Ambivalent tilknytning hos barn erfaringer

[Janik98]

Da fikk jeg svar på det jeg lurte på. Sletter i tilfelle noen skulle kjenne meg igjen 😊

Endret 25. september 2025 av Janik98
Fikk svar på det jeg lurte på

[AnonymBruker]

Tenker ikke dette har med tilknytning å gjøre nei, høres definitivt ut som et barn som er ekstra sensitiv og sliter med overganger. Ville bedt om møte med barnehagen og koble på ppt slik at barnet kan få støtte i disse situasjonene, og ville gjort det nå slik at det er god tid til å jobbe med før skolestart. 

Anonymkode: adc53...568

[AnonymBruker]

Hvordan er språkutviklingen, og sosial omgang utenom barnehagen og hjemmets fire vegger? 
 

 

Anonymkode: ce7f1...9e3

[AnonymBruker]

Mulig jeg tråkker i salaten her, men for meg høres det ut som du analyserer og tar helt av i tolkning og observasjon av ungen din. rekker dere som har så bevisst forhold til dette jobbe? lese en avis? leve et liv utenom adferd til ungen? for meg høres det ut som ungen din får 100 % oppmerksomhet HELE tida, og lærer seg at den er senter i verden. ikke rart overganger eller bli fortalt at du må gjøre noe annet ikke funker optimalt. 

Anonymkode: c8508...978

[AnonymBruker]

Hvordan fungerer barnet sosialt? Rollelek, lek med andre barn osv. Eller leker barnet med samme ting hele tiden, feks? Behovet for rigide rutiner høres enten ekstremt sensitivt ut, eller smått autistisk, uten at jeg vil slenge ut diagnoser i hytt og pine. Det høres i alle fall ikke ut som at tilknytningen er problemet, men behovet for rutiner. 
 

Har selv et barn med en autistisk partner, og fordi vi er blitt veldig gode på å hensynta partners behov for forutsigbarhet og forberedelse, har vi latt det dryppe på barnet også. Det er litt sketchy, for jeg føler noen ganger vi legger opp til at barnet blir for vant til vår levemåte, at det kan bli vanskelig i bhg/skole/vennegjengen etc. Så det er jo også en faktor her - det høres ut som at dere er veldig gode på å tilpasse til barnets behov. Kanskje så mye at det kan bli trøblete? Ellers så er det i retning autisme (eller Asperger for de som ikke vet at det er det samme) jeg ville tenkt. 

Anonymkode: cd2d8...f66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvordan fungerer barnet sosialt? Rollelek, lek med andre barn osv. Eller leker barnet med samme ting hele tiden, feks? Behovet for rigide rutiner høres enten ekstremt sensitivt ut, eller smått autistisk, uten at jeg vil slenge ut diagnoser i hytt og pine. Det høres i alle fall ikke ut som at tilknytningen er problemet, men behovet for rutiner. 
 

Har selv et barn med en autistisk partner, og fordi vi er blitt veldig gode på å hensynta partners behov for forutsigbarhet og forberedelse, har vi latt det dryppe på barnet også. Det er litt sketchy, for jeg føler noen ganger vi legger opp til at barnet blir for vant til vår levemåte, at det kan bli vanskelig i bhg/skole/vennegjengen etc. Så det er jo også en faktor her - det høres ut som at dere er veldig gode på å tilpasse til barnets behov. Kanskje så mye at det kan bli trøblete? Ellers så er det i retning autisme (eller Asperger for de som ikke vet at det er det samme) jeg ville tenkt. 

Anonymkode: cd2d8...f66

Dette var det første som slo meg også. Ville kanskje prøvd å utfordre barnet på uforutsigbarhet, selv om det kan bli tøft for dere. 
Livet er uforutsigbart og ekstrem trang til rutiner kan gjøre det vanskeligere senere i livet.

Anonymkode: e9760...044

[AnonymBruker]

Enig, er neppe tilknytningsrelatert.
Men heller vel i retning av at enten har baret aldri lært at overganger går fint fordi det alltid har blitt tilpasset så innmari rundt det at barnet opplever det som skummelt, eller en diagnose/personlighetsvariant ute og går her. Eller begge deler. Barn lærer fort av oss når vi er stresset for ting, og kan bli veldig ubevisst nervøse av det, så om overganger alltid har vært et stressmoment hos en eller begge foreldre, kan det antagelig sette seg som en ubevisst frykt. 

Anonymkode: cfca0...a44

[Uanonym bruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Mulig jeg tråkker i salaten her, men for meg høres det ut som du analyserer og tar helt av i tolkning og observasjon av ungen din. rekker dere som har så bevisst forhold til dette jobbe? lese en avis? leve et liv utenom adferd til ungen? for meg høres det ut som ungen din får 100 % oppmerksomhet HELE tida, og lærer seg at den er senter i verden. ikke rart overganger eller bli fortalt at du må gjøre noe annet ikke funker optimalt. 

Anonymkode: c8508...978

Jeg er enig i dette. Barnet høres veldig krevende ut, og så tror jeg dine reaksjoner (mye analysering, konstant oppmerksomhet, veldig mye tilrettelegging, lar barnet styre) forsterker barnets krevende oppførsel. Det er selvsagt forståelig at du prøver å tilrettelegge og tilpasse så mye som mulig når barnet er så krevende. Men det fører nok til at barnet blir enda mer krevende, og så blir det en ond sirkel. Når barnet opplever at de voksne ikke setter grenser, fører det også til utrygghet hos barnet. 

 

[Janik98]

Vil bare påpeke at det er barnehagen som mener at dette er problematisk. Vi bukker ikke under for rutiner for å følge de til punkt og prikke men vi ser en sammenheng mellom rutinene og barnets dagsform. Jeg har vel egentlig tenkt fra 1 års alder at barnet bare går gjennom utviklingstrinn og før eller senere vil vokse av seg en del, men det er barnehagen som begynner å ta opp at måten barnet overreagerer på er problematisk. 
 

eks hvis jeg er på lekeplass med barnet og barnet koser seg så er det ikke noe problem å si « nå må vi snart gå men vi kan leke litt til». « nå må vi dra, så nå sier vi hade til lekeplassen». Det er et problem i barnehagen men ikke hjemme. Barnet tåler stort sett hjemme å få satt grenser - men det er i barnehagen barnet ikke tåler det. De får hen ikke til å sitte ved bordet, går i trass mot de voksne når aktivitetene endrer seg. Vi opplever det som sagt kanskje bare et par ganger i måneden at barnet slår seg helt vrang.

barnet fungerer ellers helt fint i møte med andre barn og voksne. Når alle utviklingstrinn. 
 

til dere som lurer på om jeg over analyserer så har dette vært noe barnehagen har tatt opp flere ganger siden barnet begynte i barnehagen, det er derfor jeg begynner å analysere og prøve å se en sammenheng med hvorfor barnet oppfører seg såpass annerledes hjemme enn i bhg.

Takk for alle svar sålangt!

TS

[Janik98]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Mulig jeg tråkker i salaten her, men for meg høres det ut som du analyserer og tar helt av i tolkning og observasjon av ungen din. rekker dere som har så bevisst forhold til dette jobbe? lese en avis? leve et liv utenom adferd til ungen? for meg høres det ut som ungen din får 100 % oppmerksomhet HELE tida, og lærer seg at den er senter i verden. ikke rart overganger eller bli fortalt at du må gjøre noe annet ikke funker optimalt. 

Anonymkode: c8508...978

Det er det som er problemet da, at barnehagen har problemer med dette. Jeg opplever ikke at vi har problemer med overganger eller overreagering. De uttrykker dette som bekymringsverdig.  Barnet leker fint alene og utforsker gjerne uten oss foreldre. Svigers er mye med barnet også og de opplever heller ikke disse problemene barnehagen tar opp. Barnet er sosialt, leker alene og tar fint beskjeder fra oss nærmeste barnet. Barnet får ikke oppmerksomhet hele tiden men skjønner det ser slik ut ettersom jeg beskrev rutiner hjemme- i hoved innlegget. 
 

TS

[Janik98]

Jeg tror kanskje dere har rett. Det er mulig jeg overanalyserer dette. 
 

ped leder har for eksempel sagt at « hen vil ikke sette seg med bordet og spise - vil heller leke, og hvis hen spiser ved bordet vil hun gå fra bordet med en gang» og så reagerer barnet. Men jeg har formidlet til dem at hen er jo i selvstendighets alder og tester grenser. Det er da normalt for en toåring?  Jeg tenker det da er helt vanlig hjemme at barnet blir skuffa når det ikke får viljen sin? 
Så er det kanskje at barnet ikke får grense setting i barnehagen? Hvis barnet nekter å pusse tenner så pusser vi likevel, om barnet maler på gulvet så sier vi at man skal kun male på papir, og om barnet tester den grensen så tar vi penselen og sier at da får vi male senere. 
 

jeg tror nok at barnet mitt kan reagere mer kraftfullt enn andre barn men jeg tenker det er helt legitimt at barnet reagerer om det egentlig var midt i en lek hen ikke ville gå fra? Da sier jeg ofte at « jo nå må leken avsluttes også gjør vi dette senere» også strekker jeg ut en hånd for å signalisere at nå beveger vi oss vekk fra leken. Slår barnet seg vrang hadde jeg sagt « skjønner at du ville fortsette å leke og ble litt trist. Men nå skal vi dette» tar barnet med meg. Så jeg skjønner ikke hvorfor de har problem med det i barnehagen 

TS

Endret 25. september 2025 av Janik98