Deprimert over livet som alenemor

[AnonymBruker]

Har vært utbrent lenge. Så lenge at det for lengst går ut over relasjonen til barna. Barnas far er uegnet. Vi har begge for mye vi strir med på hver måte til at vi duger som foreldre. Er fortvilende. Skulle nok aldri hatt barn i det hele tatt. Hva kan gjøres når vi ikke har familie som kan overta omsorgen, og vi foreldre er ikke direkte uegnet som i at barna blir utsatt for omsorgssvikt, men vi er dårlige på å møte barna på følelser. Og særlig det ene barnet som har adhd er ekstremt krevende, og burde nesten blitt fotfulgt for å få sine behov dekket. Har kontakt med alle deler av hjelpeapparatet, men det virker ikke som det er noe mer å gjøre fra f.eks. barnevernets side når det ikke dreier som omsorgssvikt.

Anonymkode: a77e6...c95

[AnonymBruker]

Du bør få avlastning gjennom barnevernet hvis du er utbrent og ikke har noen støtte.

Kan du høre med fastlegen om han kan komme med en uttalelse om situasjonen?

Anonymkode: 5c73f...7e5

[ntrane]

Det finnes et program hvor typisk eldre foreldre ( 55+) som har ungene ute av redet som kan passe på barn. Tror ikke det er slik fosterforeldre, men mer at man hjelper familier som har foreldre som mangler ressurser 

[AnonymBruker]

Jeg har vært i lignende situasjon da jeg var deprimert.

Har du orden og kontroll økonomisk?

Har du det rent og ryddig hjemme?

Sover du nok og lenge?

Ubalanse og uorden på helt enkle ting kan spise heftig av omsorgsevnen og den generelle energien. Å få orden på slike ting kan hjelpe mye.

Anonymkode: 9d7b6...dff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har vært i lignende situasjon da jeg var deprimert.

Har du orden og kontroll økonomisk?

Har du det rent og ryddig hjemme?

Sover du nok og lenge?

Ubalanse og uorden på helt enkle ting kan spise heftig av omsorgsevnen og den generelle energien. Å få orden på slike ting kan hjelpe mye.

Anonymkode: 9d7b6...dff

Ja, har orden på økonomien. Har det rent, men ikke ryddig hjemme. Sover bra. Søvn er en prioritet, og har jobbet mye god søvnhygiene lenge før det satt. Trener, spiser sunt. Drikker svært lite alkohol og kaffe. 

Anonymkode: a77e6...c95

[Bel.esprit]

Så vond situasjon. 
Kan det hende at det som gjør deg mest utbrent er mannen som du selv beskriver som udugelig? Får du noe hjelp for din psykiske tilstand? For det virker som om du er i kontakt ang barna, men hva med deg selv? Du høres jo egentlig ganske deprimert ut.  Vet ikke hvilken by du bor i, men feks i Oslo finnes det homestart - det er ikke mye avlasting, men kan være en start. 4timer per uke tror jeg det er. 
Edit: oppdaget nå at du ikke bor sammen med barnas far, så den kommentaren kan du glemme. 

Endret 7. november 2025 av Bel.esprit

[AnonymBruker]

Jeg ville undersøkt muligheten for

- Avlastning
- Homestart e.l.
- Sykemelding/gradert sykemelding hvis du er i jobb
- Psykolog/annen terapi eller behandling til deg selv. Å bli henvist til psykolog innebærer som regel evig lang ventetid, så kanskje du kan høre med familievernkontoret eller psykisk helsehjelp i kommunen. 

Vær dønn ærlig med instansene du møter om hvordan du har det og hva du trenger ❤️

Anonymkode: cc027...2be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Ja, har orden på økonomien. Har det rent, men ikke ryddig hjemme. Sover bra. Søvn er en prioritet, og har jobbet mye god søvnhygiene lenge før det satt. Trener, spiser sunt. Drikker svært lite alkohol og kaffe. 

Anonymkode: a77e6...c95

Du har vært kjempeflink!! Det betyr jo at du klarer å gjøre viktige endringer når det må til  Langt fra alle klarer det, så stor applaus!

Mitt spørsmål er: har du venner? Sosial omgang? Folk som støtter deg?
Dette er jo 100% vesentlig etter alt det du skriver her er på plass.
Ikke fordi de skal avlaste deg fra barna, men fordi du må ha noen som støtter deg i at det er en vanskelig situasjon.

Og tilslutt... det er aldri for sent å lære nye ting. Har du hatt COS-kurs? HAr du lest alle bøkene som finnes om å forstå barna, snakke på barns nivå osv? Jeg har hatt så god nytte av slike bøker. For jeg måtte absolutt tilegne meg nye evne da jeg ble mor. Det tok litt tid, men øvelse gjorde virkelig mester. Og det aller aller viktigste var å faktisk lære hva jeg skulle gjøre, da var det ganske enkelt å implementere det. Hadde jeg ikke lest alle bøkene hadde jeg neppe kommet noen vei, for hvordan øve på noe man ikek vet hva er?

Min liste over de aller viktigste bøkene for min del:
Hedvig Montgomerys bøker om barnas utvikling - de aldersspesifikke
Eventuelt Foreldremagi - har ikke lest den selv fordi de aldersspesifikke er mer detaljerte og gir meg mer av det jeg trenger.
Å forstå hvordan barn fungerer gjør frustrasjonen mye mindre i hverdagen.

Hjerteforeldre
Hvordan snakke så små barn lytter og lytte så små barn snakker
How to talk so little kids will listen (begge disse er veldig bra, kun en er utgitt på norsk)
Og har man flere er "Sibilings without rivalry" helt gull, og "Søsken" av Elisabeth Gerhardsen.
Og Jesper Juuls "Kunsten å si Nei med god samvittighet"

Mine barn hadde hatt et helt annet liv om det ikke hadde vært for all kunnskapen disse kloke menneskene videreformidler.
Som tradisjonelt oppdratt på 80- og 90-tallet så strakk ikke mine tillærte kunnskaper om barneoppdragelse helt til kan man si...
Krevde endel jobb å snu om på ting, en øvelse i å si de riktige tingene på den riktige måten så barna faktisk skjønner ting på sitt nivå. Og å klare å forstå og støtte - uten å gi etter, en balansegang som krever litt øvelse. Men som er GULL verdt.

Anonymkode: 1c6ef...e17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Du har vært kjempeflink!! Det betyr jo at du klarer å gjøre viktige endringer når det må til  Langt fra alle klarer det, så stor applaus!

Mitt spørsmål er: har du venner? Sosial omgang? Folk som støtter deg?
Dette er jo 100% vesentlig etter alt det du skriver her er på plass.
Ikke fordi de skal avlaste deg fra barna, men fordi du må ha noen som støtter deg i at det er en vanskelig situasjon.

Og tilslutt... det er aldri for sent å lære nye ting. Har du hatt COS-kurs? HAr du lest alle bøkene som finnes om å forstå barna, snakke på barns nivå osv? Jeg har hatt så god nytte av slike bøker. For jeg måtte absolutt tilegne meg nye evne da jeg ble mor. Det tok litt tid, men øvelse gjorde virkelig mester. Og det aller aller viktigste var å faktisk lære hva jeg skulle gjøre, da var det ganske enkelt å implementere det. Hadde jeg ikke lest alle bøkene hadde jeg neppe kommet noen vei, for hvordan øve på noe man ikek vet hva er?

Min liste over de aller viktigste bøkene for min del:
Hedvig Montgomerys bøker om barnas utvikling - de aldersspesifikke
Eventuelt Foreldremagi - har ikke lest den selv fordi de aldersspesifikke er mer detaljerte og gir meg mer av det jeg trenger.
Å forstå hvordan barn fungerer gjør frustrasjonen mye mindre i hverdagen.

Hjerteforeldre
Hvordan snakke så små barn lytter og lytte så små barn snakker
How to talk so little kids will listen (begge disse er veldig bra, kun en er utgitt på norsk)
Og har man flere er "Sibilings without rivalry" helt gull, og "Søsken" av Elisabeth Gerhardsen.
Og Jesper Juuls "Kunsten å si Nei med god samvittighet"

Mine barn hadde hatt et helt annet liv om det ikke hadde vært for all kunnskapen disse kloke menneskene videreformidler.
Som tradisjonelt oppdratt på 80- og 90-tallet så strakk ikke mine tillærte kunnskaper om barneoppdragelse helt til kan man si...
Krevde endel jobb å snu om på ting, en øvelse i å si de riktige tingene på den riktige måten så barna faktisk skjønner ting på sitt nivå. Og å klare å forstå og støtte - uten å gi etter, en balansegang som krever litt øvelse. Men som er GULL verdt.

Anonymkode: 1c6ef...e17

Takk for boktips!

Anonymkode: 6dfbc...ead

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Takk for boktips!

Anonymkode: 6dfbc...ead

Et tips fra meg angående bøkene er å høre de på lydbok, gjerne mens du går på tur hvis du orker det.

Anonymkode: 4ff71...360

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Har vært utbrent lenge. Så lenge at det for lengst går ut over relasjonen til barna. Barnas far er uegnet. Vi har begge for mye vi strir med på hver måte til at vi duger som foreldre. Er fortvilende. Skulle nok aldri hatt barn i det hele tatt. Hva kan gjøres når vi ikke har familie som kan overta omsorgen, og vi foreldre er ikke direkte uegnet som i at barna blir utsatt for omsorgssvikt, men vi er dårlige på å møte barna på følelser. Og særlig det ene barnet som har adhd er ekstremt krevende, og burde nesten blitt fotfulgt for å få sine behov dekket. Har kontakt med alle deler av hjelpeapparatet, men det virker ikke som det er noe mer å gjøre fra f.eks. barnevernets side når det ikke dreier som omsorgssvikt.

Anonymkode: a77e6...c95

Kursing, råd og veiledning er stedet å begynne. Er du utbrent så får du se på det å bli sykemeldt for en periode. 

Anonymkode: 3ef55...632

[AnonymBruker]

Med ett barn med diagnose bør du kunne søke om avlastning gjennom kommunen.

Jeg er i den prosessen selv som alenemor med barn som nylig har fått en diagnose.

Ta kontakt med kommunen din.

Du kan ha krav på både avlastning, støttekontakt og barnekoordinator om det er flere instanser involvert.

Anonymkode: 457da...12a

[AnonymBruker]

Å ikke møte barna på følelser ER omsorgssvikt. Ikke meningen å være hard. Men det er bare sånn det er. Krysser fingrene for at du finner en måte å komme deg på, du skal ha det godt du også

Anonymkode: afcdd...c11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.11.2025 den 8.08):

Har vært utbrent lenge. Så lenge at det for lengst går ut over relasjonen til barna. Barnas far er uegnet. Vi har begge for mye vi strir med på hver måte til at vi duger som foreldre. Er fortvilende. Skulle nok aldri hatt barn i det hele tatt. Hva kan gjøres når vi ikke har familie som kan overta omsorgen, og vi foreldre er ikke direkte uegnet som i at barna blir utsatt for omsorgssvikt, men vi er dårlige på å møte barna på følelser. Og særlig det ene barnet som har adhd er ekstremt krevende, og burde nesten blitt fotfulgt for å få sine behov dekket. Har kontakt med alle deler av hjelpeapparatet, men det virker ikke som det er noe mer å gjøre fra f.eks. barnevernets side når det ikke dreier som omsorgssvikt.

Anonymkode: a77e6...c95

Når det gjelder barnet med ADHD så vil jeg sendt søknad til kommunen om å få tildelt støttekontakt. Og om du føler det er et behov kan du også inkludere det andre bar net i søknaden. Det vil uten tvil være bra for barnet med ADHD og få utløp for en del energi å komme seg litt vekk fra hjemmet da jeg vet veldig godt at selv de minste ting kan eksplodere til noe kjempestort i en relasjon hvor et barn har ADHD og tålmodigheten blir mer og mer tynnslitt. Og det vil også være godt for deg som mor og få et par timer med pusterom.
https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/stottekontakt/
 

Du burde også få sendt inn en søknad om ledsagerbevis.

https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/ledsagerbevis/

Jeg vil også anbefale deg å benytte deg av ADHDNorge sitt tilbud som kalles likeperson.

https://www.adhdnorge.no/likepersoner

«Trenger du noen å snakke med, kan du ringe likepersonene direkte. Du kan også ta kontakt med likepersoner i andre fylker hvis ønskelig.

En likeperson er ikke en fagperson, men de har selv erfaringer og har underskrevet en taushetsavtale og fått opplæring i det å være likeperson.
En likeperson kan ikke svare på medisinske spørsmål. Det er det behandlende lege / fastlege som må gjøre.»

En del helseforetak har også pårørende grupper i regi av bup så det går også an å undersøke om det finnes noe slikt der du bor

Jeg ville også drøftet mulighet for avlastning hjem på neste møte med barnevernet.

 

https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/ledsagerbevis/

Anonymkode: dccc0...dbf