Nordlendinger i søringjobb

[AnonymBruker]

Jeg er fra Honningsvåg og jobber i Oslo. Bevare meg vel det er vanskelig. Har lyst å være direkte, men da blir det en avsindig sutring og surmuling. Synes det er håpløst å pakke alt sånn inn at ingen får med seg poenget, og at ingen forstår hva de faktisk har gjort feil. Sliter på jobb, det er overfladisk høflighet, lite reell omtanke og dannelse ( bare stereotyp kulturell kapital og høflighetsfraser) og ingen heftige diskusjoner. Kjeder meg rett og slett, og får hjemlengsel. Virker som noen tror jeg er dum fordi jeg er klar. Noen som kjenner seg igjen? Kan de venne seg til meg eller må jeg snakke som Anne Cath Westly heretter?

Anonymkode: 81767...948

[AnonymBruker]

Hmm, merkelige folk du har møtt på. Er også fra Finnmark og har jobbet i Oslo (i politiet) i over 10 år. Aldri hatt problemer, kan være meg selv, møtt masse ulike mennesker og fåtall blir sjokkert over min nordnorske atferd😊😀

 

Anonymkode: d7785...bd6

[Rødvinsfilosofen]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er fra Honningsvåg og jobber i Oslo. Bevare meg vel det er vanskelig. Har lyst å være direkte, men da blir det en avsindig sutring og surmuling. Synes det er håpløst å pakke alt sånn inn at ingen får med seg poenget, og at ingen forstår hva de faktisk har gjort feil. Sliter på jobb, det er overfladisk høflighet, lite reell omtanke og dannelse ( bare stereotyp kulturell kapital og høflighetsfraser) og ingen heftige diskusjoner. Kjeder meg rett og slett, og får hjemlengsel. Virker som noen tror jeg er dum fordi jeg er klar. Noen som kjenner seg igjen? Kan de venne seg til meg eller må jeg snakke som Anne Cath Westly heretter?

Anonymkode: 81767...948

Jeg tror du kan slippe unna med mye hvis du bruker litt kløkt og sjarm. 

Unngå å rette fokuset mot enkeltpersoner, og bruk innestemme.

Prøv å finne balansen mellom morsom og «et HR-problem».

[AnonymBruker]

Ka farsken?

Anonymkode: 08f02...190

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg er fra Honningsvåg og jobber i Oslo. Bevare meg vel det er vanskelig. Har lyst å være direkte, men da blir det en avsindig sutring og surmuling. Synes det er håpløst å pakke alt sånn inn at ingen får med seg poenget, og at ingen forstår hva de faktisk har gjort feil. Sliter på jobb, det er overfladisk høflighet, lite reell omtanke og dannelse ( bare stereotyp kulturell kapital og høflighetsfraser) og ingen heftige diskusjoner. Kjeder meg rett og slett, og får hjemlengsel. Virker som noen tror jeg er dum fordi jeg er klar. Noen som kjenner seg igjen? Kan de venne seg til meg eller må jeg snakke som Anne Cath Westly heretter?

Anonymkode: 81767...948

Er du i en posisjon hvor det er naturlig at du skal korrigere andres feil? Er jobben et sted hvor man bør ta heftige diskusjoner? Hva er alternativet til det du kaller overfladisk høflighet? Hva legger du i å være direkte? Dette høres foreløpig ut som et deg-problem. Du setter ting veldig på spissen her og jeg forstår godt at folk reagerer kraftig på deg hvis det er sånn du opptrer IRL. At du spør om du må snakke som Anne Cath Vestly er like usaklig som hvis din kollega fra Oslo spør om hun eller han må snakke som Oluf for at det skal fungere mellom dere. Du fremstiller aldeles ikke deg selv på en god måte. 

Anonymkode: 9cbb6...02d

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen! Nå jobber jeg ikke sørpå. Jeg driver eget firma i nord, men har tette kunderelasjoner til alle slags landsdeler. Mange i Oslo.

Jeg merker at jeg må vekte mine ord mye mer når jeg skal ha dialog med Oslo-kunder. Kan ikke si ting direkte, som de er. Jeg må pakke beskjeden inn i glanspapir. Noen ganger glemmer jeg meg og er direkte. Da kjenner jeg fort på følelsen av jeg fornærmet dem, tråkket på noen tær. De blir sure og nærtagne. Opplever vanskeligheter med kommunikasjonen. Mer unnvikelse. Konfliktskyhet.

Skal sies at dette egentlig kun er en erfaring jeg har med Oslo. Trøndere, vestlendinger, alle andre er veldig lette å snakke med.

Min samboer jobbet lenge i Oslo, og han sier han har hatt akkurat samme følelsen. Mer overfladiskhet, mindre nære samtaler. Mindre fleiping. Mer seriøsitet. Mer falskhet. Han opplevde at mange gikk og bar på en maske, og ikke var autentiske. Man var mer opptatt av hvordan man fremstod. Litt mindre nysgjerrig på andre mennesker. Skal helst holde en viss avstand. 

Da min samboer flyttet til Trøndelag, trivdes han bedre. Samme firma, samme arbeidsoppgaver, men andre kollegaer. 

Skal sies at både jeg og min samboer har jobbet med Oslo innbyggere som kanskje tilhører en viss "klasse". (overklasse? hvis jeg kan bruke det ordet?). Og kanskje er det dét vi har kjent mest på. 

Anonymkode: 9e424...e46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg kjenner meg veldig igjen! Nå jobber jeg ikke sørpå. Jeg driver eget firma i nord, men har tette kunderelasjoner til alle slags landsdeler. Mange i Oslo.

Jeg merker at jeg må vekte mine ord mye mer når jeg skal ha dialog med Oslo-kunder. Kan ikke si ting direkte, som de er. Jeg må pakke beskjeden inn i glanspapir. Noen ganger glemmer jeg meg og er direkte. Da kjenner jeg fort på følelsen av jeg fornærmet dem, tråkket på noen tær. De blir sure og nærtagne. Opplever vanskeligheter med kommunikasjonen. Mer unnvikelse. Konfliktskyhet.

Skal sies at dette egentlig kun er en erfaring jeg har med Oslo. Trøndere, vestlendinger, alle andre er veldig lette å snakke med.

Min samboer jobbet lenge i Oslo, og han sier han har hatt akkurat samme følelsen. Mer overfladiskhet, mindre nære samtaler. Mindre fleiping. Mer seriøsitet. Mer falskhet. Han opplevde at mange gikk og bar på en maske, og ikke var autentiske. Man var mer opptatt av hvordan man fremstod. Litt mindre nysgjerrig på andre mennesker. Skal helst holde en viss avstand. 

Da min samboer flyttet til Trøndelag, trivdes han bedre. Samme firma, samme arbeidsoppgaver, men andre kollegaer. 

Skal sies at både jeg og min samboer har jobbet med Oslo innbyggere som kanskje tilhører en viss "klasse". (overklasse? hvis jeg kan bruke det ordet?). Og kanskje er det dét vi har kjent mest på. 

Anonymkode: 9e424...e46

Nei, "vi" i Oslo/omegn er ikke mer overfladiske og falske, men det er nok mer et skille mellom hvordan man ordlegger seg på jobb kontra privat. For det er et skille i mange bransjer. Dere som bedrift har jo ansvar for å tilrettelegge kommunikasjonen slik det passer kundene i det store og hele, så får man heller være litt mer taktfull direkte når det trengs (hvis f. eks. kunden er i ferd med å miste viktige frister innen eksempelvis regnskap osv.). 

 

Anonymkode: 97042...a32

[AnonymBruker]

Det du beskriver høres mer ut som et miljø-problem, mer enn et søring/Oslo-problem. Jeg jobber i en kreativ bransje (i Oslo) hvor det er rimelig høyt under taket, veldig inkluderende, en åpen og lettbent tone. Humoren kan være både intrikat og subtil. 

Jeg aner ikke hvordan det er å jobbe i finansverden, men har en mistanke om at miljøet er ganske annerledes. 

Men det er klart, en harrytass med et brautende gemytt, lite finesse og som "bare snakker rett fra levra" hele tiden hadde ikke nødvendigvis blitt applaudert hos oss heller. 

Anonymkode: 31588...5ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, "vi" i Oslo/omegn er ikke mer overfladiske og falske, men det er nok mer et skille mellom hvordan man ordlegger seg på jobb kontra privat. For det er et skille i mange bransjer. Dere som bedrift har jo ansvar for å tilrettelegge kommunikasjonen slik det passer kundene i det store og hele, så får man heller være litt mer taktfull direkte når det trengs (hvis f. eks. kunden er i ferd med å miste viktige frister innen eksempelvis regnskap osv.). 

 

Anonymkode: 97042...a32

Sier bare hva jeg opplever. 
Så kan det godt hende dere fra Oslo opplever oss annerledes.

Men som sagt, jeg tror det er mer en klasse-greie. Har møtt mange kjempehyggelige folk fra Oslo også. Men dessverre er det også i Oslo jeg finner de mest furtne folka også. 

Anonymkode: 9e424...e46

[AnonymBruker]

Er svensk, jobbet i Oslo på forskjellige plasser i flere år. Er enig. Liker nordlendinger da. Det er litt mer liv i dere. Som jeg har møtt da. Dessverre føler jeg at fleip og tull og humor på arbeidsplassen fort blir klassifisert som at man er useriøs og på feil plass. Det er et hardt klima med et tørt publikum.  

Anonymkode: 830c7...14c

[Karmelia]

Jeg er vestlending og merker forskjell i væremåte når det gjelder vestlendinger kontra østlendinger. Synes østlendinger er stivere, stillere og vanskeligere å få kontakt med. De er ikke helt på bølgelengde med meg angående humor heller, sånn generelt sett (jeg har galgenhumor, litt sarkastisk og mørk humor når det passer seg også).

Når det er sagt så er de like koselig og hyggelig når de først åpner seg 😊. Jeg mener byfolk,  folk fra bøgda er generelt sett mer åpen 😊

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Sier bare hva jeg opplever. 
Så kan det godt hende dere fra Oslo opplever oss annerledes.

Men som sagt, jeg tror det er mer en klasse-greie. Har møtt mange kjempehyggelige folk fra Oslo også. Men dessverre er det også i Oslo jeg finner de mest furtne folka også. 

Anonymkode: 9e424...e46

Kan være tildels en klassegreie ja, Oslo Vest kan være mer distansert i arbeidslivet. Men det betyr ikke at de er det privat . Også andre folk fra Oslo kan ha en arbeidslivsmaske på seg på jobb, litt avhengig av bransje og rolle. 

Anonymkode: 97042...a32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg er fra Honningsvåg og jobber i Oslo. Bevare meg vel det er vanskelig. Har lyst å være direkte, men da blir det en avsindig sutring og surmuling. Synes det er håpløst å pakke alt sånn inn at ingen får med seg poenget, og at ingen forstår hva de faktisk har gjort feil. Sliter på jobb, det er overfladisk høflighet, lite reell omtanke og dannelse ( bare stereotyp kulturell kapital og høflighetsfraser) og ingen heftige diskusjoner. Kjeder meg rett og slett, og får hjemlengsel. Virker som noen tror jeg er dum fordi jeg er klar. Noen som kjenner seg igjen? Kan de venne seg til meg eller må jeg snakke som Anne Cath Westly heretter?

Anonymkode: 81767...948

Hvorfor har du lyst til å være direkte, hva betyr det? Jeg hadde virkelig surmult hvis en ny kollega begynte å direkte si alt jeg gjør feil. På jobb skal man da være hyggelig og høflig, hvorfor er det overfladisk? Hvilken dannelse savner du? Hvorfor vil du ha heftige diskusjoner på jobb, det høres veldig slitsomt ut. Jeg vil ikke krangle med kollegaer bare for at de skal slippe å kjede seg. Hva er galt med hvordan Anne Cath Vestly snakker, ville ikke hun vært en god kollega? 

Jeg er fra Oslo vest, ja. Har slekt i Finnmark, skulle gjerne hatt flere finnmarkinger på jobben, men du høres veldig slitsom ut. Kan du ikke krangle heftig privat? 

Anonymkode: 13052...2a5

[AnonymBruker]

Nordlending i Oslo her også. Har aldri hatt noe problem med å være direkte. Men jeg klarer være direkte og tydelig uten å være ufin, brautende eller vulgær. 

Anonymkode: 2178e...fb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg er fra Honningsvåg og jobber i Oslo. Bevare meg vel det er vanskelig. Har lyst å være direkte, men da blir det en avsindig sutring og surmuling. Synes det er håpløst å pakke alt sånn inn at ingen får med seg poenget, og at ingen forstår hva de faktisk har gjort feil. Sliter på jobb, det er overfladisk høflighet, lite reell omtanke og dannelse ( bare stereotyp kulturell kapital og høflighetsfraser) og ingen heftige diskusjoner. Kjeder meg rett og slett, og får hjemlengsel. Virker som noen tror jeg er dum fordi jeg er klar. Noen som kjenner seg igjen? Kan de venne seg til meg eller må jeg snakke som Anne Cath Westly heretter?

Anonymkode: 81767...948

Skjønner deg SÅ godt. 

Anonymkode: 2c63c...252

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.10.2025 den 21.13):

Jeg er fra Honningsvåg og jobber i Oslo. Bevare meg vel det er vanskelig. Har lyst å være direkte, men da blir det en avsindig sutring og surmuling. Synes det er håpløst å pakke alt sånn inn at ingen får med seg poenget, og at ingen forstår hva de faktisk har gjort feil. Sliter på jobb, det er overfladisk høflighet, lite reell omtanke og dannelse ( bare stereotyp kulturell kapital og høflighetsfraser) og ingen heftige diskusjoner. Kjeder meg rett og slett, og får hjemlengsel. Virker som noen tror jeg er dum fordi jeg er klar. Noen som kjenner seg igjen? Kan de venne seg til meg eller må jeg snakke som Anne Cath Westly heretter?

Anonymkode: 81767...948

Åhhhh jeg kjenner meg så igjen. Jeg forbigås og lengter etter Nord. Blir helt gal. Jeg føler jeg lever i en Jane Austin bok til tider. Det er så mye dilldall…… 

overladisk tjas og fjas. Det er til å bli gal av. Man skal ikke være seg selv. For alt i verden. 

Jeg hadde flytta hadde det ikke vært for at jeg hadde barn. 

Anonymkode: 4dc2d...2b7

[AnonymBruker]

Kanskje sytpeisan fra nord kunne holdt seg i nord, hvis de synes det er så ille sør for polarsirkelen. 

Anonymkode: 569cd...f1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.10.2025 den 21.13):

Jeg er fra Honningsvåg og jobber i Oslo. Bevare meg vel det er vanskelig. Har lyst å være direkte, men da blir det en avsindig sutring og surmuling. Synes det er håpløst å pakke alt sånn inn at ingen får med seg poenget, og at ingen forstår hva de faktisk har gjort feil. Sliter på jobb, det er overfladisk høflighet, lite reell omtanke og dannelse ( bare stereotyp kulturell kapital og høflighetsfraser) og ingen heftige diskusjoner. Kjeder meg rett og slett, og får hjemlengsel. Virker som noen tror jeg er dum fordi jeg er klar. Noen som kjenner seg igjen? Kan de venne seg til meg eller må jeg snakke som Anne Cath Westly heretter?

Anonymkode: 81767...948

Det er sjelden til aldri din jobb verken på jobb eller på privaten å ubedt fortelle noen som helst hva du mener de «gjør feil», ts. 

Dersom du mener deg å stadig uforvarende plumpe oppi at folk synes du velger å oppføre deg som en drittsekk - har du vurdert det mest nærliggende? At de har rett?

For å være rimelig direkte.  

Anonymkode: c88d8...5ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.10.2025 den 21.13):

Jeg er fra Honningsvåg og jobber i Oslo. Bevare meg vel det er vanskelig. Har lyst å være direkte, men da blir det en avsindig sutring og surmuling. Synes det er håpløst å pakke alt sånn inn at ingen får med seg poenget, og at ingen forstår hva de faktisk har gjort feil. Sliter på jobb, det er overfladisk høflighet, lite reell omtanke og dannelse ( bare stereotyp kulturell kapital og høflighetsfraser) og ingen heftige diskusjoner. Kjeder meg rett og slett, og får hjemlengsel. Virker som noen tror jeg er dum fordi jeg er klar. Noen som kjenner seg igjen? Kan de venne seg til meg eller må jeg snakke som Anne Cath Westly heretter?

Anonymkode: 81767...948

Jeg er da selv fra Honningsvåg, og har da aldri hatt det problemet. Du er bare i feil yrket. kaff deg andre folk å være med. Du er i en overfladisk bransje med overfladiske folk. Er det noe folk har likt hos meg, er det at jeg har vært så direkte og lite selvhøytidelig. S

Folk har jo alltid prøvd å test meg 'hvor mange rein har du i banken', 'hvordan får du en finnmarking til å høres ut som en due?' og alt mulig sånne ting. Jeg tuller med. Korr korr korr 

Når man har fått ledd litt sammen, kan man gå i dybden etterpå

Anonymkode: 489b0...860

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.10.2025 den 16.03):

Hvorfor har du lyst til å være direkte, hva betyr det? Jeg hadde virkelig surmult hvis en ny kollega begynte å direkte si alt jeg gjør feil. På jobb skal man da være hyggelig og høflig, hvorfor er det overfladisk? Hvilken dannelse savner du? Hvorfor vil du ha heftige diskusjoner på jobb, det høres veldig slitsomt ut. Jeg vil ikke krangle med kollegaer bare for at de skal slippe å kjede seg. Hva er galt med hvordan Anne Cath Vestly snakker, ville ikke hun vært en god kollega? 

Jeg er fra Oslo vest, ja. Har slekt i Finnmark, skulle gjerne hatt flere finnmarkinger på jobben, men du høres veldig slitsom ut. Kan du ikke krangle heftig privat? 

Anonymkode: 13052...2a5

Jeg er ikke ts, men jeg skjønner hva hun mener. Det handler jo ikke om hva hun sier, men like mye om å forstå de andre. 
hvis min leder (fra Oslo vest) sier ting til meg så er det pakket inn i 15 lag av kryptisk bomull der jeg skal indirekte skjønne at hun mener noe om meg og min prestasjon. Hvis jeg da spør for å få bekreftet eks. «Mener du at jeg skal bli flinkere til dette? Så blir hun helt satt ut. 
klarer ikke engang da å bekrefte at ja, dette var en direkte tilbakemelding til meg.  (Hvorfor sier du ikke bare det da? Tenker jeg)

Også bruker man jo så masse tid på å få frem poenger. Møter tar 100 år….

aå nei, det handler nok ikke bare om hvordan VI nordlendinger er. Det handler om hvordan vi sitter og lytter på disse menneskene fra Oslo vest, for så å dekode det som blir sagt. Det er tidvist utmattende. 

Anonymkode: 4dc2d...2b7