Gå til innhold

Dine beste tips for å roe ned/stoppe voldsom akutt panikkangst?


Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg har en venninne som tilsynelatende er ganske velfungerende -  men som med ujvene mellomrom rammes av voldsom panikkangst. Det kan skje ute blant masse folk, i bilen med bare oss to og når hun er hjemme alene (og da ringer meg). Det som da skjer er at hun hyperventilerer, får kraftige smerter i brystet, gråter og er helt sikker på hun kommer til å dø. Det både ser og høres voldsom ut. 

Når hun er "ute" av det blir hun ofte veldig flau, lei seg og sier hun ikke forstår hvorfor dette skjer. Jeg synes oppriktig synd på henne (og nei -  dette gjør hun ikke for oppmerksomhet -  hun prøver alltid å gjemme seg/forsvinne når anfallene kommer - bare så det er sagt.)

Nå ønsker jeg ikke innspill på alt hun bør gjøre selv for å bearbedie, behandle og forebygge slike anfall -  det er hun veldig dedikert til og holder på med selv med fastlege osv. Men -  det jeg ønsker: Finnes det noe man som venn kan si/gjøre til en som står midt i et kraftig panikkanfall hvor de selv ikke klarer annet enn å hyperventilere og hylgråte? Finnes det noen gode måter å avlede, bremse, stoppe slike anfall som venn? (på telefon eller når man er sammen). Jeg synes det er vanskelig å berolige henne når det skjer - og det virker som all sunn fornuft forsvinner fra hodet hennes når det står på -  så det hjelper liksom ikke å si_ slapp av -  du dør ikke - om dere forstår?

Noen tips til hvordan man kan hjelpe når anfallet allerede er i gang?

Anonymkode: edbc3...814

  • Hjerte 4
Videoannonse
Annonse
Skrevet

En god lang klem der jeg bare har holdt rundt mens hun pustet sammen med meg. Det er jo et panikkanfall, der kroppen går i panikk.  Eller puste i sånn papirpose. 

Anonymkode: 85212...ae8

  • Liker 3
Skrevet

Ei venninne av meg som slet med panikkanfall sa det hjalp henne å gå gjennom alfabetet baklengs. Det gjør at hjernen må fokusere litt, uten at oppgaven er for vanskelig, og det hjalp henne å roe ned.

Anonymkode: 0d698...36d

  • Liker 2
Skrevet

Gir faen. Vet jo at det ikke er farlig på noen måte, bare irriterende.

Anonymkode: cd6af...045

Skrevet

Dyp pust som meditasjon sammen med god tankegang at alt er bra har alltid funket for meg.

Anonymkode: de6c6...20f

  • Liker 1
Skrevet

Jeg opplever i blant noe tilsvarende. I tillegg til at jeg forteller meg selv at "dette har jeg opplevd før og det har aldri vært noe, og det er det ikke denne gangen heller" så har jeg bestemt meg for å "lean into it". D.v.s at jeg ikke forsøker å flykte fra det jeg kjenner, men puster rolig og dypt mens jeg faktisk lar meg selv kjenne på hva jeg føler. Panikken blir større om man forsøker å flykte fra den. Bare kjenn etter. Hva er det du egentlig kjenner? Og aksepter hva det enn er man kjenner. 

Jeg føler at det hjelper meg. Alt blir verre om man forsøker å flykte fra det.

Anonymkode: 0412e...7cc

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet

Har ikke panikkanfall selv, men har hørt at man kan si navnet på det man ser rundt seg. (en buss, en butikk, en gate eller i et rom; et bord, et vindu, en plante osv)

Litt som alfabetet baklengs-metoden.

  • Liker 1
Skrevet

Det som hjelper meg mår jeg har det er den 5-4-3- metoden feks 5 ting jeg ser, 4 ting jeg kjenner med hendene mine, 3 ting jeg har på meg, 2 ting jeg lukter.

Alfabetet rett vei og baklengs, si navnet mitt høyt og stave det. 

Men det er som en bølge, det flommer over men flater ut. Man må bare komme seg gjennom det. 

En venninne av meg kan slå vitser eller fortelle flaue historier mens det står på som verst hos meg, det gjør at jeg bryter ut i plutselig latter midt i det og avsporer 

Anonymkode: 07a28...1fc

  • Liker 1
Skrevet

Forstår veldig godt den tanken om at man ønsker å hjelpe, men det beste er om hun får klare seg selv. Du kan oppmuntre henne til å oppsøke helsehjelp, hvis hun ikke har gjort det.

Å henvende seg til noen for hjelp til å dempe angstanfall kalles sikringsteknikk. Sikringsteknikker kan gi lindring i øyeblikket, men kan faktisk bidra til å opprettholde angst og er noe som bør unngås hvis man skal bli bra av angst på lengre sikt. 

Anonymkode: 00eb7...f88

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Forstår veldig godt den tanken om at man ønsker å hjelpe, men det beste er om hun får klare seg selv. Du kan oppmuntre henne til å oppsøke helsehjelp, hvis hun ikke har gjort det.

Å henvende seg til noen for hjelp til å dempe angstanfall kalles sikringsteknikk. Sikringsteknikker kan gi lindring i øyeblikket, men kan faktisk bidra til å opprettholde angst og er noe som bør unngås hvis man skal bli bra av angst på lengre sikt. 

Anonymkode: 00eb7...f88

Dette er et veldig godt svar. Mange som sliter med angst kan f. eks ha problemer med å være hjemme alene, fordi de er redde for å få et panikkanfall og ikke ha noen der som kan hjelpe dem.

Men det er bare personen med angst som kan hjelpe seg selv (gjerne med støtte fra psykolog og evt. medisiner). 

Hvis hun ikke allerede har snakket med psykolog så vil jeg anbefale det. Man får angst pga tanker og hvordan man forholder seg til tankene, og det kan være litt vanskelig å komme ut av.

Anonymkode: 45d33...538

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet

Jeg fikk antidepressiva mot dette, Fontex het det og gjorde underverker.

Anonymkode: 26aa9...04a

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg har en venninne som tilsynelatende er ganske velfungerende -  men som med ujvene mellomrom rammes av voldsom panikkangst. Det kan skje ute blant masse folk, i bilen med bare oss to og når hun er hjemme alene (og da ringer meg). Det som da skjer er at hun hyperventilerer, får kraftige smerter i brystet, gråter og er helt sikker på hun kommer til å dø. Det både ser og høres voldsom ut. 

Når hun er "ute" av det blir hun ofte veldig flau, lei seg og sier hun ikke forstår hvorfor dette skjer. Jeg synes oppriktig synd på henne (og nei -  dette gjør hun ikke for oppmerksomhet -  hun prøver alltid å gjemme seg/forsvinne når anfallene kommer - bare så det er sagt.)

Nå ønsker jeg ikke innspill på alt hun bør gjøre selv for å bearbedie, behandle og forebygge slike anfall -  det er hun veldig dedikert til og holder på med selv med fastlege osv. Men -  det jeg ønsker: Finnes det noe man som venn kan si/gjøre til en som står midt i et kraftig panikkanfall hvor de selv ikke klarer annet enn å hyperventilere og hylgråte? Finnes det noen gode måter å avlede, bremse, stoppe slike anfall som venn? (på telefon eller når man er sammen). Jeg synes det er vanskelig å berolige henne når det skjer - og det virker som all sunn fornuft forsvinner fra hodet hennes når det står på -  så det hjelper liksom ikke å si_ slapp av -  du dør ikke - om dere forstår?

Noen tips til hvordan man kan hjelpe når anfallet allerede er i gang?

Anonymkode: edbc3...814

Når et panikkanfall først har satt inn så kan man ikke gjøre noe annet enn å vente på at det går over av seg selv.

Anonymkode: dbde9...a0c

  • Liker 2
Gjest Wilma89
Skrevet

Denne videoen hjalp søsteren min noe. Hjalp å få en forståelse av  hva som skjer i kroppen når man får et panikkanfall.
Så tar jo ikke det bort panikkanfallene, men hun klarer å si til seg selv at det ikke er farlig og at hun ikke kommer til å dø. Da blir hun ikke så redd og det blir enklere å fokusere på pust og andre strategier for å komme seg gjennom panikkanfallet. 

https://www.nrk.no/video/p3-forklarer-hvorfor-faar-vi-panikkanfall_259283

Skrevet
AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Når et panikkanfall først har satt inn så kan man ikke gjøre noe annet enn å vente på at det går over av seg selv.

Anonymkode: dbde9...a0c

Nettopp. Det går over og trenger ikke noe fra eller til.

Anonymkode: cd6af...045

  • Liker 2
Skrevet

På legevakten får man en papirpose å puste i. For å prøve kontrollere pusten. Ellers er det tips å begynne å telle, eller navngi ting rundt seg. Det du kan gjøre er å forholde deg rolig, si at du forstår det er skummelt, men det er ikke farlig og minne på tips og triks som kan hjelpe henne. 

Anonymkode: 27279...2b4

  • Liker 1
Skrevet

Veldig surt godteri er en god lifehack. (Feks Toxic Waste).

Ellers hjelper det som regel med å holde rundt henne og gjerne selv puste dypt og rolig mens du holder rundt henne - selv uten å si noe, er det sannsynlig at hun ubevisst vil begynne å puste mer liknende på deg. Ord kan, for noen, stresse mer, så denne metoden fungerer ofte da det blir som å snakke direkte til kroppen hennes i stedet. 

Det hjelper også veldig å holdet blikket stille på ett sted, i stedet for at det flakker rundt. Det roer nervesystemet ganske raskt, dess mer man klarer holde øyene stille. 

Anonymkode: a9280...925

  • Nyttig 1
Skrevet

Å holde rundt hadde vært helt grusomt for meg, da hadde jeg virkelig fått panikk, så det anbefaler jeg å spørre om på forhånd! 

Ellers er det HUN som må øve på å komme ut av dette, ikke du. Og hun må øve masse! Og øvingen må skje når hun ikke har panikk først, regelmessig, det må være en rutine på lik linje med det å kunne svømme eller sykle. 

Antar hun går i terapi?

Mine beste tips er pust (feks annethvert nesebor inn og deretter ut gjennom munnen, trekk pusten inn i fire sekunder, hold i fem sekunder, ut i seks sekunder, neste nesebor)

Aksept (ja, dette skjer akkurat nå, akkurat nå er jeg her osv)

og orientering (sitrondrops, kaldt vann på håndledd, spraye ansikt med facemist, beskrive omgivelser, grunning mot underlag og egen kropp). 

 

Anonymkode: 02723...59a

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet

Det beste er at hun selv jobber med seg selv. Anfallet er ikke farlig. Det er bare angst. Men venninna di får jo angst for anfallet i seg selv og det forsterker hele greia. At en venn skal drive og trøste og hjelpe gjør det hele enda mer «alvorlig».

Jeg ble kvitt min panikkangst ved å puste og tenke logisk. Jobbe meg gjennom anfallene selv og styre hjernen over på logikk.

Anonymkode: c926c...ac2

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Nå ønsker jeg ikke innspill på alt hun bør gjøre selv for å bearbedie, behandle og forebygge slike anfall -  det er hun veldig dedikert til og holder på med selv med fastlege osv. Men -  det jeg ønsker: Finnes det noe man som venn kan si/gjøre til en som står midt i et kraftig panikkanfall hvor de selv ikke klarer annet enn å hyperventilere og hylgråte? Finnes det noen gode måter å avlede, bremse, stoppe slike anfall som venn?

Ser nå at du ikke ønsker tips om det jeg skrev, så ignorer det. 

Som venn vil jeg si: Det beste du kan gjøre er ingenting. Bare vær der med henne, evt hjelp henne å finne et skjermet sted der ikke alle glor. Tilby henne vann å drikke. Hvis hun liker å bli holdt kan du gjøre det, men altså, det beste er å bare være der. 

Faren er jo at du blir hennes redningsplanke, og det vil du ikke, hun må gjennom dette selv. 

Anonymkode: 02723...59a

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet

Når det er i gang er det lurt å prøve å få henne ned i sittende (eller liggende). Man blir svimmel og det er lett å bli ekstra stresset av at man tror man skal besvime. Prøv å selv vær rolig og fortell henne at det kommer til å gå over. Anfall varer som regel ikke mer enn ett kvarters tid. Ville satt meg ned ned sammen henne og bare holdt rundt henne og bedt henne forsøke puste roligere og bruke magen. Hvis hun begynner å grine er det ofte tegn på at det roer seg. Viktig å selv forsøke å være helt rolig. Det er en sårbar situasjon der man genuint føler man kan komme til å dø og ikke har kontroll over situasjonen eller egen kropp. at noen er der med en og er rolig og aksepterende er gull.

Anonymkode: 1399c...25e

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...