Dårlig søskenforhold, bursdag

[AnonymBruker]

Forholdet har vært dårlig i alle år, nå er vi rundt 40. Toppet seg for et års tid siden da hun fødte og ventet fra onsdag til søndag med å fortelle meg det, og da mistenker jeg at faren vår kontaktet henne, som resulterte i at hun følte seg presset til å kontakte meg. Hun hadde liksom glemt det, virker ikke særlig troverdig. Fødselen ble et tema på vei til en annen bursdagsfeiring i slekta, som hun ikke skulle til, og da sa faren vår at alle i det selskapet vet at hun har født, så det virker veldig spesielt å bare la være å fortelle et søsken. Jeg var ikke særlig blid og ga henne bare en tommel opp da jeg omsider fikk en melding om fødselen på Messenger, som hun naturligvis var misfornøyd med. Vi tar ikke "oppgjør" om sånt med hverandre, men moren vår tok kontakt og spurte om det er dårlig stemning mellom oss, så hun har nok fått vite om tommelen og hun mener også at søs faktisk har glemt dette. Jeg ser dette i et større bilde og tenker at det er bevisst.

Nå er det snart bursdagsfeiring for det nevnte barnet som er et år gammelt. Jeg er ikke invitert, men faren vår og kona hans er det. Faren vår er en som organiserer og styrer med ting, så han kontaktet meg og spurte om jeg har blitt invitert. Han mener at jeg bør kontakte søs, men som jeg skrev til ham så er det hun som har ansvar for å invitere de hun vil invitere. Han godtok det og mener at jeg i hvert fall bør holde av dagen.

Det som virker mest sannsynlig er at han kommer til høre med meg igjen når vi kommer nærmere datoen, så kommer jeg til å informere om at jeg fortsatt ikke er invitert og da vil han høyst sannsynlig kontakte henne. Så blir jeg invitert litt i siste liten og hun vil sikkert påstå at hun har glemt igjen. Kanskje faren vår er lur nok til å ta kontakt i starten av uka det gjelder, så dette ikke avklares dagen før.

Jeg tenker i hvert fall at jeg utsetter gavekjøp og hvis det i verste fall kommer en invitasjon samme dag som feiringen eller dagen før får jeg bare kjøpe noe helt enkelt og si at det ble knapt med tid til å kjøpe gave.

Anonymkode: 90b47...703

[AnonymBruker]

Okey. 

(Jeg informerte forresten heller ikke alle etter min fødsel, da jungeltelegrafen er nokså effektiv.)

Anonymkode: ba394...ddd

[AnonymBruker]

Hvis du blir invitert, så gå i denne første bursdagen. Trenger absolutt ikke å kjøpe noe voldsom stor eller dyr gave. Bursdagsbarnet er 1år og skjønner seg ikke på gaver uansett. 

Hvis det samme skjer neste bursdag så er det et mønster og jeg ville vurdert å ikke gå i bursdag.

Anonymkode: dfd97...005

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvis du blir invitert, så gå i denne første bursdagen. Trenger absolutt ikke å kjøpe noe voldsom stor eller dyr gave. Bursdagsbarnet er 1år og skjønner seg ikke på gaver uansett. 

Hvis det samme skjer neste bursdag så er det et mønster og jeg ville vurdert å ikke gå i bursdag.

Anonymkode: dfd97...005

Jeg kommer til å møte opp, men det frister ikke. Litt synd at dette til en viss grad kan gå utover mitt forhold til barna hennes, men jeg tenker at det er rimelig at jeg ikke tar kontakt med henne nå mens de er små for å gratulere med dagen osv,  men heller tar ting med dem direkte når de blir eldre. Så får det heller virke rart om jeg plutselig begynner å kontakte dem etter å ha vært ganske fraværende mens de var små.

Virker heldigvis som at jeg har fått en viss sympati i dette og ikke blir ansett som den stygge ulven. Moren mener riktignok at søs glemte å fortelle om fødselen, men både hun og faren vår har også et litt "ymse" forhold til henne, blir oppgitt over kommunikasjonen hennes, moren vår er oppgitt over hvordan hun er mot forloveden til søs også. Kona til faren vår var ganske tydelig på at det var veldig dårlig av henne å ikke informere meg, men vi har ikke snakket om noe av dette med søs tilstede.

Det vil naturligvis alltid være to sider av en sak, men jeg kan ikke se at det har vært noen enkelthendelser som gjør at jeg har fortjent dette. Vi hadde et dårlig forhold før vi flyttet hjemmefra med mye konflikter og så har vi klart å være ok mot hverandre i voksen alder før det med fødselen, det er bare et kaldt og lite kjærlig forhold, har knapt kontakt og så prøver vi å være hyggelige mot hverandre når vi treffes i forbindelse med bursdager etc. Synd å si det, men det ville vært helt uaktuelt å ha kontakt med en slik person om vi ikke var søsken.

Anonymkode: 90b47...703

[exictence]

Når man har født, kan jeg tenke meg at alt dreier seg om fødselen. Det er vel familien og venner som da kanskje oppsøker henne og får vite, vil jeg tro. 

Hadde min søster født for noen dager siden før jeg fikk vite det hadde jeg likevel skrevet Gratulerer så mye med masse lykkeønskninger, og at jeg gledet meg til å få se babyen.

Enig med deg at det er hun som må invitere. 

Men kan du ikke være den so er grei, tålmodig, pg den som ikke angriper igjen. Vær den "store" av dere.

[AnonymBruker]

exictence skrev (1 minutt siden):

Når man har født, kan jeg tenke meg at alt dreier seg om fødselen. Det er vel familien og venner som da kanskje oppsøker henne og får vite, vil jeg tro. 

Hadde min søster født for noen dager siden før jeg fikk vite det hadde jeg likevel skrevet Gratulerer så mye med masse lykkeønskninger, og at jeg gledet meg til å få se babyen.

Enig med deg at det er hun som må invitere. 

Men kan du ikke være den so er grei, tålmodig, pg den som ikke angriper igjen. Vær den "store" av dere.

Moren vår har sagt noe lignende, at jeg i hvert fall kan gjøre det jeg kan for å bedre forholdet til søs, men jeg synes det er urimelig når ting har blitt så ille som det er. Moren vår har fått begges sider av dette og søs har sikkert sagt mye om hva hun er misfornøyd med.

I mange år har min misnøye med søs handlet mye om at hun bryr seg så lite, er så lite omtenksom, og det er ikke slik at hun er "på spekteret" eller lignende, kjenner ikke til noen grunn til dette. Hun kan bare forsvinne fra samtaler face to face, vi kan snakke sammen vi to og plutselig midt i en setning fortsetter hun med å fortelle resten til en annen person og da er jeg bare ute av samtalen. Hun viser også svært lite interesse for meg og mitt liv, hun bare spørre om hvordan det går som en høflighetsfrase, men virker som at hun ikke kunne brydd seg mindre.

Så er det dette med fødselen som har forverret forholdet vårt ganske mye. Hvis hun står fast ved at hun glemte, må hun i hvert fall ringe og legge seg paddeflat, det er jo skikkelig ille og noe hun bør være rimelig flau over om det ikke var med vilje.

Har til og med begynt å tenke på hvordan det blir når foreldrene våre dør, hun er en ganske stå og dominant person, er en som "skal ha" osv. Faren vår og kona ville at vi skulle signere på at kona får sitte i uskiftet bo om han dør først, dette var før de giftet seg og det virker som at de giftet seg mest av økonomiske årsaker siden det tok over tjue år og ikke lenge etter dette med uskiftet bo. Jeg ga klarsignal siden jeg mener at det er det mest moralske, så lenge han er ved sine fulle fem, men så hørte jeg ikke mer og det må skyldes at søs nektet. Vi er bare to søsken.

Anonymkode: 90b47...703

[AnonymBruker]

Hehehe, har en søster her som fortsatt ikke har fortalt meg om fødselen av siste barnet for over tre år siden. Ei heller har foreldrene våre gjort det rett ut, bare at de plutselig nevner navnet hans i tilfeldige samtaler. Ikke blitt invitert i bursdager, dåp osv. Jeg har null kontakt nå og siste dråpen ble dette. Hun kunne hvertfall gitt beskjed til mine barn om at de hadde fått en ny fetter, da de er så store at de har egne telefoner osv.

Kan hende dette er en god mulighet for deg til å kutte kontakten fullstendig, om du føler det er riktig å gjøre  

Anonymkode: eff81...942

[exictence]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Moren vår har sagt noe lignende, at jeg i hvert fall kan gjøre det jeg kan for å bedre forholdet til søs, men jeg synes det er urimelig når ting har blitt så ille som det er. Moren vår har fått begges sider av dette og søs har sikkert sagt mye om hva hun er misfornøyd med.

Forstår deg. 

Forstår også din mor.

Jeg har ikke mye kontakt, egentlig veldig sjelden kontakt med min søster. Vi er veldig forskjellige, og jeg hadde gjort helt annerledes enn henne på mange felt. Vi er også opptatte og liker forskjellige ting.

Men heldigvis har vi i hvert fall en god tone. Men må innrømme at det er ting i livet hennes av store betydninger jeg ikke vet og omvendt. Synes det er trist, men sånn er det. Jeg føler det er hun som ikke har interesse av mine ting. Men jeg må innrømme at jeg ikke har så mye interesse for hennes ting heller.

Kan ikke huske sist vi var sammen på julaften, og bursdager var jeg invitert til så lenge barna var veldig små, og det var litt stas med voksne for barnas skyld.

Jeg tenker at vi kan i hvert fall være blide og høflige mot hverandre. Hun kan og la være å avslutte samtaler med meg. Jeg kan bli skuffet og sår, men jeg er nå høflig og blid selv.

Men det er jo trist, som du sier. Tror det er noen "ting" med utfordringer i alle familier hvis man graver litt. Man drømmer gjerne om en storfamilie hvor alt bare er koselig. Lurer på om det egentlig fins?

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

I mange år har min misnøye med søs handlet mye om at hun bryr seg så lite, er så lite omtenksom, og det er ikke slik at hun er "på spekteret" eller lignende, kjenner ikke til noen grunn til dette. Hun kan bare forsvinne fra samtaler face to face, vi kan snakke sammen vi to og plutselig midt i en setning fortsetter hun med å fortelle resten til en annen person og da er jeg bare ute av samtalen. Hun viser også svært lite interesse for meg og mitt liv, hun bare spørre om hvordan det går som en høflighetsfrase, men virker som at hun ikke kunne brydd seg mindre.

Så er det dette med fødselen som har forverret forholdet vårt ganske mye. Hvis hun står fast ved at hun glemte, må hun i hvert fall ringe og legge seg paddeflat, det er jo skikkelig ille og noe hun bør være rimelig flau over om det ikke var med vilje.

Men går det ikke også på at du har såre følelser fordi du ikke ble fortalt, at du føler deg ikke viktig nok?

Det stemmer jo sikkert det at hun glemte. I hvert fall like etter eller før? Ja, hun glemte vel kanskje både tid og alt rundt seg? en ja, så kan du si i ettertid skulle hun ringt? Hm? Du da, som hennes søster? Kanskje hun også kjente på såre følelser med at du viste så liten interesse for hennes store begivenhet? 

Det er jo ofte at vi opplever nettopp mange såre følelser innad i familien, nettopp fordi de er så nære og fordi vi derfor bryr oss. 

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Har til og med begynt å tenke på hvordan det blir når foreldrene våre dør, hun er en ganske stå og dominant person, er en som "skal ha" osv. Faren vår og kona ville at vi skulle signere på at kona får sitte i uskiftet bo om han dør først, dette var før de giftet seg og det virker som at de giftet seg mest av økonomiske årsaker siden det tok over tjue år og ikke lenge etter dette med uskiftet bo. Jeg ga klarsignal siden jeg mener at det er det mest moralske, så lenge han er ved sine fulle fem, men så hørte jeg ikke mer og det må skyldes at søs nektet. Vi er bare to søsken.

Anonymkode: 90b47...703

Foreslå med en gang om dine foreldre kan skrive et testamente. Det kan være så ryddig og ordentlig og lettere for søsken og forholde seg til.

Både min søster og jeg som bare er noen og femti har skrevet testamente allerede.

Endret 18. oktober 2025 av exictence

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hehehe, har en søster her som fortsatt ikke har fortalt meg om fødselen av siste barnet for over tre år siden. Ei heller har foreldrene våre gjort det rett ut, bare at de plutselig nevner navnet hans i tilfeldige samtaler. Ikke blitt invitert i bursdager, dåp osv. Jeg har null kontakt nå og siste dråpen ble dette. Hun kunne hvertfall gitt beskjed til mine barn om at de hadde fått en ny fetter, da de er så store at de har egne telefoner osv.

Kan hende dette er en god mulighet for deg til å kutte kontakten fullstendig, om du føler det er riktig å gjøre  

Anonymkode: eff81...942

Det er jo noe jeg vil vurdere i hvert fall, må se hvor ille det blir og det er først nå siste året det virkelig har eskalert. Bare droppe kontakt på telefon/meldinger, droppe evt invitasjoner fra henne og så godta at vi treffes i forbindelse med andres sammenkomster.

Sjekket messenger og sms nå. Har ikke hatt kontakt med henne siden april.

Anonymkode: 90b47...703

[Hareena]

Faren din mente du skulle ringe til søstra di og invitere deg selv til hennes barns ettårsdag? 

Jeg synes du høres litt ut som et persilleblad. Hvis dere ikke har en naturlig god relasjon, hvorfor skulle du bli fornærmet over at du fikk beskjed om fødselen først etter fire dager?

Hvorfor skal hun be deg når dere ikke går så godt sammen? Er det obligatorisk pga tantetittel? 

Å godkjenne uskiftet bo til fars nye kone er omtrent det samme som å si fra seg farsarv, så der var søstra di den smarteste av dere. Far må sikre sin nye kone gjennom gjelds- og livsforsikring. 

Jeg skulle gjerne hørt den andre siden av denne historien.

Endret 19. oktober 2025 av Hareena

[AnonymBruker]

exictence skrev (8 minutter siden):

Foreslå med en gang om dine foreldre kan skrive et testamente. Det kan være så ryddig og ordentlig og lettere for søsken og forholde seg til.

Både min søster og jeg som bare er noen og femti har skrevet testamente allerede.

Jeg kommer ikke til å nevne noe med død eller testamente. Jeg tenker bare at vi får se når den tid kommer og at jeg ikke må bli overkjørt av søs. Hun kan være typen til å sikre seg ting i smug om hun får sjansen.

Anonymkode: 90b47...703

[exictence]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg kommer ikke til å nevne noe med død eller testamente. Jeg tenker bare at vi får se når den tid kommer og at jeg ikke må bli overkjørt av søs. Hun kan være typen til å sikre seg ting i smug om hun får sjansen.

Anonymkode: 90b47...703

Nettopp derfor er det viktig og ryddig at dine foreldre skriver et testamente hvordan det skal foregå. Kanskje du kan få andre til å snakke til dine foreldre generelt om hvor viktig det er for barn med at foreldre har skrevet testamente. Det er jo så utrolig mange krangler og unødvendige søskenbånd som går i stykker på grunn av uenigheter om arv. Det er forferdelig trist. Tenk så mye besparelser i mange familier som kunne vært spart dersom foreldre skrev testamente.

For min mor er det dessverre for sent da hun er dement.

Endret 18. oktober 2025 av exictence

[BobbySocks]

Jeg ville lagt planer og sagt at «siden jeg ikke var invitert samtidig som de andre regnet jeg med at det var bevist. Ha en fin dag. Tudilu.»

[AnonymBruker]

Skulle likt å høre søsteren din sin versjon av dette 

Anonymkode: 0ecc4...7a2

[AnonymBruker]

exictence skrev (3 minutter siden):

Nettopp derfor er det viktig og ryddig at dine foreldre skriver et testamente hvordan det skal foregå. Kanskje du kan få andre til å snakke til dine foreldre generelt om hvor viktig det er for barn med at foreldre har skrevet testamente. Det er jo så utrolig mange krangler og unødvendige søskenbånd som går i stykker på grunn av uenigheter om arv. Det er forferdelig trist. Tenk så mye besparelser i mange familier som kunne vært spart dersom foreldre skrev testamente.

For min mor er det dessverre for sent da hun er dement.

Faren min har trolig testamente, mer usikker på moren min. Jeg fant testamentet til faren min for rundt tjuefem år siden, evt et utkast, så han har i hvert fall tenkt på dette. Da fant jeg ut at han har prøvd å sikre hun som nå er kona hans på best mulige måte og at vi barna bare får det vi har krav på som livsarvinger.

Jeg fortalte søs dette og hun ville ikke vite.

Anonymkode: 90b47...703

[Hengebuksvinet]

Er du sikker på at din definisjon av alt er riktig?

Men... Alle dere som har født. Tok dere virkelig kontakt med "alle" rett etter fødsel? Her ringte mannen til min mor og sin mor, og så gikk jungeltelegrafen videre. Tror det gikk 3-4 dager, før vi delte noe særlig mer. (På nummer 1 var det sykt mye man skulle lære, husker at amming var hovedfokus i 2 døgn. På nummer 2 havnet vi på intensiven, og da var det ikke mye fart i meg).

Nå havnet jeg litt på siden her, men tror det er ganske vanlig å ikke ringe alle. Spesielt dem man ikke har kontakt med på jevn basis.

Det behøver ikke være sånn for alltid. Ser at du skriver du vil ha kontakt med tantebarn etter hvert. I så fall tror jeg det er lurt å melde seg på nå. Og da må du kanskje spise en kamel, men dere må jo ikke bli bestevenner for å klare å møtes i storfamilie

[AnonymBruker]

 Nå vet ikke jeg forhistorien dere, men ut fra det du forteller her, virker du litt framaqueen eller hårsår. Jeg ringte ikke til mine søsken da jeg hadde fått barn. Ringte til mine foreldre, og de delte videre…. Vi har ett barnebarn, og fortalte videre til de andre barna våre da vår datter kontaktet oss om at fødselen var i gang og igjen når barnet var kommet. Hun delte dog selv bilder til alle selv senere på dagen, men ingen forventet at hun skulle fortelle til alle og enhver at hun hadde født… Her mener jeg du må ordne opp! 

Anonymkode: 6aea0...0bc

[AnonymBruker]

Hengebuksvinet skrev (10 minutter siden):

Er du sikker på at din definisjon av alt er riktig?

Men... Alle dere som har født. Tok dere virkelig kontakt med "alle" rett etter fødsel? Her ringte mannen til min mor og sin mor, og så gikk jungeltelegrafen videre. Tror det gikk 3-4 dager, før vi delte noe særlig mer. (På nummer 1 var det sykt mye man skulle lære, husker at amming var hovedfokus i 2 døgn. På nummer 2 havnet vi på intensiven, og da var det ikke mye fart i meg).

Nå havnet jeg litt på siden her, men tror det er ganske vanlig å ikke ringe alle. Spesielt dem man ikke har kontakt med på jevn basis.

Det behøver ikke være sånn for alltid. Ser at du skriver du vil ha kontakt med tantebarn etter hvert. I så fall tror jeg det er lurt å melde seg på nå. Og da må du kanskje spise en kamel, men dere må jo ikke bli bestevenner for å klare å møtes i storfamilie

Virker som at du har glemt helt vesentlig informasjon. Det er for det første et absolutt must å fortelle et søsken, jeg tenker i løpet av et døgn om det ikke har oppstått komplikasjoner, og som jeg nevnte visste alle i bursdagsselskapet om fødselen utenom meg. Det går ikke, og hun har beklaget, men det holder bare ikke.

Jeg tenker at foreldrene og søsken er et minimum, og så er det naturlig å kontakte nærmeste venner. La oss si at det er 5-6 personer som får vite om det tidlig, da bør jeg være blant dem om man vil gjøre det riktig.

Det eldste barnet begynte på skolen i år, så det er kanskje ikke så mange år til jeg kan begynne å ta kontakt direkte.

Anonymkode: 90b47...703

[Apis]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Forholdet har vært dårlig i alle år, nå er vi rundt 40. Toppet seg for et års tid siden da hun fødte og ventet fra onsdag til søndag med å fortelle meg det, og da mistenker jeg at faren vår kontaktet henne, som resulterte i at hun følte seg presset til å kontakte meg. Hun hadde liksom glemt det, virker ikke særlig troverdig. Fødselen ble et tema på vei til en annen bursdagsfeiring i slekta, som hun ikke skulle til, og da sa faren vår at alle i det selskapet vet at hun har født, så det virker veldig spesielt å bare la være å fortelle et søsken. Jeg var ikke særlig blid og ga henne bare en tommel opp da jeg omsider fikk en melding om fødselen på Messenger, som hun naturligvis var misfornøyd med. Vi tar ikke "oppgjør" om sånt med hverandre, men moren vår tok kontakt og spurte om det er dårlig stemning mellom oss, så hun har nok fått vite om tommelen og hun mener også at søs faktisk har glemt dette. Jeg ser dette i et større bilde og tenker at det er bevisst.

Nå er det snart bursdagsfeiring for det nevnte barnet som er et år gammelt. Jeg er ikke invitert, men faren vår og kona hans er det. Faren vår er en som organiserer og styrer med ting, så han kontaktet meg og spurte om jeg har blitt invitert. Han mener at jeg bør kontakte søs, men som jeg skrev til ham så er det hun som har ansvar for å invitere de hun vil invitere. Han godtok det og mener at jeg i hvert fall bør holde av dagen.

Det som virker mest sannsynlig er at han kommer til høre med meg igjen når vi kommer nærmere datoen, så kommer jeg til å informere om at jeg fortsatt ikke er invitert og da vil han høyst sannsynlig kontakte henne. Så blir jeg invitert litt i siste liten og hun vil sikkert påstå at hun har glemt igjen. Kanskje faren vår er lur nok til å ta kontakt i starten av uka det gjelder, så dette ikke avklares dagen før.

Jeg tenker i hvert fall at jeg utsetter gavekjøp og hvis det i verste fall kommer en invitasjon samme dag som feiringen eller dagen før får jeg bare kjøpe noe helt enkelt og si at det ble knapt med tid til å kjøpe gave.

Anonymkode: 90b47...703

Jeg tenker Ummidelbart at du har alt å vinne på å være "the bigger person" i dette forholdet og ikke la det handle om deg. Blir du ikke invitert så send med din far en gave til tantebarnet, hører du ingenting,  ta kontakt og gratuler. 

[AnonymBruker]

Apis skrev (1 minutt siden):

Jeg tenker Ummidelbart at du har alt å vinne på å være "the bigger person" i dette forholdet og ikke la det handle om deg. Blir du ikke invitert så send med din far en gave til tantebarnet, hører du ingenting,  ta kontakt og gratuler. 

Helt utelukket.

Anonymkode: 90b47...703