Stedatter

[AnonymBruker]

Stedatter på 19 år har flyttet til oss etter å ha pendlet mellom oss og mor siden hun var 3 år. Hun har tidligere slitt med angst og er svært avhengig av moren som bor ca 5 mil unna. Hun flyttet hit fordi kjæresten bor i nærområdet, og fordi moren som tidligere bodde nærmere flyttet litt lengre unna. Vi bor på gård og har dyr som må mates 2 g om dagen og det tar ca 1/2 time hver gang. Neste helg reiser vi bort. Hun går ikke på skole og har ikke hatt jobb frem til nå, men skal prøve seg på en vikarjobb som ikke kommer til å bli veldig ofte - kanskje et par dager i uka. Hittill har vi krevd minimalt av henne, hun bor gratis og låner bil. Hun sliter med avhengighet til mor. 

Saken er at hun ikke bidrar med noe uten betaling. Hun har støvsuger en gang i blant, og gjør det gratis. Hun vasket også badet når jeg bad henne om det. Siden vi reiser bort noen dager må vi ha noen andre til å passe dyrene, og jeg mener at hun kan gjøre det, men da skulle hun visstnok til mor. Jeg mener at vi kan kreve noe av henne når hun bor her. Hun vil også få betalt for dette. Da jeg nevnte at hun kunne prioritete dette fremfor mor fordi hun bor her, endte det med at hun  begynte å gråte fordi hun savnet moren. Jeg fikk selvfølgelig dårlig samvittighet, men merker også at jeg blir irritert. Hun kan treffe mor akkurat når det passer, men ikke akkurat denne helgen. Det er ikke mer enn en uke siden hun var sammen med mor. 

Nå føler jeg meg som den slemme stemoren. Hvor mye kan man egentlig kreve av henne? Jeg merker at jeg blir usikker selv, og faren er konfliktsky, så der er det ingen ting å hente. Jeg går hjemme med henne hver dag da jeg har ansvar for både gårdsbutikk og dyr, og irriteter meg mer og mer over hun som bor her og ikke ønsker å bidra med noen verdens ting uten betaling. Når hun bidrar for betaling er hun også svært opptatt av hvor mye hun får for jobben, og lønna hun får ligger over det hun ville fått andre steder uten å betale skatt eller belaste frikortet. Pengene går med andre ord rett i lomma. 

Trenger bare andres synspynkt på situasjonen da jeg synes dette begynner å bli vanskelig.

Anonymkode: c5e63...e74

[AnonymBruker]

Egentlig helt umulig å mene noe om uten å vite mer om fungeringen hennes og hvilke eventuelle diagnoser hun har/burde hatt.

Anonymkode: fc333...f41

[AnonymBruker]

Hun er sikkert redd for å være på gården alene.

Anonymkode: b7c47...525

[AnonymBruker]

Jeg ville startet med mye mindre "krav" enn ansvar for gård og grunn en helg hvis det du sier om aldri hatt ansvar stemmer. Det kan føles veldig overveldende for en som aldri har behøvd eie en oppgave. 

Start med at du ikke må minne henne på oppgaver men deleger dem, du og far må selvsagt være på samme bølelengd over oppgaven, men en 19 åring burde kunne ta ansvar for ting som generell rydding og vasking, oppvask, klesvask, middag etpar ganger i uka uten påminning eller betaling for eksempel.

Anonymkode: baa2c...fa9

[AnonymBruker]

Barn som har to hjem blir ikke stilt til ansvar fordi både mor og far har dårlig samvittighet og vil ha det koselig når de er der.

Hvis hun ikke kan hjelpe til kan hun heller bo alene.

Anonymkode: 4c87c...f75

[Umbreon]

Å ha ansvar for dyr på en gård en hel helg er jo en ganske stor greie for noen som aldri har gjort det før. Det forstår jeg faktisk at hun ikke vil/tørr. Ikke nødvendigvis fordi jobben er så stor, men fordi det er mye ansvar. Det er ikke sikkert hun er komfortabel med å være alene på gården hele helgen en gang, hvis hun sliter med angst og forskjellig. 

Her tenker jeg dere må snakke sammen som familie og bli enig om forventningene.
For sånn som det er nå går du og irriterer deg over at hun ikke bidrar, mens far er konfliktsky og unnvikende. Så her må far på banen. Hva mener han, egentlig?

Dere må sammen finne ut om hvordan dere skal ha det i huset og hvilke regler som gjelder. Sånn at det er forutsigbart for alle. Jenta bør absolutt bidra, men hun bør slippe å få ting kastet på seg med kort varsel. 

[Mei88]

Dette syns jeg faktisk var for mye å forvente av en person uansett alder å plutselig skulle bite over, hadde hun vært mer involvert i det daglige og kanskje hadde bare skulle hjelpe en annen som kommer innom for dyra ja ok. Men jeg som 19åring hadde nok også glatt reist bort den helgen selv.

[AnonymBruker]

Stedatter på 19 år har flyttet til oss etter å ha pendlet mellom oss og mor siden hun var 3 år. Hun har tidligere slitt med angst og er svært avhengig av moren som bor ca 5 mil unna. Hun flyttet hit fordi kjæresten bor i nærområdet, og fordi moren som tidligere bodde nærmere flyttet litt lengre unna. Vi bor på gård og har dyr som må mates 2 g om dagen og det tar ca 1/2 time hver gang. Neste helg reiser vi bort. Hun går ikke på skole og har ikke hatt jobb frem til nå, men skal prøve seg på en vikarjobb som ikke kommer til å bli veldig ofte - kanskje et par dager i uka. Hittill har vi krevd minimalt av henne, hun bor gratis og låner bil. Hun sliter med avhengighet til mor. 

Saken er at hun ikke bidrar med noe uten betaling. Hun har støvsuger en gang i blant, og gjør det gratis. Hun vasket også badet når jeg bad henne om det. Siden vi reiser bort noen dager må vi ha noen andre til å passe dyrene, og jeg mener at hun kan gjøre det, men da skulle hun visstnok til mor. Jeg mener at vi kan kreve noe av henne når hun bor her. Hun vil også få betalt for dette. Da jeg nevnte at hun kunne prioritete dette fremfor mor fordi hun bor her, endte det med at hun  begynte å gråte fordi hun savnet moren. Jeg fikk selvfølgelig dårlig samvittighet, men merker også at jeg blir irritert. Hun kan treffe mor akkurat når det passer, men ikke akkurat denne helgen. Det er ikke mer enn en uke siden hun var sammen med mor. 

Nå føler jeg meg som den slemme stemoren. Hvor mye kan man egentlig kreve av henne? Jeg merker at jeg blir usikker selv, og faren er konfliktsky, så der er det ingen ting å hente. Jeg går hjemme med henne hver dag da jeg har ansvar for både gårdsbutikk og dyr, og irriteter meg mer og mer over hun som bor her og ikke ønsker å bidra med noen verdens ting uten betaling. Når hun bidrar for betaling er hun også svært opptatt av hvor mye hun får for jobben, og lønna hun får ligger over det hun ville fått andre steder uten å betale skatt eller belaste frikortet. Pengene går med andre ord rett i lomma. 

Trenger bare andres synspynkt på situasjonen da jeg synes dette begynner å bli vanskelig.

Anonymkode: b4505...541

[Annbef]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hun er sikkert redd for å være på gården alene.

Anonymkode: b7c47...525

Ikke alene, men med sin kjæreste

[BobbySocks]

Altså, når hun knapt klarer støvsuge så er jo det å ta ansvar for en gård et stort hopp. Dere må begynne med hverdagslige saker først, så kommer gården til slutt. 

[AnonymBruker]

Mange som er rundt 19 har godt av et år i militæret eller på folkehøyskole hvis dere har økonomi til det siste. Eller studentliv såklart, men dette var kanskje ikke et alternativ her?

Men vurder hvilken folkehøyskole i så fall. Har inntrykk av at det er ymse kvalitet der (og ymse pris som ikke nødvendigvis samsvarer med kvalitet).

De lærer der å ta mer grep, vokser mentalt og blir flinkere sosialt. Det har jeg selv sett to eksempler på i den yngre generasjon.

Anonymkode: 2b9a9...291

[Annbef]

Klarer å støvsuge? Hun er 19 år og kkarer helt utmerket å støvsuge. Hun har vokst opp med dyra, og klarer det også. Hun er heller ikke alene da kjæresten skal være med henne hele helgen

[Annbef]

Helt uaktuelt for henne å reise fra mor for å gå på folkehøyskole. Hun søkte heller ikke om studieplass da hun skulke jobbe, og de jobbene hun har hatt har hun sagt opp etter kort tid

[Annbef]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Egentlig helt umulig å mene noe om uten å vite mer om fungeringen hennes og hvilke eventuelle diagnoser hun har/burde hatt.

Anonymkode: fc333...f41

Hun har slitt med helseangst, og særlig separasjonsangst fra mor. 

[AnonymBruker]

Er kjæresten en positiv kraft i hennes liv? I så fall kanskje han synes det er eksotisk/spennende å jobbe en helg på en gård så hvis dere spør om de to sammen kan passe gården en helg?

«Nå føler jeg meg som den slemme stemoren.» ...det tror jeg nesten er uunngåelig i 19-årsalderen. Du er bare noe irriterende som stjeler biter av farens oppmerksomhet som skulle gått til henne. Min erfaring (stefar) er at det først er ute i 20-årene et sted at de begynner å se deg som et menneske og at det blir et positivt forhold - om ikke ting er alt for ødelagt noen år i forveien.

Anonymkode: 2b9a9...291

[Lønnesirup01]

For de som nevner at det er stort ansvar å passe gård; ja, men nå har hun vel faktisk valgt å flytte inn på en gård.

Nå er hun voksen, og skal som utgangspunkt kunne huse seg selv. Når hun får valget å bo hos dere, er det helt rimelig å stille krav til henne.

Hadde røsket tak i mannen din. Han er hennes far og du skal ikke måtte ta dette. Kvinner ender opp som «onde stemødre» pga veike fedre.

[AnonymBruker]

Annbef skrev (5 minutter siden):

Hun har slitt med helseangst, og særlig separasjonsangst fra mor. 

Joda, men du beskriver jo en ungdom med langt fra aldersadekvat fungering. 

Dermed bør det helsepersonell til for å vurdere hvordan hun bør tilrettelegges for i hverdagen, ikke oss synsere på nettforum.

Anonymkode: fc333...f41

[AnonymBruker]

Hun vil ikke være alene på en gård med ansvar for dyrene en hel helg, det er helt åpenbart, og forståelig.

Du går fra å kreve lite i det daglige, til å skulle nedlesse henne i overveldende ansvar en hel helg. I tillegg har hun angst. Det er direkte slemt gjort av deg.

Du kan begynne å involvere henne i noen av disse matingene sammen med deg, og etterhvert se om hun kan ta noen alene i uka når dere er der. Begynn på trappetrinn 1. 

Anonymkode: 46f50...81b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hun er sikkert redd for å være på gården alene.

Anonymkode: b7c47...525

Hun er 19, ikke 9…

Men har hun gjort jobben med dyra før? Hun burde hatt dette som fast arbeid, når hun ikke er i normal jobb. 1t om dagen? Skulle bare mangle når man bor og spiser gratis som voksen. 

Anonymkode: 5b149...a0d

[Annbef]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Er kjæresten en positiv kraft i hennes liv? I så fall kanskje han synes det er eksotisk/spennende å jobbe en helg på en gård så hvis dere spør om de to sammen kan passe gården en helg?

«Nå føler jeg meg som den slemme stemoren.» ...det tror jeg nesten er uunngåelig i 19-årsalderen. Du er bare noe irriterende som stjeler biter av farens oppmerksomhet som skulle gått til henne. Min erfaring (stefar) er at det først er ute i 20-årene et sted at de begynner å se deg som et menneske og at det blir et positivt forhold - om ikke ting er alt for ødelagt noen år i forveien.

Anonymkode: 2b9a9...291

Jeg har vært i livet hennes fra hun var 3 år. Vi har hatt et godt forhold stort sett hele tiden, men jeg har jo sett at jeg er den eneste som har krevd noe fra henne. Hun har også noe jeg vil kalle et sykelig avhengighetsforhold til sin mor som har helseangst og derfor reist til legen med henne for hver minste ting som egentlig ikke har vært noe i hele oppveksten. Mor har i senere tid innsett at hun selv kan ha overført denne angsten til sin datter, men de er på en måte svært avhengig av hverandre. 

Det er kjæresten hennes som er årsaken til at hun flyttet til oss. 

Endret 4. november av Annbef