gode rådene" med å være streng. Vi tok alle kampene, stod i skrikinga og sinneutbruddene og lot alt få konsekvenser. Til slutt ble det som å være i krig. For barnet gir seg aldri, hun bare kjører enda hardere på Noen ganger må mannen bære henne opp på rommet og sitte på henne i 40 min mens hun nærmest fråder om munnen! Jeg husker vi måtte holdene henne fysisk fast en hel juøaften mens hun lå å skrek seg svett da hun var 6 år. hva er rådene man får? Vær strengere! ok, hva gjenstår da. Fysisk vold! Og det gjør vi selvfølgelig ikke. Barnet klarer seg foresten fint på skolen. Har masse venner og har et godt nettverk. Hun kommer fra et ressursterkt hjem og har fått masse kjærlighet hele livet. Har flere aktiviteter som hun trives med. Men barnet er rett og slett sinnsykt krevende!! Dere som ikke har opplevd et slikt barn, kan ikke forstå!! Anonymkode: 77ba8...37e Hvor er anerkjennelsen av hva hun føler? Å finne årsak? Du beskriver et barn i desperasjon. Anonymkode: 75681...547
AnonymBruker Skrevet 2 timer siden #50 Skrevet 2 timer siden Dette er jo helt forferdelig. Alle dere som skriver at dere har barn som dette - søk hjelp! Barna har det jo åpenbart ikke bra. Jeg har en gutt som av ulike grunner også er ekstremt krevende. Det verste vi kan gjøre er å presse han til å gjennomføre ting. Eller, det går faktisk ikke å presse han til ting. Eneste som hjelper her er: rutiner, forberedelse, GOD tid, tålmodighet, rolig stemme, vise at vi forstår. Dårlig tid og stress fungerer ikke, heller ikke kjeft. Da låser det seg fullstendig. Prøver å unngå at det blir for mange ting som skjer i løpet av en dag, særlig det å komme hjem for så å dra ut igjen. Anonymkode: 8055e...f33 1
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #51 Skrevet 1 time siden AnonymBruker skrev (7 timer siden): La meg gjette - hun er eldst? Hun kjører showet, og småsøsknene er mindre "krevende" fordi de pent er blitt nødt til å tilpasse seg henne? Du må sette hardt mot hardt, slutte å validere alle irrasjonelle følelser, og slutte å la hennes humør diktere hva dere skal og ikke. Sett konsekvenser for dårlig oppførsel, gjennomfør det dere har planlagt og bare la henne være sur hvis hun velger det. Dere andre skal uansett ha det fint. Anonymkode: 75469...8c7 Gud bedre , folk som ikke har erfaring bør ti still Anonymkode: 96223...354
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #52 Skrevet 1 time siden Det høres ut som barnet er ganske rigid, med et krevende temperament og reguleringsvansker. Det er slitsomt. Ikke hør på de som mener du skal forlate barnet på parkering eller de som mener det gjelder å gi konsekvenser eller sette hardt mot hardt. Barnet er ikke vanskelig, hun har det vanskelig. Det kan være lurt å søke råd hos profesjonelle, helsesykepleier eller psykolog i kommunen er et bra sted å starte. Med rigide barn, lønner det seg at de voksne rundt er fleksible (altså ikke hardt mot hardt). Nok hvile, søvn og mat. Forutsigbarhet og forberedelse er viktig. Kanskje dere voksne må dele dere mer slik at en er med det barnet. Ville også forsøkt å få inn kvalitetstid med barnet for å styrke relasjonen, da stadig kamper vil ha negativ innvirkning Anonymkode: 8532e...ddf 1
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #53 Skrevet 1 time siden AnonymBruker skrev (26 minutter siden): Dette er jo helt forferdelig. Alle dere som skriver at dere har barn som dette - søk hjelp! Barna har det jo åpenbart ikke bra. Jeg har en gutt som av ulike grunner også er ekstremt krevende. Det verste vi kan gjøre er å presse han til å gjennomføre ting. Eller, det går faktisk ikke å presse han til ting. Eneste som hjelper her er: rutiner, forberedelse, GOD tid, tålmodighet, rolig stemme, vise at vi forstår. Dårlig tid og stress fungerer ikke, heller ikke kjeft. Da låser det seg fullstendig. Prøver å unngå at det blir for mange ting som skjer i løpet av en dag, særlig det å komme hjem for så å dra ut igjen. Anonymkode: 8055e...f33 Dette er jo bare bullshit og bortforklaringer. Tror du barn som vokser opp i fattigdom driver og styrer på slik som dette? Tvinner foreldrene rundt lillefingeren og foreldrene setter av god tid og snakker med myk stemme? De fleste barn i verden blir oppdratt og innordner seg flokken sin. Det er KUN blant oss aller rikeste at vi driver og styrer på slik. Dere ødelegger barna deres - og barna rundt dem, som må stå i kaoset dere skaper. Anonymkode: 592fa...992 1 1
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #54 Skrevet 1 time siden AnonymBruker skrev (17 minutter siden): Det høres ut som barnet er ganske rigid, med et krevende temperament og reguleringsvansker. Det er slitsomt. Ikke hør på de som mener du skal forlate barnet på parkering eller de som mener det gjelder å gi konsekvenser eller sette hardt mot hardt. Barnet er ikke vanskelig, hun har det vanskelig. Det kan være lurt å søke råd hos profesjonelle, helsesykepleier eller psykolog i kommunen er et bra sted å starte. Med rigide barn, lønner det seg at de voksne rundt er fleksible (altså ikke hardt mot hardt). Nok hvile, søvn og mat. Forutsigbarhet og forberedelse er viktig. Kanskje dere voksne må dele dere mer slik at en er med det barnet. Ville også forsøkt å få inn kvalitetstid med barnet for å styrke relasjonen, da stadig kamper vil ha negativ innvirkning Anonymkode: 8532e...ddf "Krevende temperament"? "Reguleringsvansker"? Det er ord rike mennesker har funnet på for å unnskylde at de ikke oppdrar barna sine til å tilpasse seg flokken sin og samfunnet. Barn i fattige land kan ikke holde på sånn. Barn er ikke født sånn, de er blitt sånn, fordi foreldrene har tillatt det. Anonymkode: 592fa...992 1
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #55 Skrevet 1 time siden AnonymBruker skrev (31 minutter siden): Dette er jo helt forferdelig. Alle dere som skriver at dere har barn som dette - søk hjelp! Barna har det jo åpenbart ikke bra. Jeg har en gutt som av ulike grunner også er ekstremt krevende. Det verste vi kan gjøre er å presse han til å gjennomføre ting. Eller, det går faktisk ikke å presse han til ting. Eneste som hjelper her er: rutiner, forberedelse, GOD tid, tålmodighet, rolig stemme, vise at vi forstår. Dårlig tid og stress fungerer ikke, heller ikke kjeft. Da låser det seg fullstendig. Prøver å unngå at det blir for mange ting som skjer i løpet av en dag, særlig det å komme hjem for så å dra ut igjen. Anonymkode: 8055e...f33 Helt enig! Det samme opplevde vi! Anonymkode: 15c66...33f
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #56 Skrevet 1 time siden AnonymBruker skrev (28 minutter siden): "Krevende temperament"? "Reguleringsvansker"? Det er ord rike mennesker har funnet på for å unnskylde at de ikke oppdrar barna sine til å tilpasse seg flokken sin og samfunnet. Barn i fattige land kan ikke holde på sånn. Barn er ikke født sånn, de er blitt sånn, fordi foreldrene har tillatt det. Anonymkode: 592fa...992 Dette finnes også i fattige land, men som du sier, så får ikke barna nødvendigvis hjelp til å håndter det. Jeg antar du troller, men du bør lese deg opp. Anonymkode: 8532e...ddf
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå