Besteforeldre, søtsaker og skjerm

[AnonymBruker]

Hva er egentlig greia med at så mange besteforeldre tilsynelatende kun virker interessert i å sørge for at ungene får i seg noe søtt og ser på skjerm og helst allerede fra babytiden? 
 

Jeg kan  forstå det når barna er litt opp i skolealderen og kanskje ikke syntes besteforeldre er så spennende lenger, og at de da må bestikke med godteri og skjerm - men hvorfor i all verden er det så om å gjøre at småbarn helt ned i 1-2 års alderen skal ha dette? I vår familie (og tviler på at vi er enestående) har det nesten blitt slik at 3 av 4 besteforeldre føler det er sin plikt å sørge for at barna får i seg mest mulig søtt og får se på tv eller mobil. Vårt eldste barn er 2 år og jubler av glede når han får knekkebrød med smør og er mer enn fornøyd med alt annet av aktiviteter som tegning, sykling osv. 

Vi prøver å ikke være «hysteriske», så dersom vi voksne spiser kake eller lignende så får han smake av oss, men vi kjøper ikke et helt stykke eller hel is som er beregnet for mye større kropper. Samme med skjerm. Har ikke noe faste tider eller programmer somhan ser på, men har vi alle en skikkelig drit dag får han se 20minutter av noe greier på NRK. 
 

Uansett så står spørsmålet - hvorfor er det så om å gjøre å få (små)barn til å spise søtt og se skjerm? Er det ikke bedre å gjøre noe aktivt sammen før man faktisk blir gammel og dårlig og ikke klarer det lenger? Og for all del - ta med en bolle på turen eller bruk tid på å lag vaffelrøre sammen, men disse lettvinne, usunne løsningene? Hvorfor? 
 

 

 

 

 

Anonymkode: 6f02c...0d9

[AnonymBruker]

Kjenner ikke igjen besteforeldrene til mine barn i dette, i det hele tatt. Og de har dobbelt sett - begge besteforeldre har nye partnere. Lite skjerm og lite søtt. 

Anonymkode: 466db...ed5

[AnonymBruker]

Noen må veie opp for foreldres hysteri.

Anonymkode: b34f7...e5b

[AnonymBruker]

Helt enig! Det er nesten fascinerende hvor raske de er med å dra opp telefonen for å vise de masse usaklige greier de har null behov for. 

Anonymkode: 2b477...8a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Noen må veie opp for foreldres hysteri.

Anonymkode: b34f7...e5b

Men hva er egentlig hysteri? Hvorfor er det hysterisk å ikke ville gi så små barn is og søtsaker ukentlig (eller oftere) og se på tv når de er strålende fornøyd med f.eks å leke i sandkassen og spise banan? 

Det er jo som sagt ikke snakk om nulltoleranse for noen av delene.

Anonymkode: 6f02c...0d9

[AnonymBruker]

Kjenner heler ikke igjen

Hos svigers stod tv aldri på når barnebarn var der, kun radio. Ungene var med å gjorde ting: bakte, lager mat, med i garasjen å skrudde bil/traktor og andre ting, med i skogen på jakt, var med å klippet plen, så spilte de kort, satt ved kjøkken bordet å tegnet, ble lest for. Ble spist mye frukt for det hadde ungene fritt til å ta av

Ja de hadde en godteri skuff der kunne de få en ting når vi dro derfra ,men da måtte de ha spist middag og hadde der vært dessert var det ikke noe fra skuffen. 

Anonymkode: 48328...7e3

[Lønnesirup01]

Vi har det heldigvis ikke slik (på min side), men jeg kjenner problemstillingen.

Det handler mest om generasjon, og delvis kultur. Både søtsaker og skjerm var ikke-eksisterende i deres oppvekst, og de husker kanskje med glede de sjeldne gangene de fikk en sjokoladebit. De har også et tydelig minne av da TVen kom for første gang, og hvor spennende det var.

Nå er jo situasjonen stikk motsatt - det som var utilgjengelig og luksus er ikke bare altfor tilgjengelig, det å begrense det er den største utfordringen foreldre har idag. Det som derimot er luksus er rolig tid med sine omsorgspersoner, til å bare leke fritt og ha gode samtaler, lese bøker og spille spill, uten å ha dårlig tid.

Jeg har heldigvis en mor som vet dette, og tiden med barnebarn er deretter. Men jeg har en svigermor som bare setter en sjokoladekake på bordet hver gang barnebarna er der, og har gjort det siden eldste var 1. Jeg vokste også opp med slike besteforeldre.

Det kan være verdt å ta en prat om dette, hvis de er våkne nok til å forstå slikt. Dersom de vil ha en nær relasjon til barnebarna handler det også om å tilbringe kvalitetstid med dem, ikke bare bestikke dem med ting de ikke får hjemme. Men folk er ulike, og noen besteforeldre har heller ikke helse eller energi til å gjøre noe særlig med barnebarna. Det må man selvsagt ha forståelse for.

[MaraudersMap]

Her i hus er det to forskjellige sett med besteforeldre.

Du har foreldrene mine som elsker å være med barnebarna og svigers som bare skal ha de.

Min mamma ønsker alltid at det skal sendes med uteklær hvis datteren min (2 år) skal være på besøk, sol som pøsregn. Hun og min stefar setter aldri på tv'n hvis det er barn i hus. Det serveres ordentlig mat, kanskje litt ekstra godt på lørdag. Men, ikke til hverdags. Faren min kommer ofte på besøk og bare henger med oss og datteren min i flere timer. 

Svigerforeldrene mine derimot får ikke være med datteren vår alene. De har mistet den sjansen siden de gang på gang ikke har hørt etter når det kommer til bonusdatteren min (6 år). De bor 2 timer unna, så de møtes ikke til hverdags men hun har vært der mye på overnatting på helg (mye fordi mammaen til jenta har behov for det). I det hun kommer inn døren slenges padden forran henne og den har hun full tilgang til resten av besøket. Hun får servert ferdigstekte pannekaker til så og si alle måltider, mengder med godteri og ikke noe særlig ordentlig mat. Samboeren min og eksen hans har prøvd å snakke til de gjentatte ganger, men det virker ikke som de bryr seg. 

Så ja, jeg har ikke noe svar på spørsmålet ditt, jeg spekulerer egentlig litt i det samme. Hvertfall siden familien min klarer det så fint. 

[AnonymBruker]

Mine foreldre (min mor er desidert verst): 

- Tror ikke at skjerm kan være skadelig. "Litt skjerm" = 2 timer youtube i strekk er i hvert fall ikke noe galt fordi barnebarnet har vært aktiv før på dagen og "må få slappe av"

 - "Lærer mye av skjerm" men velger aldri noe annet enn det mest masete på barneyoutube

- Bruker det som avledning når barnebarnet kjeder seg/er i dårlig humør

- "Må få kose seg", "må ikke være hysterisk" blabla

- "Trenger energi" = sukker

Min mor begynte med barne-youtube når baby var 9 mnd. Hadde jeg visst det, så ville jeg ikke latt henne passe så tidlig. Hun passet kun en time her og der når baby var så liten. Men likevel. Små babyer må kunne underholdes en time uten tlf. Nå når barnet mitt er eldre, lar  jeg det skure og gå. Ser at jo mer jeg protesterer, jo mer skjerm og sukker blir det. Så det får gå. 

Anonymkode: ea764...740

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.10.2025 den 20.57):

Noen må veie opp for foreldres hysteri.

Anonymkode: b34f7...e5b

Er det hysterisk at babyer ikke spiser søtt eller ser på tv/youtube (jeg tenker da eldste/enebarn). Har de eldre søsken, så blir det noe annet. 

Anonymkode: ea764...740

[AnonymBruker]

Kan kjenne meg litt igjen. Var med mine foreldre 3 uker i sommerferien da baby bare var 10-11 mnd. Han skulle selvfølgelig få is og vafler og alt som de hadde og helst ikke bare en liiten smakebit. Dette er en gutt som hyler av glede av en en tørr brødskive uten pålegg 😅 

Anonymkode: 27d37...03c

[AnonymBruker]

Nå har jeg ungdommer da, men vet det var mye skjerm, godis og «rask» mat når de var hos svigers..

Men de elsket å være der, svigers elsket å ha de. De har et helt spesielt bånd (selvsagt ikke pga sukker og skjerm, men fordi de har fått vært masse sammen uten masse regler fra oss foreldre). 
Nå når vi har ungdommer er jeg så glad for at vi ikke begrenset samvær pga sukker og skjerm. 
De har et så godt forhold i dag at de gjerne vil til bestemor og bestefar på overnatting når de har mulighet (vi bor i samme by), mellom annet fest og gøy.

Vi har hatt et ganske sunt kosthold og livstil her hjemme, med fokus på sunn mat, mye aktivitet ute. Det er hverdagene som teller. 

Anonymkode: 59581...d20