Katastrofetanker og press i brystet

[AnonymBruker]

Hei, jeg kan komme med noen nyttige råd til deg.

1) Det som kalles et metakognitivt perspektiv på tanker; hvordan du tenker om tanken. Tanken dukker opp, du velger hva du gjør med den. Engasjerer du deg aktivt i den, eller lar du den simpelt være der, men vender oppmerksomheten mot noe annet? Det går ikke an å undertrykke tanken, men du kan velge hvor du har oppmerksomheten din.

2) Når hjernen serverer deg en katastrofetanke, og du reagerer på den, sier du indirekte til hjernen din "takk for at du kom med denne tanken, dette er svært viktig da det krever en reaksjon fra meg, fortsett slik". (Med reaksjon mener jeg at du engasjerer deg og aktivt grubler over tanken). I det du slutter å reagere på disse tankene, vil hjernen over tid forstå at det er falsk alarm, og ikke reell fare, og dermed vil tankene oppstå sjeldnere.

3) Psykiater Ingvard Wilhelmsen er ekstremt dyktig rundt hvordan vi forholder oss til slike tanker. Anbefaler deg virkelig å dra på et foredrag med han! Eventuelt lese boken hans eller lese litt om hans prinsipper på nett.

4) Ikke stå i det alene. Ta imot tilbudet i kommunen eller be om henvisning til DPS. Ønsker du DPS bør du vektlegge hos legen hvordan dette går utover og svekker din funksjonsevne i hverdagen.

5) Appen Grubl er en fin helseapp som tar utgangspunkt i et metakognitivt perspektiv som jeg nevnte i punkt 1. Prøv den.

6) Hvis du kjenner fysiske symptomer kunne kanskje psykomotorisk fysioterapi også vært noe for deg. Men tror det i første omgang er lurt å jobbe med det psykiske.

Anonymkode: 02222...dc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.10.2025 den 13.08):

Hvorfor klarer jeg ikke å slutte tenke katastrofetanker? Forstår jo hvor ulogisk det er, men samtidig så kommer disse katastrofetankene hele tiden og gjør meg veldig redd.

Om mannen er litt forsinket hjem så tror jeg han har havnet i en bilulykke, rett inn på nettavis for å se om det har vært noen ulykker, ringe han, er redd helt til han kommer. Om ungene ikke svare på melding tror jeg de har rømt hjemmefra, dratt på fest eller tatt selvmord. Blir på ekte skikkelig redd og tror på disse katastrofetankene. etterpå forstå hvor dumt det er å alltid tenke slik.  Strever på jobb også, tror alltid jeg har gjort noe feil, må dobbeltsjekke hele tiden og kjenner på frykt der også. 

Går med en vond pressede følelse i brystet nesten hele tiden. Og så mye tankespinn. 

Har forberedt meg på å ringe begravelsesbyrå og famile med dødsbudskap for mannen eller famile flere ganger, for i kun frykt når jeg tror de er død spinner tankene på hvordan takle, hvem ringe, hva skal jeg si, hva nå hva nå . 

Så sliten av å ha det slik.. 

Anonymkode: 5b05f...e8d

Oppsøk psykologisk helsehjelp for profesjonell hjelp!

Anonymkode: 56326...d00

[Gjest Sjarmør]

Det er panikkangst. Ikke farlig, bare ubehagelig, men det går over, og du vil bli klokere på deg selv etterpå.

[AnonymBruker]

Sjarmør skrev (2 timer siden):

Det er panikkangst. Ikke farlig, bare ubehagelig, men det går over, og du vil bli klokere på deg selv etterpå.

Dette er ikke panikkangst. Alt for lite informasjon til å diagnostisere noe som helst! 

Anonymkode: 02222...dc6

[AnonymBruker]

Takk for alle svar sålangt, beklager jeg ikke har svart alle.

Denne følelsen i brystet og katastrofetankene kom etter en lengere periode jeg har vært nedstemt, mye gråt, lite livsglede og søvnutfordringer. Går litt bedre der, men var liksom som disse katastrofetankene og følelsen i brystet overtok for den overveldende tristheten. 

På grunn av manglende energi og denne nedstemthet har jeg vært i dialog med legen over tid, å allerede startet på et løpepogram, med tanke på trening er anbefalt for psykisk helse. 

Sover mer ok etter jeg startet Melatonin 3mg. Men våkner ofte noen ganger i løpet av natten. 

Dere som sier legen var til hjelp har nok rett, bare jeg som var negativ og ønsker hokus pokus løsning for å få bort ubehaget. Iallefall koe konkret jeg kunne gjøre frem til jeg komme til lavterskel psykisk hjelpe. 

Ringt kommunens lavterskeltilbud, time i slutten av neste uke. 

Har nå lastet ned appen som ble anbefalt, må mote meg opp til å ta den i bruk, da jeg prøvde første film i appen 5 sek og ubehag i brystet økte. Forstår jeg ikke burde unngå det, men må bare være en plass med ro, vente til mann og ungdom er ute av huset. 

Takk for alle svar ♥️

Ts

Anonymkode: 5b05f...e8d

[AnonymBruker]

Og forresten, prøver å ikke gi tankene oppmerksomhet, øver. Men det er vanskelig, de vil liksom ikke la meg være. Føler nesten det er som en krangel i meg mellom følelsene og logikken. Men ja, skal fortsette å øve 

Ts 

Anonymkode: 5b05f...e8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Å føle seg flat i følelsene, være negativ er en del av det hele. 

Jeg tenker vel utfra det du skriver at du har følt på å ikke strekke til, bekymringer og det kanskje har ført til nedstemthet, lite livsglede osv. Så tar katastrofetankene over, men jeg tror som sagt at det er fordi du har vært så sliten, og lite søvn - som du sier. Så hodet er slitent. 

Det er dessverre ikke noe hokus pokus. Passer noe av dette?:

"Flate følelser, negativitet, søvnproblemer, nedstemthet, og katastrofetanker er vanlige symptomer på utbrenthet, en tilstand av fysisk og psykisk utmattelse forårsaket av langvarig stress og en ubalanse mellom krav og hvile. Pårørende kan også oppleve at utbrenthet påvirker familien og relasjonene. 

Symptomer på utbrenthet

-Fysisk utmattelse: 

-Konstant tretthet og lav energi som ikke bedres av hvile, samt ulike fysiske plager som hodepine, muskelspenninger og magesmerter. 

-Emosjonell og mental utmattelse: 

-Følelsesmessig distanse, kynisme, irritabilitet, og følelser av håpløshet kan oppstå. 

Psykiske plager: 

-Nedstemthet, økt bekymring, tankekjør, og vansker med konsentrasjon og hukommelse. 

-Atferdsendringer: 

- Sosial tilbaketrekning, tap av interesse for daglige gjøremål, og redusert evne til å ivareta seg selv. 

-Søvnproblemer: 

-Dårlig søvnkvalitet, problemer med å sovne, og at man føler seg trøtt selv etter å ha sovet. 

Hva du kan gjøre

-Søk profesjonell hjelp: Kontakt lege eller psykolog for utredning og veiledning. 

-Hvile: Prioriter hvile og søvn for å la kroppen og sinnet hente seg inn. 

-Reduser stress: Identifiser og reduser stressfaktorer i hverdagen, både på jobb og privat. 

-Ta vare på deg selv: Sørg for et balansert kosthold og ta pauser for å lade opp. 

Vurder sykmelding: En periode med sykmelding kan være nødvendig for å få avstand til arbeidet og få ro til å hente seg inn. "

Anonymkode: 1ab53...769

Hva menes med å føle seg flat i følelsene? 

Anonymkode: 5b05f...e8d

[BobbySocks]

AnonymBruker skrev (På 8.10.2025 den 18.37):

Legen var ikke særlig til hjelp.

"Åja, sier du det, nei det høres slitsomt ut. Vil du ha sykemelding? Har du hørt om kommunens lavterskeltilbud for psykisk helse."

Så gikk ut med sykemelding og anbefaling å ringe et kommunalt lavterskeltilbud.. 

Får vel gjøre det da

Ts

Anonymkode: 5b05f...e8d

Det kommunale lavterskeltilbudet er veldig bra i enkelte kommunen, så ville testet det. Funker ikke det kan du gå tilbake og be om ytterligere hjelp, men de fleste må starte der. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva menes med å føle seg flat i følelsene? 

Anonymkode: 5b05f...e8d

At du ikke føler så mye glede, eller noe annet. Du føler deg litt flat og likegyldig. Du gleder deg ikke til ting, du føler ikke begeistring over noe, interesse. Bare litt avflatet. 

Anonymkode: 1ab53...769

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

At du ikke føler så mye glede, eller noe annet. Du føler deg litt flat og likegyldig. Du gleder deg ikke til ting, du føler ikke begeistring over noe, interesse. Bare litt avflatet. 

Anonymkode: 1ab53...769

Ja, kanskje. Føler mest nedstemt og ubehag, engstelse.. Sinne og glede kan jeg ikke huske å følt på lenge. Men likegyldig, jeg vet ikke.. 

Ts

Anonymkode: 5b05f...e8d

[AnonymBruker]

Så bra du har kontaktet kommunen og tar tak, TS❤️ Appen gjør nok ikke underverker, men gir litt basic informasjon om hvordan angst fungerer. Husk at det er normalt å streve med det du beskriver til tider - og du kommer deg gjennom det, men det kan ta tid og kreve tilbakefall og nedturer underveis. Ikke mist motet av den grunn! Lykke til.

Anonymkode: 02222...dc6

[veronica<3]

Tråden er ryddet for gjengivelse uten kilde.

veronica<3, mod. 

[AnonymBruker]

Mens du venter på annen hjelp: begynn å skriv ut tankene. Helt ut. Grav i det innerst dypet. Og skriv det ned. Er du heldig forstår du hva du er redd for.

 

Jeg har gjentakende drømmer som er vonde. Når jeg endelig tar meg tid til å gå inn i drømmen og forstå hva den egentlig handler om, da forsvinner drømmen.

Det samme med tankekjør. Jeg har lært meg til ikke å blokkere tankene, men heller prøve å tenke tanken helt ut. Grave i den og forstå hva situasjoneni tankekjøret gjorde med meg. Ble jeg fornærmet? Ble jeg såret? Hva ble jeg redd for? Og kanskje forstår jeg at kommentaren fikk meg til å skamme meg over noe med meg selv. Og så sier jeg til meg selv at jeg er ok og bra nok, og at den som kom med kommentaren får den tilbake, jeg er ferdig med den nå. Og da forsvinner tankekjøret.

Håper du forstår, det var vanskelig å forklare uten å skrive meg ihjel.

Anonymkode: 60710...beb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Mens du venter på annen hjelp: begynn å skriv ut tankene. Helt ut. Grav i det innerst dypet. Og skriv det ned. Er du heldig forstår du hva du er redd for.

 

Jeg har gjentakende drømmer som er vonde. Når jeg endelig tar meg tid til å gå inn i drømmen og forstå hva den egentlig handler om, da forsvinner drømmen.

Det samme med tankekjør. Jeg har lært meg til ikke å blokkere tankene, men heller prøve å tenke tanken helt ut. Grave i den og forstå hva situasjoneni tankekjøret gjorde med meg. Ble jeg fornærmet? Ble jeg såret? Hva ble jeg redd for? Og kanskje forstår jeg at kommentaren fikk meg til å skamme meg over noe med meg selv. Og så sier jeg til meg selv at jeg er ok og bra nok, og at den som kom med kommentaren får den tilbake, jeg er ferdig med den nå. Og da forsvinner tankekjøret.

Håper du forstår, det var vanskelig å forklare uten å skrive meg ihjel.

Anonymkode: 60710...beb

Takk for tips.

Katastrofetanker hos meg kommer ofte i forbindelse med at jeg f. Eks. Ikke oppnår kontakt. Skal jeg da skrive ned alt jeg tror kan ha skjedd med vedkommende, hvordan jeg vil få vite det og hvordan livet skal bli videre, og så videre?

Vet ikke om jeg er modig nok. Men må kanskje bare være det

Ts

Anonymkode: 5b05f...e8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for tips.

Katastrofetanker hos meg kommer ofte i forbindelse med at jeg f. Eks. Ikke oppnår kontakt. Skal jeg da skrive ned alt jeg tror kan ha skjedd med vedkommende, hvordan jeg vil få vite det og hvordan livet skal bli videre, og så videre?

Vet ikke om jeg er modig nok. Men må kanskje bare være det

Ts

Anonymkode: 5b05f...e8d

Ja, du må inn i det vonde. Der du kutter tankene fordi de blir for jævlige. Inn dit må du. Inn i skammen, sinne, sorgen. Til den plassen du ikke tillater deg å være, fordi du ikke er ond/ slem/bitter. Men trolig til noe som får fram skammen din,  så modig må du være. Det er bare tanker og følelser, det er nok ikke sånn du virkelig er.

Kanskje må du bare tåle det en gang, kanskje flere. Jeg tror det vil hjelpe deg. Alt godt til deg!

 

Anonymkode: 60710...beb

[AnonymBruker]

Ting er ganske det samme. 

Legen ønsker nå jeg skal komme meg tilbake i full jobb. Og foreslår at jeg burde prøve ut antidepressiva, samtidig sier han at en bivirkning er angst de første fire uker. Jeg er skeptisk, ønsker jo ikke mer angst.  Noen erfaringer? 

Ts 

Anonymkode: 5b05f...e8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ting er ganske det samme. 

Legen ønsker nå jeg skal komme meg tilbake i full jobb. Og foreslår at jeg burde prøve ut antidepressiva, samtidig sier han at en bivirkning er angst de første fire uker. Jeg er skeptisk, ønsker jo ikke mer angst.  Noen erfaringer? 

Ts 

Anonymkode: 5b05f...e8d

Du vil neppe få angst i 4 uker, vanlig er 1-2 uker. Den er heller ikke like sterk hele tiden, den vil nå en topp og så avta for hver dag frem til du er tilvent medisinen. Det er heller ikke alle som får økt angst! Hvis du er veldig redd for økt angst så kan du be om å få tilleggsmedisin (beroligende) som du kan ta hvis det blir for heftig.

Anonymkode: 2a64d...42b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ting er ganske det samme. 

Legen ønsker nå jeg skal komme meg tilbake i full jobb. Og foreslår at jeg burde prøve ut antidepressiva, samtidig sier han at en bivirkning er angst de første fire uker. Jeg er skeptisk, ønsker jo ikke mer angst.  Noen erfaringer? 

Ts 

Anonymkode: 5b05f...e8d

Du vil jo ingen ting du?  

 

Det er faktisk ganske provoserende å lese at du får hjelp, men vil ikke ta imot det du får… 

Anonymkode: 47b7b...cdf

[Noodlepoodle81]

Høres kanskje banalt ut det jeg skal si nå, men jeg hørte noen si noe i denne duren: 

Angst handler ofte om frykten for å være i en situasjon, som du ikke vet hvordan du skal håndtere, og da som oftest emosjonelt…. 
 

Og ut fra det jeg leser, så kan det virke litt slik? 

Gir det noe mening? ❤️

Føler med deg!

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du vil jo ingen ting du?  

 

Det er faktisk ganske provoserende å lese at du får hjelp, men vil ikke ta imot det du får… 

Anonymkode: 47b7b...cdf

Jeg kan forstå du blir provosert, å jeg kjenner jeg blir skamfull. Men det oppleves ikke så enkelt likevel. Det er ikke helt det at jeg vil ingenting, jeg bare tenker så mye rundt alt. 

Men jeg har tatt i bruk e-kurs, jeg går til lavterskelsentert, jeg har økt regelmessige fysisk aktivitet, bruker melatonin. Jeg har lastet ned app jeg ble anbefalt her inne og hørt lydbok av den forfatteren noen anbefalte. Så er jo ikke bare at jeg ikke vil. Men jeg føler på en sterk uro, og redd at fryktelige ting skal skje hele tiden. Så når han sier han skal gi meg medisiner som kan gi økt angst, så blir jeg igjen økt bekymret. Så lei av å være redd og kjenne på uro hele tiden. Men har ikke sagt nei, var bare ikke forberedt på det, vi avtalte å snakke om det neste time. 

Ts 

Anonymkode: 5b05f...e8d