Gå til innhold
Forumansvarlig
Melding lagt til av Forumansvarlig,

Fremhevede innlegg

Skrevet

Hadde nylig besøk av ei venninne som jeg ser maks 3 ganger i året. Etterpå føler jeg meg mindre verdt og deprimert. Uten at det er hennes feil.

Det er ikke slik at hun på noen måte skryter, men hun har 2 barn og jeg har ingen. Hun er i et forhold som har vart i 9 år, mens jeg har vært singel alle de årene.

Jeg har helseproblemer som hun ikke har og jeg har dårligere boforhold og jobb enn henne. Føler meg mindreverdig på alle områder, og det er vondt å få innprentet dette.

Er det normalt å føle og tenke slik? Jeg pusher 40 og har skjønt at barn blir vanskelig. Det føles nesten ikke til å leve med.

Anonymkode: 84d06...8cc

  • Hjerte 24
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jobb med deg selv. Hva mener du folk skal gjøre, da? Ikke få barn fordi du ikke har det? 

Så utrolig koselig av henne å ta seg tid til å komme på besøk til deg!! Sett heller pris på det du. 

Anonymkode: fb15c...1c7

  • Liker 11
  • Hjerte 1
  • Nyttig 4
Skrevet

Ja, det er helt normalt å føle slik. Selv er jeg godt gift, har et barn og et lite rekkehus. Livet mitt er bra. Allikevel kan jeg føle på tomhet og nedstemthet i flere dager etter jeg har vært på familietreff med mine søskenbarn. De er så utrolig vellykket og full i penger med de flotteste hus og liv. 

Tomheten gir seg etter noen dager og jeg finner trygghet i det gode livet jeg allerede har.

Anonymkode: 42f48...2fc

  • Liker 4
  • Hjerte 10
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja, det er helt normalt å føle slik. Selv er jeg godt gift, har et barn og et lite rekkehus. Livet mitt er bra. Allikevel kan jeg føle på tomhet og nedstemthet i flere dager etter jeg har vært på familietreff med mine søskenbarn. De er så utrolig vellykket og full i penger med de flotteste hus og liv. 

Tomheten gir seg etter noen dager og jeg finner trygghet i det gode livet jeg allerede har.

Anonymkode: 42f48...2fc

Samme her 

Anonymkode: 8eee9...760

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Skrevet

Ikke alltid det er så fint og flott som man tror. Jeg har to barn, ett av dem med store fysiske utfordringer. Selv har jeg vært skikkelig uheldig med helsa, hatt en stor infeksjon som nesten tok livet av meg for noen år siden og i ettertid fått en sjelden autoimmun sykdom som gir meg store plager. Jobber fullt likevel da jeg har arbeidsmoral som knekker sakte. Et ja-menneske og tar lite hensyn til meg selv. Ja jeg har jobb, barn og enebolig. Men pengene strekker ikke helt til, men klarer oss ok likevel med bruktkjøp og salg. Nekter å sammenligne meg med andre, da går jeg under. Tenk og fokuser på det du liker med livet ditt. Gjør det du liker og lik det du gjør❤️

Anonymkode: d05e2...005

  • Hjerte 2
Skrevet

Jeg kjenner meg veldig igjen. Jeg har også helseproblemer som gjør at jeg ikke kan få barn, og det er mitt livs største sorg. Jeg har ikke ord for å beskrive hvor vondt det gjør. Og det blir ikke noe mindre vondt med tiden, dessverre. Jeg ser på venners barn som vokser opp og gleder meg på deres vegne, men smerten over at jeg aldri får oppleve den gleden er rødglødende i brystet mitt. 

Anonymkode: 484ab...f37

  • Hjerte 12
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jobb med deg selv. Hva mener du folk skal gjøre, da? Ikke få barn fordi du ikke har det? 

Så utrolig koselig av henne å ta seg tid til å komme på besøk til deg!! Sett heller pris på det du. 

Anonymkode: fb15c...1c7

Du er ikke så god på kommunikasjon og validering av følelser du? Råder deg til å jobbe med dette.

Anonymkode: 34cb8...386

  • Liker 6
  • Nyttig 16
Skrevet

Men husk at alle de tingene hun har, ikke gir noen garanti for lykke/velvære/ tilfredshet, det er ikke sikkert du hadde fått det bedre. Man vet aldri sånt. Noen har alle disse tingene og trives ikke. Så slike sammenlikninger er ikke vits å tenke på en gang. Mange som er i din sitiasjon også

Anonymkode: 86729...2ec

Skrevet

Skjønner godt at dette er leit ts, du ser venninnen din ha det livet du drømte om.

Har du forsøkt å bli mor på egenhånd? En jeg kjenner gjorde det og fikk en flott baby for et år siden, hun tok rett og slett skjeen i egen hånd.

  • Liker 2
  • Hjerte 2
Skrevet

Hadde du visst hvor fort ting kan snu!!! For 10 år siden, satt jeg midt i en barnevernssak (idiotisk melding som ble henlagt etter to mnd undersøkelse som aldri burde vært opprettet i det hele tatt), bodde trangt i en gammel leilighet, hadde elendig økonomi og var deprimert og slet med angst. Venninna mi var frisk, i full jobb, eide svær leilighet sammen med mannen sin og hadde knallgod økonomi!

I dag bor jeg fint og rimelig, har det bra psykisk, bedre økonomi enn noen gang før i livet, får så mye skryt og ros av lærere og bup om hvordan jeg følger opp ungene at jeg blir helt flau. Jeg har riktignok blitt skilt siden da, men har det mye bedre alene og med en kjæreste jeg ikke bor sammen med. Venninna mi har vært under barnevernet to ganger siden da (idiotiske meldinger der og), er fremdeles gift, men vært sykemeldt i snart et år. Sliter både fysisk og psykisk og renteøkninger osv har gjort økonomien deres veldig trang.

det kan snu så innmari fort! Det hjelper ikke å misunne andre for det man ikke har selv. Vil man ha en endring, så må man gjøre den selv. I hvert fall der det er mulig å gjøre noe. 

Anonymkode: 3ca39...d0b

  • Liker 6
Skrevet

Jeg forstår ikke hvorfor rådene i denne typen tråder alltid går på at "alle har sitt", eller "det krasjer nok for henne også".

Hva med å bare jobbe med å være trygg i seg selv. Og unne venninner lykke. 

Anonymkode: 70b42...199

  • Liker 3
  • Hjerte 1
  • Nyttig 6
Skrevet
AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg forstår ikke hvorfor rådene i denne typen tråder alltid går på at "alle har sitt", eller "det krasjer nok for henne også".

Hva med å bare jobbe med å være trygg i seg selv. Og unne venninner lykke. 

Anonymkode: 70b42...199

Hvor får du det fra at TS ikke unner venninnen sin lykken?

Det er lov å kjenne på de følelsene man har. Det er å være trygg i seg selv å tillate nettopp det. At TS kjenner at det treffer noe sårbart i henne betyr ikke at hun handler på det. Følelsen er hennes og den er på ingen måte rar eller gal.

  • Liker 2
  • Nyttig 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Er det normalt å føle og tenke slik? Jeg pusher 40 og har skjønt at barn blir vanskelig. Det føles nesten ikke til å leve med.

ordtaket "like barn leker best" oppstod ikke av ingenting

Anonymkode: 592fe...c8a

  • Nyttig 1
Skrevet

Om du ikke var deprimert før hun kom er du det ikke nå heller, du er lei deg. Deprimert er en diagnose.

Anonymkode: 1fe61...93f

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Jeg forstår ikke hvorfor rådene i denne typen tråder alltid går på at "alle har sitt", eller "det krasjer nok for henne også".

Hva med å bare jobbe med å være trygg i seg selv. Og unne venninner lykke. 

Anonymkode: 70b42...199

Så er det jo en gang sånn at alle (i all de fleste) har sitt. Og folk sier det for å trøste ts, hun oppretter denne tråden av det formålet å føle seg bedre. Skulle vi heller spyttet på her inne? Og du? Hun sa ingenting om at hun ikke unner venninnen sin lykke.

Anonymkode: 14a4d...f74

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Du er ikke så god på kommunikasjon og validering av følelser du? Råder deg til å jobbe med dette.

Anonymkode: 34cb8...386

All denne valideringen kommer man ingen vei med. Totalt bortkastet tid og ressurser som bare ender opp i enda mer snørr og tårer.. 

3 år senere, folka står der på samme stedet. 

Det som fungerer best i de fleste tilfeller er god gammel realitetsorientering og voksenkjeft. Av den varienten  som får folk til å få seg et lite sjokk.. 

Råder deg til å legge bort denne valideringen og bruke tiden på noe som fungerer. 

Anonymkode: f0c41...9e0

  • Liker 4
  • Nyttig 1
Skrevet
cecily skrev (23 minutter siden):

Hvor får du det fra at TS ikke unner venninnen sin lykken?

Det er lov å kjenne på de følelsene man har. Det er å være trygg i seg selv å tillate nettopp det. At TS kjenner at det treffer noe sårbart i henne betyr ikke at hun handler på det. Følelsen er hennes og den er på ingen måte rar eller gal.

Jeg viser ikke til TS sitt innlegg. Men en del av svarene. 

Enkeltes svar til å føle på lykke, er å tenke at andre nok ikke er så lykkelige de heller. 

Anonymkode: 70b42...199

  • Liker 1
  • Nyttig 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Så er det jo en gang sånn at alle (i all de fleste) har sitt. Og folk sier det for å trøste ts, hun oppretter denne tråden av det formålet å føle seg bedre. Skulle vi heller spyttet på her inne? Og du? Hun sa ingenting om at hun ikke unner venninnen sin lykke.

Anonymkode: 14a4d...f74

Jeg mener det er en falsk trøst. 

Det er mange som er veldig lykkelige.

Veien til egen lykke er ikke å tenke at andre uansett har sitt. Men å fokusere på det som er lykkelig i eget liv, og heller trekke inspirasjon fra andre.

Hvorfor dette behovet for å gå rundt å tenke at alle egentlig sliter med noe? 

Anonymkode: 70b42...199

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg mener det er en falsk trøst. 

Det er mange som er veldig lykkelige.

Veien til egen lykke er ikke å tenke at andre uansett har sitt. Men å fokusere på det som er lykkelig i eget liv, og heller trekke inspirasjon fra andre.

Hvorfor dette behovet for å gå rundt å tenke at alle egentlig sliter med noe? 

Anonymkode: 70b42...199

Vel livet er hardt det😂 er ikke så urealistisk å tenke det. Å det kan jo være litt fint hvis man sliter med sjalusi. Jeg kaller det realisme. Sier ikke at det er umulig å være lykkelig, bare veldig uvanlig å være det 100%. Mennesket er skrudd sammen slik at det stort sett ikke er fornøyd 

Anonymkode: 14a4d...f74

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...