Barn som glemmer? Noen tips?

[AnonymBruker]

Har et barn som er fryktelig distre, og det har vært mye glemming gjennom årene på skolen. Nå er barnet ungdom, det glemmes utrolig mye enda. Det er mye glemming av bag, skolesekk, mobiler på buss, det er glemme å ta bøker hjem, låse skapet på skolen, og gi beskjeder som de får på skolen, matpakker osv. 
Det er å glemme jakker, klær etter trening, glemming av avtalt tid og sted. 
Det er tidkrevende, jeg har brukt halve formiddagen på å spore opp gymbagen i dag. 
Kjenner jeg er lei nå, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å få dette barnet til å huske tingene sine. Barnet har vært slik siden skolestart. 
Uken før høstferien var det både lapper som skolen skulle ha, pc, og matpakker. 
Når det gjelder mat har jeg på barneskolen kommet med den om jeg har kunnet, det gjorde jeg ikke nå og barnet gikk uten mat fra 06.00 til 16.00 det er lenge. 
Barnet glemmer verdifulle ting som betyr mye, så et ikke det at barnet ikke bryr seg. 
Vi har snakket mye om dette, vi merker alt, vi prøver å gi noen råd om hvordan huske. Ikke ta opp mobilen på bussen f.eks 

Vi har jobbet med dette siden barneskolen. 
Hva gjør dere foreldre som har slike barn? Har dere fått de til å huske tingene sine? 
Dette barnet har ikke lenger penal, mappe til å legge beskjeder i, matboksen er borte. Alt dette kjøpte vi helt nytt for 6 uker siden. Nå går barnet på skolen uten en blyant. 
Det hjelper ikke at jeg er så hard heller, det glemmes når jeg til slutt får ordnet nytt. 

Må være flere slike barn der ute? Jeg har to til, de glemmer aldri noe. Her kjenner bussjåføren mitt barn så godt at de tar med dét gjenglemte tilbake på ettermiddagen. Som dere skjønner dette er et stort problem.. 

 

Anonymkode: 4352d...1ea

[AnonymBruker]

La barnet selv finne og betale for tingene det glemmer. Ungdommen lærer ingenting når du fikser ting hele tiden.

Her må barna på 9 og 12 gå grem og tilbake hvis noe glemmes. Mister de noe så må de betale ut av egen lomme.

Jeg som mor er ikke lagd av penger. 

Anonymkode: 44d83...d8e

[Hårfarge]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har et barn som er fryktelig distre, og det har vært mye glemming gjennom årene på skolen. Nå er barnet ungdom, det glemmes utrolig mye enda. Det er mye glemming av bag, skolesekk, mobiler på buss, det er glemme å ta bøker hjem, låse skapet på skolen, og gi beskjeder som de får på skolen, matpakker osv. 
Det er å glemme jakker, klær etter trening, glemming av avtalt tid og sted. 
Det er tidkrevende, jeg har brukt halve formiddagen på å spore opp gymbagen i dag. 
Kjenner jeg er lei nå, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å få dette barnet til å huske tingene sine. Barnet har vært slik siden skolestart. 
Uken før høstferien var det både lapper som skolen skulle ha, pc, og matpakker. 
Når det gjelder mat har jeg på barneskolen kommet med den om jeg har kunnet, det gjorde jeg ikke nå og barnet gikk uten mat fra 06.00 til 16.00 det er lenge. 
Barnet glemmer verdifulle ting som betyr mye, så et ikke det at barnet ikke bryr seg. 
Vi har snakket mye om dette, vi merker alt, vi prøver å gi noen råd om hvordan huske. Ikke ta opp mobilen på bussen f.eks 

Vi har jobbet med dette siden barneskolen. 
Hva gjør dere foreldre som har slike barn? Har dere fått de til å huske tingene sine? 
Dette barnet har ikke lenger penal, mappe til å legge beskjeder i, matboksen er borte. Alt dette kjøpte vi helt nytt for 6 uker siden. Nå går barnet på skolen uten en blyant. 
Det hjelper ikke at jeg er så hard heller, det glemmes når jeg til slutt får ordnet nytt. 

Må være flere slike barn der ute? Jeg har to til, de glemmer aldri noe. Her kjenner bussjåføren mitt barn så godt at de tar med dét gjenglemte tilbake på ettermiddagen. Som dere skjønner dette er et stort problem.. 

 

Anonymkode: 4352d...1ea

Lag en sjekklista. Etterhvert blir bedre.

[Gaia]

Hårfarge skrev (3 minutter siden):

Lag en sjekklista. Etterhvert blir bedre.

Enig. lag en sjekkliste på mobilen. det finnes mange apper som er gode. To Do, bruker jeg. 
Ungdommen må se på lista før hen drar på skolen, før hen drar fra skolen, før trening, etter trening, og før hen legger seg om kvelden. 

[AnonymBruker]

Gaia skrev (6 minutter siden):

Enig. lag en sjekkliste på mobilen. det finnes mange apper som er gode. To Do, bruker jeg. 
Ungdommen må se på lista før hen drar på skolen, før hen drar fra skolen, før trening, etter trening, og før hen legger seg om kvelden. 

Og hva da om man glemmer igjen mobilen så man ikke får sett på den? Eller om man glemmer å sjekke lista? (høres ut som det er der ungdommen til TS er.)

 

Anonymkode: e2696...cb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

La barnet selv finne og betale for tingene det glemmer. Ungdommen lærer ingenting når du fikser ting hele tiden.

Her må barna på 9 og 12 gå grem og tilbake hvis noe glemmes. Mister de noe så må de betale ut av egen lomme.

Jeg som mor er ikke lagd av penger. 

Anonymkode: 44d83...d8e

Hvor skal de få disse pengene fra? Vi har ingen familie som gir masse penger i gaver. I dette sekund sitter barnet vårt med 100 kroner på konto. Jeg har spart i fond , men det skal jo ikke brukes. 
Så det betyr at barnet ikke har gymtøy før jul, eller mobil (ingen har råd til dette til jul heller), ol. 
Så klart kan det fungere, men det går utover læringsutbytte til barnet. 
 

Anonymkode: 4352d...1ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Og hva da om man glemmer igjen mobilen så man ikke får sett på den? Eller om man glemmer å sjekke lista? (høres ut som det er der ungdommen til TS er.)

 

Anonymkode: e2696...cb9

Det er nettopp der mitt barn er, skal jeg lage en liste som må huske så tror jeg ikke den vil fungere. Det betyr å ta opp mobilen på bussen, da husker barnet kanskje gymbagen, men mobilen ligger igjen 😨

Anonymkode: 4352d...1ea

[AnonymBruker]

Hvordan er det med fokus og konsentrasjon på andre områder? Gjøre og/eller fullføre oppgaver(her tenker jeg på alt, ikke bare lekser og husarbeid)? Gjøres en aktivitet ferdig før barnet begynner på noe nytt? Glemmer barnet hva det skulle si hvis det må vente på tur til å snakke? Eller avbryter ofte i samtaler?

 

Jeg har vært der den ungdommen til ts har vært. Selv den dag i dag fleiper jeg med at jeg hadde mistet hodet for lenge siden hvis det ikke hadde sittet fast. Det viste seg at jeg har adhd uoppmerksom type. Det å være distre/glemsk og "i sin egen verden" er stereotypisk for denne typen adhd, de er ikke fysisk hyperaktive slik som man ellers tenker på som adhd.

 

Nå sier ikke jeg at det er tilfelle for ts sitt barn, da. Men jeg kjenner meg veldig igjen. 

Anonymkode: 2f924...53d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvordan er det med fokus og konsentrasjon på andre områder? Gjøre og/eller fullføre oppgaver(her tenker jeg på alt, ikke bare lekser og husarbeid)? Gjøres en aktivitet ferdig før barnet begynner på noe nytt? Glemmer barnet hva det skulle si hvis det må vente på tur til å snakke? Eller avbryter ofte i samtaler?

 

Jeg har vært der den ungdommen til ts har vært. Selv den dag i dag fleiper jeg med at jeg hadde mistet hodet for lenge siden hvis det ikke hadde sittet fast. Det viste seg at jeg har adhd uoppmerksom type. Det å være distre/glemsk og "i sin egen verden" er stereotypisk for denne typen adhd, de er ikke fysisk hyperaktive slik som man ellers tenker på som adhd.

 

Nå sier ikke jeg at det er tilfelle for ts sitt barn, da. Men jeg kjenner meg veldig igjen. 

Anonymkode: 2f924...53d

Det fleiper vi med også, for sitter det ikke fast glemmes det. Vi ler litt av det sammen, men det er veldig frustrerende for oss rundt og selvfølgelig for barnet selv. 
 

Barnet er generelt ufokusert om det ikke er noe som fenger voldsomt, f.eks elsker å lære seg tekster. Det leses da gjennom 2 ganger så kan dette barnet hele teksten. Gjør det derfor veldig bra på skolen, men alt rundt er kaos. 
Avbryter ofte, og kan til tider ta ekstremt mye plass i et rom. Svært følsom, følelsene ligger oå utsiden av kroppen. 
Så jo vi har lest om adhd, vi har også snakket om dette med legen. Legen mener bare barnet er umodent, for å si det slik puberten er veldig mye verre med tanke på distre med dette barnet enn de to andre. 
Tenker du at det er bedre å utrede enn å vente? 

Anonymkode: 4352d...1ea

[AnonymBruker]

Hadde samme problemet til og med å gifte seg. Etter å gifte begynte jeg å fortelle hele dagen til kona. Nå husker jeg alt😃

Anonymkode: 3df4d...45a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Tenker du at det er bedre å utrede enn å vente? 

Kanskje det. Om ikke annet, så for å vite det og å kunne håndtere det derfra. Stort sett er det liksom medisiner man får tilbud om, og så snart de har funnet riktig merke og styrke, så er man litt overlatt til seg selv. Eller, man kan få enkelte typer stønader, men jeg er usikker på hvordan det er. (Jeg har prokrastinert det litt for lenge for min egen del🫣😂) ADHD Norge har mye bra info og sånt, det finnes kurs som blir arrangert av og til og sånt, men alt det der må man ofte finne ut selv, såvidt jeg har skjønt. I alle fall slik er det for voksne, og det lille jeg har lest av erfaringer rundt barn med diagnosen, er det mye likt.

 

For min egen del var det en lettelse å få diagnosen. Den forklarer så mye som frem til da var blitt tilskrevet latskap, manglende respekt etc. Nå vet jeg at jeg er ikke lat og dum, hjernen min fungerer bare litt annerledes. Og noen strategier har jeg utviklet selv for å kompensere, noen ting hjelper medisiner til med, og noen ting jeg har på sett og vis klart å finne og innarbeide strategier for ved hjelp av medisiner. Søvn og kosthold har ekstra mye å si for symptomene, det samme har hormoner. (Nå vet jeg ikke om barnet ditt er gutt eller jente, men flere jenter/damer erfarer at i tiden før og under mensen gir medisinene dårligere effekt enn ellers. Symptomtrykket blir høyere pga hormonene. Så det er noe å være obs på.)

 

Samtidig forsvinner jo ikke utfordringene, da. Barnet kommer til å fortsette å glemme ting, avbryte, ha følelsene utenpå kroppen etc. Det kan de lære å håndtere med riktig hjelp, men de må jobbe mye hardere enn jevnaldrende. Og så er det jo eventuelt stigma. Samboer fikk diagnosen som barn(hyperaktiv), han er redd for at hvis barnet vårt har adhd og får diagnosen, vil barnet bli satt i den samme båsen som han ble. Nå er jo det over 30 år siden da, men, ja. Ikke godt å si hva som er riktig og galt.

Anonymkode: 2f924...53d

[AnonymBruker]

Er det noen annet som skiller han ifra andre? En årsak til at han er så glemsk, for dette er ikke vanlig.

Anonymkode: 2a4e2...128

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Kanskje det. Om ikke annet, så for å vite det og å kunne håndtere det derfra. Stort sett er det liksom medisiner man får tilbud om, og så snart de har funnet riktig merke og styrke, så er man litt overlatt til seg selv. Eller, man kan få enkelte typer stønader, men jeg er usikker på hvordan det er. (Jeg har prokrastinert det litt for lenge for min egen del🫣😂) ADHD Norge har mye bra info og sånt, det finnes kurs som blir arrangert av og til og sånt, men alt det der må man ofte finne ut selv, såvidt jeg har skjønt. I alle fall slik er det for voksne, og det lille jeg har lest av erfaringer rundt barn med diagnosen, er det mye likt.

 

For min egen del var det en lettelse å få diagnosen. Den forklarer så mye som frem til da var blitt tilskrevet latskap, manglende respekt etc. Nå vet jeg at jeg er ikke lat og dum, hjernen min fungerer bare litt annerledes. Og noen strategier har jeg utviklet selv for å kompensere, noen ting hjelper medisiner til med, og noen ting jeg har på sett og vis klart å finne og innarbeide strategier for ved hjelp av medisiner. Søvn og kosthold har ekstra mye å si for symptomene, det samme har hormoner. (Nå vet jeg ikke om barnet ditt er gutt eller jente, men flere jenter/damer erfarer at i tiden før og under mensen gir medisinene dårligere effekt enn ellers. Symptomtrykket blir høyere pga hormonene. Så det er noe å være obs på.)

 

Samtidig forsvinner jo ikke utfordringene, da. Barnet kommer til å fortsette å glemme ting, avbryte, ha følelsene utenpå kroppen etc. Det kan de lære å håndtere med riktig hjelp, men de må jobbe mye hardere enn jevnaldrende. Og så er det jo eventuelt stigma. Samboer fikk diagnosen som barn(hyperaktiv), han er redd for at hvis barnet vårt har adhd og får diagnosen, vil barnet bli satt i den samme båsen som han ble. Nå er jo det over 30 år siden da, men, ja. Ikke godt å si hva som er riktig og galt.

Anonymkode: 2f924...53d

Takk for din erfaring, vi vet jo at det er litt stigma rundt dette og det utelukker jo førstegangstjenesten som det er snakket litt om her hjemme. Det har barnet veldig lyst til, tenker egentlig at slik struktur hadde barnet hatt godt av også. 
Samtidig vil en utredning gir oss svar på hvorfor det er som dette, hva er årsaken. 
Samtidig hørt mye om bivirkninger, vi får snakke litt sammen om utredning. Føler 13 år så begynner du å bli stor nok til å forstå og være med i en slik avgjørelse. 

Anonymkode: 4352d...1ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Er det noen annet som skiller han ifra andre? En årsak til at han er så glemsk, for dette er ikke vanlig.

Anonymkode: 2a4e2...128

Hva tenker du på da? 

Anonymkode: 4352d...1ea

[Luckiness]

Høres jo ut som han er over snittet glemsk. Kanskje ta en vurdering hos lege? Kan være så mye… for den del mangel på enkelte vitaminer/mineraler. 
 

Skulle tro at han i det minste var redd for å miste mobilen. Men den kan dere vel ha sporing på. Når han glemmer ting så får han være med selv. Lete, ta telefoner til hittegods osv. ikke gjør det for han.
 

Har du sydd puter under armene på han? Hvis han er vant til at du leverte matpakke på barneskolen så er jo det et tegn på at du har strukket deg for langt. Forstår ikke hvorfor han ikke bare kunne blitt bedt om å legge den i sekken på morgenen før skolen, problem løst.

 

[AnonymBruker]

Luckiness skrev (15 minutter siden):

Høres jo ut som han er over snittet glemsk. Kanskje ta en vurdering hos lege? Kan være så mye… for den del mangel på enkelte vitaminer/mineraler. 
 

Skulle tro at han i det minste var redd for å miste mobilen. Men den kan dere vel ha sporing på. Når han glemmer ting så får han være med selv. Lete, ta telefoner til hittegods osv. ikke gjør det for han.
 

Har du sydd puter under armene på han? Hvis han er vant til at du leverte matpakke på barneskolen så er jo det et tegn på at du har strukket deg for langt. Forstår ikke hvorfor han ikke bare kunne blitt bedt om å legge den i sekken på morgenen før skolen, problem løst.

 

Ikke sydd puter på barnet nei, og barna mine har vært mye alene på morgen fra de var 7 år gamle fordi jeg har vært på jobb. 
Å la barna mine gå uten mat i 10 timer når de allerede er undervektig er ikke et alternativ for meg, så når jeg kommer hjem fra jobb å ser matboksen stå på bordet så har jeg kjørt den til skolen. 
Barnet har måtte vært med til hittegods selv, sporet opp mobiler selv, har mistet mye som har stor betydning med sorg hjemme, betalt søsken når tingen er mistet som ikke var barnet sitt. Alle penger tjent i ukelønn har da måtte gå til søsken. Så nei har ikke sydd puter, men finnes det foreldre som ikke ordner mat til barna sine når de har mulighet? 
Matboksen skal i sekken, det står på tavlen før de går ut av døra, mobilen skal ikke opp på bussen, det står også på tavla. 
Og om det er jeg som mor da som er problemet hvorfor er mine to andre helt annerledes? Har vært på skolen med gymbagen til den ene en gang, og matboks til den andre. Barn kan fint få litt hjelp uten at det skaper slike problemer.

Anonymkode: 4352d...1ea

[Luckiness]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Ikke sydd puter på barnet nei, og barna mine har vært mye alene på morgen fra de var 7 år gamle fordi jeg har vært på jobb. 
Å la barna mine gå uten mat i 10 timer når de allerede er undervektig er ikke et alternativ for meg, så når jeg kommer hjem fra jobb å ser matboksen stå på bordet så har jeg kjørt den til skolen. 
Barnet har måtte vært med til hittegods selv, sporet opp mobiler selv, har mistet mye som har stor betydning med sorg hjemme, betalt søsken når tingen er mistet som ikke var barnet sitt. Alle penger tjent i ukelønn har da måtte gå til søsken. Så nei har ikke sydd puter, men finnes det foreldre som ikke ordner mat til barna sine når de har mulighet? 
Matboksen skal i sekken, det står på tavlen før de går ut av døra, mobilen skal ikke opp på bussen, det står også på tavla. 
Og om det er jeg som mor da som er problemet hvorfor er mine to andre helt annerledes? Har vært på skolen med gymbagen til den ene en gang, og matboks til den andre. Barn kan fint få litt hjelp uten at det skaper slike problemer.

Anonymkode: 4352d...1ea

I hovedinnlegget kom ikke all denne informasjonen frem. Derfor jeg stilte spørsmål med det. Selvfølglig vil alle foreldre at barna skal ha med matpakke. Så fint du har levert selvsagt. 
 

Hva sier skolen om han da? Vil tro de har merket at han er glemsk og distré også? Oppfatter de det som et problem? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Takk for din erfaring, vi vet jo at det er litt stigma rundt dette og det utelukker jo førstegangstjenesten som det er snakket litt om her hjemme. Det har barnet veldig lyst til, tenker egentlig at slik struktur hadde barnet hatt godt av også. 
Samtidig vil en utredning gir oss svar på hvorfor det er som dette, hva er årsaken. 
Samtidig hørt mye om bivirkninger, vi får snakke litt sammen om utredning. Føler 13 år så begynner du å bli stor nok til å forstå og være med i en slik avgjørelse. 

Anonymkode: 4352d...1ea

Tenkte som flere andre her på ADHD det jeg leste din første post.

Gutten vår på 11 fikk diagnosen som 9 åring, og alt var et kaos rundt han frem til han begynte på medisin. Den enkleste måten å forklare hvordan vår gutt er uten medisiner er Emil fra Lønneberget x2. Ting bare skjer rundt han, uten at han mener noe med det. Det er liksom de mest utrolige ting som skjer, ikke i vår villeste fantasi klarer vi å forutse neste uhell eller ulykke, selv når vi er rett i nærheten.

Når han glemmer ting eller er uheldig å ødelegge noe blir han helt knust, for oss er det helt tydelig at det på ingen måte er noe han gjør med vilje eller av latskap.

Han har alltid vært langt framme faglig på skolen, særlig i matte og engelsk. Er ekstremt empatisk og nysgjerrig på mennesker. Har sjeldent eller aldri utagert, og de gangene det har skjedd er det hjemme i trygge omgivelser (sier dette da det er mange som tror dette er en viktig del av ADHD).

Har fremdeles behov for at vi følger ekstra med, men det er i langt mindre grad enn tidligere. Nå er det nok at vi gir en påminnelse om hva som skal gjøres klart til dagen etter, så fikser han stort sett resten selv.

----

Ser du er skeptisk til bivirkninger med medisiner, det var vi også. Og hadde bestemt oss før utredningen at hvis det endte med ADHD så skulle han ikke starte på medisiner. Underveis i utredningen skjønte jeg (og mannen) at jeg også burde utredes, og var ferdig utredet før sønnen vår. Etter å selv  ha brukt medisiner i 14 dager var vi ikke lengre i tvil om at sønnen vår skulle få den samme muligheten, det er virkelig et liv før og etter for oss begge. Om det oppstår bivirkninger er det bare å slutte på medisiner, eller få teste annen type.

Når det gjelder førstegangstjenesten så er vi i samme skvis med jenta vår på 14. Hun har et veldig sterkt ønske om å gjennomføre dette, og vi avventer foreløpig utredning. Samtidig er jeg veldig i tvil om det er rett, da jeg selv har kjent på hvor tungt det er å leve med ADHD uten å ha de rette verktøyene til å takle det.

Anonymkode: 0cb48...b10

[AnonymBruker]

Har en sønn på samme alder som er helt lik. Har heller ikke sydd puter, og han ordner stort sett opp selv når ting glemmes og forsvinner, uten at det hjelper. Lillebroren på 6 år har bedre kontroll på tingene sine. Pliktoppfyllende og samvittighetsfullt barn som opplever dette som nederlag. Det er dessverre uaktuelt med kvalitetsklær/utstyr, for vi må regne med at det forsvinner innen kort tid. Han er disponert for ADHD, men fungerer så godt på alle andre måter at han uansett ikke hadde blitt prioritert for utredning gjennom det offentlige. Men ligger nok noe der ja.. 

Anonymkode: 5f66e...772

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for din erfaring, vi vet jo at det er litt stigma rundt dette og det utelukker jo førstegangstjenesten som det er snakket litt om her hjemme. Det har barnet veldig lyst til, tenker egentlig at slik struktur hadde barnet hatt godt av også. 
Samtidig vil en utredning gir oss svar på hvorfor det er som dette, hva er årsaken. 
Samtidig hørt mye om bivirkninger, vi får snakke litt sammen om utredning. Føler 13 år så begynner du å bli stor nok til å forstå og være med i en slik avgjørelse. 

Anonymkode: 4352d...1ea

Hvis gutten din er så distré som du skriver her, så blir han dimmet etter kort tid uansett. 

Det som derimot kan komme på tale er utvidet tid på eksamen og ekstrastipend fra Lånekassen. 

Anonymkode: 91738...57f