Folk i dype livskriser

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Tror dere det vil bli mer av sånt nå som helsesektoren lukker seg bare mer og mer? Vil det gå så langt etterhvert at man bare må klare seg selv og redde seg selv så langt det går, for det er lite eller ingen tilbud/hjelp der ?

Anonymkode: fa240...406

helsesektoren lukkes ikke, den er en pengemaskin og har forsåvidt alltid vært det, hvis første pri er å gå rundt med overskudd om mulig - pasientene kommer litt bak i køen. Det er "big pharma" så ja, jeg tror at om man vil sette egen helse i fokus må man være "frisk nok" til å stille krav, prioritere og oppsøke selv. 

Anonymkode: 7c5d4...5ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har du de samme tankene om fysisk sykdom? jeg skal love deg at når hjernen din prøver å ta livet av deg er ikke det noe lettere å bekjempe på egen hånd enn f.eks. kreft.

Anonymkode: 7f8b5...175

Ja, det er det samme for somatisk sykdom. For akutte ting får man kjapt akutt hjelp, enten det er trafikkulykke eller akutt psykose. Men for de aller fleste ting, også i somatikken, så må man faktisk ta grep på egen hånd. Får du diabetes type 2 f.eks er det ikke ukentlig time hos endokrinolog og innleggelse, lange samtaler om hvorfor du fikk det og ting ble sånn, det er du selv som må lese deg opp, endre kosthold, få fysisk aktivitet, passe på å ta medisiner, forebygge komplikasjoner ect. Brekker du foten får du gips hos legevakten, men så må du selv ordne dagliglivet med å kle på deg, fikse hygiene, lære deg å bruke krykker, ordne med jobb, trene opp igjen foten, ordne puter i sengen så du får sove, og ta smertestillende. 
 

Når det gjelder psykiske utfordringer tror folk time i psykiatrien skal fikse alt. Da skal de snakke i timevis om alt som er feil og galt, alle følelser og tanker de noensinne har hatt, og så skal psykologen på magisk vis bare fikse det. Det fungerer ikke sånn. De aller fleste har ikke noe utbytte av lange samtaler om alt som er feil, de bør heller fokuserer å fungere i hverdagen og hvordan man gjør det. Og de teknikkene psykologene bruker ligger fult tilgjengelig for alle, men folk gidder ikke, for det er ikke «skikkelig» med mindre det kommer fra en psykolog. Og selv de som kommer til psykolog følger ofte ikke opp skikkelig, gjør ikke øvelsene, legger ikke innsats i det. Da blir det ikke bedre heller, og så masse unnskyldninger om hvor dårlig psykiatrien er, hvor dårlig psykologen var og jævla helsenorge. Det ligger selvhjelpsprogrammer som er helt lik psykologbehandling på helsenorge.no og NHI. Og så må folk løre seg wt livet går opp og ned. Det er ikke farlig med sorg, å være lei, å være lei seg, p være fortvilet over ting som skjer eller føle at det blir mye på en gang. Det er helt normalt, og det kan løses uten time hos DPS. 

Anonymkode: 4b075...02e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ja, det er det samme for somatisk sykdom. For akutte ting får man kjapt akutt hjelp, enten det er trafikkulykke eller akutt psykose. Men for de aller fleste ting, også i somatikken, så må man faktisk ta grep på egen hånd. Får du diabetes type 2 f.eks er det ikke ukentlig time hos endokrinolog og innleggelse, lange samtaler om hvorfor du fikk det og ting ble sånn, det er du selv som må lese deg opp, endre kosthold, få fysisk aktivitet, passe på å ta medisiner, forebygge komplikasjoner ect. Brekker du foten får du gips hos legevakten, men så må du selv ordne dagliglivet med å kle på deg, fikse hygiene, lære deg å bruke krykker, ordne med jobb, trene opp igjen foten, ordne puter i sengen så du får sove, og ta smertestillende. 
 

Når det gjelder psykiske utfordringer tror folk time i psykiatrien skal fikse alt. Da skal de snakke i timevis om alt som er feil og galt, alle følelser og tanker de noensinne har hatt, og så skal psykologen på magisk vis bare fikse det. Det fungerer ikke sånn. De aller fleste har ikke noe utbytte av lange samtaler om alt som er feil, de bør heller fokuserer å fungere i hverdagen og hvordan man gjør det. Og de teknikkene psykologene bruker ligger fult tilgjengelig for alle, men folk gidder ikke, for det er ikke «skikkelig» med mindre det kommer fra en psykolog. Og selv de som kommer til psykolog følger ofte ikke opp skikkelig, gjør ikke øvelsene, legger ikke innsats i det. Da blir det ikke bedre heller, og så masse unnskyldninger om hvor dårlig psykiatrien er, hvor dårlig psykologen var og jævla helsenorge. Det ligger selvhjelpsprogrammer som er helt lik psykologbehandling på helsenorge.no og NHI. Og så må folk løre seg wt livet går opp og ned. Det er ikke farlig med sorg, å være lei, å være lei seg, p være fortvilet over ting som skjer eller føle at det blir mye på en gang. Det er helt normalt, og det kan løses uten time hos DPS. 

Anonymkode: 4b075...02e

De gidder ikke?

Folk er syke. Mange prøver å fungere i hverdagen i åresvis før de oppsøker hjelp. Ikke prat om ting du tydeligvis ikke har peiling på. Kjenner jeg blir provosert av dette innlegget her...

Det er ikke snakk om at psykiatrien skal fikse alt. Folk må få lov til å få hjelp til å finne de rette verktøyene og mestringsstrategiene. Det er det det handler om. Først da kan man begynne å snakke om og fungere i hverdagen. 

Anonymkode: 7171e...d38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Når det gjelder psykiske utfordringer tror folk time i psykiatrien skal fikse alt. Da skal de snakke i timevis om alt som er feil og galt, alle følelser og tanker de noensinne har hatt, og så skal psykologen på magisk vis bare fikse det. 

Anonymkode: 4b075...02e

Overhodet ikke. Jeg er faktisk ikke interessert i å snakke med noen i det hele tatt, nettopp fordi jeg ikke har tro på at det hjelper. Jeg vil ha medisiner, men det får jeg ikke. Så da lider jeg heller i stillhet.

Anonymkode: 7f8b5...175

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, det er det samme for somatisk sykdom. For akutte ting får man kjapt akutt hjelp, enten det er trafikkulykke eller akutt psykose. Men for de aller fleste ting, også i somatikken, så må man faktisk ta grep på egen hånd. Får du diabetes type 2 f.eks er det ikke ukentlig time hos endokrinolog og innleggelse, lange samtaler om hvorfor du fikk det og ting ble sånn, det er du selv som må lese deg opp, endre kosthold, få fysisk aktivitet, passe på å ta medisiner, forebygge komplikasjoner ect. Brekker du foten får du gips hos legevakten, men så må du selv ordne dagliglivet med å kle på deg, fikse hygiene, lære deg å bruke krykker, ordne med jobb, trene opp igjen foten, ordne puter i sengen så du får sove, og ta smertestillende. 
 

Når det gjelder psykiske utfordringer tror folk time i psykiatrien skal fikse alt. Da skal de snakke i timevis om alt som er feil og galt, alle følelser og tanker de noensinne har hatt, og så skal psykologen på magisk vis bare fikse det. Det fungerer ikke sånn. De aller fleste har ikke noe utbytte av lange samtaler om alt som er feil, de bør heller fokuserer å fungere i hverdagen og hvordan man gjør det. Og de teknikkene psykologene bruker ligger fult tilgjengelig for alle, men folk gidder ikke, for det er ikke «skikkelig» med mindre det kommer fra en psykolog. Og selv de som kommer til psykolog følger ofte ikke opp skikkelig, gjør ikke øvelsene, legger ikke innsats i det. Da blir det ikke bedre heller, og så masse unnskyldninger om hvor dårlig psykiatrien er, hvor dårlig psykologen var og jævla helsenorge. Det ligger selvhjelpsprogrammer som er helt lik psykologbehandling på helsenorge.no og NHI. Og så må folk løre seg wt livet går opp og ned. Det er ikke farlig med sorg, å være lei, å være lei seg, p være fortvilet over ting som skjer eller føle at det blir mye på en gang. Det er helt normalt, og det kan løses uten time hos DPS. 

Anonymkode: 4b075...02e

Enda et innlegg om at det er de sykes feil at de er syke. Det er faktisk mange som prøver hele livet sitt å bli bedre, både på egen hånd og med hjelp. Problemet er vel at terapi ofte ikke hjelper og at en del har for stor tro på det. Realiteten er at mange forblir syke resten av livet og man bør heller jobbe mot aksept av egen psykdom og et samfunn som er inkluderende og raust ovenfor andre tross utfordringer.

Anonymkode: b8cc9...01e

[Rødvinsfilosofen]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det du sier hverken stemmer er eller gjennomtenkt, det er ikke hjelp å få for køene er ofte milelange, man skal helst allerede ha ett eller flere forsøk på selvmord bak seg før den offentlige psykiatrien tar deg inn, ellers er det fort snakk om måneder eller år i kø. Det er langt større behov enn tilbud.

Private psykologer koster gjerne et par tusen hver gang, hvis en virkelig skal til bunns i problemene, se hele bildet og gi noen verktøy til å klare seg selv så snakker vi mange mange tusen kroner her. Betalingsvilje er ikke hovedproblemet her, for å si det sånn.

Å si ting som at det er hjelp, er bare å be om det, er tull og det legger ekstra vekt på den som sliter, det er IKKE så enkelt som det, men det har blitt veldig populært å si det de siste årene. 

Anonymkode: e8ea2...e06

Skulle selvsagt lagt inn flere forbehold.

Folk som sliter økonomisk eller som går på lave trygdeytelser vil selvsagt ikke kunne prioritere det. 
 

Men folk som har «en komfortabel økonomi» kunne fint ha kjøpt seg den tjenesten.

Folk går til kiropraktorer, osteopater, har PT, driver med Yoga-kurs, malekurs, kjører supre biler, har dyre TV-pakker, osv. 

Men jeg tror at mange har en forventning om at psykolog er noe de skal kunne få av det offentlige. 
 

Det har ikke det offentlige kapasitet til.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Overhodet ikke. Jeg er faktisk ikke interessert i å snakke med noen i det hele tatt, nettopp fordi jeg ikke har tro på at det hjelper. Jeg vil ha medisiner, men det får jeg ikke. Så da lider jeg heller i stillhet.

Anonymkode: 7f8b5...175

Medisiner hjelper ikke, de bare nummer. Du må spise skikkelig mat, dagslys hver dag, mosjon, drikke vann og ikke brus/sukker, ha par venner/familie, ta vitaminer og daglig tur ut i frisk luft. Spise mat med proteiner, fett og karbohydrater. Prøv dette i 2-3 mnd og merk forskjellen. 

Anonymkode: 94fe9...d23

[Rødvinsfilosofen]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det finnes hjelp å få, både hos fastlege, kommunen og lavterskel tilbud. Men spesialisthelsetjenesten følger prioriteringsveilederen med god grunn.

Du går ikke til spesialisthelsetjenesten med en urininfeksjon, men fastlegen. Det blir det samme med psykisk helse. Depresjon og angst kan behandles i primærhelsetjenesten. Er det snakk om psykoser, personlighetsforstyrrelser, traumer er spesialisthelsetjenesten rett.

I dag er folk dårlig til å søke etter informasjon, og finne ut hvilke tilbud som finnes der de bor. Alt dette kan man finne bare ved å gjøre research på internett.

Anonymkode: 5d479...2cc

👏

 

Veldig mange kommuner har også flere gratis lavterskeltilbud.

I tillegg tilbys det mange ting som er gratis igjennom frivillige/veldedige organisasjoner.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Medisiner hjelper ikke, de bare nummer. Du må spise skikkelig mat, dagslys hver dag, mosjon, drikke vann og ikke brus/sukker, ha par venner/familie, ta vitaminer og daglig tur ut i frisk luft. Spise mat med proteiner, fett og karbohydrater. Prøv dette i 2-3 mnd og merk forskjellen. 

Anonymkode: 94fe9...d23

Vel jeg gjør dette, og har gjort i årevis. Er fortsatt veldig psykisk syk.

Anonymkode: f4a7e...4b9

[AnonymBruker]

Jeg går jevnlig (hvert andre, tredje år) "ned i dypet" - og det jeg gjør er å ringe ambulant akutt team. Vet ikke om de finnes over alt, men iallefall i mange byer. De kommer hjem til meg så og si på dagen og så legger vi en plan for tiden fremover. Det kan være at de kommer flere gang i uka i tillegg til å ringe, time hos psykiater eller innleggelse. Det har så langt fungert veldig bra for meg!

 

Anonymkode: b72c7...584