12 åring uten "selvkontroll"?

[AnonymBruker]

Barnet mitt klarer ikke å stoppe seg selv fra å havne i konflikter. Han kaster seg inn når vennene hans er uenige eller havner i bråk – både fysisk og verbalt. Han er sjelden den som gjør de verste tingene, men han er likevel delaktig. For eksempel kan han slå noen i hodet med en vannflaske for å «beskytte» vennen sin, mens andre tar det et steg videre og gjør mer alvorlige ting, som å slå hodet til noen i en murvegg.

Han er også veldig verbal og må bare si det han tenker. Hvis en jente med stort hår, som han vet har komplekser for det, går forbi, kan han si:  «Du ligner den gutten i den musikkvideoen.»

Da helsesøster kom for å informere om vaksine, slengte han ut: «Den trenger vel du, Trine, du som er så skada?»

Og når en jente han synes er irriterende er litt større enn de andre, kommer det kommentarer som: «Du får vel ikke plass, du er for tykk.»

Han kan også svare lærere på en frekk måte, for eksempel ved å si: «Nei, du skal være stille.»

Vi er tydelige på grenser hjemme, og tar fra ham telefonen når han går over streken. Det kan gi noen rolige dager, men så glipper det igjen.

Vi har forsøkt å få ham utredet, men fikk avslag. Nå skal han til privat ADHD-utredning, men psykiateren var litt usikker på diagnosen. Han er svært skoleflink og har gode venner, men blir ofte dratt med i dumme valg av mer perifere venner i klassen, fordi det gir ham anerkjennelse.

Vi har hatt møte med skolen og blitt enige om at han skal få mer tid på grupperom og flere pauser i de lengste øktene. Vi skal også til familietjenesten for å få hjelp til å lære ham verktøy for å håndtere følelsene og impulsene sine.

Er det noen som har opplevd noe lignende? Eller har råd til hva vi kan prøve?

Anonymkode: 458b6...4a2

[AnonymBruker]

Kanskje snakke om toleranse, empati og mobbing. Dette lukter begynnende mobbesak (mot andre barn, altså) , hvis det fortsetter. 

 

Anonymkode: df10d...a5c

[AnonymBruker]

Han har tydeligvis ikke fått konsekvenser som «svir» nok ennå. Dere er foreldrene og bestemmer at slik oppførsel er totalt uakseptabelt! Jeg regner med dere tar han med hjem til disse han plager, så han kan føle på ydmykelsen ved å be om unnskyldning til den utsatte + foreldrene.

Den uakseptable oppførselen der må dere få en slutt på med en gang! Jeg har to gutter med ADHD, så det er heller ingen unnskyldning. Stakkars medelever som blir utsatt for dette her! Dette er 100% dere foreldre som må få en slutt på. Hadde en av guttene mine oppført seg på den måten hadde jeg sittet utenfor klasserommet! 

Anonymkode: 5a4a0...7da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Kanskje snakke om toleranse, empati og mobbing. Dette lukter begynnende mobbesak (mot andre barn, altså) , hvis det fortsetter. 

 

Anonymkode: df10d...a5c

Begynnende? Dette ER mobbing og vold! 

Anonymkode: 5a4a0...7da

[AnonymBruker]

Altså, du må jo faktisk oppdra han. Jeg har to gutter med adhd og selv om de har sitt årlig stri med kommer de ikke med stikk mot utseende til andre eller slår andre unger med det de foæår tak i det om. Du må både gi konsekvenser og forklare hvorfor det ikke er greit.

Anonymkode: 91a1e...a61

[AnonymBruker]

Sønnen min har ADHD. Det betyr ikke at han er en drittsekk

Anonymkode: d55a7...a60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Han kaster seg inn når vennene hans er uenige eller havner i bråk

kan han slå noen i hodet med en vannflaske for å «beskytte» vennen sin, mens andre tar det et steg videre

Og når en jente han synes er irriterende 

blir ofte dratt med i dumme valg av mer perifere venner i klassen

Anonymkode: 458b6...4a2

Aner jeg et snev av unnskyldninger og ansvarsfraskrivelse i måten du ordlegger deg på?

Anonymkode: b31d8...134

[AnonymBruker]

Jeg har ADD, guttungen ADHD og jeg mistenker eldste har ADD som jeg, men hun fikk aldri diagnosen på det.

Jeg sier det samme til dere som jeg sier til mine barn (og meg selv): "å få en diagnose endrer egentlig ingenting. Det er noen bokstaver som en kan bruke for at andre skal forstå at ting kan være vanskeligere for deg, men det er ikke en unnskyldning. Tvert i mot, faktisk! Det å ha en diagnose betyr ofte at du må jobbe dobbelt så hardt som alle andre. Det er ingen fripass, ingen unnskyldning og absolutt ingen fordel. Du har ansvar for deg selv, dine handlinger og du må stå for konsekvensene av dine valg og dine handlinger".

Andre går igjennom livet, mens vi sprinter bare for å holde følge med dem. Det er bare sånn det er for oss og vi må tilrette for det slik at vi klarer å henge med. 

Anonymkode: c8b6a...4ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Barnet mitt klarer ikke å stoppe seg selv fra å havne i konflikter. Han kaster seg inn når vennene hans er uenige eller havner i bråk – både fysisk og verbalt. Han er sjelden den som gjør de verste tingene, men han er likevel delaktig. For eksempel kan han slå noen i hodet med en vannflaske for å «beskytte» vennen sin, mens andre tar det et steg videre og gjør mer alvorlige ting, som å slå hodet til noen i en murvegg.

Han er også veldig verbal og må bare si det han tenker. Hvis en jente med stort hår, som han vet har komplekser for det, går forbi, kan han si:  «Du ligner den gutten i den musikkvideoen.»

Da helsesøster kom for å informere om vaksine, slengte han ut: «Den trenger vel du, Trine, du som er så skada?»

Og når en jente han synes er irriterende er litt større enn de andre, kommer det kommentarer som: «Du får vel ikke plass, du er for tykk.»

Han kan også svare lærere på en frekk måte, for eksempel ved å si: «Nei, du skal være stille.»

Vi er tydelige på grenser hjemme, og tar fra ham telefonen når han går over streken. Det kan gi noen rolige dager, men så glipper det igjen.

Vi har forsøkt å få ham utredet, men fikk avslag. Nå skal han til privat ADHD-utredning, men psykiateren var litt usikker på diagnosen. Han er svært skoleflink og har gode venner, men blir ofte dratt med i dumme valg av mer perifere venner i klassen, fordi det gir ham anerkjennelse.

Vi har hatt møte med skolen og blitt enige om at han skal få mer tid på grupperom og flere pauser i de lengste øktene. Vi skal også til familietjenesten for å få hjelp til å lære ham verktøy for å håndtere følelsene og impulsene sine.

Er det noen som har opplevd noe lignende? Eller har råd til hva vi kan prøve?

Anonymkode: 458b6...4a2

En må lære opp barnet at det finnes noe kalt kamp og flukt - det er ikke slik at mennesker må få ut ting der og da, selv om en føler seg kvalm og får langvarige fysiske reaksjoner hvis en ikke får ting ut. Saken er at folk har 1000 problemer i livet, en kan få barnet til å tenke på andre ting (som kanskje er mer irriterende, kanskje er det bare et behov for å tenke negativt).

Anonymkode: 1df5c...da4

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Barnet mitt klarer ikke å stoppe seg selv fra å havne i konflikter. Han kaster seg inn når vennene hans er uenige eller havner i bråk – både fysisk og verbalt. Han er sjelden den som gjør de verste tingene, men han er likevel delaktig. For eksempel kan han slå noen i hodet med en vannflaske for å «beskytte» vennen sin, mens andre tar det et steg videre og gjør mer alvorlige ting, som å slå hodet til noen i en murvegg.

Han er også veldig verbal og må bare si det han tenker. Hvis en jente med stort hår, som han vet har komplekser for det, går forbi, kan han si:  «Du ligner den gutten i den musikkvideoen.»

Da helsesøster kom for å informere om vaksine, slengte han ut: «Den trenger vel du, Trine, du som er så skada?»

Og når en jente han synes er irriterende er litt større enn de andre, kommer det kommentarer som: «Du får vel ikke plass, du er for tykk.»

Han kan også svare lærere på en frekk måte, for eksempel ved å si: «Nei, du skal være stille.»

Vi er tydelige på grenser hjemme, og tar fra ham telefonen når han går over streken. Det kan gi noen rolige dager, men så glipper det igjen.

Vi har forsøkt å få ham utredet, men fikk avslag. Nå skal han til privat ADHD-utredning, men psykiateren var litt usikker på diagnosen. Han er svært skoleflink og har gode venner, men blir ofte dratt med i dumme valg av mer perifere venner i klassen, fordi det gir ham anerkjennelse.

Vi har hatt møte med skolen og blitt enige om at han skal få mer tid på grupperom og flere pauser i de lengste øktene. Vi skal også til familietjenesten for å få hjelp til å lære ham verktøy for å håndtere følelsene og impulsene sine.

Er det noen som har opplevd noe lignende? Eller har råd til hva vi kan prøve?

Anonymkode: 458b6...4a2

Puberteten har ankommet for fult! Bare å sette inn avtalte konsekvenser men husk nå på at de må være varslet på forhånd og at du må være konsekvent ellers blir det brukt mot deg noe som kan straffe seg i lengden. Ha omsorg for dem også da, vær raus når det trengs.

De blir lett sure og irriterte, er for spontane og impulsive, mindre gjennomtenkte, bryr seg mindre om hva foreldre mener og mer/mest hva venner og jevnaldrende mener/sier. 

Husk nå på at de fortsatt er barn! Men at tenårene er også tiden for løsrivelse og stå på egne bein. Barnet skal være synlig til enhver tid i snap kartet ditt eller i "find my phone" funksjonen, men ikke misbruk det. Bruk det kun når barnet ikke opprettholder avtaler. 

[AnonymBruker]

Diagnosen er vel drittsekk?

Kanskje på tide å oppdra ungen? 

 

Anonymkode: b12d8...1f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Sønnen min har ADHD. Det betyr ikke at han er en drittsekk

Anonymkode: d55a7...a60

Enig. Det å ha adhd er ikke ensbetydende med å være fæl mot andre. Jeg kjenner til barn med adhd som ikke oppfører seg sårende og stygt mot andre. Og dette tenker jeg at foreldrene bør få kred for. 

Det er slik at til tross for adhd så er det barn som trenger oppdragelse og veiledning, noe det kan se til at mange foreldre har gitt opp. 

 

Anonymkode: 4c4ff...c69

[AnonymBruker]

Å ta fra han telefonen for at han slår noen med en vannflaske er ikke en konsekvens men en straff. Les om naturlige konsekvenser, og bruk de.

Anonymkode: b1a69...b26

[AnonymBruker]

Det å ha ADHD betyr ikke at man automatisk blir slem mot andre. Hvis sønnen din er skoleflink og greier å fokusere i timene og gjøre lekser er nok diagnosen noe helt annet enn ADHD. 

Skjønner godt at dere har fått avslag på utredning for ADHD. Veiledning i barneoppdragelse vil kanskje bidra til å gjøre gutten litt flinkere til å omgås andre. 

Anonymkode: 89df9...e6b

[Forundret..]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Å ta fra han telefonen for at han slår noen med en vannflaske er ikke en konsekvens men en straff. Les om naturlige konsekvenser, og bruk de.

Anonymkode: b1a69...b26

Hva tenker du ts burde gjort da? Kjøpt en vannflaske i myk silikon?

[AnonymBruker]

Dette høres ut som en fortvilende situasjon ❤️

Har han alltid vært sånn, eller har det kommet nå?

Barn som oppfører seg dårlig har det dårlig inni seg - kanskje kan det være en indre usikkerhet kombinert med dårlig impulskontroll? Kanskje hormoner spiller inn? Jeg har ikke vært i samme situasjon selv så har ingen råd å komme med, men tenker at det er viktig å være tydelig på at dette er uakseptabel oppførsel, samtidig som dere er åpne og rause dersom det skulle vise seg at han sliter med noe. Uansett så håper jeg at dere får god hjelp i støtteapparatet ❤️

 

 

Anonymkode: e4234...c1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Det å ha ADHD betyr ikke at man automatisk blir slem mot andre. Hvis sønnen din er skoleflink og greier å fokusere i timene og gjøre lekser er nok diagnosen noe helt annet enn ADHD. 

Skjønner godt at dere har fått avslag på utredning for ADHD. Veiledning i barneoppdragelse vil kanskje bidra til å gjøre gutten litt flinkere til å omgås andre. 

Anonymkode: 89df9...e6b

Kjære vene. Vi kan oppdra barn. 

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Dette høres ut som en fortvilende situasjon ❤️

Har han alltid vært sånn, eller har det kommet nå?

Barn som oppfører seg dårlig har det dårlig inni seg - kanskje kan det være en indre usikkerhet kombinert med dårlig impulskontroll? Kanskje hormoner spiller inn? Jeg har ikke vært i samme situasjon selv så har ingen råd å komme med, men tenker at det er viktig å være tydelig på at dette er uakseptabel oppførsel, samtidig som dere er åpne og rause dersom det skulle vise seg at han sliter med noe. Uansett så håper jeg at dere får god hjelp i støtteapparatet ❤️

 

 

Anonymkode: e4234...c1c

Litt gradvis.

Anonymkode: 458b6...4a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Dette høres ut som en fortvilende situasjon ❤️

Har han alltid vært sånn, eller har det kommet nå?

Barn som oppfører seg dårlig har det dårlig inni seg - kanskje kan det være en indre usikkerhet kombinert med dårlig impulskontroll? Kanskje hormoner spiller inn? Jeg har ikke vært i samme situasjon selv så har ingen råd å komme med, men tenker at det er viktig å være tydelig på at dette er uakseptabel oppførsel, samtidig som dere er åpne og rause dersom det skulle vise seg at han sliter med noe. Uansett så håper jeg at dere får god hjelp i støtteapparatet ❤️

 

 

Anonymkode: e4234...c1c

Det der er en sannhet med modifikasjoner. Og for å være ærlig begynner jeg å bli litt lei av å høre det. Uansett hva barnet har å stri med kan man ikke tillate at det mobber og er voldelig mot andre. Barn skal selvfølgelig ha omsorg og forståelse, men de trenger også grenser og konsekvenser. Egentlig er det nesten for sent når gutten nå er 12 år. Her har det jo gått galt for mange år siden. Allerede når barnet runder ett år starter jobben med å oppdra. Foreldre må være foreldre, og har man et slikt barn er det intet annet å gjøre enn å ta hver eneste lille kamp, følge opp tett med skolen, gi konsekvenser, møt medelever som har blitt utsatt for å be om unnskyldning, vær voksne! 

Anonymkode: 5a4a0...7da

[AnonymBruker]

Jeg hadde kjørt gutten hjem for å si unnskyld ansikt til ansikt til de han har vært stygg mot. Siden dere vet om flere av disse episodene, så vet dere vel om flere av de det gjelder også? Alle goder inndratt til han har sagt unnskyld med et håndtrykk, dette kommer til å bli så ubehagelig for han at han forhåpentligvis tenker seg godt om fremover.

Anonymkode: 8fa28...77c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Kjære vene. Vi kan oppdra barn. 

Anonymkode: 458b6...4a2

Det høres ikke slik ut.

Det er ikke normalt å unnskylde egne barns voldsbruk og mobbing av andre. 

Anonymkode: 89df9...e6b