Råd for videre veivalg

[Nytenkende Nord]

Hei alle sammen!
Jeg ønsker å dele noen tanker og høre hva dere tenker om situasjonen min.

Jeg jobber i dag som saksbehandler hos Nav i en midlertidig stilling frem til sommeren 2026, med MULIGHET for forlengelse. På det tidspunktet vil jeg også ha ett års erfaring fra Nav. Jeg fikk jobben mot slutten av masterstudiene mine, og er utrolig takknemlig for den muligheten, spesielt nå som jeg vet hvor mange som er jobbsøkende og hvor tøft arbeidsmarkedet kan være. Det føles som en trygghet å ha en jobb, og jeg setter stor pris på kollegene og arbeidsmiljøet.

Litt om bakgrunnen min: Jeg har en bachelor i sosiologi og en master i Læring i arbeidsliv og samfunn fra NTNU. De siste par årene har jeg innsett at det jeg virkelig ønsker å jobbe med, er oppfølging av mennesker i ulike livssituasjoner, som veileder, karriereveileder eller studierådgiver. Jeg vil gjerne jobbe tett på mennesker, være en støtte og en sparringspartner når de står ved veiskiller. Litt som jeg søker meg til dere nå 😅

Jobben som saksbehandler har gitt meg mye innsikt, og jeg mestrer oppgavene bedre nå enn i starten. Men jeg kjenner at dette ikke er helt det jeg vil på sikt, da det mangler noe. Før jeg fikk denne jobben, søkte jeg på stillinger innen veiledning, studierådgivning, og den slags, men fikk avslag, ofte fordi jeg manglet erfaring og kunnskap på området. Derfor har jeg begynt å tenke på om jeg skal ta en ny master i Rådgivningsvitenskap til høsten. Det var egentlig den masteren jeg hadde tenkt å ta etter bacheloren, men livet ville det annerledes den gangen. Jeg er glad for kunnskapen jeg har fått fra den masteren jeg tok, men jeg merker at rådgivning er det jeg brenner for. Emnene i den masteren virker utrolig givende og relevante for meg, i hvert fall for det jeg ønsker videre.

Masteren jeg har fra før av er veldig bred, og man kan alltids argumentere for hvorfor den er relevant til den typen jobben ønsker å sikte meg mot, men jeg sliter litt med å ''forsvare'' det eller dra linjene dit. Så jeg føler kanskje at jeg tok feil valg når det kom til valget av masteren som jeg endte opp med, og kunne kanskje hatt litt is i magen slik at jeg slapp å potensielt måtte ta to mastere. 

Utfordringen er at jeg mest sannsynlig må si opp jobben (om de tilbyr forlengelse) for å ta studiet, siden jeg ikke er fast ansatt og ikke kan kombinere fulltidsstudier med jobben. Jeg skjønner at det kan høres risikabelt ut, men jeg føler jeg må spisse kompetansen min for å komme dit jeg vil, og det virker bare rett der hodet mitt er nå. Som sagt så er det fint å ha en økonomisk trygghet, og vite at man har noe å gå til, men jeg føler på samme tid at jeg ikke er på rett sted, og hodet vandrer i en annen retning. I tillegg er jeg fortsatt ganske ung, og har fortsatt tid og overskudd til å begi meg ut på et ny utdanning. Jeg er bare litt redd for at dersom jeg utsetter det, og ikke tar det nå som tiden og overskuddet er der, så vil muligheten forsvinne senere når man blir mer etablert med familie, flytting, osv.

Så, hva tenker dere? Er det for dumt å gi slipp på en trygg jobb for å satse på en ny master? Eller kan det være riktig å følge magefølelsen og investere i det jeg virkelig ønsker å jobbe med på sikt?

Setter stor pris på innspill! 😊

[Summeer]

Spørsmålet er jo hvor mange flere dører som åpner seg med den neste masteren kontra den du har? Og jeg er veldig skeptisk til å ansette "evig studenter" med 3 bachelorer og to mastere. Rett og slett fordi de har mye teori og lite praksis. Har du studert 2-5 år mer enn en på samme alder som gikk "straka vegen" og har 5 år studier og tre års erfaring istedenfor 8 år på universitetet, så velger jeg helt klart den med erfaring. 

Og det er dyrt med to år til med studielån. Husk at du skal betale tilbake også!

Jeg ville nok heller satset på jobb, og så ta noen fag ved siden av på kveldstid i den retningen du ønsker. Du trenger mest sannsynlig ikke master, men om du viser høy arbeidskapasitet og evne til å kombinere jobb med litt studier er det veldig positivt. (Iallefall har det vært kjempepositivt for meg, og jeg landet der jeg ville med å snu meg på den måten)

[AnonymBruker]

Jeg ville muligens satset på jobben. Samtidig er det lurt å søke på masteren for å se om man får plass, og så har du masse tid til å tenke over det i løpet av vinteren/våren før du gjør en beslutning. På en annen side er vikariater med mulighet for forlengelse en falsk trygghet. Jeg har selv vært i vikariat hvor det stod at det var mulighet for forlengelse, men det fikk jeg aldri tilbud om.

Anonymkode: 31045...bc7

[AnonymBruker]

Jeg ville ha satset på fast ansettelse og så håpet på master gjennom arbeidsgiver. 

Anonymkode: 6a03e...375

[Rødvinsfilosofen]

Det høres ut som å ofre mye for få sikre jobbmuligheter.

Videregående skole og høgskole og universitet ansetter vel gjerne noen interne, som kan brukes til flere ting, og som kjenner stedet og brukergruppa.

NAV arrangerer jo en del jobbkurs via private aktører.  
Også steder for arbeidsutprøving av de som går på AAP. 
VTA-bedrifter, osv.
Kunn det ha vært noe? 
 

Hvis du tenker helt nytt så kan du kanskje prøve å utdanne deg til familieterapeut? 
 

Familievernkontoret, BUP, eller private aktører som selger tjenester til barnevernstjenester?

[AnonymBruker]

Summeer skrev (16 timer siden):

Spørsmålet er jo hvor mange flere dører som åpner seg med den neste masteren kontra den du har? Og jeg er veldig skeptisk til å ansette "evig studenter" med 3 bachelorer og to mastere. Rett og slett fordi de har mye teori og lite praksis. Har du studert 2-5 år mer enn en på samme alder som gikk "straka vegen" og har 5 år studier og tre års erfaring istedenfor 8 år på universitetet, så velger jeg helt klart den med erfaring. 

Og det er dyrt med to år til med studielån. Husk at du skal betale tilbake også!

Jeg ville nok heller satset på jobb, og så ta noen fag ved siden av på kveldstid i den retningen du ønsker. Du trenger mest sannsynlig ikke master, men om du viser høy arbeidskapasitet og evne til å kombinere jobb med litt studier er det veldig positivt. (Iallefall har det vært kjempepositivt for meg, og jeg landet der jeg ville med å snu meg på den måten)

Det å ha to mastere er helt normalt i dag, så skjønner ikke hvorfor arbeidsgivere skal bli skeptisk til det. Jeg har selv to mastere, og det har kun vært et pluss når jeg har søkt jobber. 
 

Ts: nå har du jobbet et år, og har flere knagger å henge teorien på, så det er positivt. Og den masteren du sikter til er kjempespennede og lærerik, og er veldig praktisk lagt opp. Iallfall var den det da jeg tok den. Jeg har aldri angret på at jeg tok master i rådgivingsvitenskap, for det jeg lærte der har jeg virkelig fått bruk for i ulike deler av arbeidslivet (og privatlivet). 
 

Så jeg anbefaler deg og søke, også tar du heller valget om hva du ønsker å gjøre videre, når du faktisk må ta et valg rundt det. 

Anonymkode: c8e51...552

[AnonymBruker]

Om du ønsker å jobbe med veiledning og rådgivning vil jeg anbefale jobberfaring, mer av det, og mer målrettet veiledningskompetanse. Eksempel: Ta fag innen adferd, adferdsanalyse, familieterapi (som vil gi deg formell kompetanse innen alle former for samspill og samhandling), eller ta foreldreveiledningskurs som PMTO - som også gir kompetanse innenfor veiledning og som inneholder elementer du kan benytte i alle former for veiledning og rådgivning. Du kan ta kurs i Motiverende Intervju.

Praktiske ferdigheter som du vil trenge i jobben(e) du ønsker deg. 

For å kunne veilede og gi råd må man ha mange verktøy å kunne gi den andre, samt verktøy man kan benytte for å komme dit at den andre ønsker å gjøre endring, du må vite når brukeren kan ha kapasitet til endring og eventuelt hva som skal til for å komme hit, du må vite om variabler for å kunne oppnå effekt og du bør kunne analysere adferd. For all veiledning og endring handler om adferdsendring. 

En ny master tror jeg ikke vil gjøre deg mer attraktiv. 

Anonymkode: 337d6...cd9

[Nytenkende Nord]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Om du ønsker å jobbe med veiledning og rådgivning vil jeg anbefale jobberfaring, mer av det, og mer målrettet veiledningskompetanse. Eksempel: Ta fag innen adferd, adferdsanalyse, familieterapi (som vil gi deg formell kompetanse innen alle former for samspill og samhandling), eller ta foreldreveiledningskurs som PMTO - som også gir kompetanse innenfor veiledning og som inneholder elementer du kan benytte i alle former for veiledning og rådgivning. Du kan ta kurs i Motiverende Intervju.

Praktiske ferdigheter som du vil trenge i jobben(e) du ønsker deg. 

For å kunne veilede og gi råd må man ha mange verktøy å kunne gi den andre, samt verktøy man kan benytte for å komme dit at den andre ønsker å gjøre endring, du må vite når brukeren kan ha kapasitet til endring og eventuelt hva som skal til for å komme hit, du må vite om variabler for å kunne oppnå effekt og du bør kunne analysere adferd. For all veiledning og endring handler om adferdsendring. 

En ny master tror jeg ikke vil gjøre deg mer attraktiv. 

Anonymkode: 337d6...cd9

Vet du om disse fagene er mulig å ta nettbasert, og om det er åpne fag? I så fall, hvor?

[Nytenkende Nord]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det å ha to mastere er helt normalt i dag, så skjønner ikke hvorfor arbeidsgivere skal bli skeptisk til det. Jeg har selv to mastere, og det har kun vært et pluss når jeg har søkt jobber. 
 

Ts: nå har du jobbet et år, og har flere knagger å henge teorien på, så det er positivt. Og den masteren du sikter til er kjempespennede og lærerik, og er veldig praktisk lagt opp. Iallfall var den det da jeg tok den. Jeg har aldri angret på at jeg tok master i rådgivingsvitenskap, for det jeg lærte der har jeg virkelig fått bruk for i ulike deler av arbeidslivet (og privatlivet). 
 

Så jeg anbefaler deg og søke, også tar du heller valget om hva du ønsker å gjøre videre, når du faktisk må ta et valg rundt det. 

Anonymkode: c8e51...552

Ja, per nå har jeg bare 6 måneders erfaring, men vil da i juni 2026 ha 1 år som bør telle positivt. 

Tror nok jeg kommer til å søke uansett, også bare se an hva ståa er når valget må tas.

Kan på en måte skjønne at det å være «evig student» kanskje ikke er det arbeidsgivere vil anbefale, men jeg velger mer å se på det som en slags videreutdanning. Har bare hørt positive ting om den masteren, og det var jo egentlig 1. valget mitt fra starten av.

[Rødvinsfilosofen]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Om du ønsker å jobbe med veiledning og rådgivning vil jeg anbefale jobberfaring, mer av det, og mer målrettet veiledningskompetanse. Eksempel: Ta fag innen adferd, adferdsanalyse, familieterapi (som vil gi deg formell kompetanse innen alle former for samspill og samhandling), eller ta foreldreveiledningskurs som PMTO - som også gir kompetanse innenfor veiledning og som inneholder elementer du kan benytte i alle former for veiledning og rådgivning. Du kan ta kurs i Motiverende Intervju.

Praktiske ferdigheter som du vil trenge i jobben(e) du ønsker deg. 

For å kunne veilede og gi råd må man ha mange verktøy å kunne gi den andre, samt verktøy man kan benytte for å komme dit at den andre ønsker å gjøre endring, du må vite når brukeren kan ha kapasitet til endring og eventuelt hva som skal til for å komme hit, du må vite om variabler for å kunne oppnå effekt og du bør kunne analysere adferd. For all veiledning og endring handler om adferdsendring. 

En ny master tror jeg ikke vil gjøre deg mer attraktiv. 

Anonymkode: 337d6...cd9

Støtter dette! 🙂