30+ og aldri hatt seriøst forhold, hvorfor?

[AnonymBruker]

Du som er over 30 og aldri hatt samboer, hva er grunnen?
 

Ønsker du selv å etablere et liv sammen med noen? 

Anonymkode: 49180...72c

[AnonymBruker]

Aldri møtt noen det klaffer med. Nå er jeg kommet til det stadiet der jeg helst vil bo for meg selv uten andres rot. Er allikevel åpen for å etablere meg med den rette, men uten barn.

Anonymkode: 3b1c8...75b

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du som er over 30 og aldri hatt samboer, hva er grunnen?
 

Ønsker du selv å etablere et liv sammen med noen? 

Anonymkode: 49180...72c

39, kun hatt en kjæreste. Bodde aldri sammen.

Mener bastant at man ikke kan si det er noe galt om en mann aldri har hatt samboer eller kjæreste. Uansett alder. Vi er prisgitt verdien kvinner setter på oss.

Mange helt normale menn har aldri hatt kjæreste eller samboer. Det er fordi kravene er blitt helt sinnssyke. Prinsessesyndromet har aldri vært mer gjeldende enn i dag.

[AnonymBruker]

Må man bo sammen for å ha et seriøst forhold?

Anonymkode: c44d7...4a5

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (4 minutter siden):

39, kun hatt en kjæreste. Bodde aldri sammen.

Mener bastant at man ikke kan si det er noe galt om en mann aldri har hatt samboer eller kjæreste. Uansett alder. Vi er prisgitt verdien kvinner setter på oss.

Mange helt normale menn har aldri hatt kjæreste eller samboer. Det er fordi kravene er blitt helt sinnssyke. Prinsessesyndromet har aldri vært mer gjeldende enn i dag.

Vel, jeg har noen mistanker om hvorfor akkurat du er singel.

Anonymkode: 18d86...c7d

[AnonymBruker]

39 år, hatt en samboer. Det varte i 1 år, og er 14 år siden det ble slutt. 

Hvorfor ikke flere seriøse forhold? Fordi årene i terapi fortsatt ikke gjør meg i stand til å stole på noen. Ønsker etablere meg med noen ja, men jeg tror aldri jeg noen gang kommer til å bli trygg nok på en mann. 

Og før noen kommer med stygge kommentarer, jeg har aldri vært tiltrukket av badboys, det er de stille og rolige, de som fremstår som snille, det er de som sårer og svikter mest. De man tror man kan stole på. 

Anonymkode: 604d6...8b9

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne. 33 år. Jeg har vært på tinder siden jeg var 21. Ser selv når jeg skriver det at det er helt sykt. 
Jeg har hatt fedme siden jeg var 18-19 år. Er endelig nede på «bare» overvekt nå, så mengden menn som har vært interessert har vært liten. 
Selv liker jeg menn med utdanning, samfunnsengasjement og ok utseende. Gjerne litt felles interesser og drømmer om fremtiden. 
 

så min datinghistorikk: 

- 19 år. Møtte en som bodde i Trondheim. Valgte derfor å studere der (ikke bare derfor). Innen jeg hadde flyttet til byen dro han i militæret og møtte en annen…

- 20 år. Møtte en i fadderuken. Ting var bra, vi kom fra samme sted osv og drømmene for fremtiden blomstret. Opplevde to overgrep fra han , innen det ble slutt. Tilliten til menn og selvtilliten var på et bunnivå lenge etter dette…

25 år: begynner så vidt å våge å drømme. Har blitt voksen og i jobb. Møter en på et nach. Fint i starten men går dessverre fort opp for begge at det nok ikke er noe mer… går likevel rundt og håper i 4 år til…

30 år. Finner ut at det er mye jeg vil oppleve. Tar friår. Aldri mer enn 3 uker på samme sted i strekk. Ikke tidspunktet for å møte noen. 
 

31 år og klar for å møte noen. Tilbake i det stabile voksenlivet. Tynnere og med mer selvtillit enn før… Tar mot til meg og går mer seriøst inn i tinder. Matcher med en jeg liker veldig godt fra en naboby. Mye prating før vi møtes til en kaffe. Herlig første date som ender med ett kyss. Neste date er hos meg. Med overnatting. Opplever at vi ikke fungerer sammen på noen viktige områder. Jeg gjør det slutt med tungt hjerte. 
 

noen måneder senere går jeg med på å møte en annen. Han er forelsket før vi har møttes. Vi dater noen uker, og selvom vi har mye bra kjenner jeg på følelsen av at jeg «tar til takke med han». 
fortsetter å sveipe på datingapper og prater mye med en fyr. Vi drar på første date. Jeg kjenner at det her føles mye mer riktig. Gjør det slutt med han første. 
 

vi har en fin sommer. I juni føler jeg at han ikke kan få nok av meg… alt føles lett og bra. Men så går den nyforelskede følelsen over. Og han har visst ikke mer følelser. Så jeg sitter her alene. Igjen. 
 

så, er det meg det er noe galt med? (Høyt utdannet, relativt normalt utseende tror jeg, lærer, eier leilighet. Har hund…. ) 

Anonymkode: 63494...fd3

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Vel, jeg har noen mistanker om hvorfor akkurat du er singel.

Anonymkode: 18d86...c7d

Vi kan gå godt inn på en "høna eller egget"-debatt der. Det er samfunnets krav til hva jeg må inneha av egenskaper og attributter, og manglende anerkjennelse og positive opplevelser grunnet dette- som har ført til hvordan jeg tenker som 39-åring.

Jeg ser det med blotte øyet hvordan menn men gunstig utseende og status ilegges positive egenskaper. De er så "smarte", "hyggelige" og "omtenksomme", mens menn med dårlige utseende og har disse egenskapene blir stemplet som creeps.

Alle hater sånne som meg, eller enda verre; de ser ikke at jeg fins. Så om jeg eksisterer eller ikke, har faktisk ingen betydning.

[AnonymBruker]

Lette ikke etter noen før nylig. Klaffet ikke med noen før nylig. Er for tidlig å bo sammen enda.

Anonymkode: 23ae2...c61

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (1 time siden):

Vi kan gå godt inn på en "høna eller egget"-debatt der. Det er samfunnets krav til hva jeg må inneha av egenskaper og attributter, og manglende anerkjennelse og positive opplevelser grunnet dette- som har ført til hvordan jeg tenker som 39-åring.

Jeg ser det med blotte øyet hvordan menn men gunstig utseende og status ilegges positive egenskaper. De er så "smarte", "hyggelige" og "omtenksomme", mens menn med dårlige utseende og har disse egenskapene blir stemplet som creeps.

Alle hater sånne som meg, eller enda verre; de ser ikke at jeg fins. Så om jeg eksisterer eller ikke, har faktisk ingen betydning.

Du er jo ganske creepy på mange av innleggene dine. Og jeg aner ikke hvordan du ser ut. 

Anonymkode: 23ae2...c61

[AnonymBruker]

Rein uflax 

Anonymkode: c965d...e44

[AnonymBruker]

Ja har tenkt og grublet på det en del ganger. Spesielt når venner og familie begynner å pushe. Har kommet fremt til at det er flere grunner. 

1. Har for høye krav.

2. Er overvektig.

3. Er feig, tørr ikke å prøve meg og ender alltid opp som venn.

6. Har aldri vært på aktiv leting (dateapper, prøve meg på byen, datingrupper osv)

5. Ikke vært i forhold før.

Er 36 år nå og tror nok jeg blir å være evig singel. Så jo for meg at kone, barn og et koselig familieliv når jeg var yngre. Men har vært for lenge alene nå, og fått for mange uvaner at tror nok løpet er kjørt her 😅.

Anonymkode: 91ead...727

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne, 37, og har aldri hatt kjæreste. Er ganske sjenert rundt folk jeg ikke kjenner og har blitt avvist av alle mennene jeg har vært forelsket i. Har definitivt lyst på kjæreste, ektemann og barn, men jeg når ikke opp på datingmarkedet, virker det som. Var aldri populær som tenåring/ung voksen heller, menn overså meg stort sett. 

Anonymkode: fcbc7...566