Kuttet ut en venninne

[AnonymBruker]

Vi har vært venner i mange år, og hatt mye bra sammen. I alle år har hun klaget og klaget over mannen sin. Hun har sakt i 15 år at, Nå skal hun gå i fra han. Blir mye styr når de er i et «samlivsbrudd». Bortsett fra at hun går ikke ifra han. Bare klager og klager og sier at nå er det slutt i 15 år. Jeg har brukt Masse tid på å «hjelpe hun ut av forholdet». Er så lei av å høre på det tullet der. Så jeg kuttet henne ut. Tenker stadig på henne, men orker ikke å høre på eller bruke mer tid på det tullet.

Anonymkode: 2489b...b69

[AnonymBruker]

Kanskje du skal si det til henne

 

Anonymkode: 04588...904

[AnonymBruker]

Noen er sånn. 

Anonymkode: 67e69...751

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kanskje du skal si det til henne

 

Anonymkode: 04588...904

Det har jeg gjort i Mange år. Du aner ikke hvor mye styr det har vært med det greiene der. Sa klart og tydelig ifra nå når jeg kuttet henne ut at det var pga dette. Time etter time etter time i år etter år etter år med masse styr og prating om at nå skal de går i fra hverandre. Orker ikke mer, det er ikke sunt, sa jeg.

Anonymkode: 2489b...b69

[AnonymBruker]

Hadde også en sånn veninne. Holdt bare ut i tre år. Det ble omsider slutt, og skulle ønske vi fortsatt var venner, men ble så lei av at hun gikk tilbake til han dusten gang på gang. Han var voldelig og ruset seg i perioder så det ble bare umulig å se på. De hadde barn. Forstår deg godt. Kanskje du kan si til henne at hun er velkommen tilbake når det er slutt for alvor? Angrer at jeg ikke sa noe sånt til min veninne. Det er jo når de bryter opp at de trenger venner og støtte. Men man blir jo lei, av å støtte og trøste og høre på hvor grusom han er, for så å måtte forholde seg til ham igjen. Det var jo ham jeg egentlig ville kutte ut, ikke henne. 

Anonymkode: 53760...c9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hadde også en sånn veninne. Holdt bare ut i tre år. Det ble omsider slutt, og skulle ønske vi fortsatt var venner, men ble så lei av at hun gikk tilbake til han dusten gang på gang. Han var voldelig og ruset seg i perioder så det ble bare umulig å se på. De hadde barn. Forstår deg godt. Kanskje du kan si til henne at hun er velkommen tilbake når det er slutt for alvor? Angrer at jeg ikke sa noe sånt til min veninne. Det er jo når de bryter opp at de trenger venner og støtte. Men man blir jo lei, av å støtte og trøste og høre på hvor grusom han er, for så å måtte forholde seg til ham igjen. Det var jo ham jeg egentlig ville kutte ut, ikke henne. 

Anonymkode: 53760...c9b

Er delvis enig i at man kan si noe sånt. Men alle de gangene de har sagt at det er slutt så har de nok genuint trodd på seg selv og at de er ferdige. Men så skjer det noe som får dem til å ombestemme seg. Det gjør det umulig for folk rundt å vite om det virkelig er slutt denne gangen. Det er veldig synd, for som du sier så er det når det virkelig skjer at de trenger venner aller mest. 

Anonymkode: 7f192...1a8

[AnonymBruker]

du har vår velsignelse. Du har lov til å kutte henne ut dersom denne dramatikken virkelig har tatt så til de grader overhånd. 

Jeg er likevel nysgjerrig; hva er det som gang på gang gjør at hun likevel ikke går fra ham? Og hva er det mannen gjør som er så ille? 

Anonymkode: 8c010...f51

[AnonymBruker]

Han snylter på henne hele tiden, klarer seg dårlig, er som en stor skrikerunge. Hun sier at hun ikke elsker han og at det er «traumebånding»… men hun sier så mye forskjellig om dette, jeg blir helt sprø av å høre om det, for det er ingen logikk eller fornuft. Tviler på at han er voldelig, men tror de begge kan være ugreie med hverandre. De er helt avhengige av hverandre i den skrudde bobla de lever i. Ts

Anonymkode: 2489b...b69