Bytte til barnehage jobb

[AnonymBruker]

Det er den mest givende jobben jeg har hatt. Du ser glede, takknemlighet, fremgang direkte.  Foreldre som takker deg ofte. Glade barn som sier de har savnet deg i ferien. Jeg har aldri før følt meg så viktig for andre mennesker.  
Det jeg gjør på jobb er med og legger livsgrunnlaget for mennesker. Jeg kan hjelpe et barn som ikke har de beste forholdene hjemme, og styre kursen og bidra til at det barnet får en bedre barndom og et godt liv. 
 
Tidligere har jeg jobbet som mellomleder på et kontor. Det var bare kjipt. Sure ansatte som aldri ble fornøyd. Mye kveldsjobbing. 
Da jeg var ung jobbet jeg deltid som ufaglært på sykehjem. Stress med turnus, men ellers veldig fin jobb. Og de var dette jeg savnet da jeg valgte barnehage etter mange år på kontor.

Det er selvfølgelig noen ting som kunne vært bedre i barnehagene, f.eks. bedre økonomi fra kommunen, og bedre kvalitet på vikarer. Men det er egentlig små ting, og 90% av tiden stortrives jeg. 

Anonymkode: b8c13...749

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

 

 

Takk for tilbakemeldinger.

Jeg er ts, tror absolutt dere visste hva dere gikk til men kanskje det har blitt verre siste årene? 

Trist at det er så mye som vanskeliggjør å stå i en så viktig jobb. Kjenner jeg må gå litt i tenkeboksen, for det hadde vært så kjekt å kunne bidra... 

Anonymkode: 47dff...959

Jeg er barnehagelærer og har jobbet i 20 år i barnehage. Og kan absolutt skrive under på at ting har blitt verre de siste årene. Barna har ikke flokkmentalitet. Det må man jobbe beinhardt for, og ofte blir man motarbeidet av foreldre siden «mitt barn» ikke skal tilpasse seg. Barna har mindre og mindre evne til å løse ting på egenhånd. Alt av små humper i vegen må fikses av en voksen. Curlinggenerasjonen er høyst tilstede. 
Foreldre stiller flere krav og har mindre forståelse for at du tar hensyn til gruppen og ikke nødvendigvis hvert enkelt barn. (Vi tar hensyn til hvert enkelt barn også selvfølgelig, men noen ganger må gruppen prioriteres.) 

Sjefene tror du er et supermenneske som kan gjøre alt pedagogisk arbeide, ordne fantastiske lekemiljøer og holde inspirerende innlegg på some/foreldremøter på de tilmålte 4 timene med planlegging du får i uka. Medarbeiderne dine skjønner ikke hva du gjør med «all den fritiden» (disse 4 timene). Det er lite vikarer og åpningstiden er smurt utover så man står lenge alene på jobb i ytterkantene av åpningstiden. Politikerne virker til å tro at vi surrer rundt og ser etter unger uten å bry oss noe særlig, så de pålegger oss stadig å dokumentere mer av det vi driver med. Det innebærer enda mer tid vekk fra barna…
Hadde jeg kommet nyutdannet ut nå hadde jeg nok ikke vart lenge. Jeg klarer det fordi jeg har grodd litt tykk hud og prioriterer strengt. 
Ære være deg som ønsker å gå inn i barnehage  Vi trenger gode folk.

Anonymkode: 68b2f...130

[AnonymBruker]

Hei! Så fantastisk at du ønsker å bidra ❤️ Du høres ut som et genuint varmt og oppegående menneske, noe barnehagene sårt trenger. 
 

Jeg er førskolelærer, og har jobbet i bhg siden 2007. De første årene som assistent, før jeg tok videreutdanning til førskolelærer i 2010. Ønsker og drømmen min var å bidra til at barna fikk en god barnehagehverdag, og at foreldre skulle være trygge på at barna hadde det fint med gode voksne tilstedeværende ❤️

Jeg vil gjerne belyse de gode og dårlige sidene, for det finnes begge deler i dette (og sikkert alle) yrker: 

Gleden man opplever ved å bidra til at et barn mestrer, er fantastisk. Følelsen av når barn gir deg en klem, vil sitte på fant eller søker trøst hos deg, er også fantastisk. Gode foreldre som oppriktig er trygg på deg, er også en like god følelse. Som pedagog eller ansatt i barnehagen har du en superviktig jobb, og de aller fleste foreldre er takknemlige for deg. 
 

Det som er mindre «bra» og attraktivt, er: (fra en pedagog sin side) 

* Krevende foreldre. Det gjelder både spesiell mat, spesiell påkledning eller egne ønsker for barna sine. «Per må ha leppepomade når han går ut. Han blir så tørr». Simen må ha på tøfler innen han blir så kald på føttene». «Kaja sier Siri er slem mot henne. Jeg vil helst ikke at de skal leke sammen». Osv osv. 

* Krav fra kommunen. Møter med kommunen. Masse! 
* Sykdom blant personale. Man er sjelden nok ansatte, noe som tærer på. Ila en dag er man kanskje fullt bannet in2 timer, på tross av at alle er på jobb. Se for deg det, du. 
* Ute i all slags vær 

*Stress

* Dårlig samvittighet av å være på møter, og vite at det «brenner på dass». Men møter må man ha….

* Det er konstant støy. Jeg har blitt helt «allergisk» mot dette, det er helt grusomt! 🤯 Barn som sutrer over «småting»- jeg har (inni meg) et svært lite toleransegrense for sånt. Barn som svarer nebbete, er frekke og banner. De som utestenger og mobber/erter - ja, det begynner faktisk i barnehagen! 
* Du står mye alene på yttervaktene. Du skal ta i mot tre barn, gi frokost til noen mens Kari og Lise skriker etter mamma. 
* Foreldre som glemmer klær og utstyr til barna 🤯🤯🤯 Skjerpings! Fryktelig frustrende, både for oss og barnet. 
* Barn som strever sosialt, som biter, klorer eller dytter, mens du står der og skal avverge OG trøste. Dette er noe av det verste. Man føler seg helt maktesløs. 
* Det er ENORMT mange barn som strever, både sosialt, med språk, høflighet, regler og kognitivt. Barn som ikke klarer å vente, som er bortskjemte og kun er opptatt av seg selv. Meg, meg og meg. 
* Ofte dårlig ledelse

* Å leke, være barnslig. Sitte på gulvet, tunge løft, dårlig stillinger i bleieskift og påkledning. Spy og snørr, barn som ikke hører osv.

Jeg kunne sikkert nevnt mye mer, men fra å elske jobben de første årene er jeg nå dritt lei. Jeg er i en fantastisk bhg som har tre pedagoger på avdeling. Svært lite fravær. Engasjerte voksne, flotte foreldre, fin beliggenhet og god pedagogikk og organisering i hverdagen. Men jeg er altså så lei. Et par - tre barn som strever, og det drenerer meg fullstendig. Mye støy og stress omkring disse,  Jeg var i en annen bhg for noen år siden, og der var det helt grusom ledelse. Over halvparten av barna strevde med et eller annet, foreldrene hadde skyhøye krav, det var mange ulike kulturer som ikke var vant til norsk vær og kultur rundt mat. Mye utskiftning av personale, altfor stor barnegruppe, stod ofte alene med 10-14 barn før nestemann kom på jobb, og da var jeg helt på felgen. Ta i mot, vinke, barn som var lei seg, lage frokost - alt alene. Mye greier som gjorde at kroppen sa stopp. 
 

Dette var meeeeget langt, sorry! Men anbefaler deg virkelig å prøve deg som vikar før du tar utdannelse 🙏 Jeg blir veldig glad i barna, men det er ikke nok mer. Orker ikke hverdagen, noe som er tilfelle for ganske mange barnehagelærere. Det er for tøft å stå i yrket. For mange barn, for høye krav, for mange som strever, for mye støy, for fysisk og mentalt belastende. 
 

Det er mange fantastiske folk som jobber i bhg, og jeg håper du tar det riktige valget for deg ❤️😊

Anonymkode: bb19f...332

[AnonymBruker]

Sorry alle skrivefeil over her (jeeez! 😳😳) - jeg  glemte å lese over før jeg postet! 🥴

Anonymkode: bb19f...332

[AnonymBruker]

Ifølge den siste stortingsmeldingen høres det ut som om det er syke mennesker som skal fylle de ledige jobbene innen helse og barnehage. 

Anonymkode: 2ac5b...be8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.10.2025 den 11.04):

Jeg jobber med saksbehandling og er mor til flere barn.

Vurderer nå å ta barnehagelærerutdanning og bidra der ettersom det er så utrolig mange som faller fra i dette yrket, og jeg tenker det er verdt å prøve å bidra.

Råd, tanker?

Anonymkode: 47dff...959

Start med og være bare assistent så tar du evt utdanninga når du ser hva jobben går ut på

Anonymkode: 5f21d...3a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Ifølge den siste stortingsmeldingen høres det ut som om det er syke mennesker som skal fylle de ledige jobbene innen helse og barnehage. 

Anonymkode: 2ac5b...be8

hvordan da?

Anonymkode: 0c0b4...8e6

[AnonymBruker]

Savner å jobbe i bhg jeg da

Anonymkode: d70b8...825

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.10.2025 den 13.18):

Her setter du fingeren på mye av det jeg tenker. Ser absolutt ikke for meg koselig fargelegging og rolige dager, jeg er innstilt på å løpe mye og slokke endel emosjonelle branner, men jeg er motivert!

Anonymkode: 47dff...959

Jeg tror det verste og tyngste med den jobben er alt man IKKE rekker. Alle klemmene man ikke fikk gitt, hun som ikke fikk trøst fordi det var fem andre ting du MÅTTE gjøre som rent faktisk var viktigere.

Det er ikke vanskelig for meg å se ønsket. Er selv saksbehandler, har barn, synes det virker som en viktig og givende jobb. Men jeg vet at helsa mi ikke holder en halv dag der en gang.

Anonymkode: ec9f3...fa8

[Grüner]

AnonymBruker skrev (På 8.10.2025 den 11.04):

Jeg jobber med saksbehandling og er mor til flere barn.

Vurderer nå å ta barnehagelærerutdanning og bidra der ettersom det er så utrolig mange som faller fra i dette yrket, og jeg tenker det er verdt å prøve å bidra.

Råd, tanker?

Anonymkode: 47dff...959

Det er et tøft yrke, så før du kaster deg på en lang utdannelse bør du i det minste prøve å jobbe i bhg ett år som assistent, så du vet litt mer hva du går til 

[Anonyminal]

Du har fått mange gode og ærlige svar. Jeg ville nok også anbefalt deg å prøve deg litt før du velger å starte på utdannelsen, det som er litt synd med utdannelsen er at man blir litt låst, den er ikke så bred om du føler det ikke passer for deg. Det er jo fantastisk at du tenker du vil bidra inn i en sektor som virkelig trenger det. Lett å få jobb og ingen dag er lik. Uendelig med kjærlighet og virkelig en viktig jobb hvor man kan gjøre en liten forskjell i mange barns liv. Sosialt (til de grader), mye frisk luft og mye bevegelse (på godt og vondt). Det er krevende og ja, det blir mer og mer krevende, både pga samfunnets krav, foreldrenes økende krav (og økende kunnskapsnivå om hva som er best for barn, som ikke alltid stemmer ettersom mange kan lese seg opp uten å få med hele bildet) og ja, det er også mer krevende barn med større behov enn tidligere. Det er det nok mange grunner til (og jeg orker ikke begrunne det mer her og nå). 

Om barna dine begynner å bli større så er det også noe som er relevant tenker jeg. Det er krevende å gi alt av seg selv for så å skulle hente frem noe overskudd til de barna som faktisk er viktigst for deg, dine egne. Så det ville jeg hatt litt med i vurderingen. 

Det passer ikke for alle, men det kan jo være det passer akkurat for deg! Og det er ikke sikkert det er karrieren du vil ha frem til pensjonsalder, men det kan jo være verdt å prøve det ut og være med på å gjøre en forskjell.