Stebestemor kalles det samme som meg

[AnonymBruker]

Kjenner at dette er sårt for meg. Jeg bor noen mil fra barnebarnet, datter og svigersønn har bosatt seg på hans hjemsted. Barnebarnet kaller stebestemor og meg for det samme. Jeg ble litt satt ut da barnebarnet henvendte seg til stebestemor og kalte henne det samme som jeg blir. Alle lo litt flaut, og datteren min sa at det ble sånn da stebestemor også måtte ha en tittel.

Datteren min later til å ha "glemt" familien sin, meg og sine søsken. Vi blir aldri invitert, og alltid vi som må ta initiativ til å besøke de. Det passer aldri for de å komme til oss heller.  Dette har pågått siden barnebarnet ble født, hvor lenge skal jeg prøve å få en god relasjon til de?

Mine andre barn synes situasjonen er merkelig, det er ingenting i deres oppvekst som skulle tilsi at min datter fader ut sin familie. Jeg var alene med de fra de var små, har en god jobb og alltid satt barna først.

I dag handlet jeg en julegave til barnebarnet, det er forventet at vi feirer jul hos de.  Jeg vet ærlig talt ikke om jeg har lyst. Det er tydelig at familien til svigersønnen ser ned på meg, de er veldig religiøse. Julaften har alltid betydd mye for meg, men det har vært ubehagelig å feire jul der. Jeg er normalt en person som har lett for å snakke med folk, men der måtte jeg gi opp. 

Har mest lyst til å feire hjemme med mine andre barn og min far. Yngste barnet er tenåring, og hen koser seg heller ikke hos søsteren, og tenker at hensynet til hen også må veie litt.

Hva ville dere gjort i en slik situasjon?

Anonymkode: d7cd9...d27

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du må slutte å gro mindreverdighetskomplekser. Relasjon er viktigere enn tittel og kun du bestemmer hva slags relasjon du vil ha til ditt barnebarn. 

Anonymkode: 2064e...eef

[AnonymBruker]

«Datteren min later og ha glemt familien sin, vi blir aldri invitert»

i neste setning «idag handlet jeg en julegave til barnebarnet, det er forventet at vi feirer jul hos de.  Jeg vet ærlig talt ikke om jeg har lyst» … «Har mest lyst til å feire hjemme med mine andre barn og min far»

Les innlegget en gang til og gå en runde i deg selv før du legger all skyld på henne. 

Anonymkode: be29e...34c

[AnonymBruker]

Det var rart at de skulle kalle henne det samme når det er så mange kallenavn å velge mellom!

Men her tror jeg du må snakke med henne og jobbe med relasjonen. Hun oppfatter nok på en annen måte en deg.

Anonymkode: 507c4...698

[Summeer]

Stebestemor? Ny kone til svigersønns far? Selvfølgelig må hun ha en "tittel" og plass i barnets liv

[HMK]

Du er bestemor, men du heter ikke bestemor. Den tittelen betyr ikke så mye. 

[Brukerano]

Stebestemor er ikke en greie. Det er bestemor. Det er helt normalt ny partner, og da blir det en bestemor. Ingen sier stebestemor. 
 

Kanskje du skal spørre datteren din om tingene du tenker. Si du føler avstanden og lurer på om det er en grunn til det. 

[AnonymBruker]

Her blir både svigerfar og min stefar kalt for bestefar. Ingen av de bryr seg noe om det, og begge er supre bestefedre.
Det er ikke navnet du får som betyr noe, det er relasjonen du skaper til ditt barnebarn som er viktig. 
 

Slutt å heng deg opp i bagateller.

Anonymkode: 8350b...885

[AnonymBruker]

Summeer skrev (3 minutter siden):

Stebestemor? Ny kone til svigersønns far? Selvfølgelig må hun ha en "tittel" og plass i barnets liv

Selvsagt ikke. Jeg er «Anne» og ikke noe besta, bæssmor, bestefarmor eller noe i den retning. Barna har mange personer i livet sitt uten tittel, det holder med navn. 
Barnet i HI har kun en mormor og hun føler seg nedprioritert. Dette foregår vel i Jesu navn og da passerer det.

Anonymkode: 1f389...975

[AnonymBruker]

Tja.. Kan jo være greit å skille litt på ting her. 

En tittel er bare en tittel, det er relasjonen som teller. Mine barns biologiske bestemor gjør sjeldent noe annet enn å breke om hvor fælt det er at hun og bestefar er skilt og han har ny kone, hun nye skal HVERTFALL IKKE KALLES BESTEMOR! Mens den nye kona bare leker med ungene og driter fullstendig i hva de kaller henne. Gjett hvem ungene har et godt forhold til… 

Hvis dere aldri er invitert, hvordan har planene om jul kommet i stand? 

Det er ikke sikkert at jul er den høytiden som passer best å feire sammen hvis svigerfamilien er veldig religiøse. Legg noen planer i romjula eller nyttårsaften heller. 

Og.. Hvis du nå faktisk prøver og prøver og prøver, og hverken kommer videre eller nærmere eller får noen form for respons, så er det kanskje ikke håp? Det er ikke alltid man får vite hvorfor..

Anonymkode: 177a2...d7f

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kjenner at dette er sårt for meg. Jeg bor noen mil fra barnebarnet, datter og svigersønn har bosatt seg på hans hjemsted. Barnebarnet kaller stebestemor og meg for det samme. Jeg ble litt satt ut da barnebarnet henvendte seg til stebestemor og kalte henne det samme som jeg blir. Alle lo litt flaut, og datteren min sa at det ble sånn da stebestemor også måtte ha en tittel.

Datteren min later til å ha "glemt" familien sin, meg og sine søsken. Vi blir aldri invitert, og alltid vi som må ta initiativ til å besøke de. Det passer aldri for de å komme til oss heller.  Dette har pågått siden barnebarnet ble født, hvor lenge skal jeg prøve å få en god relasjon til de?

Mine andre barn synes situasjonen er merkelig, det er ingenting i deres oppvekst som skulle tilsi at min datter fader ut sin familie. Jeg var alene med de fra de var små, har en god jobb og alltid satt barna først.

I dag handlet jeg en julegave til barnebarnet, det er forventet at vi feirer jul hos de.  Jeg vet ærlig talt ikke om jeg har lyst. Det er tydelig at familien til svigersønnen ser ned på meg, de er veldig religiøse. Julaften har alltid betydd mye for meg, men det har vært ubehagelig å feire jul der. Jeg er normalt en person som har lett for å snakke med folk, men der måtte jeg gi opp. 

Har mest lyst til å feire hjemme med mine andre barn og min far. Yngste barnet er tenåring, og hen koser seg heller ikke hos søsteren, og tenker at hensynet til hen også må veie litt.

Hva ville dere gjort i en slik situasjon?

Anonymkode: d7cd9...d27

Feir hjemme hos deg selv med dine andre barn. Inviter datter, hennes partner og barnet deres også 🤗 Ingen glemt og du kan ha samvittigheten ren ang dette valget 👏 Kan jo ikke tvinge dattera di til å være med deg. 

[Rødvinsfilosofen]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kjenner at dette er sårt for meg. Jeg bor noen mil fra barnebarnet, datter og svigersønn har bosatt seg på hans hjemsted. Barnebarnet kaller stebestemor og meg for det samme. Jeg ble litt satt ut da barnebarnet henvendte seg til stebestemor og kalte henne det samme som jeg blir. Alle lo litt flaut, og datteren min sa at det ble sånn da stebestemor også måtte ha en tittel.

Datteren min later til å ha "glemt" familien sin, meg og sine søsken. Vi blir aldri invitert, og alltid vi som må ta initiativ til å besøke de. Det passer aldri for de å komme til oss heller.  Dette har pågått siden barnebarnet ble født, hvor lenge skal jeg prøve å få en god relasjon til de?

Mine andre barn synes situasjonen er merkelig, det er ingenting i deres oppvekst som skulle tilsi at min datter fader ut sin familie. Jeg var alene med de fra de var små, har en god jobb og alltid satt barna først.

I dag handlet jeg en julegave til barnebarnet, det er forventet at vi feirer jul hos de.  Jeg vet ærlig talt ikke om jeg har lyst. Det er tydelig at familien til svigersønnen ser ned på meg, de er veldig religiøse. Julaften har alltid betydd mye for meg, men det har vært ubehagelig å feire jul der. Jeg er normalt en person som har lett for å snakke med folk, men der måtte jeg gi opp. 

Har mest lyst til å feire hjemme med mine andre barn og min far. Yngste barnet er tenåring, og hen koser seg heller ikke hos søsteren, og tenker at hensynet til hen også må veie litt.

Hva ville dere gjort i en slik situasjon?

Anonymkode: d7cd9...d27

Så finn på en ny tittel? 

Hvis Mommo og Moffa, Mimmi og Offa og what-not allerede er brukt? 

«Mor», «Far», Besse, Besta, Besten, Bessmor, Bessfar, Bestemor, Bestefar, osv

er alle titler som kan brukes på «kryss og tvers av slektstreet».
 

Du klager både over å ikke bli invitert og over å ha blitt invitert til jul?

Får nesten en følelse av at det hadde blitt galt også hvis du ikke hadde blitt invitert til jul.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg ble litt satt ut da barnebarnet henvendte seg til stebestemor og kalte henne det samme som jeg blir. Alle lo litt flaut, og datteren min sa at det ble sånn da stebestemor også måtte ha en tittel.

Datteren min later til å ha "glemt" familien sin, meg og sine søsken. Vi blir aldri invitert, og alltid vi som må ta initiativ til å besøke de. Det passer aldri for de å komme til oss heller.  Dette har pågått siden barnebarnet ble født, hvor lenge skal jeg prøve å få en god relasjon til de?

Mine andre barn synes situasjonen er merkelig, det er ingenting i deres oppvekst som skulle tilsi at min datter fader ut sin familie. Jeg var alene med de fra de var små, har en god jobb og alltid satt barna først.

I dag handlet jeg en julegave til barnebarnet, det er forventet at vi feirer jul hos de. 

Da jeg vokste opp, ble alle besteforeldrene kalt akkurat det samme uansett hvilken side de var på. Det var bestemor og bestefar uansett. 

Du blir ikke invitert, men det forventes at du der med de på julaften? Er ikke det en invitasjon? Jeg tror det er mindreverdkompleksene dine som skinner gjennom her. Om du vil at 'ste'bestemor skal ha større plass enn deg, så unnlater du selvsagt å komme på julaften. Det er jo helt nydelig, da er du selvsagt offeret her. Også legger du skyld på søsters småsøsken som liksom heller ikke koser seg der og bruker det som unnskyldning for å ikke skal delta? 

Hva mener du med at dere bor 'noen mil' unna? 

Det virker som du sliter med forholdet mellom datter og deg. Kan du ikke snakke med henne?? Du som har så god jobb og alltid setter barna først liksom... 🤷‍♀️

Anonymkode: 954dc...259

[AnonymBruker]

Det vil jo ikke bli mer kontakt om dere ikke reiser til de? Da får stebestemor tittelen helt alene. Det er naturlig at din datter og hennes familie har mer kontakt med mannens familie når de bor nær hverandre. Da må du jobbe mer for å få mer og god kontakt med både din datter og hennes familie.

Men denne kontakten mellom dere trenger ikke nødvendigvis å være at dere er der til jul dere kan vel treffes utenom og så kan du feire hjemme med dine andre barn hvis ikke de har så lyst til å reise heller. Man må jo ta hensyn når man faktisk ennå har hjemmeboende barn og deres ønsker og.

Kanskje reflektere litt over hvorfor kontakten mellom deg og din datter er skjør.

Anonymkode: 35e1b...138

[AnonymBruker]

Du sier dere aldri blir invitert, og like etter at dere er invitert til jul. 

Neste punkt er at din datters søsken vet ingenting om hennes oppvekst. 

Du får ta et valg, enten er relasjonen til datteren din viktigere enn dine såre følelser, eller så får din emosjonelle umodenhet få seire. 

Anonymkode: f4682...198

[AnonymBruker]

Min stefar er bestefar i mitt barns øyne, og det er selvsagt at hun får kalle han det også. Sånn er det når man går fra hverandre, da må man godta at barnebarn kaller flere parter besteforeldre, eller lignende «kallenavn». Jeg kan ikke skjønne hvorfor de andre skulle le flaut av noe sånt engang, da må det i så fall være fordi din reaksjon lyste ut av deg. 
 

Det er også helt naturlig at det er mer hverdagslig kontakt mellom de som bor nærmere hverandre. Syns også det er merkelig at du påstår at du aldri blir invitert hos dem, men i samme innlegg skriver at det er forventet at du ferier jul hos dem. Det virker som du har bestemt deg for en sannhet, også ser du kun ting i lys av din sannhet og overser det som ville kunne slå sprekker i sannheten din.

Anonymkode: 44909...fd3

[AnonymBruker]

Har dere egne titler på alle tantene i familien også? 

Det er da helt vanlig å ha flere av "bestemor" og "bestefar". I familier med flere søsken er det enklere å forholde seg til enn at en bestemor har tre ulike titler avhengig av hvilket barnebarn hun er med. 

Ellers peker innlegget ditt mot en del drama. Og det er ikke hos datter. 

Anonymkode: e71f9...897

[AnonymBruker]

Jeg er stebestemor, og blir bare kalt bestemor. Min bonusdatter og jeg har et veldig nært forhold, og det var hennes valg ❤️. Har aldri blitt noen problemer ut av det. Barnet har også en mormor og en farmor. Farmor er dessverre svært lite opptatt av barnebarnet. Mormor og jeg er vel sånn ca like mye engasjert, dvs veldig 🙂

Anonymkode: e6a08...694

[AnonymBruker]

dersom stebestemor er din datter sin fars kone er jo bestemor helt naturlig, er det din datters partners mor er også bestemor naturlig, sammen med farmor - men det er opp til dem, kall deg selv mormor da vel når du omgås barnet.. 

Og for all del, velg å feire jul hjemme heller enn å være sår på dette som egentlig er en bagatell.. JEg vokste opp med besta på begge sider og visste utmerket godt hvem som var hvem av de.. 

Anonymkode: 049fb...3bf

[AnonymBruker]

Alt en ska lage krig av

Ofte finner og ungene dette ut selv. Her ble det bestemor og bestefar for svigers, vi prøvde å få ungene til å si det til mi e foreldre og men der brukte de kun fornavnene når de kom opp i 4 års alderen. Vi har et eldre ektepar som nabo som ungene har mye kontakt med og de fikk egene kalle navn av ungene og brukes fortsatt etter nesten 20 år, bea  og befa 

Anonymkode: 9dbcd...83a