AnonymBruker Skrevet 4. oktober #1 Skrevet 4. oktober I jobben min møter jeg ofte barn som reiser alene. De er på vei mellom mamma og pappa. Altfor ofte ser jeg de samme uttrykkene: apati, tristhet og en tung stillhet i øynene. Hvorfor velge å bosette seg på hver sin kant av landet, når man har valgt å få barn sammen? Selvfølgelig finnes det situasjoner hvor avstand er uunngåelig, jobb, studier eller andre forhold kan spille inn. Men i mange tilfeller handler det mer om foreldrenes behov enn barnas beste. Og uansett om det er jobb eller studier, burde man ikke strekke seg litt lenger med å få jobb i (om ikke by) hvertfall samme kommune? Får så vondt av dem! Anonymkode: fd7f0...66f 1 3 1
AnonymBruker Skrevet 4. oktober #2 Skrevet 4. oktober Trenger ikke få vondt av dem! Jeg fløy mellom mamma og pappa hele barndommen det gikk helt fint, jeg ble vandt til det, og i dag er jeg veldig flyvandt😂 Anonymkode: 886d8...136 5
mereo Skrevet 4. oktober #3 Skrevet 4. oktober (endret) Ikke alle barn som reiser alene er barn av skilsmisse heller. Endret 4. oktober av mereo 5
AnonymBruker Skrevet 4. oktober #4 Skrevet 4. oktober AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Trenger ikke få vondt av dem! Jeg fløy mellom mamma og pappa hele barndommen det gikk helt fint, jeg ble vandt til det, og i dag er jeg veldig flyvandt😂 Anonymkode: 886d8...136 Ja, nå er det forskjell på barn. De aller fleste jeg møter er bare triste. Ikke så gøy å bruke en hel dag på å reise som en kasteball. Det er så klart barn som synes det er helt greit og gøy også, men det er ikke de jeg snakker om. Anonymkode: fd7f0...66f 2 1
AnonymBruker Skrevet 4. oktober #5 Skrevet 4. oktober Vel, ofte er det jo en forelder som velger å flytte langt vekk og en forelder som blir der hvor barna er vokst opp og har slått røtter, går på skole og har sine venner osv. Om barnefar her hadde fått for seg å flytte til Finnmark hadde jeg ikke røsket dem opp og flyttet etter akkurat. Som forelder kunne jeg aldri valgt å bosatt meg en flytur unna far, synes hverken jobb eller studier er noen unnskyldning der faktisk. Jobb finner man nærmere enn det, eventuelt hadde jeg omskolert meg/byttet yrke. De barna som flyr for samvær gjør vel som regel det i forbindelse med ferier, eventuelt en og annen helg, ikke som pendling heldigvis. Anonymkode: e0d1b...0fc 2 1
AnonymBruker Skrevet 4. oktober #6 Skrevet 4. oktober Jeg kunne aldri flyttet til en annen kant av landet før barnet mitt hadde blitt nesten voksen, og i stand til å reise selv. Skjønner godt at enkelte barn ser triste ut når de reiser som "pakker" mellom mor og far. Anonymkode: d96e9...75d 1 2
AnonymBruker Skrevet 4. oktober #7 Skrevet 4. oktober AnonymBruker skrev (58 minutter siden): Trenger ikke få vondt av dem! Jeg fløy mellom mamma og pappa hele barndommen det gikk helt fint, jeg ble vandt til det, og i dag er jeg veldig flyvandt😂 Anonymkode: 886d8...136 Så fint for deg da Anonymkode: 8041d...f46
AnonymBruker Skrevet 4. oktober #8 Skrevet 4. oktober Jeg flyr mye i jobb på en veldig vanlig "skilsmissestrekning". Disse barna er jo trygge, glade, avslappet. Liker den ekstra oppmerksomheten. Og de blir jo så reisevant og avslappet på fly. Hva jobber du med, i og med at din oppfatning er så fullstendig annerledes enn oss som møter dem med gaten, eller i nabosetet? Anonymkode: 2705e...1ce 6 1
AnonymBruker Skrevet 4. oktober #9 Skrevet 4. oktober Ser du glad og sprudlende ut på fly når du reiser alene? Du må være trist og apatisk du også, stakkars Anonymkode: 15db1...67d 1
AnonymBruker Skrevet 4. oktober #10 Skrevet 4. oktober AnonymBruker skrev (55 minutter siden): Jeg flyr mye i jobb på en veldig vanlig "skilsmissestrekning". Disse barna er jo trygge, glade, avslappet. Liker den ekstra oppmerksomheten. Og de blir jo så reisevant og avslappet på fly. Hva jobber du med, i og med at din oppfatning er så fullstendig annerledes enn oss som møter dem med gaten, eller i nabosetet? Anonymkode: 2705e...1ce Da deler ikke vi den samme oppfatningen, men har nok noen flere timer i fly da jeg jobber som kabinansatt. Mange er glade selvsagt, men opplever majoriteten som om at det å være en kasteball på hver sin side av landet ikke er veldig stas... Anonymkode: fd7f0...66f 1 3
AnonymBruker Skrevet 4. oktober #11 Skrevet 4. oktober Hvorfor skal man se glad ut på en flyplass eller fly? Det er jo det kjedeligste i verden å vente på å komme frem. Jeg har alltid hatet ventingen, så etter at jeg ble voksen har jeg aktivt valgt bort reisejobber. Fikk mer enn nok av kjedelige flyplasser i barndommen. AnonymBruker skrev (1 time siden): Liker den ekstra oppmerksomheten. Hva mener du med dette? Barnet hadde jo fått mer oppmerksomhet om foreldrene bodde i samme kommune slik at barnet fikk treffe begge foreldre i hverdagen. Anonymkode: 30fd3...406 2
AnonymBruker Skrevet 4. oktober #12 Skrevet 4. oktober Min sønn elsket det. Han fløy alene fra han var 5 år. Frem til han var 12, fulgte jeg han inn på flyet og ventet sammen med han. Greit med Widerøe sånn. Fra han var 12 ordnet han seg selv. Anonymkode: 107c5...f4a 2
AnonymBruker Skrevet 4. oktober #13 Skrevet 4. oktober AnonymBruker skrev (2 timer siden): Trenger ikke få vondt av dem! Jeg fløy mellom mamma og pappa hele barndommen det gikk helt fint, jeg ble vandt til det, og i dag er jeg veldig flyvandt😂 Anonymkode: 886d8...136 Jeg reiste langt til min pappa, og hatet det. Jeg var dritt lei av å reise og bruke alle ferier på å reise til pappa. Har vært mye sint på pappa som valgte å flytte langt bort. Anonymkode: 54d67...f07 3 1 1
AnonymBruker Skrevet 4. oktober #14 Skrevet 4. oktober AnonymBruker skrev (1 time siden): Da deler ikke vi den samme oppfatningen, men har nok noen flere timer i fly da jeg jobber som kabinansatt. Mange er glade selvsagt, men opplever majoriteten som om at det å være en kasteball på hver sin side av landet ikke er veldig stas... Anonymkode: fd7f0...66f Har ca 100 flygninger i året... jeg, og mine kollegaer, eller i det hele tatt de fleste på flyet, ser ikke strålende glade ut når vi atter en gang boarder Norges mest trafikkerte pendlerrute en fredag ettermiddag... Barna derimot har stadig et smil å by på når de først får satt seg i setet. Anonymkode: 2705e...1ce 1
AnonymBruker Skrevet 4. oktober #15 Skrevet 4. oktober AnonymBruker skrev (1 time siden): Hva mener du med dette? Barnet hadde jo fått mer oppmerksomhet om foreldrene bodde i samme kommune slik at barnet fikk treffe begge foreldre i hverdagen. Anonymkode: 30fd3...406 De fleste bytter hver helg. Er veldig få tilfeller der man løper frem og tilbake mellom nabohusene i hverdagen. Anonymkode: 2705e...1ce 2
AnonymBruker Skrevet 4. oktober #16 Skrevet 4. oktober AnonymBruker skrev (1 time siden): Da deler ikke vi den samme oppfatningen, men har nok noen flere timer i fly da jeg jobber som kabinansatt. Mange er glade selvsagt, men opplever majoriteten som om at det å være en kasteball på hver sin side av landet ikke er veldig stas... Anonymkode: fd7f0...66f Sier de dette til deg, eller er det dine antagelser og tolkninger? Anonymkode: 47838...4c1 2
AnonymBruker Skrevet 4. oktober #17 Skrevet 4. oktober AnonymBruker skrev (49 minutter siden): Jeg reiste langt til min pappa, og hatet det. Jeg var dritt lei av å reise og bruke alle ferier på å reise til pappa. Har vært mye sint på pappa som valgte å flytte langt bort. Anonymkode: 54d67...f07 Det er det å være skilsmissebarn som er noe drit, og ødeleggende for oppveksten. Det å måtte bytte hjem hver uke. Men om du blir hentet etter skolen av "ukens forelder" etter skolen hver fredag. Eller må på et fly en halvtimes tid. Har lite å si for hvordan dette preger livet. Anonymkode: 2705e...1ce 3
AnonymBruker Skrevet 4. oktober #18 Skrevet 4. oktober AnonymBruker skrev (51 minutter siden): Eller må på et fly en halvtimes tid. Har lite å si for hvordan dette preger livet. Det er jo ikke bare en halvtime. Man må først komme seg til flyplassen, vente der i en liten evighet, så på flyet, og om man må mellomlande så må man vente en evighet, så på flyet, så vente, så reise hjem fra flyplassen. Det tar jo minst 4-5 timer, og sannsynligvis mye mer for de aller fleste. Selv brukte jeg 10,5 time fra jeg gikk ut av skolen til jeg gikk inn av døren hos pappa. Det er så dørgende kjedelig å bruke opp hele fredagsettermiddagen og -kvelden på venting (reising). Unner ingen å sløse bort så mange timer av livet på det. Anonymkode: 30fd3...406 5
AnonymBruker Skrevet 4. oktober #19 Skrevet 4. oktober AnonymBruker skrev (5 timer siden): Min sønn elsket det. Han fløy alene fra han var 5 år. Frem til han var 12, fulgte jeg han inn på flyet og ventet sammen med han. Greit med Widerøe sånn. Fra han var 12 ordnet han seg selv. Anonymkode: 107c5...f4a Stakkars barn. Anonymkode: adbbf...2c5 4
Al34n0nym1 Skrevet 4. oktober #20 Skrevet 4. oktober Man kan jo lure på hvorfor det er så mange barn som ikke opplever at mamma og pappa ikke er sammen lengre her på forumet. Kan det være at begge sider går etter en viss ting, også finner dem ut etterhvert at mor/far er udugelige som foreldre. Antakeligvis 3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå