Månekvinnen Skrevet 28. mars 2006 #1 Skrevet 28. mars 2006 Jeg går til en psykiater, ble sendt dit pga av at jeg har ME. Selvfølgelig er jeg deprimert av å være så ofte syk, men jeg ble deprimert ETTER jeg ble det og ikke før. Det som jeg reagerte på var at legen med en gang ville sette meg på antidepressiva. Noe jeg føler at jeg ikke trenger! Noe som er enda rarere er at veninna mi som har akkurat det samme og som absolutt ikke er deprimert også ble rådet til å bli satt på antideprissiva...av samme lege! Er medisiner den første og beste løsningen, liksom?
Gjest gjesta Skrevet 28. mars 2006 #2 Skrevet 28. mars 2006 Er medisiner den første og beste løsningen, liksom? ← Sikkert ikke alltid.
Gjest Gjest Skrevet 28. mars 2006 #3 Skrevet 28. mars 2006 Jeg går til en psykiater, ble sendt dit pga av at jeg har ME. Selvfølgelig er jeg deprimert av å være så ofte syk, men jeg ble deprimert ETTER jeg ble det og ikke før. Det som jeg reagerte på var at legen med en gang ville sette meg på antidepressiva. Noe jeg føler at jeg ikke trenger! Noe som er enda rarere er at veninna mi som har akkurat det samme og som absolutt ikke er deprimert også ble rådet til å bli satt på antideprissiva...av samme lege! Er medisiner den første og beste løsningen, liksom? ← Du er ikke første som har den opplevelsen med leger nei. Samboeren ble satt på antidepressiva etter 15 minutters “samtale” med legen. Fikk beskjed om å ta de, og gikk på de i flere måneder uten noen oppfølging. Heldigvis kom han seg etter han kuttet de ut (på egen hånd, fikk ikke hjelp av legen selv om bivirkningene var ILLE), men det tok sin tid. Tenk selv, og bytt lege.
Månekvinnen Skrevet 28. mars 2006 Forfatter #4 Skrevet 28. mars 2006 Ja jeg skal bytte lege nå, men jeg skjønner ærlig talt ikke hva de kan gjøre for meg. Prater i et kvarter en gang i måneden og betaler 256 kr....får prøve litt til, og om det ikke hjelper får jeg nesten slutte...:/
Gjest Gjest Skrevet 1. april 2006 #5 Skrevet 1. april 2006 Det er egentlig ikke et lett spørsmål, det der.. Noen ganger, hvis man er deprimert, så har man jo ikke troen på noen ting, og mener at ingenting hjelper en. Så ser man kanskje at man tok feil, i ettertid. Andre ganger ser man at man HADDE rett, og ikke burde hørt på f.eks. legen.. Det er desverre til syvende og sist du selv som må ta avgjørelsen, og da får man håpe du ser klart nok midt opp i alt som er vanskelig.. Ellers fins det mange tråder om diverse antideprissiva her, men det har du sikkert sett.. Lykke til i alle fall.
Montezuma Skrevet 2. april 2006 #6 Skrevet 2. april 2006 Synes selv at legene altfor lett tyr til medikamentell beh. Selv ble jeg mast på vedr. med. fra første konsultasjon og i lang tid før jeg omsider lot meg overtale til begynne. Ville først se om det var tilstrekkelig med samtaleterapi. Uttalelser fra psykiater om at "jeghar massevis av tabletter jeg kan kaste i munnen på deg her og nå....." vitner om litt for str velvilje til å skrive ut medisiner. Greit når man klarer å stå imot, men for svake sjeler tror jeg overmedisinering skjer i for stor utstrekning.
Gjest Gjest Skrevet 2. april 2006 #7 Skrevet 2. april 2006 Det er en årsak til at du er deprimert. Man kan også bli deppa ved dødsfall, sykdom, økonomiske problemer osv. Da blir det litt feil å tro at medisiner kan hjelpe, siden grunnen til depresjonen er så klart oppe i dagen? Mitt råd til deg som er deprimert, og som ikke vil ta medisiner, er å forsøke med Depridix som du får på helsekost i tillegg til at du spiser sunt, tar vitamin-tilskudd og sørger for å gå en liten tur daglig eller så ofte du har anledning. Det er NORMALT å være deprimert i perioder, så det er ingen grunn til å sykeliggjøre en depresjon. Nå gir jeg ikke råd på vegne av alle som er deprimerte. Noen trenger kanskje antidepressiva. Jeg er selv deprimert i perioder, men har heldigvis en lege som er skeptisk til "lykkepiller". Jeg vet jo med meg selv at jeg må ta fatt i problemene, og snu tankegangen, slik at jeg setter pris på alt det positive, alle små gleder... Men jeg tillater meg selv å være deppa når jeg faktisk er det, for jeg tror ikke det er sunt å late som om man ikke har noen problemer... Men jeg klarer alltid å se hvor SMÅ mine problemer er i den store sammenhengen, etter å ha vært i en "deppe-fase". Mine depresjoner kan vare i dager eller av og til uker, men jeg vet at det går over. Jeg er selv skeptisk til antidepressiva (bivirkningene), men jeg ser ikke bort i fra at mange får hjelp via dette. Det som gjør meg ennå mer skeptisk er at helsevesnet har en tendens til å bare skrive ut piller, uten noen oppfølgning. Tre av ti tåler antidepressiva svært dårlig. Det skal kun en enkel blodprøve til for å undersøke det, men ingen jeg har snakket med som går på antidepressiva har fått tilbud om denne blodprøven... (Legene får jo provisjon hver gang de får en ny pasient til å gå på "den" medisinen...)
Gjest Gjest Skrevet 2. april 2006 #8 Skrevet 2. april 2006 Etter hva jeg har lest så er ikke antidepressiva alltid like bra for de som har ME. Har du vært på noen av forumene for de med ME? Der er det ihvertfall mange folk som vet HVA ME er og hvordan det påvirker dem, selv om det er veldig forskjellig det også. MENiNs forum og MEforum hvis du ikke allrede er der
Cata Skrevet 2. april 2006 #9 Skrevet 2. april 2006 Tre av ti tåler antidepressiva svært dårlig. Det skal kun en enkel blodprøve til for å undersøke det, men ingen jeg har snakket med som går på antidepressiva har fått tilbud om denne blodprøven... (Legene får jo provisjon hver gang de får en ny pasient til å gå på "den" medisinen...) ← Ble nysgjerrig jeg nå. Hva går den blodprøven ut på? Er det serotoninnivået i kroppen de sjekker? Går selv på antidepressiva og er forbauset over at jeg ikke har kjent en eneste bivirkning. Derimot har jeg kjent positiv effekt (og så skeptisk som jeg var i utgangspunktet så er det neppe placeboeffekten). Lurer derfor på om jeg kan være født med for lavt innhold av serotonin eller om kroppen produserer for lite,slik at det faktisk er en fysisk forklaring på humøret mitt. Har hatt "depressive tendenser" før også, men det har ikke vært så ille at det har vært noe poeng i å gjøre noe med det før i fjor høst.
Gjest gjest1 Skrevet 2. april 2006 #10 Skrevet 2. april 2006 Etter hva jeg har lest så er ikke antidepressiva alltid like bra for de som har ME. Har du vært på noen av forumene for de med ME? Der er det ihvertfall mange folk som vet HVA ME er og hvordan det påvirker dem, selv om det er veldig forskjellig det også. MENiNs forum og MEforum hvis du ikke allrede er der ← Jeg skal sjekke det med hvilken blodprøve. Det har i alle fall ikke noe med serotonin-mengden å gjøre, men er noe "annet" kjemisk som tre av ti har for mye/lite av, som også påvirker hjernen... og som derfor vil oppleve antidepressiva ved masse bivirkninger, personlighetsforandringer osv. Jeg hadde linken på pcen, men jeg mistet alt da jeg fikk virus og måtte kjøpe nytt operativsystem. Skal google og se om jeg finner linken.
Gjest gjest1 Skrevet 2. april 2006 #11 Skrevet 2. april 2006 Siterte feil... svarte Cata ang. blodprøve osv.
Cognizance Skrevet 2. april 2006 #12 Skrevet 2. april 2006 (endret) (Legene får jo provisjon hver gang de får en ny pasient til å gå på "den" medisinen...) ← Nei, det gjør de ikke. Noe slikt ville ikke være i nærheten av å bli akseptert av legestanden. Hvor har du det ifra? For øvrig vil jeg anbefale selvhjelpsbøker, til alle som sliter med depresjon eller som er opptatt av å leve et sunt og godt liv. Dette er ei skikkelig bra bok: http://haugenbok.no/resverk.cfm?st=simple&...&r=4&cid=162571 Man blir ikke lykkelig av å lese bøker i seg selv, men man kan bli lykkeligere av å følge råd og få idéer som man kan lese om. Endret 2. april 2006 av Cognizance
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå