Samboer drikker for mye

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hei, jeg har bodd med kjæresten min ( mann 31) i ett år og vi har kjøpt ett hus sammen som vi flytter inn i om noen uker. Samboeren min drikker ganske mye, noe som har vært en diskusjon lenge. Han drikker rundt 20 enheter i uken. Da for det meste i helgene men også noe i ukedagene. Jeg har selv hatt et problematisk forhold til mat hele mitt liv men har aldri vært mer en 10-20 kilo for mye. Har i de siste to månedene spist sunt og trent 5 dager i uken, som har ført til at jeg har gått ned nesten 10 kilo. Jeg har også pcos som gjør det vanskelig for meg å holde en normalvekt. I barndommen ble jeg mobbet av mine foreldre for at jeg var lubben på daglig basis, noe samboeren min vet. Når vi diskuterer alkoholinntaket hans og jeg sier at jeg syntes det er ubehagelig og at det går utover forholdet vårt kan han si at det er urettferdig at jeg kritiserer alkoholinntaket hans når jeg har ett dårlig forhold til mat. Og at alkohol er like skadelig som fedme. Han er veldig flink til å prate for seg, men jeg syntes dette er ekstremt toxic og skadelig å si. Ikke bare fordi det er to vidt forskjellige ting, men også fordi jeg syntes det er direkte stygt å si når han vet at jeg er usikker når det kommer til kroppen min og maten jeg spiser. 

Er dette noe som er rettferdig å sammenligne med? 

Han er en utrolig fin mann, og blir ikke ufin eller "drita" selv om han drikker 16 øl på en kveld. Men jeg har lyst til å leve ett liv hvor vi kan finne på andre hyggelige aktiviteter en øl og film. Noen andre som har erfaring med menn som har ett usunt forhold til alkohol? Og hvordan har dere navigere det?  

Anonymkode: 7953b...2fe

Han er jo alkoholiker...
Rett i forsvar og å gjør å rakke ned på deg i det du angriper avhengigheten hans.
Dette er jo ikke bra i det hele tatt.
Ikke la han lure deg til å tro at dette er det samme som å være overvektig. 
Han har et kjempeproblem. Og so what om du har ditt du også, men alkoholisme har ødelagt mange familier, ruinert økonomier og tatt liv. Det er IKKE noe å bagatellisere fra hans side eller sammenlikne med å veie for mye. 

Men samtidig er det jo noe man kan gjøre med det. Det er ikke ensbetydende med at du må dumpe han, i god KG-stil.
Det store problemet er at han selv må ønske å ta tak i problemet, og han må klare å bli tørrlagt alkoholiker og leve med det resten av livet. Det vil være krevende for han, men mulig. God støtte er kjempeviktig. Men hvis han IKKE vil ha hjelp, nekter å innse at han har et problem osv.. da må du ta vare på deg selv og gå fra han. Iaf om du drømmer om en familie osv. IKKE noen barn med denne mannen før han er etablert i et behandlingsprogram og viser gode resultater. Da først kan du vurdere det. Prevensjon evt avstå fra samleie for å være helt sikker. Hilsen ei hvis beste venninne vokste opp med en far som var alkoholiker og har sett hva det gjør med et barn/menneske. IKKE gjør det!

 

Anonymkode: 08c9b...a79

[AnonymBruker]

ikkemittegetnavn skrev (3 timer siden):

Ja, det er ganske skremmende. Han drakk enda mer for noen måneder siden. Vi skal diskutere det når vi flytter i nytt hus. Men jeg har vært veldig klar på at han skal ha vært helt avholds i minst ett halvt år før vi skulle begynt å prøve. Hvis jeg ser at alkohol mengden er like stor eller bare litt mindre noen måneder inn etter flyttingen kommer jeg til å forberede meg på å flytte fra han. 

Det vil faktisk være langt billigere å aldri flytte sammen med ham!

At han ikke vil redusere alkoholinntaket før han har fått grepet om deg i et nytt hus, det viser at han ikke mener alvor. 

Hadde han forstått alvoret hadde han allerede søkt seg til og fulgt opp behandling og sluttet å drikke, dratt på avrusing/rehabilitering. 

Men neida, han drikker som vanlig frem til dere flytter inn i huset, og så skal han liksom mirakuløst slutte å drikke.

Han er alkoholiker, han trenger langvarig behandling. Han kommer ikke til å greie å holde seg unna alkoholen uten at han går i behandling og han slutter å jobbe der det er en så usunn alkoholkultur.

Og du planlegger å få barn med ham...

Dette er uansvarlig av deg! Om du bestemmer deg for å aldri få barn med ham, så kan du alltids ødelegge ditt eget liv. Det vil likevel gå utover dine nærmeste ellers, men det vil i det minste ikke ødelegge uskyldige barn - som attpåtil risikerer å arve sin fars psyke og avhengighetssårbarhet.

Anonymkode: d3675...2bf

[Million]

ikkemittegetnavn skrev (13 timer siden):

Han er nok en liten utfordring med alkohol, men han sier at han kommer til å jobbe med å drikke mindre. Han har selv 20 kilo for mye. De drikker for eksempel øl under siste møte på fredagene på jobben hans. Som jeg syntes er helt greit, men det blir veldig store mengder i helgene. Og da reagerer jeg hvis han foreksempel da også drikker øl på mandagen. 20-30 halvlitere med øl i uken må da føre til alvorlig sykdom hvis det blir opprettholdt i mange år. Jeg har tenkt at jeg får prøve å stole på at han skjerper seg etterhvert også gi det ett år i og med at jeg må skatte på hussalget hvis jeg ikke har eid huset i mer en ett år. 

Nei, du skatter av OVERSKUDDET (gevinsten) ved et salg som skjer innen ett år er gått og du har bodd der. Selger du huset for det samme som du kjøpte det for, skatter du ikke av det, selv om du selger etter to måneder f.eks.

Men det er meglerhonorar & gebyrer og slikt som koster da, til megler og dokumentavgiften (ved kjøp) som koster en del. 

Skatt er det altså bare om du selger for mer enn det du selv kjøpte for, og skatten er av gevinsten, ikke hele salgssummen.

https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/bolig-og-eiendeler/bolig-eiendom-tomt/salg/

Endret i går, 13:34 av Million
La til link

[AnonymBruker]

ikkemittegetnavn skrev (44 minutter siden):

Han mener at det er greit for meg å ta opp alkohol forbruket hans, mens det ikke er greit for han å ta opp problemet mitt med mat. Jeg har som sagt vært veldig sunn de siste to månedene. Så han kommer nok bare med dette argumentet for å snu samtalen. Er så vanskelig å ha en samtale om det når han er så i forsvarsmodus. Han er deleier i ett firma, har ikke noe med finans å gjøre. Men er ganske mye penger i bransjen. 

Når man er sammen med en alkoholiker over tid greier man etterhvert heller ikke å ta vare på seg selv. 

Man venner seg til at det unormale er normalt, misbruk og avhengighet blir normalen, og for mye drikking blir ikke altfor mye før det er mange ganger over hva som er helsefarlig både for den som drikker og den nærmeste partner/familie.

Man venner seg til at alkoholikeren setter alkohol og sosiale situasjoner som tillater ham å drikke mer i hverdagen foran partner. 

Og når den medavhengige partneren - som du tydelig er! - forsøker å ta opp temaet, så angriper alkoholikeren partneren, psyker ned denne, angriper der den vet det skader og sårer (som han gjør ang. din vekt).

Det er helt normalt for partner til alkoholikere å selv få et usunt forhold til mat (eller drikke), enten de går for for lite eller for mye.

Denne mannen er, som jeg skrev tidligere, en stor manipulator. Og du er så naiv at du tror han vil endre seg.

Jeg er villig til å vedde på at hvis du flytter fra ham, så vil du ikke greie å komme deg ut av dette forholdet selv om han drikker mye om et år også. For da vil han ha hatt et helt år på å psyke deg enda mer ned, gjøre deg enda mer medavhengig, finne all verdens unnskyldninger for hvorfor han ikke har sluttet, og enda verre løgner om at nå skal han snart slutte, og om du bare sluttet å være så vanskelig så kunne han fint ha sluttet. Du venter enda litt til, fordi han velger å sjarmere deg når han har gode dager, og å love deg gull og grønne skoger. Og selvfølgelig vil han ikke tenke på å drikke når han blir far...! Men når du er blitt gravid, da må han selvfølgelig bare få feste litt fra seg før barnet blir født, for etterpå blir det jo ikke, og du er jo urimelig om du ikke unner ham å ha det litt gøy før du føder. Og når barnet er kommet, da er det selvfølgelig synd på ham som kommer i andre rekke og ikke får all oppmerksomhet fra deg når han vil ha din oppmerksomhet (når han ikke psyker deg ned og heller vil drikke i fred). Når du krever at han tar ansvar for eget barn, hus og hjem og forhold, så er du urimelig som ikke forstår hvor vanskelig dette er for ham, og selvfølgelig kan ikke han ta hverken nattevåk eller ekstra husarbeid, han må tross alt jobbe og ta vare på sine "sosiale forpliktelser" rundt dette, og du er urimelig igjen som mener han da ikke skal drikke som alle andre. 

Om du flytter sammen med ham nå, så kommer du mest trolig til å skrive innlegg her med mer eller mindre uregelmessige mellomrom, så frustrert, så bekymret, så oppgitt, så nedpsyket, og stadig mer og mer medavhengig, for det finnes jo alltid en unnskyldning for å ikke gå...

Og når du om noen år begynner å innse at du må gå, da kan du likevel ikke gå, for da vil du jo ikke overlate barna alene på samvær hos en alkoholiker som på det tidspunktet er blitt enda mer ustabil enn han er nå. Så det utsettes enda lenger. Og når du omsider går er du nedbrutt, har lite eller ingen tro på deg selv, og han som har så god økonomi vil r*vkjøre deg med sine dyre advokater.

Men neida, selvfølgelig vil du flytte sammen med ham nå, for så å flytte fra ham om et år... Elefanter kan fly, eller? Du nedvurderer så innmari den virkningen han har på deg, hvordan hans nedpsyking av deg - som har til hensikt at du skal slutte å kommentere hans alkoholisme - vil gjøre deg handlingslammet og bryte deg ned til du tror du tar feil, at du overdriver og at han har rett i alt han sier. Og i mellomtiden har du selv trolig også lagt på deg enda mer (eller fått altfor lav vekt), noe han også vil bruke mot deg.

 

Det er nå du kan ta ditt sikre livsvalg, Ts. Nå du kan velge å ikke flytte sammen med ham. 

Selg huset nå, som andre påpeker, du vil tape minimalt, om noe i det hele tatt, på det. Uansett ikke mer nå enn hva du vil tape på to flyttinger + ha kastet bort enda et år av ditt liv + blitt nedpsyket på veien. Så kan du heller fortsette med ham som særboere, hvis han begynner i og fortsetter å gå i behandling inntil han er blitt totalavholds, og han følger opp med AA-møter videre.

Anonymkode: d3675...2bf

[AnonymBruker]

Han er alkoholiker. Jeg var sammen med en slik jeg også. Var så dum å ble gravid, jeg gikk fem på når han sa at han skulle slutte når jeg ble gravid og ungen kom. I vårt tilfelle eskalerte det bare. Jeg satte ned foten, det ble bra en periode for å så bli verre igjen.. Sånn holdt jeg på i flere år. Til slutt ble det brudd. Alkoholen ble da første pri. Jeg fikk meldt han til BV, det ble peth-prøver slik han kunne få ha samvær osv.. Nå har han sluttet, men det var for han ville det selv. Har gått på Antabus i ca 5 mndr, å vært uten alkohol like lenge 😌

Anonymkode: 69177...769

[Honey Dew]

Det der vil ikke bli bedre. Det vil bli verre. Ville droppet fyren.

[AnonymBruker]

Han og kompisene har en livsstil som du ikke trives med. Han kommer ikke plutselig til å slutte med dette bare fordi dama forlanger det. Å flytte sammen med en som fester mye kan føre til masse krangling når du selv ikke liker slikt.

Jeg har selv skiftet partner i voksen alder, og jeg må si at det er så deilig å slippe den festingen til eksen. På campingferie om sommeren med ungene, så forsvant han rundt kl 18 hver kveld for å drikke med gutta to campingvogner bortenfor. Det toppet seg da de hadde nachspiel i forteltet til kl 4 om morgenen mens jeg og ungene lå innenfor og ikke fikk sove, og ungene våknet uansett kl 7.

Det var festing nesten hver helg. Alltid en festival. Og han ble sur i helgene når jeg dro ut på ting med ungene uten å vente på han (som sov til 15-16 og var fyllesyk og sur resten av dagen).

Jeg er nå sammen med en som gjerne fester 3-4 ganger i året, og de vi fester med da vil gjerne hjem sånn 24-01  Og så tar vi nattbussen hjem, spiser noen kalde pizzarester fra kjøleskapet og sovner sammen uten dårlig magefølelse.

Anonymkode: 03d03...ef0

[ikkemittegetnavn]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han og kompisene har en livsstil som du ikke trives med. Han kommer ikke plutselig til å slutte med dette bare fordi dama forlanger det. Å flytte sammen med en som fester mye kan føre til masse krangling når du selv ikke liker slikt.

Jeg har selv skiftet partner i voksen alder, og jeg må si at det er så deilig å slippe den festingen til eksen. På campingferie om sommeren med ungene, så forsvant han rundt kl 18 hver kveld for å drikke med gutta to campingvogner bortenfor. Det toppet seg da de hadde nachspiel i forteltet til kl 4 om morgenen mens jeg og ungene lå innenfor og ikke fikk sove, og ungene våknet uansett kl 7.

Det var festing nesten hver helg. Alltid en festival. Og han ble sur i helgene når jeg dro ut på ting med ungene uten å vente på han (som sov til 15-16 og var fyllesyk og sur resten av dagen).

Jeg er nå sammen med en som gjerne fester 3-4 ganger i året, og de vi fester med da vil gjerne hjem sånn 24-01  Og så tar vi nattbussen hjem, spiser noen kalde pizzarester fra kjøleskapet og sovner sammen uten dårlig magefølelse.

Anonymkode: 03d03...ef0

Samboeren min er alltid hjemme, han er også kjærlig og fin. Er bare mengden som er problemet. Han er ikke glad i å dra på fest eller å dra ut på byen 😊 Høres ut som at det var ett godt valg å gå ut av det forholdet, så får jeg prøve å finne ut av om jeg kan leve med forbruket hans eller om han greier å minst halvere det 🤞

[Jann111]

ikkemittegetnavn skrev (40 minutter siden):

Samboeren min er alltid hjemme, han er også kjærlig og fin. Er bare mengden som er problemet. Han er ikke glad i å dra på fest eller å dra ut på byen 😊 Høres ut som at det var ett godt valg å gå ut av det forholdet, så får jeg prøve å finne ut av om jeg kan leve med forbruket hans eller om han greier å minst halvere det 🤞

Der har du et kompromiss som han burde kunne leve med, både mtp forhold og egen helse.

[MizzVic]

Brunello skrev (8 timer siden):

Han drikker litt mye, men jeg forstår ikke hvorfor så mange hevder at det ikke går an å gjøre noe med. De fleste jeg kjenner drakk mye mer enn dette i studietiden. Da var man ute torsdag, fredag og lørdag hver eneste uke. Alle klarte å stoppe med så høyt konsum over natta nærmest da de ble ferdig med studiene. 

Dette er da unge studenter som drakk i sosiale lag. I en kort periode.

Når du har passert 30, sitter hjemme en mandag med samboer, og da velger å drikke.

Da er det noe helt annet.

De unge studentene hadde ikke tatt en øl kl 13.00 på mandag, og svart "dere drikker mye dere og", når alle rundt hadde reagert.

[MizzVic]

ikkemittegetnavn skrev (1 time siden):

Samboeren min er alltid hjemme, han er også kjærlig og fin. Er bare mengden som er problemet. Han er ikke glad i å dra på fest eller å dra ut på byen 😊 Høres ut som at det var ett godt valg å gå ut av det forholdet, så får jeg prøve å finne ut av om jeg kan leve med forbruket hans eller om han greier å minst halvere det 🤞

Hvor kjærlig og fin er han uten all denne alkoholen da? 

Hvordan er han å leve med, om han må klare seg uten rusmisbruket sitt?

[AnonymBruker]

ikkemittegetnavn skrev (1 time siden):

Samboeren min er alltid hjemme, han er også kjærlig og fin. Er bare mengden som er problemet. Han er ikke glad i å dra på fest eller å dra ut på byen 😊 Høres ut som at det var ett godt valg å gå ut av det forholdet, så får jeg prøve å finne ut av om jeg kan leve med forbruket hans eller om han greier å minst halvere det 🤞

Han er hverken kjærlig eller fin når han psyker deg ned pga. din vekt når du tar opp hans alkoholisme.

Det at han stort sett drikker hjemme gjør ikke saken noe bedre, for når han holder på slik selvmedisinerer han seg bort fra de problemene han selv har som han ikke vil kjenne på.

Selv om denne mannen halverer sitt alkoholinntak har han fremdeles en avhengighetsproblematikk - og det vil da fremdeles være helt og fullstendig uforsvarlig av deg å få barn med ham.

Men du fortsetter å snakke som en som er kraftig medavhengig.

Å se hvordan du forsvarer ham, og planlegger din fremtid med denne alkoholikeren, det er som å se en togkrasj i veldig, veldig sakte kino. 

Om han ikke begynner i behandling og får hjelp for ÅRSAKENE til at han er blitt alkoholiker, så vil han aldri bli bra nok til å leve et godt liv med. For all del, om du ønsker å leve med en alkoholiker, så gjør det, men bring for f... ikke barn inn i dette før han har gått i behandling en god stund (da snakker vi lenger enn et halvt år!!) og har tenkt å følge opp behandling, at han i tillegg er blitt totalavholds og at han i tillegg til alkostopp og behandling også følger opp AA-møter. 

 

Anonymkode: d3675...2bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Hei, jeg har bodd med kjæresten min ( mann 31) i ett år og vi har kjøpt ett hus sammen som vi flytter inn i om noen uker. Samboeren min drikker ganske mye, noe som har vært en diskusjon lenge. Han drikker rundt 20 enheter i uken. Da for det meste i helgene men også noe i ukedagene. Jeg har selv hatt et problematisk forhold til mat hele mitt liv men har aldri vært mer en 10-20 kilo for mye. Har i de siste to månedene spist sunt og trent 5 dager i uken, som har ført til at jeg har gått ned nesten 10 kilo. Jeg har også pcos som gjør det vanskelig for meg å holde en normalvekt. I barndommen ble jeg mobbet av mine foreldre for at jeg var lubben på daglig basis, noe samboeren min vet. Når vi diskuterer alkoholinntaket hans og jeg sier at jeg syntes det er ubehagelig og at det går utover forholdet vårt kan han si at det er urettferdig at jeg kritiserer alkoholinntaket hans når jeg har ett dårlig forhold til mat. Og at alkohol er like skadelig som fedme. Han er veldig flink til å prate for seg, men jeg syntes dette er ekstremt toxic og skadelig å si. Ikke bare fordi det er to vidt forskjellige ting, men også fordi jeg syntes det er direkte stygt å si når han vet at jeg er usikker når det kommer til kroppen min og maten jeg spiser. 

Er dette noe som er rettferdig å sammenligne med? 

Han er en utrolig fin mann, og blir ikke ufin eller "drita" selv om han drikker 16 øl på en kveld. Men jeg har lyst til å leve ett liv hvor vi kan finne på andre hyggelige aktiviteter en øl og film. Noen andre som har erfaring med menn som har ett usunt forhold til alkohol? Og hvordan har dere navigere det?  

Anonymkode: 7953b...2fe

For meg fremstår det som at han liker å drikke øl og ikke vil slutte med det og du skriver et sted i tråden at han er 20 kg overvektig. Jeg forstår deg slik at du egentlig ikke vil dumpe ham, men at du ønsker at han blir mer sunn og drikker mye mindre. 
 

Kunne mannen din redusert på alkoholinntaket ved å bytte ut noe/mye av ølen med alkoholfri øl og radler? Kan dere bli mer sporty og sunne sammen?

Min mann og jeg har gjort det og det går fint. Begge har blitt mer sporty og har gått ned i vekt, og vi har derfor en egen motivasjon til å drikke mindre. 

PS! En abstinens fra alkohol er at man blir lett irritert. Så dette bør du og dere være obs på hvis han går med et «vi skal bli sunnere»-opplegg. Hvis dere har råd, så dra på helseferie der dere kan få en kickstart på kosthold, trening og kanskje samtaler rundt alkohol…

Anonymkode: bfc42...ef0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.10.2025 den 1.17):

Hei, jeg har bodd med kjæresten min ( mann 31) i ett år og vi har kjøpt ett hus sammen som vi flytter inn i om noen uker. Samboeren min drikker ganske mye, noe som har vært en diskusjon lenge. Han drikker rundt 20 enheter i uken. Da for det meste i helgene men også noe i ukedagene. Jeg har selv hatt et problematisk forhold til mat hele mitt liv men har aldri vært mer en 10-20 kilo for mye. Har i de siste to månedene spist sunt og trent 5 dager i uken, som har ført til at jeg har gått ned nesten 10 kilo. Jeg har også pcos som gjør det vanskelig for meg å holde en normalvekt. I barndommen ble jeg mobbet av mine foreldre for at jeg var lubben på daglig basis, noe samboeren min vet. Når vi diskuterer alkoholinntaket hans og jeg sier at jeg syntes det er ubehagelig og at det går utover forholdet vårt kan han si at det er urettferdig at jeg kritiserer alkoholinntaket hans når jeg har ett dårlig forhold til mat. Og at alkohol er like skadelig som fedme. Han er veldig flink til å prate for seg, men jeg syntes dette er ekstremt toxic og skadelig å si. Ikke bare fordi det er to vidt forskjellige ting, men også fordi jeg syntes det er direkte stygt å si når han vet at jeg er usikker når det kommer til kroppen min og maten jeg spiser. 

Er dette noe som er rettferdig å sammenligne med? 

Han er en utrolig fin mann, og blir ikke ufin eller "drita" selv om han drikker 16 øl på en kveld. Men jeg har lyst til å leve ett liv hvor vi kan finne på andre hyggelige aktiviteter en øl og film. Noen andre som har erfaring med menn som har ett usunt forhold til alkohol? Og hvordan har dere navigere det?  

Anonymkode: 7953b...2fe

Han er alkoholiker. Alle disse bruker all energi på å rettferdiggjøre og bortfoklare drikkingen sin. Hør bare på alle de som i denne tråden rettferdiggjør det. 

Anonymkode: 5f5f6...402

[AnonymBruker]

ikkemittegetnavn skrev (På 7.10.2025 den 1.53):

Han er nok en liten utfordring med alkohol, men han sier at han kommer til å jobbe med å drikke mindre. Han har selv 20 kilo for mye. De drikker for eksempel øl under siste møte på fredagene på jobben hans. Som jeg syntes er helt greit, men det blir veldig store mengder i helgene. Og da reagerer jeg hvis han foreksempel da også drikker øl på mandagen. 20-30 halvlitere med øl i uken må da føre til alvorlig sykdom hvis det blir opprettholdt i mange år. Jeg har tenkt at jeg får prøve å stole på at han skjerper seg etterhvert også gi det ett år i og med at jeg må skatte på hussalget hvis jeg ikke har eid huset i mer en ett år. 

Ar en akkholiker sier han skal skjerpe seg med drikkingen er da vel ingenting å legge lit til. Det er jo bare noe de sier for at du skal slutte å gnåle om det. 

En alkoholiker slutter ikke før han selv vil. Hva du vil betyr da ingenting.  Du flytter ikke sammen med en alkoholiker fordi han har lovet å slutte å drikke. Du flytter sammen med en alkoholiker fordi han har sluttet. Over laaaang tid.

Sorry  men ingenting  ved denne mannen gir indisier på at han har planer om å drikke mindre, eller holde på det han lover. Har gjør jo ingenting  med det i dag. 

Du kan jo ikke la deg lure av tomme lovnader om å skjerpe seg med drikkingen samtidig,  som han holder på akkurat som før

Anonymkode: 11d2a...bbf

[AnonymBruker]

ikkemittegetnavn skrev (15 timer siden):

Samboeren min er alltid hjemme, han er også kjærlig og fin. Er bare mengden som er problemet. Han er ikke glad i å dra på fest eller å dra ut på byen 😊 Høres ut som at det var ett godt valg å gå ut av det forholdet, så får jeg prøve å finne ut av om jeg kan leve med forbruket hans eller om han greier å minst halvere det 🤞

De aller aller fleste alkoholikere drikker mest hjemme og flyr ikke nødvendigvis så mye på byen eller på fest for å få drukket. En alkoholiker klarer ikke å halvere forbruket sitt. Det er enten mye eller ingenting, men det er ikke viljen det står på. De klarer det bare ikke. Se på det som en sykdom. Om det er det du ser, så vil han drikke mer enn akkurat det du ser. Det vil heller komme til å øke på sikt. Jeg blir skikkelig lei meg på dine vegne at du ikke hører på alle rådene som du får her inne. Det er en grunn til at vi skriver det vi gjør, alle sammen ❤️ Ta gode valg, TS. Ikke flytt inn i noe hus med denne mannen!

Anonymkode: 6c0c5...4c3

[BobbySocks]

Han er alkoholiker og han rakker ned på deg når du påpeker det. Dette vet du jo før dere flytter sammen, så du har et reelt valg på hvilket liv du vil ha.

[AnonymBruker]

Det stemmer at du også har (hadde) et matproblem. Men det går ikke ut over han på samme måte som hans alkoholkonsum går ut over deg. At han "forsvarer" drikkingen med dine matproblemer (som du faktisk har tatt kraftig tak i!!) betyr bare at han ikke er villig til å endre på alkoholkonsumet sitt.

Anonymkode: 03d03...ef0

[Maleficenta]

Jann111 skrev (På 7.10.2025 den 13.09):

Javel, men det skal ikke være nødvendig. Heller redusere ukentlig forbruk, flere hvite dager, osv.

Om han ikke klarer å la være å drikke så har han et problem.

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ar en akkholiker sier han skal skjerpe seg med drikkingen er da vel ingenting å legge lit til. Det er jo bare noe de sier for at du skal slutte å gnåle om det. 

En alkoholiker slutter ikke før han selv vil. Hva du vil betyr da ingenting.  Du flytter ikke sammen med en alkoholiker fordi han har lovet å slutte å drikke. Du flytter sammen med en alkoholiker fordi han har sluttet. Over laaaang tid.

Sorry  men ingenting  ved denne mannen gir indisier på at han har planer om å drikke mindre, eller holde på det han lover. Har gjør jo ingenting  med det i dag. 

Du kan jo ikke la deg lure av tomme lovnader om å skjerpe seg med drikkingen samtidig,  som han holder på akkurat som før

Anonymkode: 11d2a...bbf

En alkoholiker klarer ofte ikke å slutte selv om de vil heller