Da “feil” barn ble den som lykkes

[AnonymBruker]

Vi bor på et lite sted med et ganske klikkete miljø, både blant barn, ungdom og voksne. Sønnen vår vokste opp her. Han var snill, morsom, sosial og kom fra et ressurssterkt hjem. Likevel ble han aldri helt godtatt av foreldregruppen rundt klassen. Han var ikke spesielt god i fotball – og her betyr fotball alt. Han havnet ofte på benken og var helt gjennomsnittlig etter mitt syn.

Det ble arrangert fotballkvelder for “de flinkeste”, men vår sønn ble ikke invitert. Man pleier jo ikke ha fest med bare halve laget, men slik var det her. Jeg tror han kjente på det, selv om han aldri sa noe. Han fant seg bare andre ting å gjøre. Han ble aldri mobbet, guttene likte ham, men det virket som om enkelte foreldre strevde hardt for å presse sine barn inn i den “riktige” gjengen.

Etter hvert fikk han venner i nabobygda. Der ble han inkludert, sett og tatt imot. I dag har han et stort og godt nettverk der. Han er ferdig utdannet, har fast jobb og god inntekt, og han har startet sitt eget firma ved siden av. Nå er han en av dem folk trekkes mot – han er populær og trygg på seg selv.

Når jeg møter noen av foreldrene fra den gamle klassen, virker flere litt brydde. De spør forsiktig om hva han holder på med, og noen antyder at deres egne barn ikke har så mange å være med lenger. Mange av de tidligere “perfekte” fotballguttene har sluttet med idrett, flere har ikke tatt utdannelse, noen bor fortsatt hjemme, og den posisjonen de hadde som barn har for lengst mistet betydningen. Samtidig har vår sønn lykkes på sine egne premisser, og har venner over alt.

De er voksne nå, og jeg kan ikke styre livet hans, men jeg har aldri hørt ham snakke nedlatende om noen – heller ikke dem han gikk på skole med.

Man kan gjerne tro at ens eget barn eller en selv er verdens navle og se litt ned på andre. Men ting snur fort.

Og ja – det er lov å kjenne et lite snev av overlegenhet når livet går sin egen vei.

Anonymkode: 5298c...add

[AnonymBruker]

Ok

Anonymkode: 4dd7b...493

[AnonymBruker]

Life 👍🏻

Anonymkode: 78002...a7d

[Daria]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Og ja – det er lov å kjenne et lite snev av overlegenhet når livet går sin egen vei.

Anonymkode: 5298c...add

Man kan også være et anstendig menneske og la være å finne glede i at andre møter motgang - eller i det minste holde sånne tanker for seg selv. Hvilken forskjell gjør det for din sønn om hans jevnaldrende lykkes eller ikke? At voksne mennesker ender opp med å bli boende hjemme, ikke lykkes i å fullføre utdannelse eller har sosiale utfordringer er et samfunnsproblem, ikke din (eller din sønns) hevn eller personlige triumf. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Vi bor på et lite sted med et ganske klikkete miljø, både blant barn, ungdom og voksne. Sønnen vår vokste opp her. Han var snill, morsom, sosial og kom fra et ressurssterkt hjem. Likevel ble han aldri helt godtatt av foreldregruppen rundt klassen. Han var ikke spesielt god i fotball – og her betyr fotball alt. Han havnet ofte på benken og var helt gjennomsnittlig etter mitt syn.

Det ble arrangert fotballkvelder for “de flinkeste”, men vår sønn ble ikke invitert. Man pleier jo ikke ha fest med bare halve laget, men slik var det her. Jeg tror han kjente på det, selv om han aldri sa noe. Han fant seg bare andre ting å gjøre. Han ble aldri mobbet, guttene likte ham, men det virket som om enkelte foreldre strevde hardt for å presse sine barn inn i den “riktige” gjengen.

Etter hvert fikk han venner i nabobygda. Der ble han inkludert, sett og tatt imot. I dag har han et stort og godt nettverk der. Han er ferdig utdannet, har fast jobb og god inntekt, og han har startet sitt eget firma ved siden av. Nå er han en av dem folk trekkes mot – han er populær og trygg på seg selv.

Når jeg møter noen av foreldrene fra den gamle klassen, virker flere litt brydde. De spør forsiktig om hva han holder på med, og noen antyder at deres egne barn ikke har så mange å være med lenger. Mange av de tidligere “perfekte” fotballguttene har sluttet med idrett, flere har ikke tatt utdannelse, noen bor fortsatt hjemme, og den posisjonen de hadde som barn har for lengst mistet betydningen. Samtidig har vår sønn lykkes på sine egne premisser, og har venner over alt.

De er voksne nå, og jeg kan ikke styre livet hans, men jeg har aldri hørt ham snakke nedlatende om noen – heller ikke dem han gikk på skole med.

Man kan gjerne tro at ens eget barn eller en selv er verdens navle og se litt ned på andre. Men ting snur fort.

Og ja – det er lov å kjenne et lite snev av overlegenhet når livet går sin egen vei.

Anonymkode: 5298c...add

Men det viktigste var at du klarte å følge han på veien til å stå godt i seg selv. Og tenker litt ar selvfølgelig  gikk det ikke så bra med de andre som måtte stå på tærne til foreldrene sine. Det blir jo vanskelig å stå på egne bein da.

 

Anonymkode: 755a3...b4d

[AnonymBruker]

Har sett akkurat det samme her- de populære fotballgutta med styre/ strebeforeldre har ikke studiekompetanse ennå.. skal fortsatt ta opp fag/ midlertidige jobber/ bor hjemme osv mens flere av de med «for lav rang» i skoletid blomstrer nå som de nærmer seg 30..

Anonymkode: 6ba25...485

[AnonymBruker]

Veldig fint at det går bra med sønnen din, men du virker litt hyklersk. Les utsnittet fra din egen  tekst en gang til:  

Man kan gjerne tro at ens eget barn eller en selv er verdens navle og se litt ned på andre. Men ting snur fort.

Og ja – det er lov å kjenne et lite snev av overlegenhet når livet går sin egen vei.

Anonymkode: 8b23a...abe

[AnonymBruker]

Daria skrev (10 minutter siden):

Man kan også være et anstendig menneske og la være å finne glede i at andre møter motgang - eller i det minste holde sånne tanker for seg selv. Hvilken forskjell gjør det for din sønn om hans jevnaldrende lykkes eller ikke? At voksne mennesker ender opp med å bli boende hjemme, ikke lykkes i å fullføre utdannelse eller har sosiale utfordringer er et samfunnsproblem, ikke din (eller din sønns) hevn eller personlige triumf. 

Takk for innspill. Jeg vil bare presisere at innlegget mitt ikke handler om hevn eller å snakke ned om noen. Min sønn har aldri sagt noe negativt om sine gamle klassekamerater. Ja, jeg skrev at jeg kjenner et lite snev av overlegenhet – men det er en helt naturlig følelse når man ser at noen som i flere år har ekskludert barnet ditt, ikke får siste ordet. Det betyr ikke at noen blir snakket ned, bare at man kan reflektere over hvordan ting faktisk kan snu.

Anonymkode: 5298c...add

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Veldig fint at det går bra med sønnen din, men du virker litt hyklersk. Les utsnittet fra din egen  tekst en gang til:  

Man kan gjerne tro at ens eget barn eller en selv er verdens navle og se litt ned på andre. Men ting snur fort.

Og ja – det er lov å kjenne et lite snev av overlegenhet når livet går sin egen vei.

Anonymkode: 8b23a...abe

Det jeg mener er: Ting gikk de andres vei før, da så de ned på dere. Ting går veien for deg og din sønn nå, men nå ser du ned på de andre. Kanskje vi skal strebe etter å tilgi og å ikke se ned på hverandre? Lære å inkludere, og ikke gjøre samme feil igjen og igjen?

Anonymkode: 8b23a...abe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Veldig fint at det går bra med sønnen din, men du virker litt hyklersk. Les utsnittet fra din egen  tekst en gang til:  

Man kan gjerne tro at ens eget barn eller en selv er verdens navle og se litt ned på andre. Men ting snur fort.

Og ja – det er lov å kjenne et lite snev av overlegenhet når livet går sin egen vei.

Anonymkode: 8b23a...abe

Innlegget handler ikke om å se ned på noen eller hykleri. Setningen om et lite snev av overlegenhet handler om en helt naturlig følelse når man ser at barnet som ble utestengt i flere år likevel lykkes. Det betyr ikke at min sønn ser ned på noen – det er bare en refleksjon over hvordan ting kan snu.

Anonymkode: 5298c...add

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det jeg mener er: Ting gikk de andres vei før, da så de ned på dere. Ting går veien for deg og din sønn nå, men nå ser du ned på de andre. Kanskje vi skal strebe etter å tilgi og å ikke se ned på hverandre? Lære å inkludere, og ikke gjøre samme feil igjen og igjen?

Anonymkode: 8b23a...abe

Vi har alltid vært inkluderende, selv da de stengte oss ute. Nå ser man at sønnen vår har lykkes, og flere ønsker å få barna sine inn i hans vennegjeng. Han er voksen nå, og det er lite jeg kan gjøre med det – innlegget handler ikke om å se ned på noen, men om hvordan ting kan snu.

Anonymkode: 5298c...add

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det jeg mener er: Ting gikk de andres vei før, da så de ned på dere. Ting går veien for deg og din sønn nå, men nå ser du ned på de andre. Kanskje vi skal strebe etter å tilgi og å ikke se ned på hverandre? Lære å inkludere, og ikke gjøre samme feil igjen og igjen?

Anonymkode: 8b23a...abe

Jeg ser ikke ned på noen, og har lite med disse foreldrene å gjøre nå som barna er voksne. Voksne barn må velge venner selv. Innlegget handler om en observasjon: jeg så ned på dem før, da de stengte mitt barn ute, og de har ikke forandret seg – de strever fortsatt med å finne “riktige” venner til sine barn. Nå er plutselig vår sønn den riktige, men det betyr ikke at jeg ser ned på noen.

Anonymkode: 5298c...add

[AnonymBruker]

En av mine kjepphester er at for mange satser på lagidrett og ikke individuell idrett. I individuelle idretter er det ikke noe problem at ikke alle er like gode, de beste bryr seg ikke eller syns det er moro å ha noen å vinne over. I lagidrett derimot trekker de som er middels eller mindre gode ned hele laget. Det er nesten umulig å hindre at de gode begynner å irritere seg over disse og ønske dem lengst mulig vekk. Foreldrene også, gjerne.

Det snakkes flott om lagånd, men i praksis blir det et fellesskap blant de gode, og bare motvilje mot de mindre gode.

Anonymkode: 1aea8...ea5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

En av mine kjepphester er at for mange satser på lagidrett og ikke individuell idrett. I individuelle idretter er det ikke noe problem at ikke alle er like gode, de beste bryr seg ikke eller syns det er moro å ha noen å vinne over. I lagidrett derimot trekker de som er middels eller mindre gode ned hele laget. Det er nesten umulig å hindre at de gode begynner å irritere seg over disse og ønske dem lengst mulig vekk. Foreldrene også, gjerne.

Det snakkes flott om lagånd, men i praksis blir det et fellesskap blant de gode, og bare motvilje mot de mindre gode.

Anonymkode: 1aea8...ea5

Ja, det stemmer godt med mine observasjoner. Lagidrett kan fort bli ekskluderende i små miljøer – det er lett for at de som er “mindre flinke” skyves ut, og foreldrene følger ofte med på det

Anonymkode: 5298c...add

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Innlegget handler ikke om å se ned på noen eller hykleri. Setningen om et lite snev av overlegenhet handler om en helt naturlig følelse når man ser at barnet som ble utestengt i flere år likevel lykkes. Det betyr ikke at min sønn ser ned på noen – det er bare en refleksjon over hvordan ting kan snu.

Anonymkode: 5298c...add

Da har du ikke forstått hva ordet overlegenhet betyr...

Anonymkode: 2c804...435

[AnonymBruker]

Jeg syns du har god grunn til å fryde deg litt. Jeg vet selv at jeg ikke er et større menneske enn at jeg gleder meg litt når ting snur. Innrømme det så gjerne, er jo bare menneskelig. Karma is a bitch som de sier. 

Anonymkode: 094bb...556

[AnonymBruker]

Kjipt for ungene som ikke lærte som din, å inkludere. Men deilig for kidden din (og deg) at han har klart seg så bra ❤️ 

 

Anonymkode: 51429...796

[fru Alving]

Alle som har levd noen år ser vel at mange av de mest vellykkede og populære i skoletiden nådde toppen sin allerede da.

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (7 minutter siden):

Alle som har levd noen år ser vel at mange av de mest vellykkede og populære i skoletiden nådde toppen sin allerede da.

Ja, dette er da helt normalt. Veldig få av de som var mest pop som 15-åringer som er de som har kommet noen vei nå. Det har ikke falt meg inn å fryde meg over det, det syns jeg er en rimelig smållig. Gled deg over at det går bra med sønnen din, det burde da være mer enn nok! 

Anonymkode: f0de0...a7d

[AnonymBruker]

Å så glad jeg er for at jeg bor i Oslo! 

Anonymkode: 30c9d...479