Når alt raser samtidig..

[AnonymBruker]

Hva har dere gjort når det plutselig har vært så mye som skjer samtidig i livet på en vond måte at du ikke lenger klarer å finne gleden lenger i alt, og at man føler man bare lever fordi man må? 

 

For min del så har det vært ting som bare har eksplodert samtidig som blant annet at jeg fikk fibromyalgi i år grunnet mye stress og traumer. Går til psykolog og det har vært så mye samtaler om mobbing i oppveksten samtidig et psykisk voldelig forhold jeg var i 6 år som jeg kom meg ut fra for 3 år siden. Alt føles så tungt. 

 

Jeg har prøvd å date, har prøvd å møte nye folk men får så angst, blir mistenksom, leter etter de røde tegnene osv. 

 

Jeg er fullstendig klar over at dette ikke er noe quick fix og jeg går i samtaler og behandling men er bare så vondt å stå i det mens man føler at ting bare raser gang på gang. Så fort noe bra skjer så tar det ikke tid før det vonde kommer igjen. 

jeg har også fått bipolar 2 grunnet alt det her.. har så enorme svinginger.

Hilsen mann, 26 år. 

Anonymkode: a70ed...035

[AnonymBruker]

Dette her har ikke noe med meg å gjøre, og det virker som du trenger hjelp av profesjonelle. Men rent menneskelig ville jeg fokusert på relasjoner der du er ønsket, og ikke være i en setting der du ikke er ønsket, søke etter destruktivitet. Tåle grenser fra andre og sette grenser for andre, være i reelle relasjoner. Dette er for eksempel ikke en relasjon. Dette er kun en side for å snakke om litt av hvert. Men det har en verdi lell, men kun den verdien. Det er sikkert mange som kan få relasjoner her inne, det vet ikke jeg noe om. Grensesetting er sentralt tenker jeg.

Anonymkode: ded89...279

[AnonymBruker]

Får du medlslner mot bipolaritet? Tenker at noen former for medisin (antidepressiva?) kanskje kan hjelpe deg, slik at du får ro til å bearbeide traumer fra mobbing og voldelig forhold.

Anonymkode: 6f5e1...f3e

[AnonymBruker]

Det finst ingen fasit på hva som er rett og galt her. Men tror det er lurt å bli glad i deg selv og trygg i at du er en uavhengig person som klarer deg fint før du skal begynne å date. Å date er det mest sårbare vi gjør - det kan få den sterkeste til å knekke… så jeg ville først fokusert på å bli kjent med meg selv så funnet de vennene jeg trengte i livet mitt, kanskje enn hobby eller en aktivitet som gir glede. Og når du har landet i det så kan man kanskje begynne å tenke på å date ☺️ Så ville jeg og jobbet mye med hvordan håndtere angst /frykt og mistenksomhet i slike situasjoner. Og forhåpentligvis vil du en dag, selv om det kanskje er et stykke frem - en dag vil du se tilbake på slik ting er nå og tenke at du ikke hadde tenkt å bekymre deg så mye. 

Anonymkode: 5956c...55e

[AnonymBruker]

Min erfaring er at ingenting hjelper.. Venta i mange år nå på at det skal skje noe.. I mellomtiden baller bare diagnosene seg på..

Anonymkode: 0e162...6df

[AnonymBruker]

for snart 12 år siden hadde jeg en knekk. All dritt skjedde samtidig. Jeg ble sykemeldt i tre måneder og var inne på "galehuset".

Etter at jeg hadde kommet meg over den første fornektelsen, tenkte jeg at, "ok, la oss teste dette her da - være medgjørlig og åpen for terapien".

Det ble faktisk en fin tid etterhvert. Mye egenpleie og tid til ettertanke. 

Jeg kom meg opp og fant fast grunn under fotsålene igjen 

Anonymkode: 01542...ada