Tafatt og "barnefri"

[AnonymBruker]

Vet ikke om noen kjenner seg igjen, og kanskje kan forklare..

Annen hver uke, når barnet drar til far, er jeg så utrolig tafatt.. Ligger rett ut, orker ingenting, litt lei meg.. 

Når barnet mitt er hjemme, har jeg masse energi, lager mat, leker, tuller, rydder, baker, og legger planer. Men uken etter skjer det ingenting..!

Jeg kan ta med barnet å kjøpe maling til et rom feks, rydde klart og bestemme meg for at neste uke SKAL jeg få gjort det, men når uken kommer, ligger jeg bare på sofaen. Orker ikke gå ut med søppelet en gang..

Det er over 2 år siden jeg flyttet fra barnefar, og har ikke sett meg tilbake, men savner selfølgelig barnet mitt. Bare føler det burde blitt bedre til nå..

Noen tanker her?

Anonymkode: 5281d...a19

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du har en forventning til at slik blir det og da blir det sånn. 

Sett deg små mål hver dag den uken barnet ditt er borte, f.eks, ut med søpla, dusje, se på tv, gå en tur, handle osv. Etterhvert ser du at du kan starte å leve normalt når ungen din er borte. Og litt etter litt så går det seg til❤️

Anonymkode: f013c...9be

[AnonymBruker]

Har du noen hobbyer? Kan du avtale å møte venner? Kan du låne en hund og gå tur? 

Anonymkode: 814f8...42b

[AnonymBruker]

Jobber du? Hvis ja, så legg bort den dårlige samvittigheten og hent deg inn. Prøv å få litt frisk luft hver dag.
 

Om du ikke jobber så kan det å gå en tur til postkassen, sminke seg, ta på skikkelige klær etc være nok til å komme seg ut av bobla.

Anonymkode: 23ad0...507