Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet
AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg forstår ikke hvorfor man får barn når man sliter så mye. Du er prikk lik min mor. Og det gikk voldsomt utover oss barna. En ting var at vi fikk høre det fra medelever (hvorfor sier aldri mora di noe, hvorfor sitter hun alltid alene) men hun dyttet også oss foran seg sånn at vi måtte gjøre ting for henne, spørre om ting for henne osv. Så jeg blir litt sur når jeg leser dette

Anonymkode: 9d040...516

Dette er en av grunnene til at jeg valgte å ikke få barn - jeg er slik. Alt det sosiale det medfører, og jeg har generell ptsd når det gjelder å omgås barn. Dvs jeg kunne aldri "ledet" en barnebursdag,  får angst bare jeg tenker på det - unger sier så mye, er altfor frempå etc, ting som ville trigget meg etter opplevelser fra yngre år. 

I tillegg er jeg redd jeg ville blitt redd mitt eget barn den dagen den ville begynt å snakke. Så ja. Nei, ingen barn på meg. 

Anonymkode: 56cc1...913

  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet
AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg forstår ikke hvorfor man får barn når man sliter så mye. Du er prikk lik min mor. Og det gikk voldsomt utover oss barna. En ting var at vi fikk høre det fra medelever (hvorfor sier aldri mora di noe, hvorfor sitter hun alltid alene) men hun dyttet også oss foran seg sånn at vi måtte gjøre ting for henne, spørre om ting for henne osv. Så jeg blir litt sur når jeg leser dette

Anonymkode: 9d040...516

Dette, som den under her kommenterer, bør du heller ta med moren din.

Folk er ulike selv om de kanskje har litt av det samme å stri med. 

Om dette skulle vært nok til ikke å hatt barn, så er det ganske mange i denne verden som burde droppet barn, før meg, takk. Sånt går ikke an å si. 

Jeg har stilt opp for mine barn uansett hva og prøvd å legge mine følelser til side. Jeg har til og med bedt hele klassetrinnet på besøk til oss i skoletiden (vi bor på gård) og fått høre fra lærer at barn har sagt at de skulle ønske jeg var deres mamma. 

Så dette går neppe noe mer utover barna mer enn at de skjønner at jeg foretrekker å ikke prate med fremmede OG at jeg trives best i eget selskap. 

Anonymkode: c8d62...e11

  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette er en av grunnene til at jeg valgte å ikke få barn - jeg er slik. Alt det sosiale det medfører, og jeg har generell ptsd når det gjelder å omgås barn. Dvs jeg kunne aldri "ledet" en barnebursdag,  får angst bare jeg tenker på det - unger sier så mye, er altfor frempå etc, ting som ville trigget meg etter opplevelser fra yngre år. 

I tillegg er jeg redd jeg ville blitt redd mitt eget barn den dagen den ville begynt å snakke. Så ja. Nei, ingen barn på meg. 

Anonymkode: 56cc1...913

Leit å høre at du har det slik. 

Jeg føler likevel for min del det er annerledes. 

Jeg er barne og ungdomsarbeider og føler selv jeg er flink i min jobb, og som jeg har nevnt tidligere at bare jeg får litt tid på meg, så blir fort ting annerledes. 

 

Ts

Anonymkode: c8d62...e11

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...