Perfume Skrevet onsdag kl. 12:07 #61 Skrevet onsdag kl. 12:07 Jeg tenker litt at det er som å sovne uten å drømme.. Bare... Borte. Selv om jeg alltid har håpet på at det er noe mer, virker det ikke logisk i hodet mitt. Hvis det er flere liv, ville vi vel "husket" noe fra det.. Men kan fremdeles håpe på at det er noe mer. Er livredd for å dø, men mest fordi man da ikke får oppleve mer. Så håpet lever! 1
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 12:12 #62 Skrevet onsdag kl. 12:12 Perfume skrev (4 minutter siden): Jeg tenker litt at det er som å sovne uten å drømme.. Bare... Borte. Selv om jeg alltid har håpet på at det er noe mer, virker det ikke logisk i hodet mitt. Hvis det er flere liv, ville vi vel "husket" noe fra det.. Men kan fremdeles håpe på at det er noe mer. Er livredd for å dø, men mest fordi man da ikke får oppleve mer. Så håpet lever! Det er mange som husker, inkludert meg selv. Anonymkode: 71bab...59e 2
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 12:15 #63 Skrevet onsdag kl. 12:15 Tror sjelen lever videre på et vis. Helt hvordan vet jeg ikke, men synes det er fint å tro det. Anonymkode: cafdf...6f4
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 12:27 #64 Skrevet onsdag kl. 12:27 Det er fred. Det er det eneste jeg håper på. Å få fred. Og er det ingenting etter døden, er jo det den ultimate formen for fred. Anonymkode: d19a6...ea6
Perfume Skrevet onsdag kl. 14:10 #65 Skrevet onsdag kl. 14:10 AnonymBruker skrev (1 time siden): Det er mange som husker, inkludert meg selv. Anonymkode: 71bab...59e Husker du ting fra ditt forrige liv?? Åå gjerne fortell!
Supertramp89 Skrevet onsdag kl. 14:21 #66 Skrevet onsdag kl. 14:21 Å si at det er akkurat som før du ble født blir som å si at det er en himmel. Bare gjetting. Vent til du dauer. Jeg gjetter på at det er en simulering, og til og med kanskje en opplevelse vi har valgt selv. Kvantefysikk viser bare mer og mer at vi har ikke kløyva peiling på hva noe er
loveless Skrevet onsdag kl. 14:22 #67 Skrevet onsdag kl. 14:22 Jeg hørte på en bok av Lilli Bendriss (legger meg nok på hoggestabben her) og hun tror at sjelen vår blir delt inn i flere deler og lever videre. Jeg liker å tenke på at sjelen vår er en lang snor, og perlene på snoren er livene vi har levd og lever.
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 15:34 #68 Skrevet onsdag kl. 15:34 Da er angst, uro og stress over. Anonymkode: 4b0c0...3ab 1
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 17:23 #69 Skrevet onsdag kl. 17:23 Perfume skrev (3 timer siden): Husker du ting fra ditt forrige liv?? Åå gjerne fortell! Dette kommer fra da jeg var barn. Jeg må ha vært ganske liten da jeg tenkte "Oj, her rir de fortsatt på hester!". Jeg syns dette var så spennende, som om det var noe jeg hadde blitt fortalt at forfedrene våre gjorde for lenge siden. Jeg syns også at teknologien her var så gammeldags. Radioen vår var svart med knotter, og TVen vår var brun med knotter og skjerm. Mens jeg "husket" rene flater i en metallisk farge som var hvitere enn sølvfarget, ingen knotter og ingen skjerm. Jeg ble også overrasket over hvordan dyr ble behandlet her, og også insekter. Jeg husker en gang jeg gikk på en vei med moren min, vi gikk tur, og jeg spurte hva den hvite stripa på siden av veien var til. Hun sa at den var for at bilene ikke skulle kjøre på insektene på siden av veien. Jeg skjønte skuffet at hun løy, for '"slik er det ikke her", det hadde jeg erfart. Mange år senere ble jeg eksponert for ideen om reinkarnasjon og mange andre spirituelle ting. Jeg opplevde også at jeg kjente enkelte mennesker fra før, og opplevde å "huske" dem fra andre kontekster, uten at jeg skal si at det faktisk er minner. Ett "minne" var at jeg og en mann jeg var sammen med bodde i telt, og hadde tamme dyr rundt oss. Et annet var at jeg og en venninne hjalp mennesker som var såret i noe som må ha vært en krig. Vi bodde i skogen sammen, kan ha vært søstre eller noe, og tok inn sårede mennesker som vi hjalp. Jeg gikk også i en gate i Roma en gang, og visste nøyaktig hva vi kom til å se når vi gikk ned den gata, jeg kjente meg igjen. Så etter å ha hatt flere slike opplevelser begynte jeg å tenke at de tingene fra jeg var barn kanskje var minner. Jeg tenkte ikke noe om det da jeg var barn, tenkte ikke over at det var rart å tenke sånn, eller hvorfor jeg tenkte sånn. Det var bare sånn, og jeg verken prøvde eller hadde behov for å finne noen forklaring. Men jeg er ganske overbevist nå om at jeg må ha husket en annen eksistens. Anonymkode: 71bab...59e 2
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 17:28 #70 Skrevet onsdag kl. 17:28 Kona mi sa hun så et sterkt, varmt og forlokkende lys langt borte som kom nærmere og nærmere. Så begynte jeg å åpne luftveiene hennes, flytte henne, snakka til henne osv, noe hun fikk med seg, og da begynte lyset sakte å gå bort fra henne igjen. Anonymkode: cc051...c17 2
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 17:54 #71 Skrevet onsdag kl. 17:54 AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Dette kommer fra da jeg var barn. Jeg må ha vært ganske liten da jeg tenkte "Oj, her rir de fortsatt på hester!". Jeg syns dette var så spennende, som om det var noe jeg hadde blitt fortalt at forfedrene våre gjorde for lenge siden. Jeg syns også at teknologien her var så gammeldags. Radioen vår var svart med knotter, og TVen vår var brun med knotter og skjerm. Mens jeg "husket" rene flater i en metallisk farge som var hvitere enn sølvfarget, ingen knotter og ingen skjerm. Jeg ble også overrasket over hvordan dyr ble behandlet her, og også insekter. Jeg husker en gang jeg gikk på en vei med moren min, vi gikk tur, og jeg spurte hva den hvite stripa på siden av veien var til. Hun sa at den var for at bilene ikke skulle kjøre på insektene på siden av veien. Jeg skjønte skuffet at hun løy, for '"slik er det ikke her", det hadde jeg erfart. Mange år senere ble jeg eksponert for ideen om reinkarnasjon og mange andre spirituelle ting. Jeg opplevde også at jeg kjente enkelte mennesker fra før, og opplevde å "huske" dem fra andre kontekster, uten at jeg skal si at det faktisk er minner. Ett "minne" var at jeg og en mann jeg var sammen med bodde i telt, og hadde tamme dyr rundt oss. Et annet var at jeg og en venninne hjalp mennesker som var såret i noe som må ha vært en krig. Vi bodde i skogen sammen, kan ha vært søstre eller noe, og tok inn sårede mennesker som vi hjalp. Jeg gikk også i en gate i Roma en gang, og visste nøyaktig hva vi kom til å se når vi gikk ned den gata, jeg kjente meg igjen. Så etter å ha hatt flere slike opplevelser begynte jeg å tenke at de tingene fra jeg var barn kanskje var minner. Jeg tenkte ikke noe om det da jeg var barn, tenkte ikke over at det var rart å tenke sånn, eller hvorfor jeg tenkte sånn. Det var bare sånn, og jeg verken prøvde eller hadde behov for å finne noen forklaring. Men jeg er ganske overbevist nå om at jeg må ha husket en annen eksistens. Anonymkode: 71bab...59e Jeg vet ikke helt om jeg tror på tidligere liv og det virker veldig rart at "alle" har vært kongelige, helter eller andre viktige personer og at alle har levd i Frankrike, Italia, Storbritannia eller Egypt. Jeg tror heller ikke at jeg har levd et tidligere liv, men jeg må innrømme at jeg har tenkt tanken et par ganger. Jeg har aldri vært i Italia, aldri lært italiensk, kjenner ingen italienere, har aldri vært spesielt opptatt av noe eller noen italienere og kan definitivt ikke snakke italiensk. Men det som er veldig rart er at jeg forstår italiensk tale. Hvis du gir meg enkeltord aner jeg ikke hva de betyr, men hvis de er satt i sammenheng som for eksempel i en samtale, på en film eller i en tale, forstår jeg hva de sier. Ikke ordrett, men mer instinktivt (av mangel på et bedre ord). Jeg kan se hele italienske filmer uten tekst og ikke miste noe som helst fra samtaler eller handlingen, bortsett fra det som er skriftlig. Moderne ungdomsserier hvor chat eller sms vises på skjermen, titler på bøker de har liggende foran seg, skilter, sånne der "XX giftet seg med NN rett etter krigen og de levde rolig og anonymt i Köln fram til han døde i 1964"- plakater som innimellom vises derimot, forstår jeg ikke. Jeg oppdaget det en gang jeg så en film hvor det var noe kluss med teksten og den forsvant halvveis inn i filmen og jeg ikke hadde lagt merke til det engang. Jeg bruker det ikke egentlig til noe og har ikke engang giddet å prøve å lære meg italiensk skikkelig for å se om jeg lærer å snakke, lese og skrive raskere enn andre. Men jeg har prøvd å bruke det innimellom på reiser, da. Når noen går gjennom hele rekka med French? German? Russian? for å prøve å finne et felles språk, har jeg prøvd å svare "italiano". Og hvis de da kan litt eller mye italiensk forstår jeg hva de sier, men det hjelper bare så så mye når jeg ikke kan svare de annet enn typ takk og hade. Jeg tror som sagt ikke egentlig at dette er minner fra et tidligere liv, men det er faktisk den eneste forklaringa jeg kan komme på. Anonymkode: cc051...c17 1
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 18:04 #72 Skrevet onsdag kl. 18:04 Tror ikke man må be til Gud og være nobel på jord for å komme til «himmelen». Jeg tror at når jeg dør så treffer jeg igjen dem jeg var glad i mens jeg levde, men at det ikke finnes noe skille på himmel og helvete. Jeg tror at de som dør en voldsom død kan slite med å forstå at de er døde og derfor går igjen. Jeg tror ikke deres sjel har det bra, men at det er lett å lede dem på rett vei. Jeg tror at slemme mennesker må gjennom skjærsilden og må svare en kort periode for hva de har gjort der og etter det har de det likt som alle andre. Jeg tror dessverre ikke at det er mulig å brenne i helvete. Anonymkode: 48879...7ac
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 18:06 #73 Skrevet onsdag kl. 18:06 Når kusinen min var liten likte hun ikke å gå forbi et spesifikt hus nede i byen. Hun pleide begynne å gråte, og sa det luktet vondt og sterkt, og hun fikk vondt i øyne og hals og sa det bråkte sånn. Det huset var bygd opp igjen mange år før hun ble født, etter å ha brent ned og tre mennesker omkom i brannen. Jeg vet ikke helt hva jeg tror om alt, men det finnes masse sånne historier. Ikke spektakulære, men snodige. Jeg tror det er mer mellom himmel og jord enn vi helt forstår. Anonymkode: eff4f...e8e
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 18:37 #74 Skrevet onsdag kl. 18:37 Vi får en livsrevy som vi jobber med å gå igjennom sammen med andre. Så gjenforenes vi med kilden. Og kanskje vi tar en ny runde på livsskolen. Anonymkode: a3ae2...3e6
Bluedot2 Skrevet onsdag kl. 22:23 #75 Skrevet onsdag kl. 22:23 (endret) AnonymBruker skrev (4 timer siden): Jeg vet ikke helt om jeg tror på tidligere liv og det virker veldig rart at "alle" har vært kongelige, helter eller andre viktige personer og at alle har levd i Frankrike, Italia, Storbritannia eller Egypt. Jeg tror heller ikke at jeg har levd et tidligere liv, men jeg må innrømme at jeg har tenkt tanken et par ganger. Jeg har aldri vært i Italia, aldri lært italiensk, kjenner ingen italienere, har aldri vært spesielt opptatt av noe eller noen italienere og kan definitivt ikke snakke italiensk. Men det som er veldig rart er at jeg forstår italiensk tale. Hvis du gir meg enkeltord aner jeg ikke hva de betyr, men hvis de er satt i sammenheng som for eksempel i en samtale, på en film eller i en tale, forstår jeg hva de sier. Ikke ordrett, men mer instinktivt (av mangel på et bedre ord). Jeg kan se hele italienske filmer uten tekst og ikke miste noe som helst fra samtaler eller handlingen, bortsett fra det som er skriftlig. Moderne ungdomsserier hvor chat eller sms vises på skjermen, titler på bøker de har liggende foran seg, skilter, sånne der "XX giftet seg med NN rett etter krigen og de levde rolig og anonymt i Köln fram til han døde i 1964"- plakater som innimellom vises derimot, forstår jeg ikke. Jeg oppdaget det en gang jeg så en film hvor det var noe kluss med teksten og den forsvant halvveis inn i filmen og jeg ikke hadde lagt merke til det engang. Jeg bruker det ikke egentlig til noe og har ikke engang giddet å prøve å lære meg italiensk skikkelig for å se om jeg lærer å snakke, lese og skrive raskere enn andre. Men jeg har prøvd å bruke det innimellom på reiser, da. Når noen går gjennom hele rekka med French? German? Russian? for å prøve å finne et felles språk, har jeg prøvd å svare "italiano". Og hvis de da kan litt eller mye italiensk forstår jeg hva de sier, men det hjelper bare så så mye når jeg ikke kan svare de annet enn typ takk og hade. Jeg tror som sagt ikke egentlig at dette er minner fra et tidligere liv, men det er faktisk den eneste forklaringa jeg kan komme på. Anonymkode: cc051...c17 Det at mange husker at de har vært kjente personer har jeg fått en forklaring på. Om jeg klarer å gjengi det helt korrekt tviler jeg litt på men jeg kan prøve. Alle liv eksisterer her og nå. Fortiden og fremtiden - alt skjer nå. Noen kan kople seg inn på kjente personligheter og få minner om hvordan det er å være dem. En er ikke samme personen som dem, men en kan koble seg på og/el en kan ha valgt å leve livet som dem. Så der finnes utallige med parallalle tidslinjer siden alt skjer nå. Oversjelene våre inkarnerer i flere liv samtidig. Vi kan få glimt, opplevelser, inspirasjon, følelser inn fra de andre livene. Men det stopper ikke der. Det er også mulig at vi kan få inn informasjon fra andre oversjeler. Samtidig er du den du er og vil alltid være deg selv. Forvirrende men fascinerende tanke. 😅 Endret onsdag kl. 22:26 av Bluedot2 1
Vegar Beideren Skrevet onsdag kl. 22:29 #76 Skrevet onsdag kl. 22:29 AnonymBruker skrev (10 timer siden): Fordi du har dødd og vet dette? Anonymkode: 71bab...59e Fordi det er ren logikk.
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 22:29 #77 Skrevet onsdag kl. 22:29 Da blir vi enten til jord eller aske. Anonymkode: f88e2...283
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 22:29 #78 Skrevet onsdag kl. 22:29 Det får du vite når dagen kommer Anonymkode: 71e5d...548
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 22:44 #79 Skrevet onsdag kl. 22:44 AnonymBruker skrev (4 timer siden): Jeg vet ikke helt om jeg tror på tidligere liv og det virker veldig rart at "alle" har vært kongelige, helter eller andre viktige personer og at alle har levd i Frankrike, Italia, Storbritannia eller Egypt. Jeg tror heller ikke at jeg har levd et tidligere liv, men jeg må innrømme at jeg har tenkt tanken et par ganger. Jeg har aldri vært i Italia, aldri lært italiensk, kjenner ingen italienere, har aldri vært spesielt opptatt av noe eller noen italienere og kan definitivt ikke snakke italiensk. Men det som er veldig rart er at jeg forstår italiensk tale. Hvis du gir meg enkeltord aner jeg ikke hva de betyr, men hvis de er satt i sammenheng som for eksempel i en samtale, på en film eller i en tale, forstår jeg hva de sier. Ikke ordrett, men mer instinktivt (av mangel på et bedre ord). Jeg kan se hele italienske filmer uten tekst og ikke miste noe som helst fra samtaler eller handlingen, bortsett fra det som er skriftlig. Moderne ungdomsserier hvor chat eller sms vises på skjermen, titler på bøker de har liggende foran seg, skilter, sånne der "XX giftet seg med NN rett etter krigen og de levde rolig og anonymt i Köln fram til han døde i 1964"- plakater som innimellom vises derimot, forstår jeg ikke. Jeg oppdaget det en gang jeg så en film hvor det var noe kluss med teksten og den forsvant halvveis inn i filmen og jeg ikke hadde lagt merke til det engang. Jeg bruker det ikke egentlig til noe og har ikke engang giddet å prøve å lære meg italiensk skikkelig for å se om jeg lærer å snakke, lese og skrive raskere enn andre. Men jeg har prøvd å bruke det innimellom på reiser, da. Når noen går gjennom hele rekka med French? German? Russian? for å prøve å finne et felles språk, har jeg prøvd å svare "italiano". Og hvis de da kan litt eller mye italiensk forstår jeg hva de sier, men det hjelper bare så så mye når jeg ikke kan svare de annet enn typ takk og hade. Jeg tror som sagt ikke egentlig at dette er minner fra et tidligere liv, men det er faktisk den eneste forklaringa jeg kan komme på. Anonymkode: cc051...c17 Det stemmer nok ikke at dette gjelder så mange, jeg tror dette er bare de som skryter i media. Jeg kjenner en som husker at hun døde som lite barn, og at faren hennes hadde grått og sagt fortvilet at han ble ikke kjent med sin datter. Hun mener at dette var grunnen til at hun inkarnerte igjen. Hun husker også en brann som skjedde mens hun var i magen til moren i dette livet, hun så det utenfra på en måte. En annen jeg kjenner hadde en slags drøm, der hun satt på en do-stol på et sykehjem før det var elektrisitet, og en sykepleier var ikke snill med henne. Jeg husker ikke hva som gjorde at dette ikke helt var en drøm, men for henne virket det som noe annet. Hun har ikke vært spesielt spirituelt interessert, og jeg vet ikke om hun tror på reinkarnasjon. Helt sprøtt med den Italiensken. Om dette var en spesiell evne du hadde, så skulle man tro at du ville oppleve det samme med andre språk også. Så ja, det er nærliggende å tro at det kanskje kan være minner. Anonymkode: 71bab...59e 2
CAPS LOCK Skrevet fredag kl. 20:13 #80 Skrevet fredag kl. 20:13 Vegar Beideren skrev (På 10.11.2026 den 23.37): Man råtner og blir til jord. Kroppen råtner og blir til jord, men ikke personen inne i kroppen 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå