Bytte til barnehage jobb

[AnonymBruker]

Jeg jobber med saksbehandling og er mor til flere barn.

Vurderer nå å ta barnehagelærerutdanning og bidra der ettersom det er så utrolig mange som faller fra i dette yrket, og jeg tenker det er verdt å prøve å bidra.

Råd, tanker?

Anonymkode: 47dff...959

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg jobber med saksbehandling og er mor til flere barn.

Vurderer nå å ta barnehagelærerutdanning og bidra der ettersom det er så utrolig mange som faller fra i dette yrket, og jeg tenker det er verdt å prøve å bidra.

Råd, tanker?

Anonymkode: 47dff...959

Du tenker ikke det er en grunn til at folk faller fra...? 

Jeg sluttet etter 8 år som pedagog. Lureste jeg har gjort 

Anonymkode: bc3aa...283

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du tenker ikke det er en grunn til at folk faller fra...? 

Jeg sluttet etter 8 år som pedagog. Lureste jeg har gjort 

Anonymkode: bc3aa...283

Jo jeg forstår at det er mange gode grunner til det, men da må jo noen også gå inn i yrket. Jeg har som sagt flere barn og passer gjerne andres barn i tillegg, får stadig høre at jeg er pedagogisk anlagt og flink med alle barn jeg møter. Jeg skjønner rammene er uforsvarlige osv, men jeg ønsker å bidra til en utrolig viktig institusjon i samfunnet. 

Anonymkode: 47dff...959

[AnonymBruker]

Ingen flere?

Anonymkode: 47dff...959

[AnonymBruker]

Ikke bli barnehagelærer, er helt krise i norske barnehager, du kommer til å jobbe deg ihjel

Anonymkode: 3a575...f40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg jobber med saksbehandling og er mor til flere barn.

Vurderer nå å ta barnehagelærerutdanning og bidra der ettersom det er så utrolig mange som faller fra i dette yrket, og jeg tenker det er verdt å prøve å bidra.

Råd, tanker?

Anonymkode: 47dff...959

Har tenkt tanken, ikke gjort noe med den enda...
Men jeg lurer på om det kan være forskjell på opplevelsen når man vet hva man går til, enn for alle som tok utdannelsen og trodde de skulle få noe helt annet enn de fikk. Jobber selv med saksbehandling og helt ærlig er det ganske kjedelig. Fleksitid er vel og bram, men hvor nyttig jeg føler meg er begrenset. Kunne egentlig godt tenkt meg å jobbe i barnehage, på tross av at alle sier det er fælt og noe man aldri må finne på. Men da hadde jeg jo vært forberedt på nettopp det. Kanskje man kan gjøre en forskjell oppi kaoset. Mange er jo heller ikke der "frivillig". Mange er der fordi de ikke kom inn på noe annet osv... tenker det hadde vært flott med folk som var der frivillig. Ei av de beste som jobbet i vår barnehage var ei i 50-årene som var nyutdannet (!) pedagog. Hun hadde skiftet beite, og hun var FANTASTISK! Kanskje akkurat det barnehagene trenger, folk som faktisk har lyst til å jobbe der. 

Og utover det, er selv midt i 40-årene, og tenker at det kan være veldig fint å prøve nye ting man har lyst til om økonomien osv tillater det. Saksbehandlings kan man vel alltids gå tilbake til   Og kanskje er motivasjonen også annerledes når det er en 15-20 år igjen til pensjonsalder enn når man tenker at man skal stå i kaoset i 40+ år. Så kanskje et fint sted å avslutte arbeidskarrieren sin ville jeg tenkt. Og tenker reelt på det selv, som en mulighet etterhvert. Og mer nyttig jobb med større påvirkning på menneskers fremtid finner man nesten ikke. Mine barns forhold til de ansatte  har vært rene kjærlighetsforhold fra begge sider. E vesentlig del av deres oppvekst faktisk. 

Anonymkode: 4176e...280

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har tenkt tanken, ikke gjort noe med den enda...
Men jeg lurer på om det kan være forskjell på opplevelsen når man vet hva man går til, enn for alle som tok utdannelsen og trodde de skulle få noe helt annet enn de fikk. Jobber selv med saksbehandling og helt ærlig er det ganske kjedelig. Fleksitid er vel og bram, men hvor nyttig jeg føler meg er begrenset. Kunne egentlig godt tenkt meg å jobbe i barnehage, på tross av at alle sier det er fælt og noe man aldri må finne på. Men da hadde jeg jo vært forberedt på nettopp det. Kanskje man kan gjøre en forskjell oppi kaoset. Mange er jo heller ikke der "frivillig". Mange er der fordi de ikke kom inn på noe annet osv... tenker det hadde vært flott med folk som var der frivillig. Ei av de beste som jobbet i vår barnehage var ei i 50-årene som var nyutdannet (!) pedagog. Hun hadde skiftet beite, og hun var FANTASTISK! Kanskje akkurat det barnehagene trenger, folk som faktisk har lyst til å jobbe der. 

Og utover det, er selv midt i 40-årene, og tenker at det kan være veldig fint å prøve nye ting man har lyst til om økonomien osv tillater det. Saksbehandlings kan man vel alltids gå tilbake til   Og kanskje er motivasjonen også annerledes når det er en 15-20 år igjen til pensjonsalder enn når man tenker at man skal stå i kaoset i 40+ år. Så kanskje et fint sted å avslutte arbeidskarrieren sin ville jeg tenkt. Og tenker reelt på det selv, som en mulighet etterhvert. Og mer nyttig jobb med større påvirkning på menneskers fremtid finner man nesten ikke. Mine barns forhold til de ansatte  har vært rene kjærlighetsforhold fra begge sider. E vesentlig del av deres oppvekst faktisk. 

Anonymkode: 4176e...280

Her setter du fingeren på mye av det jeg tenker. Ser absolutt ikke for meg koselig fargelegging og rolige dager, jeg er innstilt på å løpe mye og slokke endel emosjonelle branner, men jeg er motivert!

Anonymkode: 47dff...959

[AnonymBruker]

Det er kun brannslukking, løpe fra det ene til det andre og alltid kjenne på at du ikke har nok tid til barna, foreldrene, de ansatte, deg selv. Ingenting blir gjort ferdig fordi det ikke er tid.

Utrolig lite verdsatt, du står på pinne for alle og får ikke sagt et pip om det du selv mener fordi det har noen andre bestemt for deg allerede.

Du jobber i et "lavtlønnet" yrke. Andre kjenner på og forteller deg at du har valgt feil og at det er din egen feil du tjener lite.

Du blir mer syk enn i mange andre yrker, trenger vel ikke forklare hvorfor.

Det spinkes og spares overalt. Har ikke råd til vikarer, ikke råd til leker, ikke råd til å male en vegg som ikke har blitt malt siden 80'tallet.

Altså nei, nei og nei. Hadde jeg kunnet velge om igjen så hadde jeg til og med valgt kunstner fremfor dette. Og når barna er større så er det rett ut og studere noe annet. 

Hvis du vil gjøre en forskjell for barnehagene så gå inn i politikken og gjør endringer der. Barnehagene er allerede fulle av folk som er glad i barna.

Takk for meg.

Anonymkode: 2fa56...d79

[AnonymBruker]

Og ikke emosjonelle branner, alle slags branner. Misfornøyde ansatte, misfornøyde foreldre, misfornøyde sjefer. Barna er sjelden misfornøyd.

Anonymkode: 2fa56...d79

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som har falt fra og har akkurat byttet beite og gått over til skolen, da på videregående i helse og oppvekstfag. Men jeg har over 25 år som førskolelærer/barnehagelærer. Jeg har elsket å jobbe i barnehage, og savner det innimellom. En av grunnene til at jeg byttet var helse, etter å ha krøpet på knærne, bøyd og løftet kjente jeg at kroppen begynte å få nok, stadige vondter her eller der ( ikke vært sykmeldt pga det). Men også det å føle man ikke strekker til, lite bemanning, mye gratis-jobbing fordi man vil det beste for barna, og jeg kjente jeg var i ferd med å bli utbrent. Det er mange bra sider med å jobbe i barnehage og mange mindre bra, men jeg brenner for at man trenger gode folk med en genuin interesse for jobben, så jeg heier på folk som vil jobbe i barnehage.

Men jeg tror jeg ville prøvd litt først, før jeg hoppet på en bachelor, kanskje søke deltid og jobbe i barnehage ved siden av, så du vet litt hva du går til.

Anonymkode: 2851d...45d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg jobber med saksbehandling og er mor til flere barn.

Vurderer nå å ta barnehagelærerutdanning og bidra der ettersom det er så utrolig mange som faller fra i dette yrket, og jeg tenker det er verdt å prøve å bidra.

Råd, tanker?

Anonymkode: 47dff...959

I motsetning til alle de negative svarene, syns jeg det er veldig fint du har lyst å bidra og ser for deg selv i dette yrket! Vi trenger flere som ønsker seg inn. Når det er sagt, har du tenkt på å prøve det ut uten å ta en full bachelor med en gang? Du kan for eksempel søke permisjon fra nåværende jobb og teste ut hva du tenker om det før du går «all in». 

Anonymkode: e0eda...ee9

[AnonymBruker]

Jeg vurderer det samme. Jobber i helsevesenet og vil bort fra turnus. 

Hvis jeg var deg ville jeg først forsøkt å ta noen vakter i barnehage. Vær ringevikar. Søk perm fra jobben din om du får lov, og forsøk i noen måneder i barnehage. Kanskje du kan være vikar i en barnehage som er åpen sommer?

Jeg tror arbeidsmiljø har mye å si. Ville prøvd å finne ut hvor det virker som de har et godt miljø. Spør gjerne venner og bekjente med barn om hva de syns om barnas barnehage. Er foreldrene fornøyd, så er også ofte ansatte fornøyd. Er det mye gjennomtrekk av ansatte, mye vikarer osv, så kan det hende det ikke er plassen å begynne. Siden du er ny bil du vel at kolleger er kjent og kan veilede deg, ikke bli kastet inn i det med flere ukjente vikarer. 

Anonymkode: 4c060...7a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Det er kun brannslukking, løpe fra det ene til det andre og alltid kjenne på at du ikke har nok tid til barna, foreldrene, de ansatte, deg selv. Ingenting blir gjort ferdig fordi det ikke er tid.

Utrolig lite verdsatt, du står på pinne for alle og får ikke sagt et pip om det du selv mener fordi det har noen andre bestemt for deg allerede.

Du jobber i et "lavtlønnet" yrke. Andre kjenner på og forteller deg at du har valgt feil og at det er din egen feil du tjener lite.

Du blir mer syk enn i mange andre yrker, trenger vel ikke forklare hvorfor.

Det spinkes og spares overalt. Har ikke råd til vikarer, ikke råd til leker, ikke råd til å male en vegg som ikke har blitt malt siden 80'tallet.

Altså nei, nei og nei. Hadde jeg kunnet velge om igjen så hadde jeg til og med valgt kunstner fremfor dette. Og når barna er større så er det rett ut og studere noe annet. 

Hvis du vil gjøre en forskjell for barnehagene så gå inn i politikken og gjør endringer der. Barnehagene er allerede fulle av folk som er glad i barna.

Takk for meg.

Anonymkode: 2fa56...d79

 

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg er en av de som har falt fra og har akkurat byttet beite og gått over til skolen, da på videregående i helse og oppvekstfag. Men jeg har over 25 år som førskolelærer/barnehagelærer. Jeg har elsket å jobbe i barnehage, og savner det innimellom. En av grunnene til at jeg byttet var helse, etter å ha krøpet på knærne, bøyd og løftet kjente jeg at kroppen begynte å få nok, stadige vondter her eller der ( ikke vært sykmeldt pga det). Men også det å føle man ikke strekker til, lite bemanning, mye gratis-jobbing fordi man vil det beste for barna, og jeg kjente jeg var i ferd med å bli utbrent. Det er mange bra sider med å jobbe i barnehage og mange mindre bra, men jeg brenner for at man trenger gode folk med en genuin interesse for jobben, så jeg heier på folk som vil jobbe i barnehage.

Men jeg tror jeg ville prøvd litt først, før jeg hoppet på en bachelor, kanskje søke deltid og jobbe i barnehage ved siden av, så du vet litt hva du går til.

Anonymkode: 2851d...45d

 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

I motsetning til alle de negative svarene, syns jeg det er veldig fint du har lyst å bidra og ser for deg selv i dette yrket! Vi trenger flere som ønsker seg inn. Når det er sagt, har du tenkt på å prøve det ut uten å ta en full bachelor med en gang? Du kan for eksempel søke permisjon fra nåværende jobb og teste ut hva du tenker om det før du går «all in». 

Anonymkode: e0eda...ee9

 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg vurderer det samme. Jobber i helsevesenet og vil bort fra turnus. 

Hvis jeg var deg ville jeg først forsøkt å ta noen vakter i barnehage. Vær ringevikar. Søk perm fra jobben din om du får lov, og forsøk i noen måneder i barnehage. Kanskje du kan være vikar i en barnehage som er åpen sommer?

Jeg tror arbeidsmiljø har mye å si. Ville prøvd å finne ut hvor det virker som de har et godt miljø. Spør gjerne venner og bekjente med barn om hva de syns om barnas barnehage. Er foreldrene fornøyd, så er også ofte ansatte fornøyd. Er det mye gjennomtrekk av ansatte, mye vikarer osv, så kan det hende det ikke er plassen å begynne. Siden du er ny bil du vel at kolleger er kjent og kan veilede deg, ikke bli kastet inn i det med flere ukjente vikarer. 

Anonymkode: 4c060...7a4

Takk for ærlige tilbakemeldinger og optimistiske tilbakemeldinger. 

Mange fine tips her!

Jeg vil naturligvis først prøve meg som vikar, det er ikke aktuelt med 3 års studier uten😊 

Ser også problemstillinger med en sånn jobb men jeg tenker som så. At klarer jeg å være en ressurs og gjøre livene gode for 20-30 barn hver dag i 15 år før jeg evt må bytte beite pga helse eller noe slikt, så har jeg hjulpet mange mye med det. Ideelle er jo å klare å stå i det til jeg er pensjonist om 30 år men en må jo ta en dag av gangen. Jeg gir meg ikke så lett og smerter tåler jeg. Får faktisk mer smerter av stillesittende jobb og dager, enn dager og jobber hvor jeg er aktiv, går mye og løfter osv. Så... Tror det er verdt et forsøk iallefall. 

Anonymkode: 47dff...959

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.10.2025 den 11.28):

Jo jeg forstår at det er mange gode grunner til det, men da må jo noen også gå inn i yrket. Jeg har som sagt flere barn og passer gjerne andres barn i tillegg, får stadig høre at jeg er pedagogisk anlagt og flink med alle barn jeg møter. Jeg skjønner rammene er uforsvarlige osv, men jeg ønsker å bidra til en utrolig viktig institusjon i samfunnet. 

Anonymkode: 47dff...959

 

AnonymBruker skrev (På 8.10.2025 den 13.15):

Har tenkt tanken, ikke gjort noe med den enda...
Men jeg lurer på om det kan være forskjell på opplevelsen når man vet hva man går til, enn for alle som tok utdannelsen og trodde de skulle få noe helt annet enn de fikk. Jobber selv med saksbehandling og helt ærlig er det ganske kjedelig. Fleksitid er vel og bram, men hvor nyttig jeg føler meg er begrenset. Kunne egentlig godt tenkt meg å jobbe i barnehage, på tross av at alle sier det er fælt og noe man aldri må finne på. Men da hadde jeg jo vært forberedt på nettopp det. Kanskje man kan gjøre en forskjell oppi kaoset. Mange er jo heller ikke der "frivillig". Mange er der fordi de ikke kom inn på noe annet osv... tenker det hadde vært flott med folk som var der frivillig. Ei av de beste som jobbet i vår barnehage var ei i 50-årene som var nyutdannet (!) pedagog. Hun hadde skiftet beite, og hun var FANTASTISK! Kanskje akkurat det barnehagene trenger, folk som faktisk har lyst til å jobbe der. 

Og utover det, er selv midt i 40-årene, og tenker at det kan være veldig fint å prøve nye ting man har lyst til om økonomien osv tillater det. Saksbehandlings kan man vel alltids gå tilbake til   Og kanskje er motivasjonen også annerledes når det er en 15-20 år igjen til pensjonsalder enn når man tenker at man skal stå i kaoset i 40+ år. Så kanskje et fint sted å avslutte arbeidskarrieren sin ville jeg tenkt. Og tenker reelt på det selv, som en mulighet etterhvert. Og mer nyttig jobb med større påvirkning på menneskers fremtid finner man nesten ikke. Mine barns forhold til de ansatte  har vært rene kjærlighetsforhold fra begge sider. E vesentlig del av deres oppvekst faktisk. 

Anonymkode: 4176e...280

Ganske imponerende å tro at vi som har kommet oss ut, enten ikke har vært dedikert nok, eller ikke har visst hva vi gikk til.

Jeg visste hva jeg gikk til (trodde jeg), men det var mye verre enn jeg trodde. Det å være mamma og passe andres barn, er IKKE det samme som å jobbe i en institusjon som har gitte krav til jobben du skal gjøre. Ei heller a than er kraftig underbemannet, men må gjøre den samme jobben som om man var fulltallig.

Jeg savner jobben i barnehage hver eneste dag, men jeg ble syk av det. Som så mange andre som er i samme båt.

Sier som en annen her så klokt sa: vil du endre vilkårene, nytter det ikke å jobbe på gulvet i barnehagen. Da må du inn i politikken 

Anonymkode: bc3aa...283

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.10.2025 den 11.04):

Jeg jobber med saksbehandling og er mor til flere barn.

Vurderer nå å ta barnehagelærerutdanning og bidra der ettersom det er så utrolig mange som faller fra i dette yrket, og jeg tenker det er verdt å prøve å bidra.

Råd, tanker?

Anonymkode: 47dff...959

Du kommer til å jobbe deg i hjel. Jeg har videreutdanning nå for å komme meg unna. Har jobbet i 20 år som pedleder

Anonymkode: a0ae5...ef7

[AnonymBruker]

Hei:) jeg tar barnehagelærer utdanning nå, men jeg tar det deltid og jobber i barnehage ved siden av. 

Ja, det er hektisk, men utrolig givende. Jeg føler at jeg har en utrolig viktig jobb. Å kunne være en voksen som kan bidra til at barn får en god og trygg dag i barnehagen er veldig fint. De fleste foreldre har ikke noe valg å må sende barn under året eller akkurat fylt ett årtil lange dager i barnehagen. Da er det fint å vite at det er mennesker det som brenner for yrket

Det er trist at mange faller i fra. Jeg håper det blir gjort tiltak snart ♥️

Anonymkode: 573b1...b1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Hei:) jeg tar barnehagelærer utdanning nå, men jeg tar det deltid og jobber i barnehage ved siden av. 

Ja, det er hektisk, men utrolig givende. Jeg føler at jeg har en utrolig viktig jobb. Å kunne være en voksen som kan bidra til at barn får en god og trygg dag i barnehagen er veldig fint. De fleste foreldre har ikke noe valg å må sende barn under året eller akkurat fylt ett årtil lange dager i barnehagen. Da er det fint å vite at det er mennesker det som brenner for yrket

Det er trist at mange faller i fra. Jeg håper det blir gjort tiltak snart ♥️

Anonymkode: 573b1...b1b

 

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Du kommer til å jobbe deg i hjel. Jeg har videreutdanning nå for å komme meg unna. Har jobbet i 20 år som pedleder

Anonymkode: a0ae5...ef7

 

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

 

Ganske imponerende å tro at vi som har kommet oss ut, enten ikke har vært dedikert nok, eller ikke har visst hva vi gikk til.

Jeg visste hva jeg gikk til (trodde jeg), men det var mye verre enn jeg trodde. Det å være mamma og passe andres barn, er IKKE det samme som å jobbe i en institusjon som har gitte krav til jobben du skal gjøre. Ei heller a than er kraftig underbemannet, men må gjøre den samme jobben som om man var fulltallig.

Jeg savner jobben i barnehage hver eneste dag, men jeg ble syk av det. Som så mange andre som er i samme båt.

Sier som en annen her så klokt sa: vil du endre vilkårene, nytter det ikke å jobbe på gulvet i barnehagen. Da må du inn i politikken 

Anonymkode: bc3aa...283

Takk for tilbakemeldinger.

Jeg er ts, tror absolutt dere visste hva dere gikk til men kanskje det har blitt verre siste årene? 

Trist at det er så mye som vanskeliggjør å stå i en så viktig jobb. Kjenner jeg må gå litt i tenkeboksen, for det hadde vært så kjekt å kunne bidra... 

Anonymkode: 47dff...959

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 

 

Takk for tilbakemeldinger.

Jeg er ts, tror absolutt dere visste hva dere gikk til men kanskje det har blitt verre siste årene? 

Trist at det er så mye som vanskeliggjør å stå i en så viktig jobb. Kjenner jeg må gå litt i tenkeboksen, for det hadde vært så kjekt å kunne bidra... 

Anonymkode: 47dff...959

Det har blitt verre med årene.
Flere krav ovenfra. Og flere barn som krever mer. 

Anonymkode: a0ae5...ef7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

 

 

Takk for tilbakemeldinger.

Jeg er ts, tror absolutt dere visste hva dere gikk til men kanskje det har blitt verre siste årene? 

Trist at det er så mye som vanskeliggjør å stå i en så viktig jobb. Kjenner jeg må gå litt i tenkeboksen, for det hadde vært så kjekt å kunne bidra... 

Anonymkode: 47dff...959

For all del, ta utdanninga og prøv deg.

Men ikke kom og klag om noen år når du er utbrent...

Anonymkode: bc3aa...283

[AnonymBruker]

Jeg studerer for tiden sammen med flere barnehagelærere som tar fag for å komme seg over i skolen. Det er tøft å gå oppi barn og høyt lydnivå hele dagene og det er en fysisk krevende jobb. Og mange forteller at de føler at de får brukt utdannelsen sin lite, fordi det er så mange praktiske oppgaver som må prioriteres. 

Jeg har selv barn og har jobbet i barnehage. De seneste årene har jeg jobbet i skolen og holder nå på å utdanne meg til lærer. Noe er jo lønnen, men mye er fordi jeg kjenner at å være sammen med barn fra morgenen til SFO stenger er krevende. Fikk jobbe som ufaglært lærer i en periode og selv om det var mer ansvar var det også mye mer givende og variert syns jeg. Så derfor valgte jeg å ta utdanningen. 

Jeg tenker at du kan jo prøve og se om du trives. Og om du ikke gjør det går det jo an å videreutdanne deg til lærer i småskolen. 

Anonymkode: 54c61...30f