Cipralex har forandret livet mitt

[Tubaluba]

Jeg fikk Cipralex av legen for ca 2 år siden, i en veldig tøff fase i mitt liv pga barn med spesielle behov. Barnet sliter fremdeles, men jeg opplever å takle det så uendelig mye bedre.

Og ikke bare det! Jeg hadde tidligere STOR skrekk for å holde taler og generelt snakke i forsamlinger. Det takler jeg fint nå (elsker det ikke, men jeg gruer meg ikke gal i forkant og det går også fint der og da). Dette har løftet meg jobbmessig; sjefen la mer merke til meg pga økt trygghet og at jeg bød mer på meg selv. Jeg er ikke lenger en grå mus som unngår lunch mm.

I tillegg så tappes jeg ikke lenger av sosial kontakt, tvert imot så får jeg påfyll. Mine relasjoner er blitt bedre og jeg føler jeg har så mye mer trygghet og glede å by på. Opplever at mange vil bli kjent med og snakke med meg, noe som er nytt for meg, jeg forsvant mer i mengden. 

Finner ingen annen forklaring enn at det er medisinen som har hjulpet meg. Flere som har opplevd det samme? Jeg prøvde for øvrig å droppe Cipralex noen dager, og opplevde da å få angstlignende symptomer. Veldig ubehagelig. Så jeg er antagelig litt avhengig av medisinen...

Endret 26. september 2025 av Tubaluba

[AnonymBruker]

Tubaluba skrev (6 minutter siden):

 

Finner ingen annen forklaring enn at det er medisinen som har hjulpet meg. Flere som har opplevd det samme? Jeg prøvde for øvrig å droppe Cipralex noen dager, og opplevde da å få angstlignende symptomer. Veldig ubehagelig. Så jeg er antagelig litt avhengig av medisinen...

Bra at medisinen har hjulpet deg. 

Det du opplever, er ikke avhengighet, men et seponeringproblem. Du må trappe ned over lang tid, og være forberedt på å stå i endel ubehag. SSRI er ofte vanskelig å avslutte, og i tillegg kan du risikere å få senskader av den, f.eks seksuelle vansker, følelsesmessig flathet etc. 

Jeg håper du er en av dem som bare har fått de positive sidene, men på generell basis, er det store forbruket av antidepressiva en skummel utvikling.  

Anonymkode: 55989...b30

[AnonymBruker]

Så fint at du føler det går bedre. Jeg opplevde ikke den samme effekten da jeg gikk på Cipralex, men husker jeg fikk en del ubehagelige symptomer da jeg trappet ned i seponeringsfasen. Vet ikke om du har prøvd å trappe ned gradvis eller bare sluttet brått, men jeg mener å huske det er viktig å trappe ned gradvis over en lengre periode. Selv brukte jeg nesten 2mnd på å slutte, kanskje du har trappet ned for mye på for kort tid?

Anonymkode: b6496...92f

[AnonymBruker]

Som en annen her skriver, du er nok ikke avhengig i den forstand, men du må trappe sakte ned hvis du skal slutte. Det kan du få råd av legen din om. Det går også an å få tilleggsmedisin i en kort periode mens man trapper ned.

Men... det er jo også naturlig at angst kommer tilbake hvis man slutter på medisin mot angst.

Flott å høre hvor god hjelp du har fått av Cipralex! Mange går på antidepressiva hele livet og har ingen problemer med det! ❤️ 

Anonymkode: b002b...bf8

[AnonymBruker]

Fantastisk at Cipralex hjalp deg. For min del var Cipralex er mareritt. Fy så dårlig jeg ble av Cipralex. Og så gikk jeg opp 25 kg på 2 måneder. Hele opplegget holdt på å ta knekken på meg. 

Anonymkode: 531d4...09b

[AnonymBruker]

Jeg har helt samme erfaring med cirakex. Har brukt det i 10+ år og planlegger vel å bruke det livet ut.

Anonymkode: d99cb...625

[AnonymBruker]

Så bra den har hjulpet. Mannen min gikk på de, og hadde han ikke sluttet, hadde det gått ille. Han hadde helt motsatt effekt. 

Anonymkode: d67ed...ac0

[Wilma89]

Jeg hadde samme effekt av Cipralex de første 4-5 årene. Har dog gått på det i 15 år. De siste 8-10 årene har jeg regelmessig forsøkt å trappe av. Etter 4-5 år merket jeg at jeg ble mer og mer følelsesmessig avflatet. Var helt nydelig og ikke kjenne på angst og depresjon, men ekte glede og ekte latter ble også borte. Ble rett og slett ganske nummen. Har flere ganger forsøkt en lang nedtrapping, men blir betydelig dårligere enn det jeg var før jeg begynte på Cipralex. Så har nå akseptert at jeg nok må stå på det livet ut. 

[AnonymBruker]

Har også veldig bra effekt på cipralex når jeg går på de. Hatt 2 kurer på ca 1.5-2 år. Første gang sluttet jeg fordi jeg var emosjonelt helt flat. Ingen glede ingenting. Pluss sexlyst og evne å få orgasme ble borte. 2. Gang sluttet jeg fordi vi skulle prøve på et barn. Barselstiden ble tøff så det ble kur nr 3 og. Jeg har en tøff jobb som jeg er egentlig for pinglege i. Med cipralex tar jeg vanskelige ting mindre til meg, sluttet å bekymre meg så mye. Står lettere i beslutninger, bedre selvfølelse. Men sex problemer er fortsatt til stedet så vurderer jo å slutte igjen. Og fordi vi vil ha flere barn

Anonymkode: e36da...103

[Fighter83]

Tubaluba skrev (2 timer siden):

Jeg fikk Cipralex av legen for ca 2 år siden, i en veldig tøff fase i mitt liv pga barn med spesielle behov. Barnet sliter fremdeles, men jeg opplever å takle det så uendelig mye bedre.

Og ikke bare det! Jeg hadde tidligere STOR skrekk for å holde taler og generelt snakke i forsamlinger. Det takler jeg fint nå (elsker det ikke, men jeg gruer meg ikke gal i forkant og det går også fint der og da). Dette har løftet meg jobbmessig; sjefen la mer merke til meg pga økt trygghet og at jeg bød mer på meg selv. Jeg er ikke lenger en grå mus som unngår lunch mm.

I tillegg så tappes jeg ikke lenger av sosial kontakt, tvert imot så får jeg påfyll. Mine relasjoner er blitt bedre og jeg føler jeg har så mye mer trygghet og glede å by på. Opplever at mange vil bli kjent med og snakke med meg, noe som er nytt for meg, jeg forsvant mer i mengden. 

Finner ingen annen forklaring enn at det er medisinen som har hjulpet meg. Flere som har opplevd det samme? Jeg prøvde for øvrig å droppe Cipralex noen dager, og opplevde da å få angstlignende symptomer. Veldig ubehagelig. Så jeg er antagelig litt avhengig av medisinen...

Så utrolig deilig👏 Jeg liker også å gå på den men fikk meg litt av et sjokk da en som står meg veldig nær døde. Jeg var innmari glad i denne og det ville vært naturlig å sørge stort. Jeg klarte å fungere veldig godt men jeg vet med meg selv at i den situasjonen hadde det vært naturlig og godt for meg å gråte ut og delta i sorgen på lik linje med alle andre rundt. Dette klarte jeg dessverre ikke. 

[AnonymBruker]

Kanskje cipralex er for meg, høres bedre ut å være apatisk enn konstant nedstemt eller sint

Anonymkode: 0ad77...6ef

[Anonym11223344]

Jeg opplever det samme etter to tiår på denne medisinen. Den er gull, men man må ta samme dose hver eneste dag. Dessuten ser jeg ingen grunn til å slutte.

Endret 26. september 2025 av Anonym11223344

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Kanskje cipralex er for meg, høres bedre ut å være apatisk enn konstant nedstemt eller sint

Anonymkode: 0ad77...6ef

Var det dette du fikk ut av tråden? Jeg leser at folk har ulike erfaringer.

Anonymkode: b002b...bf8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Var det dette du fikk ut av tråden? Jeg leser at folk har ulike erfaringer.

Anonymkode: b002b...bf8

Ja, beklager, har det bare veldig dårlig i dag

Anonymkode: 0ad77...6ef

[AnonymBruker]

Jeg har brukt zoloft siden 2007, og har ingen planer opp slutte. Livet er for kort til å ha det kjipt. 

Anonymkode: bb1fb...9eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Men sex problemer er fortsatt til stedet så vurderer jo å slutte igjen. Og fordi vi vil ha flere barn

Jeg ber for deg, at du ikke plutselig finner ut hva PSSD er. Det er litt forskjell på de forskjellige typene antidepressiva, men Cipralex og Escitalopram, er de som oftest gir vedvarende problemer.

Anonymkode: 55989...b30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg ber for deg, at du ikke plutselig finner ut hva PSSD er. Det er litt forskjell på de forskjellige typene antidepressiva, men Cipralex og Escitalopram, er de som oftest gir vedvarende problemer.

Anonymkode: 55989...b30

Kan jeg spørre hvordan du merket det? Kom det snikende eller plutselig?

Anonymkode: 52b3d...334

[AnonymBruker]

Tubaluba skrev (17 timer siden):

Jeg fikk Cipralex av legen for ca 2 år siden, i en veldig tøff fase i mitt liv pga barn med spesielle behov. Barnet sliter fremdeles, men jeg opplever å takle det så uendelig mye bedre.

Og ikke bare det! Jeg hadde tidligere STOR skrekk for å holde taler og generelt snakke i forsamlinger. Det takler jeg fint nå (elsker det ikke, men jeg gruer meg ikke gal i forkant og det går også fint der og da). Dette har løftet meg jobbmessig; sjefen la mer merke til meg pga økt trygghet og at jeg bød mer på meg selv. Jeg er ikke lenger en grå mus som unngår lunch mm.

I tillegg så tappes jeg ikke lenger av sosial kontakt, tvert imot så får jeg påfyll. Mine relasjoner er blitt bedre og jeg føler jeg har så mye mer trygghet og glede å by på. Opplever at mange vil bli kjent med og snakke med meg, noe som er nytt for meg, jeg forsvant mer i mengden. 

Finner ingen annen forklaring enn at det er medisinen som har hjulpet meg. Flere som har opplevd det samme? Jeg prøvde for øvrig å droppe Cipralex noen dager, og opplevde da å få angstlignende symptomer. Veldig ubehagelig. Så jeg er antagelig litt avhengig av medisinen...

Verste medisinen..

Nei fikk kun null sex lyst og munntørhet, samt la på meg. 

Seponerte og ble meg selv igjen.

Anonymkode: 099aa...7fd

[AnonymBruker]

Jeg ble skikkelig dårlig av cipralex. Så jeg bruker nå seroxat. Bruker minste dose. Har vanskelig for å få orgasme nå, regner med det er bivirkning. Sliter heldigvis ikke så med lysten. Har prøvd å slutte med medisinen, men det var et h****. Skal nok bruke de livet ut, har ingen grunn til å slutte med de nå.

Anonymkode: 956f6...429

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kan jeg spørre hvordan du merket det? Kom det snikende eller plutselig?

Anonymkode: 52b3d...334

Jeg er mann, men tror ikke det er så forskjellig for kvinner. 

Jeg gikk bare seks måneder på medisin, for fem år tilbake. De bivirkningene jeg hadde var typisk lavere libido, men verst var den manglende følelsen i penis, og vanskene med "å få tak på" orgasmen, og koblingen fra kjønnsorgan og opp til hjernen, nytelsesfølelsen rett og slett. 

Når jeg endelig fikk en utløsning, var det en svak variant. Sæd kunne begynne å sive ut, lenge før selve utløsningen. 

Jeg skjønte jo at det var noe muffens, når disse bivirkningene fortsatt var det, to-tre måneder etter seponering, og det var da jeg først lærte at det faktisk var et kjent fenomen.  Nå etter fem år, er kanskje orgasmefølelsen oppe på 50%, men penishodet er bortimot følelsesløst, og det kan ta evigheter å komme i mål. Heldigvis er nåværende kjæreste glad i lange økter, og jeg har omstilt meg til å fokusere på hennes nytelse, og følelsen av kropp og nærhet.

Jeg har blitt følelsesmessig flatere, og fått store problemer med å engasjere meg i noe. Mistenker tildels medisinen der også. 

Anonymkode: 55989...b30