Mobbing på jobb

[AnonymBruker]

Hei, her kommer en intro til historien.

Jeg har jobbet på arbeidsplassen min i 3 år, og nylig blitt verneombud der. Dette er et sted som jeg i utgangspunktet trives i, og jeg har alltid engasjert meg og strukket meg ekstra overfor barna der. Er godt likt av både barna og deres foresatte. Arbeidsmiljøet er belastende og full av tidsklemme. Et resultat av et elendig styre.. Kollegaene der er høylytte, dominante. Det går ikke én dag uten at jeg må lide meg igjennom deres klaging og sutring, sukking og stønn. Men jeg har likevel beholdt humøret og forsøkt å muntre dem opp. Det har aldri vært noen konflikter mellom dem og meg, før nå.

Etter at jeg ble verneombud har kollegaene mine bestemt seg for å klage på absolutt alt jeg gjør. Men dette pågikk i det skjulte, hvor de gikk rett til sjefen med alt mulig info om meg. Nå mente de at jeg plutselig misforsto ting, ikke kan rutinene og ikke lager maten bra nok. Vanlige hyggelige samtaler jeg hadde med mine kollegaer, gikk dem rett til sjefen og fortalte om, med overdrivelser av en annen verden. Absolutt ALT jeg sa ble tolket i verste mening..  

Som sagt, dette skjedde nå etter at jeg ble verneombud. Jeg er også under høyere utdanning i yrket, og vil derfor ha en sterk posisjon når jeg er ferdig.  
Men følelsen jeg sitter med nå er at ting er håpløst. De viser med all tydelighet nå at jeg ikke er velkommen på jobb. De roper, skriker, tramper demonstrativt og hissig rundt meg, lyver osv.. Føler nå at jeg på en måte er truet til taushet. Tør ikke lengre ha en samtale med dem, av frykt for at de skal få noe de kan bruke mot meg. Jeg må være helt stille. 
Vi har rutiner på jobb, men avviker hele tiden fra dette på grunn av uforutsette hendelser som skjer. Det er hele tiden endringer, og ikke noe mønster. Jeg er noen ganger borte på skole, og når jeg er tilbake på jobb så spør jeg jo gjerne om ting rundt rutiner og ting for å forsikre meg om at det blir slik og slik. Spør også om det har skjedd noe nytt. Dette skal imidlertid ha gjort dem forbannet.
Her en dag greide ikke jeg å dra på jobb, etter at jeg ble innkalt på kontoret med masse beskyldninger rettet mot meg. En gang hadde jeg visst glemt å ta ut de rene koppene fra oppvaskmaskinen, og en annen gang skal jeg visst ha glemt å lage mat(dette er ikke sant). Videre oppfordrer sjefen meg til å spørre om noe er uklart om rutinene. Dette vet jeg at det aldri vil være rom for, om jeg skulle trenge info om noe. Da blir de bare rasende.

Hadde egentlig sett for meg å bli på dette stedet i mange år til, men nå ble plutselig alt forandret til det verre. Det virker som at de ønsker meg bort, det til tross for at jeg engasjerer meg og har litt ansvar for ting som er viktig for barna.

Alt som betyr noe er at koppene alltid blir tatt. Blir det glemt lager de et sant helvete på jord.

Hva gjør jeg?

 

Anonymkode: 0040f...f32

[AnonymBruker]

Du må stå opp for deg selv hvis noen roper, skriker og tramper rundt deg. Gjør man ikke det blir man kjørt over. Du er også verneombud, og har et særskilt ansvar for arbeidsmiljøet og er sånn sett i en god posisjon til å ta det opp. 

Anonymkode: 9034b...062

[AnonymBruker]

Du finner en ny jobb.

Slike barnehager er et helvete 

Anonymkode: 5ae28...0ff

[AnonymBruker]

Arbeidsplasser med satte kjerringer, er det verste som finnes. Ser dette blant sykepleiere, renholdere og også da jeg jobbet litt ekstra i barnehage for mange år siden. Det er om å gjøre å ta folk, og da er ingen feil små nok...

Hadde søkt meg en ny jobb, og etterpå skrevet et sannhetens brev til kjerring-personalet! 

Anonymkode: ad033...4a5

[AnonymBruker]

Kvinnearbeidsplasser er jo godt kjent for utrivelig arbeidsmiljø. Du må bare ha tykk hud. 

Anonymkode: be25b...1a6

[AnonymBruker]

😲 voksne folk? Driver dem på slik rundt barna også? 

Det kan vel ikke være i en barnehage. Hva slags institusjon er dette? Avkastningshjem?

Anonymkode: c7bb7...2c8

[AnonymBruker]

Voksne mennesker som tramper og roper rundt? Altså - eier de ikke folkeskikk? 
Blir rasende om du spør om noe, og oppfører seg dårlig. 
 

Enten så er det du som er ekstremt sensitiv, og leser og ser ting som egentlig ikke er der, eller så er jo dette her helt galskap. 
Hva sier sjefen din når du tar det opp? Vedkommende kan jo ikke finne seg i å ha ansatte som tramper og skriker rundt på arbeidsplassen?

Om du ikke er bundet til arbeidsplassen på grunn av videreutdanningen du holder på med, så hadde jeg funnet meg et nytt sted. 

Anonymkode: 0070e...632

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hei, her kommer en intro til historien.

Jeg har jobbet på arbeidsplassen min i 3 år, og nylig blitt verneombud der. Dette er et sted som jeg i utgangspunktet trives i, og jeg har alltid engasjert meg og strukket meg ekstra overfor barna der. Er godt likt av både barna og deres foresatte. Arbeidsmiljøet er belastende og full av tidsklemme. Et resultat av et elendig styre.. Kollegaene der er høylytte, dominante. Det går ikke én dag uten at jeg må lide meg igjennom deres klaging og sutring, sukking og stønn. Men jeg har likevel beholdt humøret og forsøkt å muntre dem opp. Det har aldri vært noen konflikter mellom dem og meg, før nå.

Etter at jeg ble verneombud har kollegaene mine bestemt seg for å klage på absolutt alt jeg gjør. Men dette pågikk i det skjulte, hvor de gikk rett til sjefen med alt mulig info om meg. Nå mente de at jeg plutselig misforsto ting, ikke kan rutinene og ikke lager maten bra nok. Vanlige hyggelige samtaler jeg hadde med mine kollegaer, gikk dem rett til sjefen og fortalte om, med overdrivelser av en annen verden. Absolutt ALT jeg sa ble tolket i verste mening..  

Som sagt, dette skjedde nå etter at jeg ble verneombud. Jeg er også under høyere utdanning i yrket, og vil derfor ha en sterk posisjon når jeg er ferdig.  
Men følelsen jeg sitter med nå er at ting er håpløst. De viser med all tydelighet nå at jeg ikke er velkommen på jobb. De roper, skriker, tramper demonstrativt og hissig rundt meg, lyver osv.. Føler nå at jeg på en måte er truet til taushet. Tør ikke lengre ha en samtale med dem, av frykt for at de skal få noe de kan bruke mot meg. Jeg må være helt stille. 
Vi har rutiner på jobb, men avviker hele tiden fra dette på grunn av uforutsette hendelser som skjer. Det er hele tiden endringer, og ikke noe mønster. Jeg er noen ganger borte på skole, og når jeg er tilbake på jobb så spør jeg jo gjerne om ting rundt rutiner og ting for å forsikre meg om at det blir slik og slik. Spør også om det har skjedd noe nytt. Dette skal imidlertid ha gjort dem forbannet.
Her en dag greide ikke jeg å dra på jobb, etter at jeg ble innkalt på kontoret med masse beskyldninger rettet mot meg. En gang hadde jeg visst glemt å ta ut de rene koppene fra oppvaskmaskinen, og en annen gang skal jeg visst ha glemt å lage mat(dette er ikke sant). Videre oppfordrer sjefen meg til å spørre om noe er uklart om rutinene. Dette vet jeg at det aldri vil være rom for, om jeg skulle trenge info om noe. Da blir de bare rasende.

Hadde egentlig sett for meg å bli på dette stedet i mange år til, men nå ble plutselig alt forandret til det verre. Det virker som at de ønsker meg bort, det til tross for at jeg engasjerer meg og har litt ansvar for ting som er viktig for barna.

Alt som betyr noe er at koppene alltid blir tatt. Blir det glemt lager de et sant helvete på jord.

Hva gjør jeg?

 

Anonymkode: 0040f...f32

Dette  er et problem større enn deg. Å være leder er faktosk litt ensomt på toppen.

Trnker at her kan du gjøre noen grep. Mulig at de føler du går litt på person. Jeg for min del forventer at min sjef vet at jeg kan jobben min når sjefen også er borte.  Så slike spørsmål  kan føles litt overvåkende, personrettet, og litt nedlatende. 

 Jeg skjønner du mener godt  med å spørre sånt, men du må snakke med dem på en måte der du viser at du vet de kan jobben sin.

Dette kan føre til at de frykter å få klager på seg, og angriper deg istedenfor  med konstante småting, for å dra vekk fokus  fra seg.

De har tydeligvis  en travel hverdag. Og da er også tiden knapp til å gjøre sin jobb skikkelig.  Er det oppgaver som feks tømme en vaskemaskin ikke gjort, er det medt sannsynlig  fordi  feks et barn  gråt, ikke fordi de ikke gadd. Så høres ut som de ansatte  her går på nåler under situasjon  der de ikke altid har tid  til å gjøre jobbem sin slik de vil.

Dropp alt som har med overkikkador å gjøre.  Vis heller at du er i ryggen deres. 

Hvis noen  får en klage på seg som du ikke er ingormert om. Si heller jeg kam ikke hjelpe  deg, om jeg ikke går vite om sånt.  Du er jo den som skal sile ut hva som skal tas opp med sjefen.  Sjefen får ikke gjort sin jobb pga mellom leddet her mangler, og får  dine tilbakemeldinger  til seg. 

Så her tenker jeg du må brette opp ermene, ta rollen din på en litt annen måte. Du er ikke  egentlig  en sjef, du er et mellomledd,  som skal være et skjold mellom ansatte og sjefen. Du må enten ordne med de ansatte selv , eller si til sjefen  dette gangner ikke de ansatte fordi.  Eller ta opp hva som ikke fungerer (uten å ktitisere de ansatte) og peke  på hvilke endringer  som kan gjøres. Få de ansatte med på laget. Feks en fikk ikke tømt oppvaskmaskinen. Hvorfor gikk ikke det, spør den ansatte  om hen har forslag  til løsning.  Det kan være å tømme den på annet tidspunkt etc. 

Høres ut for meg at du må endre litt syn på din egen rolle og se at du er et mellomledd, og ikke  en overkikkador. Bare tøm den oppvaskmaskinen i det stille om du ser at noen ikke rakk det. Da skaper du mer rom for å vise at de har deg i ryggen  og ikke mot seg.

Si heller jeg fikk en tlf  fra moren til Marit.  Om bla bla.  Hva var situasjonen.  Ta imot klagen og ta vekk stresset til den ansatte om feilen som bke begått  og svar på vegne av barnehagen.  Og ikke  en enkelt  person. Feks at det ble lite bemanning pga akutt sykdom og det akkurat  den dagen ikke var nok folk etc.

Anonymkode: 85be9...d8b

[AnonymBruker]

Skift jobb, det høres ikke ut som om denne arbeidsplassen fortjener å ha deg som ansatt. 

Anonymkode: 3f1a8...6f8