Er jeg en hypokonder?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hahahaha jeg får nesten lyst til å ringe deg!!! Jeg har vært/er i AKKURAT samme situasjon. En ertestørrelse-kul på halsen som gjør vondt innimellom og hvertfall når jeg har tatt på den. Tatt blodprøver, ultralyd, utallige sjekker hos lege😂 Ikke noe farlig, samme svar hver gang. 
 

Du har faktisk sykdom i deg, men ikke fysisk, du har nemlig (mest sannsynlig) helseangst som jeg har. Vi må bare innse at den kulen er ikke dødelig kreft, også kommer alt til å gå bra. Selvom det er MYE lettere sagt enn gjort.

 

Ønsker deg masse lykke til!!

Anonymkode: 0e29e...8a5

Å 🥹

tok du på den ofte ? Var det på nakken? Slitsomt det her

Anonymkode: 0fdf9...118

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg kan jo slenge meg på jeg også. Vært på ultralyd med en ertekul på siden an halsen. 

Jeg var så redd at jeg gråt, legen var forbausa over at jeg i det hele tatt var der. Med min helt normale ert på halsen😅

Anonymkode: d7a98...182

Fastlegen min kommer til å sikkert bli frustrert på meg. Har en time neste uke🥹🥹

Anonymkode: 0fdf9...118

[Gjest Lofilteret]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men tok du diverse prøver? Og når du pirket på den, verket den?

Anonymkode: 0fdf9...118

Legen vurderte aldri at det var nødvendig med prøve. Og ja, den ble litt øm når jeg ofte kjente på den. For min del varte dette rundt 4 mnd, så ble fokuset mitt rettet mot nye positive ting og bort fra kulen.

Om dette har vart lenge for deg og du ikke får ro synes jeg du skulle ta det opp med lege igjen. 

[AnonymBruker]

Lofilteret skrev (2 minutter siden):

Legen vurderte aldri at det var nødvendig med prøve. Og ja, den ble litt øm når jeg ofte kjente på den. For min del varte dette rundt 4 mnd, så ble fokuset mitt rettet mot nye positive ting og bort fra kulen.

Om dette har vart lenge for deg og du ikke får ro synes jeg du skulle ta det opp med lege igjen. 

Jeg hadde ro i krippen i 4 uker men så igjen nå har jeg begynt å engste meg 😕 

Anonymkode: 0fdf9...118

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

At den verker?

Anonymkode: 0fdf9...118

Ja, det er et bra tegn😊

Anonymkode: 59b83...ab0

[AnonymBruker]

Jeg har også hatt en ertestor kul på halsen i flere år. Jeg ble ekstra stresset over at legen var stresset når han skulle kjenne på den. Han var stresset fordi det var begynnelsen av pandemien. Fomlet klønete med hanskene, og kjente så vidt det var raskt for å bli fort ferdig med å ta på meg 😅 Han sa det ikke var noe farlig. Siden jeg ikke har helseangst, så gadd jeg ikke å nevne det igjen. Den fortsatte å være øm. Og ja, jeg pirket på den. Den var jo irriterende og øm. Det er immunforsvaret som jobber, og det kan komme av mye rart. Men det er et godt tegn på et fungerende immunforsvar. Og nå (flere år etter), er kulen borte. Altså, lymfeknuten er der jo ennå. Men den er ikke øm eller hoven lenger 🙂

Anonymkode: 3c17c...b3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har også hatt en ertestor kul på halsen i flere år. Jeg ble ekstra stresset over at legen var stresset når han skulle kjenne på den. Han var stresset fordi det var begynnelsen av pandemien. Fomlet klønete med hanskene, og kjente så vidt det var raskt for å bli fort ferdig med å ta på meg 😅 Han sa det ikke var noe farlig. Siden jeg ikke har helseangst, så gadd jeg ikke å nevne det igjen. Den fortsatte å være øm. Og ja, jeg pirket på den. Den var jo irriterende og øm. Det er immunforsvaret som jobber, og det kan komme av mye rart. Men det er et godt tegn på et fungerende immunforsvar. Og nå (flere år etter), er kulen borte. Altså, lymfeknuten er der jo ennå. Men den er ikke øm eller hoven lenger 🙂

Anonymkode: 3c17c...b3e

Den er ikke øm med med mindre jeg tar på den/pirker på den: da blir det vondt og hovent  

Anonymkode: 0fdf9...118

[AnonymBruker]

Klumper på halsen er visstnok veldig vanlig, og stort sett helt ufarlig.

Anonymkode: e217f...83a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Klumper på halsen er visstnok veldig vanlig, og stort sett helt ufarlig.

Anonymkode: e217f...83a

Kunne ønske jeg lot den være første gang jeg kom borti i mai

Anonymkode: 0fdf9...118

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jeg hadde ro i krippen i 4 uker men så igjen nå har jeg begynt å engste meg 😕 

Anonymkode: 0fdf9...118

Hmmm snart mensen? Mange før økt angst når de har PMS. 

Anonymkode: b59f3...2f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hmmm snart mensen? Mange før økt angst når de har PMS. 

Anonymkode: b59f3...2f6

Nei

Anonymkode: 0fdf9...118

[AnonymBruker]

Jeg har en kul ved kragebenet som startet som en klump på størrelse med en ert og så vokste videre til en kidneybønne og så enda litt til. Jeg oppdaget den i jula for to år siden, og husker hvordan jeg lå og kjente på den på kveldstid og til tider trodde at jeg kom til å dø fra barna mine. Det var først og fremst på kvelden og natten jeg ble bekymret for det, på dagtid klarte jeg å være rasjonell og tenke at jeg var ellers frisk, i hvert fall frem til den ble kidneybønne. Den var ikke øm i utgangspunktet, men ble det av at jeg stadig vekk skulle kjenne etter om den hadde vokst. 

I hvert fall så har jeg den kulen fortsatt nesten to år senere, den har krympet til er igjen, men blir ikke helt borte. Men den er helt ufarlig. Fastlegen sa hele tiden at den var ufarlig, men den ble sjekket ut med MR fordi den vokste og jeg ikke hadde noen tegn til infeksjon som kunne forklare den. Det er en lymfeknute som antagelig har blitt forstørret ifbm. en infeksjon som jeg aldri registrerte at jeg hadde, og som bare ikke krymper helt igjen. 

Man leser jo gjerne at nye kuler på kroppen skal sjekkes ut, og det skal de. Man leser også at lymfeknuter som blir forstørret uten forklaring og ikke går tilbake skal sjekkes, og det skal de også. Men jeg har egentlig aldri lest eller hørt så mye at man kan få en som bare blir permanent forstørret uten at det er noe galt, og er man ikke oppmerksom på det så er det jo lett å bli bekymret. Nå i ettertid vet jeg om flere som har en litt stor lymfeknute et eller annet sted, blant annet har venninnen min en på halsen som heller ikke krymper helt igjen etter at hun hadde kyssesyke for over et år siden.

Anonymkode: 4f2d3...d1e

[AnonymBruker]

Den vanligste MR undersøkelsen er små kuler, som regel lipomer eller lymfeknuter. Ufarlige greier.

Anonymkode: e5d93...aef

[AnonymBruker]

For noen uker siden hadde jeg faktisk nesten en angstanfall pga kule situasjonen  

Anonymkode: 0fdf9...118

[AnonymBruker]

Fy nå verker det området på halsen .. burde ikke ha rørt lymfen i går

Anonymkode: 0fdf9...118

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Du har faktisk sykdom i deg, men ikke fysisk, du har nemlig (mest sannsynlig) helseangst som jeg har. Vi må bare innse at den kulen er ikke dødelig kreft, også kommer alt til å gå bra. Selvom det er MYE lettere sagt enn gjort.

Å bli stemplet med helseangst stempelet er jo også ganske farlig da. Det fører til at leger bare avfeier alle slags problemer som ikke er helt åpenbare som bare enda et påfunn på grunn av helseangsten din uten noe videre undersøkelser.

Anonymkode: 5e91f...b19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Å bli stemplet med helseangst stempelet er jo også ganske farlig da. Det fører til at leger bare avfeier alle slags problemer som ikke er helt åpenbare som bare enda et påfunn på grunn av helseangsten din uten noe videre undersøkelser.

Anonymkode: 5e91f...b19

Hvordan vet du dette? Jeg mener at hvis du skal påstå at man får dårligere helsehjelp med helseangstdiagnose så må du har noe mer enn bare synsing eller egen frykt å bygge på.

Jeg mener at dette ikke stemmer. Jeg har både vært angstpasient, fått terapi og medisiner for angst og fått undersøkelser mtp. fysiske sykdommer. Bla. har jeg blitt undersøkt i hals pga. svelgeproblemer og klumpfølelse, noe som hadde vært veldig lett å avvise og skylde på angst for.

Det er ikke farlig å få helseangstdiagnose. Frykten for at det kan være farlig og at man ikke skal bli tatt på alvor, det er en del av helseangsten. Det er dessverre noe som gjør at mange lider i åresvis før de oppsøker hjelp. Jeg var en av de. Det tok flere tiår og jeg måtte treffe bunnen før jeg fikk behandling. Det er mye vondt, dårlig livskvalitet og flere kriser jeg kunne vært spart for hvis jeg ikke var så redd for å oppsøke hjelp.

Selv om man får helseangstdiagnose og behandling for helseangst så kan man fremdeles bestille timer hos legen som før. Forskjellen er at man greier å se forskjell på symptomer som trenger undersøkelse og hva som er angst. Man har ikke lenger behov for mange timer for samme problemet, man frykter ikke og kverner i det uendelige pga. en ørliten sjanse for uoppdaget sykdom osv. Man greier å leve normalt og benytte helsevesenet på en normal måte, som andre mennesker uten helseangst.

Anonymkode: b59f3...2f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvordan vet du dette? Jeg mener at hvis du skal påstå at man får dårligere helsehjelp med helseangstdiagnose så må du har noe mer enn bare synsing eller egen frykt å bygge på.

Det er da en enkel konklusjon å dra. Det er veldig vanlig å bli nektet undersøkelser, prøver, eller behandlinger i det offentlige Norske helsevesenet. Og har man en helseangst diagnose blir selvsagt terskelen for å avvise slikt enda mye lavere for legen.

Jeg har f.eks aldri fått tatt en blodprøve gjennom hele min oppvekst selv om min mor pushet på for at jeg skulle få det tatt noe jeg videreformidlet til legen en del ganger opp gjennom. Og som jeg også etterspurte noen ganger når jeg var innom legen i voksen alder. Det tas bare ved en spesifikk mistanke om noe var alltid svaret. Når jeg var oppi 30 åra fikk jeg da en blodprøve for første gang fra en spesialist lege for noe øre nese hals problemer. Og den viste ekstremt lave D-vitamin nivåer (under 20 nmol/l som legen sa han aldri hadde sett hos en etnisk nordmann før) og litt lave folat, og B12 nivåer. Og litt senere i 30 åra fikk jeg gjennom en arbeidsgiver en slik "helsesjekk" som mange firma gir til ansatte, og da fikk jeg påvist ganske høyt nivå av det dårlige kolesterolet. Dette har jeg nok gått med i MANGE år fordi det offentlige helsevesenet gjennom hele livet mitt har nektet meg noe så enkelt som en blodprøve på en del vanlige markører.

Et annet eksempel er at jeg fikk liktorn på noen tær i førstegangstjenesten. Og fikk da salisylsyre plaster som behandling. Noe som ikke fungerte og jeg sa til legen, men de sa bare at jeg skulle fortsette med disse plasterene som ikke hadde noe som helst effekt. Disse tornene har gått litt opp og ned på samme stedene helt fram til i dag. Og hver eneste gang jeg har tatt det opp med fastlegen i det offentlige har h*n bare sagt at jeg skal kjøpe salisylsyre plaster noe jeg har sagt hver gang at ikke fungerer, og spurt om h*n kan skjære bort tornene som jeg hver gang er blitt nektet og bare blir henvist til de ubrukelige plasterene. For noen år siden gikk jeg til en privat klinikk og fikk da uten spørsmål skjært de bort og det er en helt enorm lettelse. Ja de kommer tilbake etter noen måneder, men det er jo helt himmelsk å slippe disse smertene når jeg går i disse månedene fram til jeg går inn for en ny behandling og smertene igjen umiddelbart blir borte.

Vorter er et annet eksempel. Når jeg var en liten unge fikk jeg fryst bort noen vorter med flytende nitrogen hos en privat lege, og det har fungert helt utmerket, og de har aldri kommet tilbake (tror det var 5 eller 6 stykker, og arrene etter de er knapt synlige). Men når jeg senere i voksen alder har fått noen vorter på noen andre steder og går til fastlegen i det offentlige henviser de meg bare til noe reseptfritt vortemiddel på apoteket som ikke fungerer (jeg har forsøkt det i lang tid). Og når jeg foreslår å fryse de bort slik som jeg fikk gjort på de andre når jeg var liten så bare nekter de, og sier at det ikke finnes noe evidens på at frysing fungerer. Vel i mitt tilfelle så har jeg jo håndfast bevis på at det fungerte på flere vorter som jeg fikk fryst bort når jeg var liten, mens vortemiddelet de pusher på meg derimot har jeg bevis på at IKKE fungerer (i hvert fall ikke på meg). Vurderer nå å igjen gå til noen private og betale som jeg regner 100% med at vil fryse de bort akkurat som jeg fikk når jeg var liten.

Anonymkode: 5e91f...b19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det er da en enkel konklusjon å dra. Det er veldig vanlig å bli nektet undersøkelser, prøver, eller behandlinger i det offentlige Norske helsevesenet. Og har man en helseangst diagnose blir selvsagt terskelen for å avvise slikt enda mye lavere for legen.

Jeg har f.eks aldri fått tatt en blodprøve gjennom hele min oppvekst selv om min mor pushet på for at jeg skulle få det tatt noe jeg videreformidlet til legen en del ganger opp gjennom. Og som jeg også etterspurte noen ganger når jeg var innom legen i voksen alder. Det tas bare ved en spesifikk mistanke om noe var alltid svaret. Når jeg var oppi 30 åra fikk jeg da en blodprøve for første gang fra en spesialist lege for noe øre nese hals problemer. Og den viste ekstremt lave D-vitamin nivåer (under 20 nmol/l som legen sa han aldri hadde sett hos en etnisk nordmann før) og litt lave folat, og B12 nivåer. Og litt senere i 30 åra fikk jeg gjennom en arbeidsgiver en slik "helsesjekk" som mange firma gir til ansatte, og da fikk jeg påvist ganske høyt nivå av det dårlige kolesterolet. Dette har jeg nok gått med i MANGE år fordi det offentlige helsevesenet gjennom hele livet mitt har nektet meg noe så enkelt som en blodprøve på en del vanlige markører.

Et annet eksempel er at jeg fikk liktorn på noen tær i førstegangstjenesten. Og fikk da salisylsyre plaster som behandling. Noe som ikke fungerte og jeg sa til legen, men de sa bare at jeg skulle fortsette med disse plasterene som ikke hadde noe som helst effekt. Disse tornene har gått litt opp og ned på samme stedene helt fram til i dag. Og hver eneste gang jeg har tatt det opp med fastlegen i det offentlige har h*n bare sagt at jeg skal kjøpe salisylsyre plaster noe jeg har sagt hver gang at ikke fungerer, og spurt om h*n kan skjære bort tornene som jeg hver gang er blitt nektet og bare blir henvist til de ubrukelige plasterene. For noen år siden gikk jeg til en privat klinikk og fikk da uten spørsmål skjært de bort og det er en helt enorm lettelse. Ja de kommer tilbake etter noen måneder, men det er jo helt himmelsk å slippe disse smertene når jeg går i disse månedene fram til jeg går inn for en ny behandling og smertene igjen umiddelbart blir borte.

Vorter er et annet eksempel. Når jeg var en liten unge fikk jeg fryst bort noen vorter med flytende nitrogen hos en privat lege, og det har fungert helt utmerket, og de har aldri kommet tilbake (tror det var 5 eller 6 stykker, og arrene etter de er knapt synlige). Men når jeg senere i voksen alder har fått noen vorter på noen andre steder og går til fastlegen i det offentlige henviser de meg bare til noe reseptfritt vortemiddel på apoteket som ikke fungerer (jeg har forsøkt det i lang tid). Og når jeg foreslår å fryse de bort slik som jeg fikk gjort på de andre når jeg var liten så bare nekter de, og sier at det ikke finnes noe evidens på at frysing fungerer. Vel i mitt tilfelle så har jeg jo håndfast bevis på at det fungerte på flere vorter som jeg fikk fryst bort når jeg var liten, mens vortemiddelet de pusher på meg derimot har jeg bevis på at IKKE fungerer (i hvert fall ikke på meg). Vurderer nå å igjen gå til noen private og betale som jeg regner 100% med at vil fryse de bort akkurat som jeg fikk når jeg var liten.

Anonymkode: 5e91f...b19

Har alltid møtt på leger som har undersøkt ting jeg lurer på grundig. Så vi har dessverre ikke samme opplevelse. Bytt fastlege?

Anonymkode: 0fdf9...118

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er da en enkel konklusjon å dra. Det er veldig vanlig å bli nektet undersøkelser, prøver, eller behandlinger i det offentlige Norske helsevesenet. Og har man en helseangst diagnose blir selvsagt terskelen for å avvise slikt enda mye lavere for legen.

Jeg har f.eks aldri fått tatt en blodprøve gjennom hele min oppvekst selv om min mor pushet på for at jeg skulle få det tatt noe jeg videreformidlet til legen en del ganger opp gjennom. Og som jeg også etterspurte noen ganger når jeg var innom legen i voksen alder. Det tas bare ved en spesifikk mistanke om noe var alltid svaret. Når jeg var oppi 30 åra fikk jeg da en blodprøve for første gang fra en spesialist lege for noe øre nese hals problemer. Og den viste ekstremt lave D-vitamin nivåer (under 20 nmol/l som legen sa han aldri hadde sett hos en etnisk nordmann før) og litt lave folat, og B12 nivåer. Og litt senere i 30 åra fikk jeg gjennom en arbeidsgiver en slik "helsesjekk" som mange firma gir til ansatte, og da fikk jeg påvist ganske høyt nivå av det dårlige kolesterolet. Dette har jeg nok gått med i MANGE år fordi det offentlige helsevesenet gjennom hele livet mitt har nektet meg noe så enkelt som en blodprøve på en del vanlige markører.

Et annet eksempel er at jeg fikk liktorn på noen tær i førstegangstjenesten. Og fikk da salisylsyre plaster som behandling. Noe som ikke fungerte og jeg sa til legen, men de sa bare at jeg skulle fortsette med disse plasterene som ikke hadde noe som helst effekt. Disse tornene har gått litt opp og ned på samme stedene helt fram til i dag. Og hver eneste gang jeg har tatt det opp med fastlegen i det offentlige har h*n bare sagt at jeg skal kjøpe salisylsyre plaster noe jeg har sagt hver gang at ikke fungerer, og spurt om h*n kan skjære bort tornene som jeg hver gang er blitt nektet og bare blir henvist til de ubrukelige plasterene. For noen år siden gikk jeg til en privat klinikk og fikk da uten spørsmål skjært de bort og det er en helt enorm lettelse. Ja de kommer tilbake etter noen måneder, men det er jo helt himmelsk å slippe disse smertene når jeg går i disse månedene fram til jeg går inn for en ny behandling og smertene igjen umiddelbart blir borte.

Vorter er et annet eksempel. Når jeg var en liten unge fikk jeg fryst bort noen vorter med flytende nitrogen hos en privat lege, og det har fungert helt utmerket, og de har aldri kommet tilbake (tror det var 5 eller 6 stykker, og arrene etter de er knapt synlige). Men når jeg senere i voksen alder har fått noen vorter på noen andre steder og går til fastlegen i det offentlige henviser de meg bare til noe reseptfritt vortemiddel på apoteket som ikke fungerer (jeg har forsøkt det i lang tid). Og når jeg foreslår å fryse de bort slik som jeg fikk gjort på de andre når jeg var liten så bare nekter de, og sier at det ikke finnes noe evidens på at frysing fungerer. Vel i mitt tilfelle så har jeg jo håndfast bevis på at det fungerte på flere vorter som jeg fikk fryst bort når jeg var liten, mens vortemiddelet de pusher på meg derimot har jeg bevis på at IKKE fungerer (i hvert fall ikke på meg). Vurderer nå å igjen gå til noen private og betale som jeg regner 100% med at vil fryse de bort akkurat som jeg fikk når jeg var liten.

Anonymkode: 5e91f...b19

Det er ikke pga helseangstdiagnose at du ikke får den behandlingen du ønsker deg av liktorner og vorter... Dette er ikke usynlige plager. Helt irrelevant og ikke noen god grunn til å anbefale noen å ikke oppsøke helsehjelp for alvorlige psykiske plager!

Anonymkode: b59f3...2f6