Barn som glemmer? Noen tips?

[AnonymBruker]

Faste rutiner.

Ett kvarter før han må gå til skolen, må han stoppe opp og se etter om han har pakket alt i sekken. Fokusere på å sjekke.
 
Når han kommer på skolen må han stoppe opp og tenke etter om der var noe han skulle huske. 
 
Før han går hjem fra skolen, stopp opp og tenk etter. Se i sekken at alt er med.

Når han kommer inn døren hjemme, stopp opp og tenk etter. Rydd ut av sekken umiddelbart. 

Anonymkode: 1816d...d8e

[AnonymBruker]

Luckiness skrev (1 time siden):

I hovedinnlegget kom ikke all denne informasjonen frem. Derfor jeg stilte spørsmål med det. Selvfølglig vil alle foreldre at barna skal ha med matpakke. Så fint du har levert selvsagt. 
 

Hva sier skolen om han da? Vil tro de har merket at han er glemsk og distré også? Oppfatter de det som et problem? 

Skolen mener han er distre (barneskolen da riktignok) spent på ungdomsskolen. 
Det har vært mye telefoner om vi må ha den, nå mangler han det, kan du fikse mappe til å ha meldinger i. Og de har nok passet godt på. 
Veldig skoleflink ellers, selv om lekser aldri blir gjort. Jeg har prøvd å følg opp, men mener at nå er han gammel nok til å ta konsekvensene for det. 
Aldri vært aggressiv, frekk eller sånt, bare gode ord om fine egenskaper. Kan bli litt mye i lek, for mister litt kontroll, blir støyende, har da behov for hjelp til å roe ned. 
Ellers ikke mye fra skolen, de mente at det var helt unødvendig med en utredning. 

Anonymkode: 4352d...1ea

[Memorangen]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvordan er det med fokus og konsentrasjon på andre områder? Gjøre og/eller fullføre oppgaver(her tenker jeg på alt, ikke bare lekser og husarbeid)? Gjøres en aktivitet ferdig før barnet begynner på noe nytt? Glemmer barnet hva det skulle si hvis det må vente på tur til å snakke? Eller avbryter ofte i samtaler?

 

Jeg har vært der den ungdommen til ts har vært. Selv den dag i dag fleiper jeg med at jeg hadde mistet hodet for lenge siden hvis det ikke hadde sittet fast. Det viste seg at jeg har adhd uoppmerksom type. Det å være distre/glemsk og "i sin egen verden" er stereotypisk for denne typen adhd, de er ikke fysisk hyperaktive slik som man ellers tenker på som adhd.

 

Nå sier ikke jeg at det er tilfelle for ts sitt barn, da. Men jeg kjenner meg veldig igjen. 

Anonymkode: 2f924...53d

Tenkte på det samme. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tenkte som flere andre her på ADHD det jeg leste din første post.

Gutten vår på 11 fikk diagnosen som 9 åring, og alt var et kaos rundt han frem til han begynte på medisin. Den enkleste måten å forklare hvordan vår gutt er uten medisiner er Emil fra Lønneberget x2. Ting bare skjer rundt han, uten at han mener noe med det. Det er liksom de mest utrolige ting som skjer, ikke i vår villeste fantasi klarer vi å forutse neste uhell eller ulykke, selv når vi er rett i nærheten.

Når han glemmer ting eller er uheldig å ødelegge noe blir han helt knust, for oss er det helt tydelig at det på ingen måte er noe han gjør med vilje eller av latskap.

Han har alltid vært langt framme faglig på skolen, særlig i matte og engelsk. Er ekstremt empatisk og nysgjerrig på mennesker. Har sjeldent eller aldri utagert, og de gangene det har skjedd er det hjemme i trygge omgivelser (sier dette da det er mange som tror dette er en viktig del av ADHD).

Har fremdeles behov for at vi følger ekstra med, men det er i langt mindre grad enn tidligere. Nå er det nok at vi gir en påminnelse om hva som skal gjøres klart til dagen etter, så fikser han stort sett resten selv.

----

Ser du er skeptisk til bivirkninger med medisiner, det var vi også. Og hadde bestemt oss før utredningen at hvis det endte med ADHD så skulle han ikke starte på medisiner. Underveis i utredningen skjønte jeg (og mannen) at jeg også burde utredes, og var ferdig utredet før sønnen vår. Etter å selv  ha brukt medisiner i 14 dager var vi ikke lengre i tvil om at sønnen vår skulle få den samme muligheten, det er virkelig et liv før og etter for oss begge. Om det oppstår bivirkninger er det bare å slutte på medisiner, eller få teste annen type.

Når det gjelder førstegangstjenesten så er vi i samme skvis med jenta vår på 14. Hun har et veldig sterkt ønske om å gjennomføre dette, og vi avventer foreløpig utredning. Samtidig er jeg veldig i tvil om det er rett, da jeg selv har kjent på hvor tungt det er å leve med ADHD uten å ha de rette verktøyene til å takle det.

Anonymkode: 0cb48...b10

Uff jeg ler litt av beskrivelsen din for det ordet som kanskje brukes mest i vårt hus er uhell. Det var uhell, har null forståelse for hva skjedde nå.

Emil er virkelig en god beskrivelse? 
Jeg tror også at dette kommer fra min side, jeg kan kjenne meg litt igjen. Er nok for fungerende å ta det via dps så da må det bli privat. 
Klarer du å beskrive hva som er forskjellen fra før og etter medisiner? 
Vi gir barnet vårt melatonin for merker at søvn hjelper, aldri sovet bra noen gang. 
 

Anonymkode: 4352d...1ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hvis gutten din er så distré som du skriver her, så blir han dimmet etter kort tid uansett. 

Det som derimot kan komme på tale er utvidet tid på eksamen og ekstrastipend fra Lånekassen. 

Anonymkode: 91738...57f

Har jo et håp om modnes på de 6 årene, og jeg har troa på at i slike rammer det gies så kan førstegangstjenesten være helt gull. 
Ser barnet vårt hadde passet bedre inn i en familie med mer rutiner enn vi. 
Det er turnusliv, og vanskelig å holde strikte rutiner til enhvertid. 
 

Anonymkode: 4352d...1ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Faste rutiner.

Ett kvarter før han må gå til skolen, må han stoppe opp og se etter om han har pakket alt i sekken. Fokusere på å sjekke.
 
Når han kommer på skolen må han stoppe opp og tenke etter om der var noe han skulle huske. 
 
Før han går hjem fra skolen, stopp opp og tenk etter. Se i sekken at alt er med.

Når han kommer inn døren hjemme, stopp opp og tenk etter. Rydd ut av sekken umiddelbart. 

Anonymkode: 1816d...d8e

Glimrende, men hvordan få det til uten at jeg er der å holder hånden? 
Jeg er mye borte på morgen før barna drar, før hjalp storebror litt til. Nå er det at han må huske det selv. 
Jeg tror fasterutiner er gull, men hvordan få det til i praksis? 

Anonymkode: 4352d...1ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Glimrende, men hvordan få det til uten at jeg er der å holder hånden? 
Jeg er mye borte på morgen før barna drar, før hjalp storebror litt til. Nå er det at han må huske det selv. 
Jeg tror fasterutiner er gull, men hvordan få det til i praksis? 

Anonymkode: 4352d...1ea

Han må øve. Kan evt. ha på varsel på mobilen. 

Anonymkode: 1816d...d8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva tenker du på da? 

Anonymkode: 4352d...1ea

Det er nevnt tidligere i tråden, men jeg tenker adhd. Sønnen min har det og er utrolig glemsk. Viktig å finne ut av, for dette kan fort være noe han ikke kan noe for og bør hensyntas deretter. 

Ser du har fått noen råd som ikke er å anbefale om det skyldes en slik årsak. 

Anonymkode: 2a4e2...128

[AnonymBruker]

Neste gang han glemmer mobilen og dyre gymklær må han erstatte det selv. Ingen penger, ikke noe ny mobil.

Anonymkode: 7ccec...4ef

[Luckiness]

Klarer han å følge instruksjoner? Foruten instruksjoner som gis når han skal rekke noe eller har annet som foregår. Feks å følge en oppskrift, få beskjed om å handle en melk og juice, gå ut i garasjen og hente inn vedkubber? Altså helt enkle alminnelige oppgaver. Glemmer han hva han skal på veien eller alltid kun kommer hjem med enten juice eller melk feks? Selv om det er få ting. 
 

Er han distré og glemsk uansett hva? Eller er det mindre om dagene har fast rutine og mer hvis det er noe endring?

[AnonymBruker]

Eldste her er helt fjern til tider.

I går kom han hjem uten jakke, hjelm OG sykkel 🙄🙄🙄😂

Vi ser at det har hjulpet at vi er veldig strukturert og systematisk hver morgen mht rutiner.

Spise, pusse tenner, pakke sekken, gå over sjekkliste om at alt er på plass.

Mister/glemmer du jakker/hansker etc så må han finne det selv eller fryse(han på tynnere jakke en stund).

Han fikk skikkelig kjenne på det da han mistet hanskene og skulle sykle til skolen. Da ble det iskaldt og han gråt fordi hendene ble så kalde. Konsekvens.

Han fikk nye hansker litt senere og de har han stålkontroll på.

Yngste på 7 har veldig god kontroll nå.

Men de MÅ få kjenne på konsekvensene og forstå at ting koster penger og at det er DERES ansvar.

Så med din unge hadde ikke jeg letet etter gym baggen. Han måtte funnet den selv og hatt gymtøy i en plastpose til han fant den.

Anonymkode: 5783a...a66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Glimrende, men hvordan få det til uten at jeg er der å holder hånden? 
Jeg er mye borte på morgen før barna drar, før hjalp storebror litt til. Nå er det at han må huske det selv. 
Jeg tror fasterutiner er gull, men hvordan få det til i praksis? 

Anonymkode: 4352d...1ea

Liste på kjøleskapet han går punktvis igjennom.

Anonymkode: 5783a...a66

[AnonymBruker]

Har han smarttelefon?

Vi må ta mobilen for at han skal være mentalt til stede.

Anonymkode: 67455...962

[Surriball]

Her må du ta høyde for at han fortsatt er et barn selv om han er ungdom, og så må du prioritere hva du skal hjelpe ham med og ikke. 

Man blir ikke mindre surrete av å være sulten, så jeg personlig hadde prioritert å putte matpakke ferdig smurt nedi skolesekken hans før jobb. Jeg hadde satt krav til ham om at han skal pakke sekken sin med lekser, mapper, blyanter, etc. før leggetid. I starten må du sikkert stå og se på ham mens han gjør det, så glir det nok lettere etter hvert. Behandle ham som en sjuåring mtp. oppfølging om det er det som skal til for å få på plass rutinen. Det er jo åpenbart at han ikke greier det selv helt ennå. Det er bedre at du tilrettelegger sånn at du setter ham opp for suksess. 

Skaff ham en smartklokke, og sørg for at den er på arma før du drar på jobb. Den får han ikke lov til å ta av seg. Lag et nødvendig antall reminders. Om nødvendig så får klokka gi ham beskjed om å huske skolesekken og gymbagen. 

Bli enig med guttungen om et sett med kjøreregler. Hva er det rimelig at du hjelper ham med, og hva klarer han selv. Hva synes han selv han skal ha ansvar for? Snakk sammen om konsekvenser (og de bør være naturlige følger). Glemt gymbagen? OK, da er det gutten sitt ansvar å gå i sine egne fotspor og spore den opp. Snakk med ham og søsken om hva det er greit å låne og ikke, og hvordan man kan vise at man er til å stole på. Respekt for andres ting, osv. 

Airtag ting det er ekstra viktig å ikke miste, feks skolesekken og gymbagen. 

Og kjøp nå inn et lager med blyanter og andre forbruksvarer. Det er ikke dyrt for en pakke kulepenner, viskelær og blyant. Det er heller ikke dyrt for et sett med enkle plastmapper. Vil han ha noe fancy får han bruke lommepengene, men han kan ha enkleste sort av nødvendigheter. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Liste på kjøleskapet han går punktvis igjennom.

Anonymkode: 5783a...a66

Hvordan få ham til å huske å sjekke sjekklista på egen hånd da, siden hun jo er på jobb? Hvis han er distre på adhd-nivå, så kan det i seg selv være en utfordring å bli vant til uten at noen minner ham på det(mange nok ganger til det er automatisert). Jeg har flere ganger skrevet handleliste før jeg skal på butikken, dratt avgårde og gått inn på butikken. Jeg skal lete frem handlelista, og DA kommer jeg på at handlelista ligger igjen på kjøkkenbenken .... 🤦‍♀️ Og selv med pakkelister til ferie som jeg sjekker underveis, har det hendt at noe har blitt stående hjemme. Enten har jeg blingset når jeg leser over og krysser av, eller så har jeg tenkt at jeg har pakket det og så har jeg ikke det likevel. Det skjer sjeldnere jo mer tid jeg tar meg til å dobbelt- og trippeltsjekke hvert eneste punkt da, det skal sies. Men er jeg stressa eller trøtt nok, så kan det fort gå galt likevel.

 

Er det noe som helst han husker å ta med seg om morgenen hver eneste gang? Går det an å legge i alle fall noen av tingene sammen med det han alltid husker, evt noe han ikke får dratt uten? Eksempelvis har jeg hørt om flere som legger bilnøklene sine oppå matboksen i kjøleskapet, for å huske å ta med seg matboksen. Uten bilnøklene får de jo ikke kjørt, så da MÅ de finne nøklene, og da er det lettere å raske med seg matboksen i samme slengen, når de finner nøklene i kjøleskapet. Mannen bruker å plassere ting han MÅ huske å ta med seg på jobb om morgenen, på håndtaket til utgangsdøra, kvelden før. (Hvis andre skal avgårde før 13åringen så er det jo ikke sikkert det fungerer for dere, da. Her i huset reiser mannen først, så det funger for oss at han gjør det slik. Jeg kan ikke gjøre det samme da, da må vi ha større håndtak. 😂 Men jeg har funnet andre steder å plassere mine "MÅ HUSKE"-ting på.)

Anonymkode: 2f924...53d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.10.2025 den 16.53):

Klarer du å beskrive hva som er forskjellen fra før og etter medisiner? 

Ikke meg du spurte, jeg er hun tidligere i tråden som fikk diagnosen i voksen alder. Men jeg er enig med hun du spurte, om at muligheten for medisin absolutt kan være verdt det. (Mannen er uenig, men han er nok preget av at hans erfaringer som barn var dårlige. Han ble bare stuptrøtt. At det er 30 år siden og at ting har forandret seg til det bedre ser ikke ut til å bety stort.) For meg er forskjellen at det er lettere å styre fokuset der det trenger å være til enhver tid, arbeidsminnet fungerer bedre(det som gjør at vi husker en oppgave lenge nok til å utføre den), jeg finner lettere ordene jeg trenger og det blir mer flyt når jeg snakker ... Og det blir stillere i hodet(fra stappfullt diskotek til et nesten tomt bibliotek) hvilket gjør at jeg er mer opplagt og til stede mentalt. Uten må jeg gjøre alle disse prosessene "manuelt" eller mer bevisst, og det krever utrolig mye energi. Så uten medisin er jeg omtrent alltid sliten. Og så glipper de jo fortere. Et dårlig arbeidsminne blir som en huskeliste der punktene skrives og viskes ut igjen om hverandre, og det er tilfeldig hvilke punkter som får stå på lista lenge nok til at du både får lest OG utført dem. Å følge med i en samtale er krevende når alle inntrykkene rundt deg og tankekjøret inni deg også bryter inn og tar oppmerksomheten din, uansett hvor interessert og engasjert du er. (Tilsvarende lettere å følge med med medisin innabords, da den hjelper med å "filtrere bort" unødig bakgrunnsstøy og sånt.) Med medisin er ikke følelsene fullt så mye utenpå kroppen lenger, på godt og vondt.

 

Medisiner er ingen magisk løsning, det skal sies. Men den kan gjøre det lettere å innarbeide rutiner og strategier for å kompensere for der ting svikter. Litt som armringer eller flyteegg når man skal lære å svømme. Eller hvis man har hatt vansker med å lære å lese, og så viser det seg at man er nærsynt og trenger briller. Brillene gjør det lettere å se bokstavene, men du må fortsatt gjøre jobben med å lære å sette dem sammen til ord. Armringene hjelper deg å holde deg flytende i vannet, men svømmetakene og andre teknikker må du fortsatt gjøre selv.

Anonymkode: 2f924...53d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hvordan få ham til å huske å sjekke sjekklista på egen hånd da, siden hun jo er på jobb? Hvis han er distre på adhd-nivå, så kan det i seg selv være en utfordring å bli vant til uten at noen minner ham på det(mange nok ganger til det er automatisert). Jeg har flere ganger skrevet handleliste før jeg skal på butikken, dratt avgårde og gått inn på butikken. Jeg skal lete frem handlelista, og DA kommer jeg på at handlelista ligger igjen på kjøkkenbenken .... 🤦‍♀️ Og selv med pakkelister til ferie som jeg sjekker underveis, har det hendt at noe har blitt stående hjemme. Enten har jeg blingset når jeg leser over og krysser av, eller så har jeg tenkt at jeg har pakket det og så har jeg ikke det likevel. Det skjer sjeldnere jo mer tid jeg tar meg til å dobbelt- og trippeltsjekke hvert eneste punkt da, det skal sies. Men er jeg stressa eller trøtt nok, så kan det fort gå galt likevel.

 

Er det noe som helst han husker å ta med seg om morgenen hver eneste gang? Går det an å legge i alle fall noen av tingene sammen med det han alltid husker, evt noe han ikke får dratt uten? Eksempelvis har jeg hørt om flere som legger bilnøklene sine oppå matboksen i kjøleskapet, for å huske å ta med seg matboksen. Uten bilnøklene får de jo ikke kjørt, så da MÅ de finne nøklene, og da er det lettere å raske med seg matboksen i samme slengen, når de finner nøklene i kjøleskapet. Mannen bruker å plassere ting han MÅ huske å ta med seg på jobb om morgenen, på håndtaket til utgangsdøra, kvelden før. (Hvis andre skal avgårde før 13åringen så er det jo ikke sikkert det fungerer for dere, da. Her i huset reiser mannen først, så det funger for oss at han gjør det slik. Jeg kan ikke gjøre det samme da, da må vi ha større håndtak. 😂 Men jeg har funnet andre steder å plassere mine "MÅ HUSKE"-ting på.)

Anonymkode: 2f924...53d

Påminnelse på mobilen f.eks.

Jeg har ADHD og yngste på 8 har ADHD.

Nå er jeg nazi på rutiner da. Struktur, forutsigbarhet, stabilitet innarbeides nå så ting går på autopilot.

Nå er jo din tenåring og da blir de ofte ekstra distre. Så må bare prøve å jobbe og øve så mye som mulig med å gjøre mesteparten klart kvelden i forveien for å minske stress på morgenen.

Anonymkode: 5783a...a66