Hvordan overlever dere med krevende barn?

[AnonymBruker]

Treåringen har tydelige tegn på adhd. Han krever enormt med oppfølging og jeg er helt på felgen. Mye emosjonsregulering, grensesetting, veiledning. Veldig kort oppmerksomhetsspenn og glemmer hva han skal gjøre hele tiden. Han strever med mat og er undervektig og vi bruker mye tid på mat og måltider (han følges av spiseteam). Han har liten kapasitet for barnehage og jeg har måttet gå ned til 50% stilling for følge han opp. Økonomiske bekymringer kommer i tillegg. Han har et yngre søsken som også krever sitt. Far kan ikke bidra mer enn han gjør, han kan ikke gå ned i stilling han også og har dessverre reisevei til jobb. Familie stiller ikke opp. Barnevakter strever. Helsestasjon, fastlege, sykehuset, alle bare sier det samme, "fortsett med det dere gjør". På utsiden fremstår gutten mye mer veltilpasset enn han er her hjemme, her kommer alt ut og gjerne på meg fordi det er jeg som er mest hjemme.

Jeg er i utgangspunktet motstander av diagnoser, men innser nå hvor upraktisk det er at de ikke vil sette det før i skolealder. Mye vanskeligere å få tilrettelegging i barnehage, ikke rett på stønader, osv. 

Hvordan har dere med krevende barn kommet dere gjennom? Livet er helt forferdelig om dagen. 

Anonymkode: e781b...c40

[AnonymBruker]

Jeg gjør egentlig ikke det, og min er tenåring.

Men før diagnoser og helt skurefille av omsorgstyngden med barn på din alder, ble vi skilt. Det ga litt pauser.

Vi fikk forresten både DLD og ADHD-diagnose før skolealder, så det er fullt mulig. Autismen brukte de litt lenger tid på. 

Med det jeg vet i etterkant, ville anbefalingen min vært å flytte på landet og ha barnet på en bitteliten grendeskole og med tilgang på dyr og natur. Men det er jo helt umulig å vite hvordan ting vi bli etter hvert. 

Anonymkode: 6186a...3f2

[AnonymBruker]

Nja det er tungt og man blir sliten. Eldste har adhd/autisme,  minste er ikke diagnostisert med adhd men alltid hatt ekstremt kraftig temperament. (9 år og 6 år.)  Er alene med dem , men de er hos far annenhver torsdag til mandag, så da sover jeg ut ofte de dagene😅  Det er mye oppfølging,  møter her og der , mye sykdom på begge 2 , går ikke en måned utenatt det er noe , selvom man er sliten så tenker jeg på at jo større og mer selvstendig de blir, jo enklere er det:)  Det hjelper nå at eldste kan være par timer alene hjemme mens f.eks jeg og minste finner på noe også😊  og ja alt kommer ut her på begge 2 også , mer her enn på skole. Men ofte maskerer mange seg og holder seg roligere utenfor, og er seg selv og får det ut her det er tryggest. prøver å tenke at de er kun små 1 gang og det som er utfordrende nå vil løse seg med tiden. Forståelig du er sliten , håper dere får det bedre etterhvert 💖

Anonymkode: 44268...2a3

[AnonymBruker]

Du får hvile mer på dagtid når ungen er i bhg

Anonymkode: 1605f...89d

[AnonymBruker]

Jeg har ikke hatt et krevende barn, men jeg har en god kollega med et barn med ADHD. Han er en smart gutt med mye uro inni seg. Min kollega er utrolig takknemlig for all hjelp fra BUP og skolevesenet. En diagnose er ikke et onde dersom det faktisk utløser hjelp. 

Anonymkode: 15c18...648

[AnonymBruker]

Hold ut. Det blir bedre. Har erfaring med dette. Noe som irriterte meg var at ingen leger vil sette diagnose før skolen.  

Har vært så hektisk at jeg vurderte skilsmisse slik at jeg kan sove ut de dagene han ikke er hos meg.

Anonymkode: dea66...5ce

[AnonymBruker]

Overleve det vel egentlig ikke, livet var et helvete da barnet var i den alderen. Hadde ikke familie som ville/kunne stille opp og en barnefar som meldte seg helt ut fordi barnet var krevende.

Det ble bedre da jeg skilte meg, for da hadde far barnet noen timer her og der (dette er selvsagt ikke en mann som klarer å ha omsorgen for et barn over tid.) I tillegg ble det mindre husarbeid (barnefar gjorde ikke dette heller) og mindre psykisk stress da jeg gikk ut av forholdet, så det ga litt mer energi. Barnet modnet veldig i rundt 5 år, selv om han i en alder av 7 år fortsatt har ADHD-symptomer og jeg er ganske sikker på at han har det. Vi får ikke utredning fordi han hele tiden har vist forbedring, så de bare utsetter og utsetter. Sikkert også fordi kapasiteten i kommunen er nokså sprengt. 

Anonymkode: f3e94...e85

[AnonymBruker]

Har barn med ADHD. Fikk hjelp i barnehagen, fordi det ble satt en midlertidig diagnose, uspesifisert utviklingsforstyrrelse tror jeg? Da fikk barnet krav på hjelp og oppfølging, egen voksen i barnehagen, værtfall midt på dagen. Det hjalp veldig! Kunne sitte sammen med barnet og fokusere på å få i litt mat, og de kunne spise alene av og til. 

Det som har gjort at jeg klarte meg, var mye fysisk aktivitet. Vi var ute, tidlig, og i all slags vær, hele året. Og flyttet barnet over i en friluftsbarnehage. Desto mer sliten og oppbrukt, desto roligere hjemme. 

Fikk begynne på medisiner mange mnd før skolestart, slik at det var på plass. Diagnosen kom etterpå. Men så lenge det er en eller annen diagnose, har du krav på både økonomisk støtte, og avlastning feks, BPA.

Det er veldig tøft å stå i! Jeg vet! Tro meg, når jeg sier at det blir bedre ❤️

Og hvis du har noen rundt som vil hjelpe? Spør om de kan bli med på tur? Du kan springe etter barnet, og de kan passe på at dere får med sekken og matpakken videre, og yngre søsken, om du forstår. Spør dem om hjelp til andre ting? Kanskje de kan lage middag en dag? Handle? Slå plenen? Ingen tør/vil/kan passe mitt barn, men får hjelp på andre måter. Har i tillegg avlastning gjennom kommunen, og får noen timer fri et par ganger i uken.

Prøv å stille færre krav, i en periode? 

Anonymkode: 3c8d1...80f

[AnonymBruker]

Sønnen min har autisme, er 15 år og har alltid vært en solstråle egentlig. Så der har vi vært heldige, det vet jeg. Ro og fred hjemme og trygge rutiner er viktig ❤️

Vi har også fått topp oppfølging både i Drammen og nå i Molde, hvor han går på Tøndergård skole og ressurssenter og også har avlastningshelger på internatet, hvor han stortrives! Det finnes fremdeles flere fantastiske spesialskoler I Norge og mye god hjelp. Vi er sjeleglad for oppfølgingen vi har fått helt fra barnehagen, hvor han fikk en tøff start, og det er derfor jeg informerer andre, for jeg vet det kommer an på hvor man bor.

Jeg har i hvertfall kjempegod erfaring med Drammen, Molde og Hustadvika kommuner ❤️ Frydenhaug skole i Drammen er veldig god, og Tøndergård i Molde tar inn elever fra hele Møre og Romsdal, men er uansett en liten og rolig skole ❤️ 

Anonymkode: 06e7a...a68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du får hvile mer på dagtid når ungen er i bhg

Anonymkode: 1605f...89d

Da er jeg på jobb. Han er i barnehagen 0930-1430 og de timene jobber jeg. De reduserte timene mine er før barnehagelevering (vi kan ikke stresse, da går alt i lås; så vi trenger de tre timene), og etter frukta er han oppbrukt sosialt. Da må han nedreguleres hjemme. 

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Har barn med ADHD. Fikk hjelp i barnehagen, fordi det ble satt en midlertidig diagnose, uspesifisert utviklingsforstyrrelse tror jeg? Da fikk barnet krav på hjelp og oppfølging, egen voksen i barnehagen, værtfall midt på dagen. Det hjalp veldig! Kunne sitte sammen med barnet og fokusere på å få i litt mat, og de kunne spise alene av og til. 

Det som har gjort at jeg klarte meg, var mye fysisk aktivitet. Vi var ute, tidlig, og i all slags vær, hele året. Og flyttet barnet over i en friluftsbarnehage. Desto mer sliten og oppbrukt, desto roligere hjemme. 

Fikk begynne på medisiner mange mnd før skolestart, slik at det var på plass. Diagnosen kom etterpå. Men så lenge det er en eller annen diagnose, har du krav på både økonomisk støtte, og avlastning feks, BPA.

Det er veldig tøft å stå i! Jeg vet! Tro meg, når jeg sier at det blir bedre ❤️

Og hvis du har noen rundt som vil hjelpe? Spør om de kan bli med på tur? Du kan springe etter barnet, og de kan passe på at dere får med sekken og matpakken videre, og yngre søsken, om du forstår. Spør dem om hjelp til andre ting? Kanskje de kan lage middag en dag? Handle? Slå plenen? Ingen tør/vil/kan passe mitt barn, men får hjelp på andre måter. Har i tillegg avlastning gjennom kommunen, og får noen timer fri et par ganger i uken.

Prøv å stille færre krav, i en periode? 

Anonymkode: 3c8d1...80f

Tusen takk for svar. Jeg skal høre om dette med midlertidig diagnose. Vi er mye ute, før barnehagen også, om minste er med på det. Hun setter dessverre noen begrensninger. Han går i friluftsbarnehage og jeg håper å få han inn på steinerskolen hvor det er uteskole hele første klasse. Evnemessig scorer han svært høyt og han trenger nok mye utfordringer. Det var et godt forslag om å få pass til minste, kan hende det er enklere å få barnevakt til henne. Uansett enklere med en enn med to   Dessverre er ikke familien min særlig hjelpsom, mest dømmende, og mannen sin er død. De er greie med barna og vi møtes ofte, men å hjelpe til er ikke noe som faller naturlig for dem. Dessverre. Takk for motivasjonen fremover, da ❤️

Anonymkode: e781b...c40

[AnonymBruker]

Man må bare innrette livet sitt etter det så godt man kan. Jeg har vært alenemor til to med adhd og autisme siden de var 2 og 4. Begge fikk diagnosene ganske seint. Ene var propell, den andre forsvant mye inn i seg selv. Begge trengte stadige påminnelser, støtte ved legging, oppfølging ved måltid. Vi samsov. Hvis jeg ikke sovna selv, så sto jeg opp og forberedte til neste dag på kvelden. Hvis jeg sovna, så sov jeg til neste dag og hadde såpass system at det kunne fikses på morningen om jeg sto opp 30 min før. Men alenetid? Nei. Avlastning? Nei. Tid til hobbyer og trening? Nei. 
 

Alltid et steg foran, alltid klar for å ta imot - og alltid gjort full konsekvensutredning. Bare pass på at du ikke blir så god på det at barnets vansker blir synlige for andre altfor seint. Har to som strever med liv og skolegang nå som de er 18 og 20. En får fullført vgs med mye ekstra tid, den andre trer nå inn i nav-systemet inntil videre. 
 

Dere er to og må avlaste hverandre. Det er koselig med familietid og lørdag på cafe, men det er enda bedre at dere får noen timer alene. Og adhd-barnet har det nok best i kjente omgivelser hjemme uansett. Ellers er naturen et trumfkort. Tur i skogen, utforske lekeplasser, timesvis i skiløypa - da smaker også maten bedre (altså spise ute) og man slipper unna det tvangspregede konseptet som «støtte til måltider» tross alt er. 
 

Nå er mine store og vanskene er annerledes. Meltdowns er ikke lengre hyling og skriking og ødelegging av alle ting. De har forståelse for egen situasjon og kan ta inn over seg hvordan deres oppførsel oppfattes av andre. De kan motta endringsønsker på adferd fra meg og faktisk utføre endringen (av typen: jeg vet du er trøtt når jeg vekker deg, men siden vi begge to vet at det ikke er for å plage deg men fordi vi skal noe, så oppleves det som veldig vondt for meg når du er så sint - og neste dag «jeg er veldig trøtt, kan jeg få sove 30 minutter til?»).

Det går seg til. De modnes, adhd-barna også. De må få ansvar for egen oppførsel og handlinger når det er noe de faktisk mestrer, slik at man kan bygge på det videre. Hvis du har overskudd: bruk også bildestøtte hjemme. Der kan man også bruke handlingsrekker, for det er mye enklere å få med seg enn flere muntlige beskjeder (av typen gå på do, tørk deg, vask hender - enklere å huske ved å se på bildene).

Anonymkode: 8f2be...131

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Treåringen har tydelige tegn på adhd. Han krever enormt med oppfølging og jeg er helt på felgen. Mye emosjonsregulering, grensesetting, veiledning. Veldig kort oppmerksomhetsspenn og glemmer hva han skal gjøre hele tiden. Han strever med mat og er undervektig og vi bruker mye tid på mat og måltider (han følges av spiseteam). Han har liten kapasitet for barnehage og jeg har måttet gå ned til 50% stilling for følge han opp. Økonomiske bekymringer kommer i tillegg. Han har et yngre søsken som også krever sitt. Far kan ikke bidra mer enn han gjør, han kan ikke gå ned i stilling han også og har dessverre reisevei til jobb. Familie stiller ikke opp. Barnevakter strever. Helsestasjon, fastlege, sykehuset, alle bare sier det samme, "fortsett med det dere gjør". På utsiden fremstår gutten mye mer veltilpasset enn han er her hjemme, her kommer alt ut og gjerne på meg fordi det er jeg som er mest hjemme.

Jeg er i utgangspunktet motstander av diagnoser, men innser nå hvor upraktisk det er at de ikke vil sette det før i skolealder. Mye vanskeligere å få tilrettelegging i barnehage, ikke rett på stønader, osv. 

Hvordan har dere med krevende barn kommet dere gjennom? Livet er helt forferdelig om dagen. 

Anonymkode: e781b...c40

Dersom det er helsemessige årsaker til at han ikke klarer lengre dager i barnehagen - kan du forsøke å få en legeerklæring fra de som følger dere opp på sykehuset slik at du kan søke om pleiepenger 50 % i stedet for at du reduserer stillingen din?

Anonymkode: 019a9...fb3

[AnonymBruker]

Stopper ved 1 barn. (Får ikke flere).

Prioriter alenetid med partner de få gangene dere får mulighet til det.

Alt i alt er du heldig. Ditt barn har en diagnose som alle vet om. Mitt har en sjelden diagnose som ingen kjenner til. 
Jeg kjenner meg likevel igjen i det med kort oppmerksomhetsspenn. Du må bare fortsette å gi barnet tålmodighet og si i fra om hva barnet må huske på. NAV sin hjelpemiddelsentral har ulike tilbud i ulike kommuner. Sjekk med din fastlege om deres har en app som heter wellbee. Den kan hjelpe med dette. Hvis ikke: Sjekk appen todoist. 
Så må du bare brette opp ermene og gjøre ditt beste. Av og til må man ta livet dag for dag. Da mitt barn gikk i barnehagen fikk vi et kort “fra barnet” en jul: “Elsk meg mest, når jeg fortjener det minst, for da trenger jeg det mest.”

Anonymkode: 76232...b3f

[AnonymBruker]

Jeg er dypt deprimert. Har ikke kapasitet til noe lenger. Det er et mareritt jeg ikke unner noen.

Anonymkode: 72afe...5d9

[AnonymBruker]

Jeg ville ansolutt snakket med sykehusteamet som følger dere opp. Si hvordan det er. Men! Det beste hadde vært om du hadde hatt 100% jobb. Man skal _aldri_ gå ned i stilling hvis man ikke selv ønsker det. Dette kunne du fått pleiepenger for. Men du får ikke pleiepenger for en stilling du ikke har. 

Jeg overlever, jobber litt, har pleiepenger litt, jobber litt til og er utbrent og sykemeldt i perioder. Sikkert den ansatte fra helvete, men det får bare være…

Anonymkode: b79c4...f29