Når mannen ikke trener

[AnonymBruker]

.. men du elsker det!

Andre som meg som lever med en som ikke deler ditt syns på trening og aktiv livsstil? 

Vi er i midten og slutten av 30-årene, to små barn og jobber fult begge to. Jeg liker å trene og trener gjerne 5-6 ganger i uken, mye løping, men også styrke. Prøver så godt jeg kan å være flink med kostholdet også, men er også glad i kose meg med sjokolade/godteri og et glass vin, så er på ingen måte fanatisk.

Mannen min trener aldri, og selv om det har vært sånn hele tiden vi har vært sammen, så kjenner jeg på at det er litt kjipt at vi ikke deler den gleden ved trening. Jeg merker jo at trening gir meg bedre søvn, mer energi til å gjøre andre ting også. Mens jeg føler mannen ofte er sliten og ikke like lyst til å finne på andre ting heller. En ting er treningen, at det hadde vært gøy å dele, kunne meldt oss på løp sammen osv, men kjenner også mye på det å orke ting i hverdagen, være en som tar initiativ til f-eks rake løv i hagen, få tatt ned trampolinen uten at det virker som et ork. Vi er en del på sykkelturer med familien, så helt inaktiv er han ikke. Men føler nå som han nærmer seg 40 at han burde passe litt bedre på helsen sin. Han er rett over normalvekt og kunne nok ha godt av å gå ned noen kg også, og har også på dager hvor han har det hektisk på jobb, være den som glemmer å spise hele dagen for å deretter bestille seg en kebab.

 

Før vi fikk barn snakket han mye om hva han gledet seg til å gjøre når vi fikk barn. Teltturer, tur i skogen osv osv. Men barna er nå 7 og 4 og fortsatt ikke vært på telttur (Selv om det bli snakket om hver sommer) Føler vi har en mer inaktiv hverdag enn hva jeg så for meg at vi skulle ha som familie og savner nok den biten også.

Vanskelig å ta opp eller snakke om også, uten at det fremstår som kritikk. Til info foreslår jeg ofte ting, og blir som regel med på det jeg foreslår. Men savner vel kanskje en som også tar initiativ til slike ting også. 

 

Noen i samme situasjon? 

Anonymkode: 52e83...5c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

.. men du elsker det!

Andre som meg som lever med en som ikke deler ditt syns på trening og aktiv livsstil? 

Vi er i midten og slutten av 30-årene, to små barn og jobber fult begge to. Jeg liker å trene og trener gjerne 5-6 ganger i uken, mye løping, men også styrke. Prøver så godt jeg kan å være flink med kostholdet også, men er også glad i kose meg med sjokolade/godteri og et glass vin, så er på ingen måte fanatisk.

Mannen min trener aldri, og selv om det har vært sånn hele tiden vi har vært sammen, så kjenner jeg på at det er litt kjipt at vi ikke deler den gleden ved trening. Jeg merker jo at trening gir meg bedre søvn, mer energi til å gjøre andre ting også. Mens jeg føler mannen ofte er sliten og ikke like lyst til å finne på andre ting heller. En ting er treningen, at det hadde vært gøy å dele, kunne meldt oss på løp sammen osv, men kjenner også mye på det å orke ting i hverdagen, være en som tar initiativ til f-eks rake løv i hagen, få tatt ned trampolinen uten at det virker som et ork. Vi er en del på sykkelturer med familien, så helt inaktiv er han ikke. Men føler nå som han nærmer seg 40 at han burde passe litt bedre på helsen sin. Han er rett over normalvekt og kunne nok ha godt av å gå ned noen kg også, og har også på dager hvor han har det hektisk på jobb, være den som glemmer å spise hele dagen for å deretter bestille seg en kebab.

 

Før vi fikk barn snakket han mye om hva han gledet seg til å gjøre når vi fikk barn. Teltturer, tur i skogen osv osv. Men barna er nå 7 og 4 og fortsatt ikke vært på telttur (Selv om det bli snakket om hver sommer) Føler vi har en mer inaktiv hverdag enn hva jeg så for meg at vi skulle ha som familie og savner nok den biten også.

Vanskelig å ta opp eller snakke om også, uten at det fremstår som kritikk. Til info foreslår jeg ofte ting, og blir som regel med på det jeg foreslår. Men savner vel kanskje en som også tar initiativ til slike ting også. 

 

Noen i samme situasjon? 

Anonymkode: 52e83...5c8

Hvem skal passe barna hvis dere begge trener 5-6 ganger i uken? Jeg synes at så mange dager med trening i uka når man har små barn, er utrolig egoistisk overfor partner. Telttur er for øvrig oppskrytt. Kaldt, maur, veps, hardt underlag å sove på, ikke dusj og så videre. Hvor ofte er du alene med barna mens mannen finner på ting? Eller er det kun du som krever tid til trening nesten HVER eneste dag?

Anonymkode: d968e...758

[AnonymBruker]

Hadde ikke lagt meg borti trening. Men det er jo heller ikke feil å snakke om hva som var planene med barna og evaluere hvordan det har gått, og om man er fornøyd med resultatet. 

Anonymkode: e1641...66e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hvem skal passe barna hvis dere begge trener 5-6 ganger i uken? Jeg synes at så mange dager med trening i uka når man har små barn, er utrolig egoistisk overfor partner. Telttur er for øvrig oppskrytt. Kaldt, maur, veps, hardt underlag å sove på, ikke dusj og så videre. Hvor ofte er du alene med barna mens mannen finner på ting? Eller er det kun du som krever tid til trening nesten HVER eneste dag?

Anonymkode: d968e...758

I snitt trener jeg 5 ganger i uken. Ca 3 kvelder når barna er i seng ca 19.30, 1 dag før barn og mann våkner og 1 dag med jobb i arbeidstiden. Så går på ingen måte utover mannen at han må ta barna noe mer. Det hender seg at jeg en eller annen dag i helgen kan ta meg en løpetur på 1 times tid på dagtid, men som regel går det aldri på bekostning av tid med barn eller familie. 

Jeg er oftere enn han alene med barna. Har tredemølle hjemme og utstyr for styrketrening, så lett tilgjengelig for etter legging av barn for både meg (og egentlig han)

Men nå var ikke spørsmålet bruk av tid på trening, men heller ønske om å leve en aktiv livsstil sammen.

 

Anonymkode: 52e83...5c8

[Kygos]

Det er vel ikke å forvente at mannen din plutselig skal 'se lyset' all den tid han heller ikke tidligere har vært interessert i trening? Dette valget tok du for mange år siden, da dere ble sammen. Her må det nok skje et eller annet utover ditt ønske for at han skal 'våkne' og finne glede i trening / aktiv livsstil. Kanskje lettere om du innser at han er som han er, og spørre deg selv om det er godt nok for deg? Kanskje finne en venninne å trene med som substitutt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

I snitt trener jeg 5 ganger i uken. Ca 3 kvelder når barna er i seng ca 19.30, 1 dag før barn og mann våkner og 1 dag med jobb i arbeidstiden. Så går på ingen måte utover mannen at han må ta barna noe mer. Det hender seg at jeg en eller annen dag i helgen kan ta meg en løpetur på 1 times tid på dagtid, men som regel går det aldri på bekostning av tid med barn eller familie. 

Jeg er oftere enn han alene med barna. Har tredemølle hjemme og utstyr for styrketrening, så lett tilgjengelig for etter legging av barn for både meg (og egentlig han)

Men nå var ikke spørsmålet bruk av tid på trening, men heller ønske om å leve en aktiv livsstil sammen.

 

Anonymkode: 52e83...5c8

Jøss du er virkelig flink pike...

Anonymkode: 9123e...8bd

[AnonymBruker]

Er i akkurat samme situasjon selv, og føler på et ønske om at mannen også var aktiv. Nå har mannen min en aktiv jobb, men inaktiv hobby, og han har passert 40. Jeg prøver ofte og stille spørsmål om han ikke vil være med å trene styrke, løping vil aldri skje, men kanskje en dag blir han med (håper jeg). 
Jeg trener også 4-5 dager i uken, med to små barn og stillesittende full jobb så trenger kroppen min det. 

Anonymkode: 95c02...108

[AnonymBruker]

Jeg sier som den over at du kan ikke forvente at han skal bli glad i å trene nå, når han aldri har vært interessert.

Men telttur bør dere komme dere på. Det vil være hyggelig for barna.

Anonymkode: f56d1...6a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.11.2025 den 12.24):

I snitt trener jeg 5 ganger i uken. Ca 3 kvelder når barna er i seng ca 19.30, 1 dag før barn og mann våkner og 1 dag med jobb i arbeidstiden. Så går på ingen måte utover mannen at han må ta barna noe mer. Det hender seg at jeg en eller annen dag i helgen kan ta meg en løpetur på 1 times tid på dagtid, men som regel går det aldri på bekostning av tid med barn eller familie. 

Jeg er oftere enn han alene med barna. Har tredemølle hjemme og utstyr for styrketrening, så lett tilgjengelig for etter legging av barn for både meg (og egentlig han)

Men nå var ikke spørsmålet bruk av tid på trening, men heller ønske om å leve en aktiv livsstil sammen.

 

Anonymkode: 52e83...5c8

Dere får jo uansett ikke trent ilag, da du faktisk er avhengig av att noen er hjemme med barna. 

Har han også en hektisk jobb, så er det kanskje bedre å kunne få slappet av innimellom? 

Ellers går det faktisk an å ta en skautur med ungene uten å dermed gjøre det til ei treningsøkt. 

Anonymkode: 65bab...9b4

[AnonymBruker]

Jeg hadde også det "problemet", ble mer frustrerende når mannen fikk påvist høyt blodtrykk og fortsatt hadde så vanskelig for å få trent. Hadde en drøm om en jeg kunne dele slikt med. Mellom oss ble det slutt, mange årsaker, men når en er glad i aktiv livsstil og den andre ikke, kan det få veldig store konsekvenser etter ti-tjue år.

Anonymkode: 21dc0...4cc

[AnonymBruker]

Jeg er den som ikke trener, mannen trener mye. Jeg blir bare irritert når han spør meg om å være med på senteret, han fremstår som en nyfrelst gladkristen som tror at det han finner glede i passer for alle. Han har et voldsomt konkuranseinstinkt og prater alt for mye om hvor mye han løfter, perser og rekorder. Det gir meg avsmak, det er jo komplett uinteressant å høre pp. Han har flere pulsklokker (som han bruker samtidig!), og hvis han ikke får logget treningen på Strava eller hva det heter, så anser han den som bortkastet. Akkurat det tyder jo på at han ikke faktisk liker treningen som sådan, bare konkurransen og målene.

Derimot liker jeg å gå tur i skogen, fjellet etc. Helst sammen med mannen. Men han vil sjelden, for han skal på trening. De gangene han faktisk blir med og jeg synes vi har en fin tur, så drar han rett på trening etterpå fordi turen ikke var nok.

Barna er ganske store, og tidligere klarte jeg å få dem med meg på tur, men nå tar de etter faren og synes det er kjedelig. Men i motsetning til faren, så trener de ikke heller, og faren gjør heller ingenting for å ta dem med eller få dem til å gjøre noe som helst.Han er jo vant til at jeg er hjemme og aktiviserer barna mens han gjør akkurat det han vil uten oss. Jeg anser ikke at han har en aktiv livsstil selv om han trener mye på senteret. Han gjør jo ingenting resten av tiden. Hva er poenget med å trene for å få energi, når man ligger på sofaen for å restituere resten av døgnet?

Anonymkode: 56af5...edc

[AnonymBruker]

Jeg er glad i å trene, mannen hater det. Jeg bryr meg ærlig talt ikke, vi har noen ting vi gjør sammen felles, og noen ting vi gjør hver for oss. Det er helt ok og ingen problem for meg. 

Anonymkode: 5ac39...e55

[AnonymBruker]

Her er hverken jeg eller mannen særlig glad i å "trene" etter ordets rette definisjon, men vi har begge alltid vært glad i friluft og hverdagsaktivitet. Tur i skogen, telting, sykling, fjelltur osv. 

Vi er i midten av 30-åra med små barn, og jeg har de siste årene opplevd mye av det du beskriver. Det handler ikke for min del om at jeg ønsker at han skal trene for å trene, men jeg ser at det å bli eldre kombinert med å ikke trene gjør at han blir slapp, sliten, tar lite initiativ, orker lite med barna - men også at andre ting skorter, som for eksempel utholdenhet til sex. Min mann har også strevd noe med psyken, og vært litt "tung" i perioder. Dette gjorde at jeg foreslo at han kanskje burde trene litt. Jeg la det fram for at det var for hans eget beste, for å få litt overskudd i kroppen. Dette var han enig i, og han har nå begynt med et opplegg med ca 15 minutters trening hver dag, etter barna er lagt. Vi bytter også på å legge barn, så annenhver dag gjør han det mens jeg legger barn.

Bare etter noen uker ser jeg stor effekt. Jeg selv begynte også å trene for ca et halvt år siden, fordi jeg skjønte at styrken forsvinner hvis jeg ikke gjør noe aktivt, særlig etter to fødsler. 

Så selv om man er hverdagsaktiv, så trenger man styrke i kroppen og. 
 

Når det gjelder teltturer og sånn, så har jeg konkludert litt med at noen har det bare i munnen, mens andre får ting til å skje. Hvis din mann har lyst på telttur, men ikke gjør noe med det må kanskje du ordne det dersom du vil at det skal skje. Så får han bli med hvis han vil.

Anonymkode: b3ce1...311

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Her er hverken jeg eller mannen særlig glad i å "trene" etter ordets rette definisjon, men vi har begge alltid vært glad i friluft og hverdagsaktivitet. Tur i skogen, telting, sykling, fjelltur osv. 

Vi er i midten av 30-åra med små barn, og jeg har de siste årene opplevd mye av det du beskriver. Det handler ikke for min del om at jeg ønsker at han skal trene for å trene, men jeg ser at det å bli eldre kombinert med å ikke trene gjør at han blir slapp, sliten, tar lite initiativ, orker lite med barna - men også at andre ting skorter, som for eksempel utholdenhet til sex. Min mann har også strevd noe med psyken, og vært litt "tung" i perioder. Dette gjorde at jeg foreslo at han kanskje burde trene litt. Jeg la det fram for at det var for hans eget beste, for å få litt overskudd i kroppen. Dette var han enig i, og han har nå begynt med et opplegg med ca 15 minutters trening hver dag, etter barna er lagt. Vi bytter også på å legge barn, så annenhver dag gjør han det mens jeg legger barn.

Bare etter noen uker ser jeg stor effekt. Jeg selv begynte også å trene for ca et halvt år siden, fordi jeg skjønte at styrken forsvinner hvis jeg ikke gjør noe aktivt, særlig etter to fødsler. 

Så selv om man er hverdagsaktiv, så trenger man styrke i kroppen og. 
 

Når det gjelder teltturer og sånn, så har jeg konkludert litt med at noen har det bare i munnen, mens andre får ting til å skje. Hvis din mann har lyst på telttur, men ikke gjør noe med det må kanskje du ordne det dersom du vil at det skal skje. Så får han bli med hvis han vil.

Anonymkode: b3ce1...311

Takk for svar  Er den problemstillingen du nevner som jeg også legger merke til. Det er ikke så farlig for meg at han ikke vi løpe eller trene styrke (og trenger absolutt ikke gjøre det sammen nødvendigvis, jeg liker den egentiden min) Men det er som du skriver at jeg merker at på andre arenaer i livet. Jeg kan til tider også føle at han er litt "flat" når det gjelder følelser, går mye i jobb og "lande" i sofaen med pcen om kvelden, legge seg for sent, få for dårlig søvn, bli enda mer sliten osv. 

Vi var på tur med barna i helgen, veldig koselig! Men er jo litt tankevekkende når mannen sier han er sliten i oppoverbakkene etter 1,5 km, mens barna på 7 og 4 løper foran og jeg selv føler vi er på en liten rusletur. 

 

 

Anonymkode: 52e83...5c8

[AnonymBruker]

Her er det omvendt, mannen trener nesten daglig og jeg aldri. Han bryr seg ikke og jeg ville blitt irritert om han brydde seg, for han visste det før vi møttes og ble sammen. 

Anonymkode: 2bc74...9d3

[BobbySocks]

Jeg er som deg, trener i ett sett og det gir masse energi. Finner jeg meg en partner skal det være en som trener. Folk som ikke trener blir trøtte, late og får smerter overalt, og en slik mann orker jeg ikke. Jeg vil ha en som har tiltakslyst. Forstår deg godt!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Her er det omvendt, mannen trener nesten daglig og jeg aldri. Han bryr seg ikke og jeg ville blitt irritert om han brydde seg, for han visste det før vi møttes og ble sammen. 

Anonymkode: 2bc74...9d3

Hvordan kunne han vite slikt før dere møttes?

Anonymkode: a5d30...934

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Takk for svar  Er den problemstillingen du nevner som jeg også legger merke til. Det er ikke så farlig for meg at han ikke vi løpe eller trene styrke (og trenger absolutt ikke gjøre det sammen nødvendigvis, jeg liker den egentiden min) Men det er som du skriver at jeg merker at på andre arenaer i livet. Jeg kan til tider også føle at han er litt "flat" når det gjelder følelser, går mye i jobb og "lande" i sofaen med pcen om kvelden, legge seg for sent, få for dårlig søvn, bli enda mer sliten osv. 

Vi var på tur med barna i helgen, veldig koselig! Men er jo litt tankevekkende når mannen sier han er sliten i oppoverbakkene etter 1,5 km, mens barna på 7 og 4 løper foran og jeg selv føler vi er på en liten rusletur. 

 

 

Anonymkode: 52e83...5c8

Jeg tror mange kan falle inn i slike litt dårlige mønster, kanskje særlig i småbarnslivet. La oss være ærlig, det er jo ikke alltid superinspirerende.

Man er trøtt, må leke med barbie og spise fiskegrateng og fiskekaker annahver dag i stedet for å gjøre ting for seg selv. Er jo umulig å bare gjøre ting for seg selv, men det går an å snu fokuset med litt innsats - hvis man vil det selv. Være rause med hverandre for egentid, men da må man faktisk gjøre noe som gir energi og ikke bare ligge på sofaen med pottisen. Hva likte mannen din å gjøre før barn? En del av livsstilsendringen for min mann var å bli mer sosial, og han fant en gjeng han kunne se fotballkamp med litt oftere. Det, kombinert med litt push fra meg gjorde at han nok skjønte poenget, og han ønsket jo heller ikke å være slapp og sliten. 

Anonymkode: b3ce1...311

[skeiv-ostepop]

Tror du må rydde litt i tankene dine om hva som egentlig er bekymringene dine

Er det at dere ikke deler noen felles interesser? Eller at du synes hverdagene med han blir for monotone? Eller at han er i dårlig form?

Alt etter hva det er som faktisk plager deg så er det ulik fremgangsmåte tenker jeg

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hvordan kunne han vite slikt før dere møttes?

Anonymkode: a5d30...934

Fordi jeg skrev det. 

Anonymkode: 2bc74...9d3