Hvor burde jeg starte på dating markedet?

[AnonymBruker]

Jeg hadde for lenge siden akseptert et liv som evig singel pga min situasjon. Fant endelig en lege som tok problemet mitt på alvor, fra 22 til 36 har alt fokuset mitt vært på å overleve dag til dag. Selve leve biten har vært minimal. Nå erstattet alle de ulike medisinene jeg måtte gå på som ikke gjorde jobben ordentlig til å nå bare bruke en medisin, og som har gitt meg muligheten til å leve igjen.

Det er en kvinne på trenningsenteret jeg går på, som jeg er føler flørter noe med meg og sender litt signaler, men aldri vært god på å vite selv før jeg måtte ta meg selv ut av dating markedet og fokusere på kroppen. 

Og slik at hun ikke blir fokuset for nå hvis jeg har rett og hun bare er vennlig på sin egen måte som er litt flørtete men ikke noe seriøst. Generelt sett hvor starter jeg uten at jeg må ut på byen hvor de man møter er enten fulle, eller som jeg har lagt merke ekstra denne tiden hvor jeg har prøvd meg litt, hatt i seg noe annet. Hvor slik jeg ser det bare risikerer et dårlig ONS, som kan få konsekvenser senere. Jeg har hatt et par sjansen nå å ha sex, men det har føltes feil hver gang. Jeg kan skjønne om man er i et par forhold og en partner kommer hjem etter å ha vært ute på fest, så lenge begge parter har snakket på forhånd om at det er okej i forholdet er det en ting. Her er det snakk om noen som er fremmed, og jeg kunne tydelig se i øynene deres at de ikke var hjemme i første etasjen. 

Jeg vet jeg sikkert burde opparbeide meg litt erfaring, slik at jeg bare er dårlig og kan bli bedre enn å være en total skuffelse, når den rette kvinnen kommer. Men jeg tror ikke at fylle ONS ligger i min natur. De som har en friends with benefits situasjon slår meg som personer som allerede vet hva de gjør. Og skal jeg være helt ærlig, ja er nysgjerrig på hvordan sex føles, denne sommeren har vært som pubertet 2.0 da i tillegg til medesinen som hjelper meg, har jeg også et halv år igjen hvor jeg står på ekstra testosteron for å få balanse i kroppen. Men der jeg kjenner lengsel har slått inn er å se par gjøre enkle ting som å holde hverandre i hånden, ligge i helt avslappet kos på stranden og diverse annet.

Jeg ligger så langt etter alle andre, jeg vil ikke lure noen på falske premisser for å komme meg i kapp. Jeg skjønner samtidig at kvinner rundt min alder ønsker enn mann som er "ferdig" er eneste måten jeg klarer å beskrive det på. Og jeg har ikke tenkt å begynne å jage 22 åringer bare som en unnskyldning til det var når jeg sist var normal. Jeg er okej med at jeg kommer til å få en masse nei takk foran meg. Jeg vet det finnes verre ting. Tenker mer på hvor går grensen mellom å holde skjult på ting og manipulering tils følelser er involvert. Og naturlig gjennomgang å åpne seg?

Anonymkode: f8f2f...8c3

[Flintis]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg hadde for lenge siden akseptert et liv som evig singel pga min situasjon. Fant endelig en lege som tok problemet mitt på alvor, fra 22 til 36 har alt fokuset mitt vært på å overleve dag til dag. Selve leve biten har vært minimal. Nå erstattet alle de ulike medisinene jeg måtte gå på som ikke gjorde jobben ordentlig til å nå bare bruke en medisin, og som har gitt meg muligheten til å leve igjen.

Det er en kvinne på trenningsenteret jeg går på, som jeg er føler flørter noe med meg og sender litt signaler, men aldri vært god på å vite selv før jeg måtte ta meg selv ut av dating markedet og fokusere på kroppen. 

Og slik at hun ikke blir fokuset for nå hvis jeg har rett og hun bare er vennlig på sin egen måte som er litt flørtete men ikke noe seriøst. Generelt sett hvor starter jeg uten at jeg må ut på byen hvor de man møter er enten fulle, eller som jeg har lagt merke ekstra denne tiden hvor jeg har prøvd meg litt, hatt i seg noe annet. Hvor slik jeg ser det bare risikerer et dårlig ONS, som kan få konsekvenser senere. Jeg har hatt et par sjansen nå å ha sex, men det har føltes feil hver gang. Jeg kan skjønne om man er i et par forhold og en partner kommer hjem etter å ha vært ute på fest, så lenge begge parter har snakket på forhånd om at det er okej i forholdet er det en ting. Her er det snakk om noen som er fremmed, og jeg kunne tydelig se i øynene deres at de ikke var hjemme i første etasjen. 

Jeg vet jeg sikkert burde opparbeide meg litt erfaring, slik at jeg bare er dårlig og kan bli bedre enn å være en total skuffelse, når den rette kvinnen kommer. Men jeg tror ikke at fylle ONS ligger i min natur. De som har en friends with benefits situasjon slår meg som personer som allerede vet hva de gjør. Og skal jeg være helt ærlig, ja er nysgjerrig på hvordan sex føles, denne sommeren har vært som pubertet 2.0 da i tillegg til medesinen som hjelper meg, har jeg også et halv år igjen hvor jeg står på ekstra testosteron for å få balanse i kroppen. Men der jeg kjenner lengsel har slått inn er å se par gjøre enkle ting som å holde hverandre i hånden, ligge i helt avslappet kos på stranden og diverse annet.

Jeg ligger så langt etter alle andre, jeg vil ikke lure noen på falske premisser for å komme meg i kapp. Jeg skjønner samtidig at kvinner rundt min alder ønsker enn mann som er "ferdig" er eneste måten jeg klarer å beskrive det på. Og jeg har ikke tenkt å begynne å jage 22 åringer bare som en unnskyldning til det var når jeg sist var normal. Jeg er okej med at jeg kommer til å få en masse nei takk foran meg. Jeg vet det finnes verre ting. Tenker mer på hvor går grensen mellom å holde skjult på ting og manipulering tils følelser er involvert. Og naturlig gjennomgang å åpne seg?

Anonymkode: f8f2f...8c3

Du kan si " Jeg synes du virker hyggelig. Blir du med å tar en kaffe for å bli bedre kjent"? 

Da får du avklart med hun damen.

Du svarer på det de spør om når det gjelder sykdommen din, uten å utbrodere eller ta opp temaet. Det kommer sikkert opp etterhvert. 

Lykke til. 

[AnonymBruker]

Flintis skrev (På 28.9.2025 den 17.43):

Du kan si " Jeg synes du virker hyggelig. Blir du med å tar en kaffe for å bli bedre kjent"? 

Da får du avklart med hun damen.

Du svarer på det de spør om når det gjelder sykdommen din, uten å utbrodere eller ta opp temaet. Det kommer sikkert opp etterhvert. 

Lykke til. 

Ting har eskalert seg etter gårdagen. Når vi først begynte å legge merke til hverandre startet det med vanlig høfflighets prat, til å komplimentere framgangen jeg har gjort. Da jeg begynte der for å få tilbake kroppen min i en mer normal god tilstand. Til at det var ganger vi nesten endte opp med å glemme oss bort hvorfor vi var der da vi kom mer inn i praten enn i økten. Vi kom for noen uker siden til en enighet at isteden når økten er ferdig. Har de et område man kan sitte å snakke hvor vi drikker shakene våre, var samtidig usikker på om det burde telles som mini cafe date eller bare begynnelsen på et potensielt vennskap.

Det er en gammel del av meg som har konrollert alt når det kommer til kvinner og deres interesse i meg fra sekundet jenter kom på radaren min. Den har holdt meg tilbake å spørre henne ut, da jeg var redd å ha sett feil signaler og ødelegge en av tingene jeg ser mest fram imot har vært å snakke henne. I går kan du sin hun testet meg litt og når jeg passerte testen sa rett ut at hun beklaget litt om det var et litt billig triks. Hun hadde begynt å føle seg usikker på om jeg bare av en eller annen grunn var ekstremt sjenert, uinteressert eller om jeg kanskje tom var homofil enda i skapet. Hun begynte å spørre hvorfor jeg ikke hadde plokket opp noe av hintene hennes. 

Uten å i nærheten vite alt fikk hun mer innsyn inn i min bakgrunn og kunne se det var ting som klikket inn på plass for henne. Hun starter friuken denne helgen, med mer mulighet for å møtes, da hun jobber nattskift av og på to uker. Vi har begge en ny sesong av en serie vi har snakket om som vi ikke har startet. Avtalt i morgen at etter hun har voknet kommer jeg med middag til henne mens vi ser først halvdelv og prate som normalt. Før jeg så kjører henne til jobben, hvor vi da kan se ann hvordan vi kjenner på det og kan da potensielt ha en date ute i helgen.

Jeg gleder meg, samtidig som jeg er nervøs. Ikke fordi jeg har noen forventinger om hva som kommer til å skje. Det er så lenge siden jeg har gjort noe i nærheten av dette. Som allerede ikke var mye når jeg enda var en og annen liten daten. Føler hun har ting så mye bedre på plass enn det jeg har, aner ikke hvilke forventinger hun har. Tenker, kommer hun til å vil ha et fullt bilde om min historikk og situasjon den kvelden før hun ønsker å investere mer tid enn hun allerede har gjort? Blir det for mye og jeg burde dele det ut i mengder hvis hun begynner å spørre mer om min situasjon? Slik at hun kan bestemme om jeg er verd å date, holde på venne nivå eller avslutte helt?

Anonymkode: f8f2f...8c3

[Flintis]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ting har eskalert seg etter gårdagen. Når vi først begynte å legge merke til hverandre startet det med vanlig høfflighets prat, til å komplimentere framgangen jeg har gjort. Da jeg begynte der for å få tilbake kroppen min i en mer normal god tilstand. Til at det var ganger vi nesten endte opp med å glemme oss bort hvorfor vi var der da vi kom mer inn i praten enn i økten. Vi kom for noen uker siden til en enighet at isteden når økten er ferdig. Har de et område man kan sitte å snakke hvor vi drikker shakene våre, var samtidig usikker på om det burde telles som mini cafe date eller bare begynnelsen på et potensielt vennskap.

Det er en gammel del av meg som har konrollert alt når det kommer til kvinner og deres interesse i meg fra sekundet jenter kom på radaren min. Den har holdt meg tilbake å spørre henne ut, da jeg var redd å ha sett feil signaler og ødelegge en av tingene jeg ser mest fram imot har vært å snakke henne. I går kan du sin hun testet meg litt og når jeg passerte testen sa rett ut at hun beklaget litt om det var et litt billig triks. Hun hadde begynt å føle seg usikker på om jeg bare av en eller annen grunn var ekstremt sjenert, uinteressert eller om jeg kanskje tom var homofil enda i skapet. Hun begynte å spørre hvorfor jeg ikke hadde plokket opp noe av hintene hennes. 

Uten å i nærheten vite alt fikk hun mer innsyn inn i min bakgrunn og kunne se det var ting som klikket inn på plass for henne. Hun starter friuken denne helgen, med mer mulighet for å møtes, da hun jobber nattskift av og på to uker. Vi har begge en ny sesong av en serie vi har snakket om som vi ikke har startet. Avtalt i morgen at etter hun har voknet kommer jeg med middag til henne mens vi ser først halvdelv og prate som normalt. Før jeg så kjører henne til jobben, hvor vi da kan se ann hvordan vi kjenner på det og kan da potensielt ha en date ute i helgen.

Jeg gleder meg, samtidig som jeg er nervøs. Ikke fordi jeg har noen forventinger om hva som kommer til å skje. Det er så lenge siden jeg har gjort noe i nærheten av dette. Som allerede ikke var mye når jeg enda var en og annen liten daten. Føler hun har ting så mye bedre på plass enn det jeg har, aner ikke hvilke forventinger hun har. Tenker, kommer hun til å vil ha et fullt bilde om min historikk og situasjon den kvelden før hun ønsker å investere mer tid enn hun allerede har gjort? Blir det for mye og jeg burde dele det ut i mengder hvis hun begynner å spørre mer om min situasjon? Slik at hun kan bestemme om jeg er verd å date, holde på venne nivå eller avslutte helt?

Anonymkode: f8f2f...8c3

Dette høres hyggelig ut. Jeg tenker at når hun sier du er litt treig så er hun nok interessert og da får en se hvordan det utarter. Du er mer enn din fortid og en fremtid er vel lysere enn fortiden har vært. Du må selvfølgelig være ærlig når hun spør og husk å la henne fortelle om seg også. Å planlegge hvordan dette skal gå bør en ikke gjøre, det krever dynamikk. Hun skal også passe inn i ditt liv. Kanskje neste date skal være hos deg og hun kommer med middag? Nå ja dette finner dere utav.

Lykke til.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke vært på KG på et år nå. Veldig hyggelig å se at ts fortsatt har kreativiteten i orden 👏

Anonymkode: efbd9...2b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.10.2025 den 19.14):

Jeg har ikke vært på KG på et år nå. Veldig hyggelig å se at ts fortsatt har kreativiteten i orden 👏

Anonymkode: efbd9...2b9

Tenkte det var mulig først, men ikke vært noen oppdatering om hvordan det gikk her, ikke sett noen av slike innlegg siden rundt 2023. Samt rundt den tiden var det et noe kryptisk innlegg. Hvor det virket som at personen du snakker om var nært å ha et mentalt sammenbrudd. Tok kontakt med en moderator, fikk inntrykk av at personen trengte å bli innlagt. Fikk beskjed at personen hadde prøvd å få alle sine innlegg slettet, da personen ikke ønsket at det skulle være noe som helst igjen av dem. Etterpå slettet hen kontoen sin. Mulig hen ha laget en ny. Jeg tror dessverre hen ikke her blant oss lenger. 

Håper isteden hen snudde seg og begynte å skrive romaner isteden. Men min erfaring er at når noen er desperat til å ha noen form for kontakt, uansett hvordan måten de har kontakt på. Når de slutter å søke kontakt har de gitt opp på en fundamental måte.

Anonymkode: 4eb86...7dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.10.2025 den 14.32):

ikke sett noen av slike innlegg siden rundt 2023

Tror ikke vi snakker om den samme. 

Anonymkode: efbd9...2b9