Hadde du en god far?

[AnonymBruker]

Hadde du en god far?

Hvordan føles det?

Hvordan er relasjonen deres i dag?

Hvordan har det påvirket ditt valg av partner?

Anonymkode: efa3d...142

[AnonymBruker]

Ja. 

Han viste omsorg, fulgte opp, hjalp med lekser, fulgte opp aktiviteter, lærte meg å gå på ski, svømme.. han satt oppe om natten om jeg var syk, tok meg med på praktiske ting i hus og hage slik at jeg lærte. Selv om han og mor hadde en mer tradisjonell rollefordeling hjemme så sørget han for at jeg var opptatt av skole og kunne ting han kunne, lærte meg om sparing og bank. Og var alltid utrolig stolt når jeg presterte på skole og så i karriere. 

Jeg er faktisk på besøk hos han noen dager nå. Vi har hyggelige samtaler og middager. Han sitter og døser av når jeg er i videomøter. Men omsorgsrollen er snudd. Mor er borte, så han har ikke bare trengt mye praktisk hjelp, men også selskap. Det er ofte sykdom og plager, mens jeg er "ung" og rask, og fikser ting raskt. Det har gått seg til. Men det har nok ikke vært lett for han å plutselig måtte være den som lener seg en del på meg. 

Det er tungt når jeg tenker på hva som var. Men det føles så riktig og godt å kunne være her nå i livets siste år. 

Jeg har valgt en partner som hadde en far som lignet min far, litt foran sin tid der kjønn ble tilsvarende heid på i livet. Og der man tydelig viser omsorg. Vi har vært gift i 25 år nå - veldig gode år. Og han er en fantastisk omsorgsperson for våre igjen. Setter seg aldri på sofaen om han kan gjøre noe som helst for meg eller dem.

Anonymkode: 9d354...097

[AnonymBruker]

1. Ja

2. Det var trygt og ga en fin barndom med masse fine minner

3. Jeg mistet pappa når jeg var 14, savner han enda 20 år senere

4. Tror ikke det. Det er få likheter mellom min far og samboer. 

Anonymkode: 11ba0...a67

[AnonymBruker]

Nei overhode ikke.

Deprimerende, det har ødelagt så mye for meg. 

Han er død og det er helt greit.

Tror nok mye av grunnen for at jeg falt for han var at han viste så mye omsorg fra dag 1.

Anonymkode: cd883...08e

[AnonymBruker]

Nei

Syns det er litt sårt, alltid vært sjalu på vennene mine som hadde gode fedre. Husker jeg alltid ønsket at onkelen min skulle være faren min

Nå ser vi hverandre kanskje hver 5 uke i noen timer når han kommer på besøk. Vi har en helt grei relasjon, han skulle plutselig prøve å bli en bedre far når jeg ble 18, da angrer han på at han hadde vært en dårlig far, men da var det forsent😅

Har egentlig ikke påvirket valg av partner føler jeg, kanskje eneste at jeg alltid trodde partneren min var utro da faren min lærte meg at alle mannfolk er utro og at de er som «dyr». brukte 5 år på å ikke mistenke han hele tiden… Nå har vi vært sammen i 7 år. Eller jo det har også gjort at jeg ikke liker når andre rundt meg drikker alkohol, blir veldig stressa når folk rundt meg endrer personlighet eller blir rusa utenat jeg er det selv. 

Anonymkode: a9d17...57d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Eller jo det har også gjort at jeg ikke liker når andre rundt meg drikker alkohol, blir veldig stressa når folk rundt meg endrer personlighet eller blir rusa utenat jeg er det selv. 

Anonymkode: a9d17...57d

Jeg som skrev innlegg nummer 2, om en veldig god og omsorgsfull far. 

Han og mor tok gjerne vin til mat - også til lunsj på utenlandsturer. Eller en øl i solkroken. Aldri fyll. Aldri om bilen var med. Har et helt avslappet og trygt forhold til alkohol, for jeg var aldri et utrygt barn.

Nå trekker jeg jo paralleller til en annen tråd der mange er aktive nå. Men jeg tror kontrastene mellom min og din opplevelse er årsaken til at den type tråder blir så polarisert. 

Anonymkode: 9d354...097

[AnonymBruker]

Ja og nei. 
 

Han var fantastisk til han ble psykisk syk. Så raknet det. Med løgner, økonomiske problemer, helseproblemer. 
 

Jeg synes det er vanskelig å forholde meg til han. Han har skapt så mye problemer for meg og oss. Men i dag er han en syk gammel mann. Men det er mye negativitet knyttet til han for min del. 
 

Jeg har heldigvis en mann som er veldig ulik min far. Stødig, trygg og opptatt av familien. Jeg har behov for dette er å ha levd i min fars kaos. 

Anonymkode: 804b9...ab1

[Soft mann]

Hva er definisjonen på en god far???

min far var sjømann. Han var nesten ikke hjemme. Når han var hjemme måtte han jobbe med regnskap og annen dokumentasjon, så lite tid til oss barna.

men han holdt hus, mat, klær og alt annet vi trengte.

[AnonymBruker]

Ja synes det. Han var en spesiell person. Holdt mye til seg selv. Men fulgte opp og gjorde det ham måtte. Men trivdes godt i eget selskap.

ikke så mye likhet mellom han og min mann. Men jeg er lik min far av personlighet. Han er død no. Hadde et ok forhold som voksen. Lurte jeg på noe så var det bare å ringe. Men ikke så flink til å ta kontakt selv. 

Anonymkode: e6cc5...ea8

[AnonymBruker]

Han gjorde nok sitt beste, men hverken mamma eller pappa burde hatt barn. De har for mange issues selv til å kunne se andre mennesker og følge dem opp på en sunn måte. Var mye kjefting og krangling oppigjennom, og pappa sa mye unødvendig og stygt når han ble sint. En del alkohol i bildet også. 

Jeg flyttet langt vekk etter vgs og fikk ham på avstand. Min mann er helt ulik pappa. Min mann er rolig og diplomatisk, han er lett å kommunisere med, og han drikker ikke alkohol. Mulig det var det jeg i ubevisstheten så etter, men jeg gikk ikke inn for å finne noen som var ulik min far. Det bare ble sånn.

Anonymkode: 4da65...3a0

[AnonymBruker]

Nei hadde en fræverende far. Ingen kontakt på over 35 år. Nå er  han død. Savner han ikke. 

Anonymkode: 0f319...324

[AnonymBruker]

Ikke i det hele tatt. Ga fra seg stadig vekk irrasjonelle ørefiker og en gang et spark så jeg lå som en bylt langsmed stueveggen.

Ingen interesse for meg utover det.

Meg jeg husker faktisk én gang. Da hadde han tydeligvis lest om noen quiz spørsmål hvor man liksom kunne teste barnets IQ. Da vekket han meg midt på natten og stilte ett eller annet jævla spørsmål om en president eller noe.

Jeg så nok bare veldig trøtt og forbauset ut og sa ingenting. Hvorpå han spant ut av soverommet mitt igjen med kommentaren "dusteunge.."

Anonymkode: 0c5f8...dd2

[AnonymBruker]

Nei. Totalt fraværende. Samvær var meget sporadisk. Som oftest var det kun kona hans og barna som var der, han var sjeldent der. Jeg har aldri følt meg velkommen der. Det var en meget lav terskel for å sende meg hjem igjen. 

Å være ‘overskuddsmateriale’ er selvsagt sårt. 

Ingen kontakt i dag

Velger å være uten partner. Stoler ikke på menn. 

Anonymkode: 983ac...e11

[AnonymBruker]

Hadde du en god far? 
Ja, verdens beste pappa på alle måter. 

Hvordan føles det?

Veldig bra. Følte meg elsket og ivaretatt.

Hvordan er relasjonen deres i dag?

Han døde for litt over ett år siden. Savner han hver eneste dag.

Hvordan har det påvirket ditt valg av partner?

Har funnet en mann som er lik pappa på mange måter. Snill, omsorgsfull og generøs og utrolig god pappa for vår datter.

Anonymkode: 472fc...ee1

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Hadde du en god far?

Totalt sett så har jeg en god pappa. Han har hatt sine utfordringer, som har påvirket meg i stor grad. 

Hvordan føles det?

Jeg vet at han gjør så godt han kan. Det er det som betyr noe.

Hvordan er relasjonen deres i dag?

Vi har en god relasjon. Kan snakke om det meste. Ikke alt.

Hvordan har det påvirket ditt valg av partner?

Jeg har nok godtatt mer enn jeg burde tror jeg. Har en enorm emosjonell kapasitet, og jeg lot meg utnytte av min X. Idag er jeg singel. 

Anonymkode: efa3d...142

 

[Roci]

Ja, jeg hadde en god far. Han hadde alltid tid til oss barna, også etter at vi ble voksne. Han hadde en fin, lun sans for humor, glimt i øyet og utstrålte klokhet, ro, trygghet og godhet. Små barn klatret opp i fanget hans uten at han hadde gjort noe som helst for det. Han var revmatiker, men lot det aldri gå utover familien om han hadde en dårlig dag, og var veldig klar på at han ikke ville defineres av diagnosen sin. 

Det føles som om jeg har fått med meg noe veldig verdifullt i livet, og den dag i dag tenker jeg ofte "hva ville pappa sagt/gjort/tenkt" hvis jeg er usikker på noe. 

Han døde dessverre så alt for ung, for 17 år siden. Det går fortsatt ikke en dag uten at jeg tenker på ham og savner ham, og jeg skulle gitt hva som helst for å fortsatt hatt ham i livet mitt. Han var familiens anker og trygge klippe.

I forhold til valg av partner, så har jeg nok mer eller mindre bevisst lett etter en mann med noen av de samme egenskapene. Jeg bommet skikkelig når det gjaldt min første samboer, men min nåværende er en fulltreffer😊

[Kålrota]

Ja, faren min var fantastisk i oppveksten. Tilstedeværende, trygg og interessert i oss barna. Dessverre døde han før jeg ble voksen. 

Har giftet meg med en rolig og sindig type som har samme yrke, faktisk. 

[SPOCA]

Hadde du en god far? Ja, en veldig god far.

Hvordan føles det? Veldig godt. Jeg føler meg ivaretatt.

Hvordan er relasjonen deres i dag? Sterk og god.

Hvordan har det påvirket ditt valg av partner? Det gjorde at jeg gjenkjente en god mann etter å ha vært i et forhold med en forferdelig mann som viste seg å faktisk ikke være god. Jeg visste hva jeg skulle se etter, og hva jeg skulle unngå. Han var min rettesnor slik at jeg fant min mann.

[AnonymBruker]

Hurra for de gode pappaene.

Min var også fantastisk, omsorgsfull, kunnskapsrik, entusiastisk og lun og stabil i humøret. Vi tvilte aldri på at han virkelig elsket oss og alltid var tilgjengelig for oss, enten det gjaldt emosjonell støtte, praktisk hjelp eller annet.

Han døde dessverre for noen år siden, men jeg har prøvd å være mamma på omtrent samme måten som pappa var far, og tror jeg har lykkes noenlunde med det. Han var en fantastisk bestefar også forresten, så mine barn har opplevd ham.

Har prøvd å velge kjærester med pappas gode kvaliteter, og føler jeg har lykkes noenlunde med det.

Anonymkode: 8a7d0...d32

[Phoenix Heart]

Nei på ingen måte. Har kuttet all kontakt med ham.