Mistenker datteren min er ikke min

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn med en utlending. Han var mørk i huden og helt svart hår. 
Likevel var datteren vår lys i huden, blå øyne og kritthvitt hår. 
I 10-12 års alderen ble hun litt mørkere i håret, men aldri i nærheten av å se ut som sin far. 
Kan garantere at farskapen var riktig på tross av at hun ikke lignet ham. 

Anonymkode: 2ed69...4eb

[Hulderen]

Det er ikke uvanlig at søsken er veldig ulike hverandre. Siden din datter hverken ligner på din eller morens side, så er hun nok en god blanding.

Jammen godt at moren ikke beskylder deg for utroskap med eldstemann, siden barnet ikke er det minste lik henne 

[AnonymBruker]

Vi har 3 barn. To av dem ligner nesten bare på meg, mens den yngste ligner nesten bare på far. Alle 3 har samme far med mindre jeg har blitt forsiktig voldtatt i søvne.

Vet mor om denne bekymringen din, så er det bare å spørre om dere kan ta farskapstest? Er hun trofast så vil jo bare testen bekrefte det.

Anonymkode: cc531...aae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Barnet har aldri vært lik meg. Vårt første barn var dog akkurat som meg, så der er det ingen tvil. Barnet har kroppstype som ikke er å finne i hverken min familie eller samboer sin. Hårfargen er også annerledes enn det vi andre har. Har bara hatt en gnagende følelse på dette over lang tid. Kall det intuisjon. Barnet nærmer seg 10 års alderen. 

Anonymkode: b0dad...33c

Høres ut som meg det

Jeg er helt ulik både mine foreldre og søsken. Jeg har grønne øyne, de har blå, jeg har rød/brunt-hår, de er lyse, jeg er lav, de er høyere mm.

Hadde jeg funnet ut av at min far mistenkte at jeg ikke var hans barn ville relasjonen vår vært brutt for alltid.

Det som er litt gøy er at 2 av mine barn er klisslik ene søsteren min og faren min (de to er svært like). Så det er ingen tvil om familieforholdene. 

Anonymkode: 1983a...d16

[AnonymBruker]

Hei ts, du må tenke nøye gjennom om du vil gå videre med dette. Hvorfor tror du at din datter har en annen far, mistenker du barnets mor for utroskap?

Hva vil du gjøre om du får mistanken bekreftet? Og betyr det egentlig noe for deg, det gjør det vel iom at du lager innlegg her..

Det er jo slik at farskapet underskriver du på etter fødselen om dere ikke er gift. da blir du automatisk å regne som far til barnet. Det er gode grunner til at det er sånn, det er for barnets skyld. Så jeg vil igjen be deg vurdere hva en sånn viten egentlig er godt for. Vil du flytte fra mor til barnet? Vil du at barnet og du skal få en dårligere relasjon? Hvis du ikke øsnker noe av dette så ville jeg ikke gjort noe.

Både du og barnets mor kan be om farskapstest, det kan og barnet når det er 18 år og en som mener at han er far til et barn kan og det.

Anonymkode: c0236...f34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hva er det som gjør at du mistenker det? Du har ikke mistenkt at det kan være deg som foreldre som har feilet med oppdragelsen?

Anonymkode: 1cea1...db8

Merkelig svar 

Anonymkode: 3dece...f94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Høres ut som meg det

Jeg er helt ulik både mine foreldre og søsken. Jeg har grønne øyne, de har blå, jeg har rød/brunt-hår, de er lyse, jeg er lav, de er høyere mm.

Hadde jeg funnet ut av at min far mistenkte at jeg ikke var hans barn ville relasjonen vår vært brutt for alltid.

Det som er litt gøy er at 2 av mine barn er klisslik ene søsteren min og faren min (de to er svært like). Så det er ingen tvil om familieforholdene. 

Anonymkode: 1983a...d16

Hvorfor ville en relasjon bli brutt av det?

Anonymkode: 3dece...f94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Barnet har aldri vært lik meg. Vårt første barn var dog akkurat som meg, så der er det ingen tvil. Barnet har kroppstype som ikke er å finne i hverken min familie eller samboer sin. Hårfargen er også annerledes enn det vi andre har. Har bara hatt en gnagende følelse på dette over lang tid. Kall det intuisjon. Barnet nærmer seg 10 års alderen. 

Anonymkode: b0dad...33c

Her har jeg og min mann 2 barn, det ene barnet er veldig lik oss, i både utseende og personlighet, det andre barnet ligner ikke på oss, hverken utseende, eller personlighet. Men begge er våres biologiske barn.

Jeg og var veldig ulik mine foreldre, så de tullet ofte med at jeg måtte være adoptert. Men de er mine biologiske foreldre. Min søster ligner overhodet ikke på meg, hun ligner på vår far.

Anonymkode: a10ee...5f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Vi sendte inn på oss selv og ungene, ene er under 18. Kan ikke huske at jeg måtte signere noe (vi sendte inn for ett barn hver).

Anonymkode: 3b573...310

Så uansvarlig!!

Dere har, på vegne av egne barn, registrert dem i en DNs-base uten å ane konsekvensene for dem i fremtiden. Kun fordi dere synes det «var gøy», eller? Skikkelig uansvarlig maktmisbruk.

Anonymkode: fbfae...253

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor ville en relasjon bli brutt av det?

Anonymkode: 3dece...f94

Fordi, som TS også skriver: Det begrunnes i egenskaper hos barnet som gjør at TS / far blir mistenksom. Det er ikke begrunnet med at mor var på hyttetur med mannlig kollega, mor hadde møter med eks-kjæreste etc. Det er barnet og barnets utseende som er utløsende faktor - ikke et grunnlag for noe mistenksomt som mor har gjort, som legges frem.

Jeg elsker min far og hadde han bedt om DNA-test ville jeg følt meg verdiløs, lite elsket, lite akseptert og jeg ville for alltid tenkt hva det var med meg som gjorde at han undret seg. Kanskje han egentlig ikke ville ha meg? Kanskje han ikke likte meg? 

Kanskje dumme tanker, men relasjonen ville for alltid blitt ødelagt, distansert og mest sannsynlig brutt. Fordi noe med meg fikk min far til å tenke at jeg kanskje ikke var hans barn. Og det må være jævlig sårt. 

Anonymkode: 1983a...d16

[AnonymBruker]

Jeg er også totalt ulik foreldre, søsken, besteforeldre osv. Jeg har en totalt annerledes hår-, øye- og hudfarge, i tillegg til høyde, kroppsbygning og et par fysiske særtrekk. Likevel er jeg altså begge mine foreldres biologiske barn. 

Ene onkelen min var også totalt ulik alle andre, men i motsatt retning av meg. Likevel var også han sine foreldres biologiske barn. 

Genetikk er langt mer komplisert enn folk tror. 

Anonymkode: ea3e7...b3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Barnet har aldri vært lik meg. Vårt første barn var dog akkurat som meg, så der er det ingen tvil. Barnet har kroppstype som ikke er å finne i hverken min familie eller samboer sin. Hårfargen er også annerledes enn det vi andre har. Har bara hatt en gnagende følelse på dette over lang tid. Kall det intuisjon. Barnet nærmer seg 10 års alderen. 

Anonymkode: b0dad...33c

Jaja skulle alle tenkt slik skulle ikke bror min vært bror min.

Han er rødhåret ingen andre er det, men da vi tok slekt test på my heritage så viste det vi er hel søsken

Datteren til meg og mannen ligner verken meg eller mannen. Ikke samme kropps fasong på verken min eller mannens familie. Eneste vi har funnet et bilde av min oldemor som barn, der kan vi se likhet

Så du vet det at gener kan gå langt bak? Vet im noen som fikk et svart barn , faren forlangte DNA og viste han var faren. Jo 8 generasjoner bak i slekta hadde det vært en svart mann

Anonymkode: a80d9...b44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Fordi, som TS også skriver: Det begrunnes i egenskaper hos barnet som gjør at TS / far blir mistenksom. Det er ikke begrunnet med at mor var på hyttetur med mannlig kollega, mor hadde møter med eks-kjæreste etc. Det er barnet og barnets utseende som er utløsende faktor - ikke et grunnlag for noe mistenksomt som mor har gjort, som legges frem.

Jeg elsker min far og hadde han bedt om DNA-test ville jeg følt meg verdiløs, lite elsket, lite akseptert og jeg ville for alltid tenkt hva det var med meg som gjorde at han undret seg. Kanskje han egentlig ikke ville ha meg? Kanskje han ikke likte meg? 

Kanskje dumme tanker, men relasjonen ville for alltid blitt ødelagt, distansert og mest sannsynlig brutt. Fordi noe med meg fikk min far til å tenke at jeg kanskje ikke var hans barn. Og det må være jævlig sårt. 

Anonymkode: 1983a...d16

Men egenskaper å gener kan jo gå langt bak uten at det behøver å være utro. 

Ene barnet her har kunskap på ting verken jeg eller noen andre liker

Hvorfor får eks par hvor begge er hvite plutselig et svart barn, flere generasjoner bak kan det ha vært en som er svart

Genetikk er rimlig mye

Anonymkode: a80d9...b44

[AnonymBruker]

Det er ingenting å tenke på. Du må ta DNA-test for å få sjelefred. Og det er ingen grunn til å involvere mor i det. Gjør det selv i det skjulte for husfredens del. Hun trenger aldri få vite det. Eller hun BØR aldri få vite det. For hun vil bli så blodig fornærmet om det viser seg at barnet er ditt. 

Anonymkode: 131f9...c0e

[AnonymBruker]

Enig. Bestill på nett og ta det i hemmelighet. Bare for å slippe å tenke på det. 

Anonymkode: 3d39a...bc8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg hadde i alle fall blitt grådig fornærmet om min mann ønsket DNA-test på ett av våre barn. Jeg tror det hadde ødelagt mye i mellom oss. 

Anonymkode: a787d...1c6

Det er MANGE menn der ute som ikke er biologiske fedre for ett eller flere av barna sine. Menn kan aldri være 100 % sikre med mindre barna DNA-testes. Dette burde ha vært en pålagt test på barselavdelingen. 

Anonymkode: 2d503...05d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er ingenting å tenke på. Du må ta DNA-test for å få sjelefred. Og det er ingen grunn til å involvere mor i det. Gjør det selv i det skjulte for husfredens del. Hun trenger aldri få vite det. Eller hun BØR aldri få vite det. For hun vil bli så blodig fornærmet om det viser seg at barnet er ditt. 

Anonymkode: 131f9...c0e

Signerer denne. Er ikke dette "bare" å sende inn hårstrå fra både barnet og deg selv og få testet på en diskrét måte i privat regi? Jeg støtter deg 100 % i å gjøre dette, i hemmelighet!

Anonymkode: 2d503...05d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Jeg er også totalt ulik foreldre, søsken, besteforeldre osv. Jeg har en totalt annerledes hår-, øye- og hudfarge, i tillegg til høyde, kroppsbygning og et par fysiske særtrekk. Likevel er jeg altså begge mine foreldres biologiske barn. 

Ene onkelen min var også totalt ulik alle andre, men i motsatt retning av meg. Likevel var også han sine foreldres biologiske barn. 

Genetikk er langt mer komplisert enn folk tror. 

Anonymkode: ea3e7...b3a

Og så da? Jeg mener helhjertet at alle menn som føler seg usikre burde ha krav på å få DNA-testet barna mot seg selv. For de kan jo faktisk ikke vite. Mange kvinner klarer åpenbart ikke å sette seg inn i problemstillingen, resten har nok svin på skogen så det holder og frykter en slik test.... 

Anonymkode: 2d503...05d

[AnonymBruker]

Jeg har barn med en grønnøyd araber med svart hår, jeg har selv grønne øyne og brunt hår. Ene barnet vårt er blond og blåøyd. De andre har brune øyne og brunt hår. Bestemor er blond, da. Det lyse barnet er 100 prosent vårt, for jeg er moren og vet jo hvem jeg har ligget med 😅 Får håpe du ikke er min mann 😆 

Anonymkode: 31899...db8

[AnonymBruker]

Hvis du av en eller annen grunn tror du ikke er biologisk far til det ene barnet, så burde isåfall en dna test vært tatt for lenge siden, ikke når barnet er 10 år og knyttet seg til faren. Så hvis dna testen viser at kona har vært utro så skal du da bare kutte ut det ene barnet? Si til barnet at «du er ikke mitt biologiske barn så fra nå kommer jeg bare til å gi julegaver til søsteren din». Det kan hende du ødelegger forholdet til kona hvis du krever dna test. Siden barnet ikke ligner veldig på noen av dere så tror du kona har vært utro. Skal hun beskyldes for å ha vært utro pga barnet ikke ligner på deg? 

Anonymkode: 88898...264