Mange venner

[Strengdisiplin]

Har du mange venner, og et stort sosialt nettverk?

[AnonymBruker]

Nei og ja.. Har ett par nære venninner og ett par nære kompiser. 

Har mange bekjente og folk som jeg kan slå av en prat med, men ikke anser som direkte venner. Feks andre mammaer, tidligere kollegaer, naboer etc. 

Anonymkode: 5d0bd...b3d

[AnonymBruker]

Nei. Jeg ble kronisk syk for mange år siden. Da ser man en annen side fra 90 % av folk. Så grunnen er delvis at folk vendte meg ryggen da jeg ble syk - og delvis at jeg ikke ville være med folk som behandler deg dårligere/annerledes enn sine friske venner (dette tok lang tid å se/innse). 

Har noen få gode venninner, men har heldigvis også utrolig flotte søstre.

Anonymkode: a0e75...2e1

[AnonymBruker]

Nei. Jeg har likevel et stort sosialt nettverk, men det består mest av slekt og partners venner.

Jeg er autist og ikke så god på å skaffe og opprettholde nære vennskap. 

Anonymkode: 08210...784

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei. Jeg ble kronisk syk for mange år siden. Da ser man en annen side fra 90 % av folk. Så grunnen er delvis at folk vendte meg ryggen da jeg ble syk - og delvis at jeg ikke ville være med folk som behandler deg dårligere/annerledes enn sine friske venner (dette tok lang tid å se/innse). 

Har noen få gode venninner, men har heldigvis også utrolig flotte søstre.

Anonymkode: a0e75...2e1

Det er jo ikke noen automatikk i dette! Jeg er også kronisk syk, og har svært mange gode venner. Jeg har minst tolv nære venninner, og omlag dobbelt så mange om jeg teller de jeg møter sjeldnere. Har ikke mistet noen, men fått noen nye etter at jeg blir syk.

Noen folk blir sykdommen sin. Sier ikke du er sånn, men da skjønner jeg iallfall at venner skygger banen.

Anonymkode: e8e84...2b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er jo ikke noen automatikk i dette! Jeg er også kronisk syk, og har svært mange gode venner. Jeg har minst tolv nære venninner, og omlag dobbelt så mange om jeg teller de jeg møter sjeldnere. Har ikke mistet noen, men fått noen nye etter at jeg blir syk.

Noen folk blir sykdommen sin. Sier ikke du er sånn, men da skjønner jeg iallfall at venner skygger banen.

Anonymkode: e8e84...2b2

Ikke meg du siterer, men: mulig det har noe med hvilket miljø man kommer fra/har venner i. Jeg vokste f eks opp blant familier hvor høyere utdannelse var et must, så da gikk jeg på byens beste vgs og fikk naturligvis vennene mine derfra. Videre flyttet venninnene mine og jeg til storbyene og tok masterne våre - uheldigvis ble jeg kronisk syk like etter endt utdannelse. Fikk derfor ikke jobb i storbyen -> tjente ikke nok til å komme meg inn på boligmarkedet i storbyen -> flyttet tilbake til hjembyen -> fikk etterhvert klar beskjed om fra et par venninner at "vi har ingen felles grunn lenger". De andre venninnene lot ikke engang høre fra seg da de var hjemme på besøk i feriene. Det er rart å være del av en venninnegjeng uten drama eller krangler, med god stemning og det som ser ut som omsorg for hverandre, til å bli utfryst i det øyeblikket én ikke virker like godt som de andre. Ser jo på SoMe, nå etter mange år, at mange av de andre fortsatt henger sammen, selv om de ikke bor i samme by. 

Jeg har forøvrig aldri BLITT sykdommen min. Svært få vet at jeg er syk, og jeg har faktisk andre gode relasjoner jeg har bygget nå i voksen alder. 

Anonymkode: d2cd3...a43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ikke meg du siterer, men: mulig det har noe med hvilket miljø man kommer fra/har venner i. Jeg vokste f eks opp blant familier hvor høyere utdannelse var et must, så da gikk jeg på byens beste vgs og fikk naturligvis vennene mine derfra. Videre flyttet venninnene mine og jeg til storbyene og tok masterne våre - uheldigvis ble jeg kronisk syk like etter endt utdannelse. Fikk derfor ikke jobb i storbyen -> tjente ikke nok til å komme meg inn på boligmarkedet i storbyen -> flyttet tilbake til hjembyen -> fikk etterhvert klar beskjed om fra et par venninner at "vi har ingen felles grunn lenger". De andre venninnene lot ikke engang høre fra seg da de var hjemme på besøk i feriene. Det er rart å være del av en venninnegjeng uten drama eller krangler, med god stemning og det som ser ut som omsorg for hverandre, til å bli utfryst i det øyeblikket én ikke virker like godt som de andre. Ser jo på SoMe, nå etter mange år, at mange av de andre fortsatt henger sammen, selv om de ikke bor i samme by. 

Jeg har forøvrig aldri BLITT sykdommen min. Svært få vet at jeg er syk, og jeg har faktisk andre gode relasjoner jeg har bygget nå i voksen alder. 

Anonymkode: d2cd3...a43

Jeg er også i et miljø med stort sett høyt utdannede, og vi bor i en større by. Noen venner har jeg fra studietiden, men de fleste har jeg fått etterpå. Vi bor i den byen vi studerte, så jeg ser jo at det kan gjøre en forskjell. Men jeg har som sagt blitt kjent med de fleste etter studietiden, slik du også har. Hvorfor de tidligere studievennene dine oppfører seg så bitchy er en gåte for meg, men de viser jo med det at de vel ikke var så mye å ha i kretsen sin uansett.

Anonymkode: e8e84...2b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ikke meg du siterer, men: mulig det har noe med hvilket miljø man kommer fra/har venner i. Jeg vokste f eks opp blant familier hvor høyere utdannelse var et must, så da gikk jeg på byens beste vgs og fikk naturligvis vennene mine derfra. Videre flyttet venninnene mine og jeg til storbyene og tok masterne våre - uheldigvis ble jeg kronisk syk like etter endt utdannelse. Fikk derfor ikke jobb i storbyen -> tjente ikke nok til å komme meg inn på boligmarkedet i storbyen -> flyttet tilbake til hjembyen -> fikk etterhvert klar beskjed om fra et par venninner at "vi har ingen felles grunn lenger". De andre venninnene lot ikke engang høre fra seg da de var hjemme på besøk i feriene. Det er rart å være del av en venninnegjeng uten drama eller krangler, med god stemning og det som ser ut som omsorg for hverandre, til å bli utfryst i det øyeblikket én ikke virker like godt som de andre. Ser jo på SoMe, nå etter mange år, at mange av de andre fortsatt henger sammen, selv om de ikke bor i samme by. 

Jeg har forøvrig aldri BLITT sykdommen min. Svært få vet at jeg er syk, og jeg har faktisk andre gode relasjoner jeg har bygget nå i voksen alder. 

Anonymkode: d2cd3...a43

Om du spør 1000 vilkårlige om de har blitt sykdommen sin, vil samtlige si nei.

Men vi vet at det ikke stemmer.

Anonymkode: f58ea...cad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Det er jo ikke noen automatikk i dette! Jeg er også kronisk syk, og har svært mange gode venner. Jeg har minst tolv nære venninner, og omlag dobbelt så mange om jeg teller de jeg møter sjeldnere. Har ikke mistet noen, men fått noen nye etter at jeg blir syk.

Noen folk blir sykdommen sin. Sier ikke du er sånn, men da skjønner jeg iallfall at venner skygger banen.

Anonymkode: e8e84...2b2

Jeg ble sengeliggende på et mørkt rom i mange måneder og da jeg ble litt bedre og kom på ting hadde jeg svært lite energi og ble veldig, veldig syk i etterkant. Jeg hadde ikke noe valg om å ikke «bli» sykdommen, samme om jeg ikke snakket om den, for den tok all energien min, og da var jeg ikke lenger den samme gamle. Og da ghostet mange venner meg eller de viste en annen side. 

Anonymkode: a0e75...2e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ikke meg du siterer, men: mulig det har noe med hvilket miljø man kommer fra/har venner i. Jeg vokste f eks opp blant familier hvor høyere utdannelse var et must, så da gikk jeg på byens beste vgs og fikk naturligvis vennene mine derfra. Videre flyttet venninnene mine og jeg til storbyene og tok masterne våre - uheldigvis ble jeg kronisk syk like etter endt utdannelse. Fikk derfor ikke jobb i storbyen -> tjente ikke nok til å komme meg inn på boligmarkedet i storbyen -> flyttet tilbake til hjembyen -> fikk etterhvert klar beskjed om fra et par venninner at "vi har ingen felles grunn lenger". De andre venninnene lot ikke engang høre fra seg da de var hjemme på besøk i feriene. Det er rart å være del av en venninnegjeng uten drama eller krangler, med god stemning og det som ser ut som omsorg for hverandre, til å bli utfryst i det øyeblikket én ikke virker like godt som de andre. Ser jo på SoMe, nå etter mange år, at mange av de andre fortsatt henger sammen, selv om de ikke bor i samme by. 

Jeg har forøvrig aldri BLITT sykdommen min. Svært få vet at jeg er syk, og jeg har faktisk andre gode relasjoner jeg har bygget nå i voksen alder. 

Anonymkode: d2cd3...a43

Uff ja.. dette var som min historie 🙏😢 Jeg så, da jeg ble syk, at mine venner verdsatte god helse, at man får til ting, god økonomi/gjøre karriere, gjøre aktiviteter/være sosial, osv.. alt som jeg ble hengende etter på… Og da falt jeg ut av «det gode selskap» fordi jeg hadde ikke krefter i kroppen til noe av det..

 

Jeg har noen veldig gode venner, heldigvis! 

Anonymkode: a0e75...2e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Om du spør 1000 vilkårlige om de har blitt sykdommen sin, vil samtlige si nei.

Men vi vet at det ikke stemmer.

Anonymkode: f58ea...cad

Om man er alvorlig syk så forandrer det jo deg som person. Det påvirker kapasiteten helt enormt - og da selvsagt hvem du er: man kanskje kan ikke lenger ta initiativ, be inn gjester på middag, være spontan, osv.

Så jeg ble ikke sykdommen min, men den forandret meg. Jeg ble alvorlig syk over natten, fra 100 % jobbkarriere til 100 % ufør (å bli uføretrygdet tok tid, men dere skjønner hva jeg mener.

Så ja, jeg er forandret. Jeg bryr meg ikke om fancy middagsselskap, fine hus, om folk har hytte på fjellet eller tjener millioner i året. Jeg bryr meg om det ekte vennskapet, det som overlever at man ikke møtes på lang tid og man er like glad i hverandre. 

Anonymkode: a0e75...2e1

[Rødvinsfilosofen]

Hva definerer du som «mange» ? 

Vil si at jeg har fem nære venner og ti gode, men ikke veldig-nære venner. 

( Vi kan hjelpe hverandre med flytting, oppussing, dugnader, og annet, men vi er ikke dypt fortrolige )

Opplever å ha et stort nettverk, med venner, venners venner, familie, slekt, deres omgangsvenner, osv. 

«Folk trekker folk.»

Det er lettere å bli kjent med nye mennesker når man omgås andre folk. 

Er man kronisk syk så blir det kanskje vanskeligere å både danne nye og å opprettholde vennskap. 
Tror det er viktig at man da prøver så godt man kan. 
Sender SMS-er, sender og svarer på ting på Snapchat, at man ringes, at man prioriterer vennene sine de dagene man faktisk har overskudd til å treffes. 

[AnonymBruker]

Nei, jeg har ikke mange venner. Har vokst opp med utrygg tilknytning, og synes det er vanskelig å skulle slippe folk innpå meg.

Har alltid hatt venner, men har aldri følt meg trygg i vennskapene, om du skjønner? Nå i voksen alder har jeg mistet kontakten med de fleste av vennene fra vgs/20-årene, men har heldigvis ei veldig god venninne, noen gode bekjente + familie og svigerfamilie.

To av mine nærmeste har tidligere spurt meg om jeg muligens er en høytfungerende/høytmaskerende autist, og etter å ha lest meg opp på det tror jeg egentlig at det stemmer. Isåfall kan jo det også være med på å forklare hvorfor jeg synes det er så vanskelig å opprettholde nære vennskap.

Føler likevel at jeg har det sosiale nettverket jeg behøver, med de få vennene jeg har pluss familie, naboer, andre foreldre osv.

Anonymkode: 7bbbd...14f

[AnonymBruker]

Nei, hadde det som ung, men ikke nå lenger. Jeg har få, men veldig gode venner også har jeg mange bekjente. 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er jo ikke noen automatikk i dette! Jeg er også kronisk syk, og har svært mange gode venner. Jeg har minst tolv nære venninner, og omlag dobbelt så mange om jeg teller de jeg møter sjeldnere. Har ikke mistet noen, men fått noen nye etter at jeg blir syk.

Noen folk blir sykdommen sin. Sier ikke du er sånn, men da skjønner jeg iallfall at venner skygger banen.

Anonymkode: e8e84...2b2

Dette her er viktig å tenke på. En av mine nærmeste venner ble kronisk syk og som kronisk syk selv vet jeg hva det innebærer. Men hun sluttet å ta kontakt med andre/bry seg om andre og skyldte på at hun var dårlig hele tiden. Altså, hun spurte aldri hvordan det gikk og lignende. Fulgte aldri opp samtaler og slikt når vi var sammen. Det orker man ikke å stå i til slutt, så vi har ikke kontakt idag.

Anonymkode: dbd2d...fb4

[Jdz]

Nei, mange vil jeg ikke si at jeg har. Akkurat passe kanskje

 

[Mardina]

Har rundt 10 venner. Har fått en del av de etter at jeg traff kjæresten. Han har større nettverk enn meg og har mange venner. 

Jeg har lite nettverk der jeg bor og prøver å gjøre noe med det. Men det er ikke så lett, når man sliter med litt sykdom og ikke er så veldig utadvendt og sosial. Men jeg jobber med saken. 

[AnonymBruker]

Nei, har ingen venner eller nettverk utenom jobb, snakker litt med et par naboer og kjente om jeg treffer dem på butikken

Anonymkode: 34bcc...56a

[enkefru]

Ikke mange nære, 1 kanskje 2, men flere i nettverket mitt som er litt perifere.