Gå til innhold

Pappa som ikke kommer til dåp


Forumansvarlig
Melding lagt til av Forumansvarlig,

Fremhevede innlegg

Skrevet
AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Men fars oppførsel over så lang tid vitner ikke om et vanlig brudd. 
 

Derfor spurte jeg ts om hun faktisk vet historien her, og om det er reelt at han "bare" er bitter, eller om det er noe mer her. 

Anonymkode: 9e920...db3

Min eks er likedan. 23 år etter. Utrolig hvordan noen kan dyrke selvmedlidenhet, og det skyldes ganske enkelt at jeg gikk fra ham (etter 7 års ekteskap med en notorisk utro mann). 

Anonymkode: 35ee7...c76

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Fikk melding av faren min at han og min stemor ikke kommer til dåp pga. moren min og familien hennes.

Jeg er utrolig skuffet over at de ikke klarer å være sammen i noen få timer, og at de ikke ønsker å se barnebarnet sitt bli døp.

De har vært skilt i snart 15 år, og pappa spiller alltid offerrollen, mener at mamma behandlet han så dårlig i gjennom alle år, og drar opp ting som skjedde for 30 år siden, som om det er grunn nok til å ikke bli med i dåpen.

Jeg er utrolig skuffet og lei meg. Skal jeg la det gå eller be dem bli voksne, og at denne dagen ikke handler om dem?

Anonymkode: c29ab...251

Er moren din giftig mot han? Var nylig i et selskap hvor bestefar kom inn i rommet, hilste og var hyggelig mot alle. Så var det ØRNA av en eks-kone (bestemor) da... hun OSTE misnøye for at han var der, og kom med tydelig fiendtlige kommentarer.

I barnebarnets bursdag... 😵‍💫

Var ubehagelig for alle, sikkert ikke minst for bestefar. Bortsett fra det så er jeg helt enig med deg i at sånt bør de klare å legge bort. Men hvis ene parten ikke klarer det, så er den andre like langt. 

Endret av Tubaluba
  • Liker 3
Skrevet

Jeg kunne sagt det samme som din far.

De som forstår, forstår.

Anonymkode: ee1d7...c9c

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Fikk melding av faren min at han og min stemor ikke kommer til dåp pga. moren min og familien hennes.

Jeg er utrolig skuffet over at de ikke klarer å være sammen i noen få timer, og at de ikke ønsker å se barnebarnet sitt bli døp.

De har vært skilt i snart 15 år, og pappa spiller alltid offerrollen, mener at mamma behandlet han så dårlig i gjennom alle år, og drar opp ting som skjedde for 30 år siden, som om det er grunn nok til å ikke bli med i dåpen.

Jeg er utrolig skuffet og lei meg. Skal jeg la det gå eller be dem bli voksne, og at denne dagen ikke handler om dem?

Anonymkode: c29ab...251

Bare å sende en kort "Ok" melding tilbake. 

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Fikk melding av faren min at han og min stemor ikke kommer til dåp pga. moren min og familien hennes.

Jeg er utrolig skuffet over at de ikke klarer å være sammen i noen få timer, og at de ikke ønsker å se barnebarnet sitt bli døp.

De har vært skilt i snart 15 år, og pappa spiller alltid offerrollen, mener at mamma behandlet han så dårlig i gjennom alle år, og drar opp ting som skjedde for 30 år siden, som om det er grunn nok til å ikke bli med i dåpen.

Jeg er utrolig skuffet og lei meg. Skal jeg la det gå eller be dem bli voksne, og at denne dagen ikke handler om dem?

Anonymkode: c29ab...251

"Hei pappa. Vet ikke helt hva jeg skal si eller føle rundt det at en bestefar ikke er voksen nok til å gjøre det som er best for egne unger og barnebarn, grunnet noe som skjedde for tosifret antall år siden. 

Jeg tolker det du nå sier som at dere trekker dere fra mitt barns og da også mitt liv med umiddelbar virkning og det er trist. Dersom du skulle bestemme deg for å komme ut av offerrollen FØR dåpen, er dere velkomne. Hvis ikke ønsker jeg deg alt godt videre. Men da må også jeg trekke meg unna og ivareta mitt og mine." 

Hilsen din ekstremt skuffa (og ganske lei) datter.

Anonymkode: 22405...8e2

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg kunne sagt det samme som din far.

De som forstår, forstår.

Anonymkode: ee1d7...c9c

Jeg ble mishandla i flere år.

Klarte fint å sitte straks i ryggen ved eksen når det gjaldt ungen i fremtiden.

De som veit, de veit, og vi setter ungene våre først.

Anonymkode: 22405...8e2

  • Liker 3
Skrevet

Min mor gjorde noe lignende.. og jeg forstår henne godt, da min far var utro mot henne. Så jeg forstår at foreldre ikke klarer å samarbeider noenganger. Og da er det helt ok for min del, selvom det ikke er greit for barnebarnet deres.

Anonymkode: 9029c...791

Skrevet

Så ja, det er noen ganger bedre at den ene parten ikke møter opp for fredens skyld.

Anonymkode: 9029c...791

  • Liker 2
Skrevet
Tubaluba skrev (1 time siden):

Er moren din giftig mot han? Var nylig i et selskap hvor bestefar kom inn i rommet, hilste og var hyggelig mot alle. Så var det ØRNA av en eks-kone (bestemor) da... hun OSTE misnøye for at han var der, og kom med tydelig fiendtlige kommentarer.

I barnebarnets bursdag... 😵‍💫

Var ubehagelig for alle, sikkert ikke minst for bestefar. Bortsett fra det så er jeg helt enig med deg i at sånt bør de klare å legge bort. Men hvis ene parten ikke klarer det, så er den andre like langt. 

TS her. Nei, absolutt ikke. Hun har kommet seg over det for lenge siden, og har ingenting i mot å si hei til dem på gata. Hun hadde gledet seg til både han og stemoren min skulle komme, og hun snakker ikke negativt om dem på samme måte som det de gjør med henne. Litt negativitet i starten av bruddet pga. sjalusi ble det selvfølgelig, ettersom han ble sammen med henne like etter bruddet. Men nå er det ikke ett negativt ord å høre, hun spør meg hvordan det går med dem osv (ikke på en måte som oppfattes som sjalusi, men hun spør genuint).

Anonymkode: c29ab...251

  • Liker 3
  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

"Hei pappa. Vet ikke helt hva jeg skal si eller føle rundt det at en bestefar ikke er voksen nok til å gjøre det som er best for egne unger og barnebarn, grunnet noe som skjedde for tosifret antall år siden. 

Jeg tolker det du nå sier som at dere trekker dere fra mitt barns og da også mitt liv med umiddelbar virkning og det er trist. Dersom du skulle bestemme deg for å komme ut av offerrollen FØR dåpen, er dere velkomne. Hvis ikke ønsker jeg deg alt godt videre. Men da må også jeg trekke meg unna og ivareta mitt og mine." 

Hilsen din ekstremt skuffa (og ganske lei) datter.

Anonymkode: 22405...8e2

Der var da voldsomt til bitterhet!

Jeg tviler på at dåpsbarnet har noen som helst følelser og tanker rundt egen dåp. Jeg skjønner at ts er skuffet, men dersom de ellers har god kontakt, ser jeg ingen grunn til å bryte all kontakt.

Hva med å foreslå en mellomting? Kanskje ts kan si at hun forstår at han ikke ønsker å delta i selskapet, men hun håper han kan komme til gudstjenesten og overvære dåpsseremonien. 

Anonymkode: 9f1cb...2c6

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

TS her. Nei, absolutt ikke. Hun har kommet seg over det for lenge siden, og har ingenting i mot å si hei til dem på gata. Hun hadde gledet seg til både han og stemoren min skulle komme, og hun snakker ikke negativt om dem på samme måte som det de gjør med henne. Litt negativitet i starten av bruddet pga. sjalusi ble det selvfølgelig, ettersom han ble sammen med henne like etter bruddet. Men nå er det ikke ett negativt ord å høre, hun spør meg hvordan det går med dem osv (ikke på en måte som oppfattes som sjalusi, men hun spør genuint).

Anonymkode: c29ab...251

Han er kanskje påvirker av ny kone, som syns det er ubehagelig å møte henne? Uansett feigt og dårlig gjort av dem begge. Mot deg og din familie.

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Min eks er likedan. 23 år etter. Utrolig hvordan noen kan dyrke selvmedlidenhet, og det skyldes ganske enkelt at jeg gikk fra ham (etter 7 års ekteskap med en notorisk utro mann). 

Anonymkode: 35ee7...c76

Good for you! 🏆👏

  • Liker 1
Skrevet

jeg hadde syntes det tross alt ville vært bedre å ha en harmonisk barnedåp, enn å insistere på at noen som ikke vil komme, må komme - uansett hva. 

Det er vel overhode ikke noe pekepinn mht hvilket forhold han kommer til å ha med barnebarnet. .. og jeg kan love deg; barnebarnet kommer ikke til å bære nag til bestefaren fordi han ikke var tilstede i dåpen

Anonymkode: d23f1...4d3

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

jeg hadde syntes det tross alt ville vært bedre å ha en harmonisk barnedåp, enn å insistere på at noen som ikke vil komme, må komme - uansett hva. 

Det er vel overhode ikke noe pekepinn mht hvilket forhold han kommer til å ha med barnebarnet. .. og jeg kan love deg; barnebarnet kommer ikke til å bære nag til bestefaren fordi han ikke var tilstede i dåpen

Anonymkode: d23f1...4d3

Faren min var ikke i dåpen min. Kan ikke si at det har hatt noe særlig betydning i mitt liv overhodet! 
 

Anonymkode: 9e920...db3

  • Liker 1
Skrevet

Som noen nevnte så hadde ikke jeg tatt mrg noe særlig nær av det. Om min far eller mor hadde vært utro, fysisk eller psykisk voldelig mot den andre part så hadde jeg akseptert om en av dem ikke hadde møtt opp. Det hadde bare føret til negativ energi og seremonien hadde bare vært ubehagelig. 

Jeg heller haddenikke klart å komme til min datters dåp om min man hadde vært voldelig eller vært utro mot meg. Hvorfor skulle jeg plutselig akseptere det? Skal man plutselig akseptere vold og utroskap etter noen år eller tiår bare fordi andre part har endret seg.?

Skrevet
Al34n0nym1 skrev (Akkurat nå):

Som noen nevnte så hadde ikke jeg tatt mrg noe særlig nær av det. Om min far eller mor hadde vært utro, fysisk eller psykisk voldelig mot den andre part så hadde jeg akseptert om en av dem ikke hadde møtt opp. Det hadde bare føret til negativ energi og seremonien hadde bare vært ubehagelig. 

Jeg heller haddenikke klart å komme til min datters dåp om min man hadde vært voldelig eller vært utro mot meg. Hvorfor skulle jeg plutselig akseptere det? Skal man plutselig akseptere vold og utroskap etter noen år eller tiår bare fordi andre part har endret seg.?

Veldig, veldig, veldig mange som IKKE har opplevd det selv, mener dessverre at man skal det ja. 
 

Dessverre. 

Anonymkode: 9e920...db3

  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har, dessverre, måttet avlyse div familieselskaper fordi min voldsutøver kommer, og jeg blir dessverre re-traumatisert i lang tid etter å måtte være med henne. Ingen tror på meg, for hun er sååååå hyggelig og sååååå snill med alle andre. Men mot meg har hun oppført seg så stygt at jeg er blitt helt ødelagt av det. Hvem klarer forestille seg at en mor kan ødelegge sitt barn slik? 

Men det er jo selvsagt at saken blir annerledes når det er du som er barnet. Her er TS barnet til to voksne mennesker som bør vite bedre…….

Anonymkode: 5129c...46b

Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men det er jo selvsagt at saken blir annerledes når det er du som er barnet. Her er TS barnet til to voksne mennesker som bør vite bedre…….

Anonymkode: 5129c...46b

Voldsoffer og -utøver rollen er lik uansett. 
 

Her er far voldsoffer og mor utøver (potensielt). 
 

Anonymkode: 9e920...db3

Skrevet

Eller forsøk på å slippe unna barnedåp. Jeg ville strukket meg langt selv, det er noe av de kleineste som finnes og et under at vi fortsatt holder på med de greiene i det som liksom skal være et moderne land.

Anonymkode: 1b3af...3f3

Skrevet
AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Men det er jo selvsagt at saken blir annerledes når det er du som er barnet. Her er TS barnet til to voksne mennesker som bør vite bedre…….

Anonymkode: 5129c...46b

Så det det du sier er at far skal bare akseptere det mor gjorde mot han? At man skal akseptere vold f.eks.. skal man. Da også plutselig akseptere partnervold kun for å please? "Hei mamma. Jeg skjønner at min far var ufin mot deg for 15 år siden.. men vær så snill å bare akseptere det for barnebarnets skyld"

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...