Dissosiasjon som forsvar?

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (På 21.9.2025 den 17.53):

Tror alle dine tråder og spørsmål etter spørsmål er med på å opprettholde problemet ditt med å takle følelser. 

Hvordan er det å spørre et spørsmål om dette dumt? Har du et tips til hvordan stå i dette, heller?

Anonymkode: ed134...d07

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvordan er det å spørre et spørsmål om dette dumt? Har du et tips til hvordan stå i dette, heller?

Anonymkode: ed134...d07

Nei, men tror som sagt ikke at det hjelper deg. Du må ta dette opp med en behandler. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Hvorfor er du så interessert i det? Hva jeg og min psykolog  snakker om trenger jeg ikke dele her. Dette er et forum der  man tar opp ulike problemstillinger for å få andres perspektiv. Alt som postes om her inne på kg kan vel i teorien sikkert googles eller spørre legen om. Men  det blir jo ikke det samme. 

Anonymkode: ed134...d07

Fordi din behandler er rette instans for dine spørsmål.

Anonymkode: cade2...0c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Fordi din behandler er rette instans for dine spørsmål.

Anonymkode: cade2...0c0

Det er jo meningsløst med et forum da. Absolutt alt her inne som folk spør om kan med fordel spørres en lege, psykolog, google, annen fagfolk, en venn etc. 

Om du ikke har svar på det trådene spør om så lar man bare la vær å svare. Det er lite poeng å poengtere at «dette kan du spørre noen andre om». Hele poenget med forum er bruker utveksling 

Anonymkode: ed134...d07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er jo meningsløst med et forum da. Absolutt alt her inne som folk spør om kan med fordel spørres en lege, psykolog, google, annen fagfolk, en venn etc. 

Om du ikke har svar på det trådene spør om så lar man bare la vær å svare. Det er lite poeng å poengtere at «dette kan du spørre noen andre om». Hele poenget med forum er bruker utveksling 

Anonymkode: ed134...d07

Ja, mange av trådene er meningsløse og kunne lett vært erstattet av å prate med fagfolk eller bruke google/ChatGPT. Ellers er forum også ment for meningsutveksling og diskusjon om ulike temaer.

Men er det ikke du som har stilt disse spørsmålene veldig mange ganger før? I så fall vet jeg ikke hvilke svar du leter enda som du fortsatt ikke har fått.

Anonymkode: cade2...0c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.9.2025 den 10.19):

Er det noen som opplever dissosiasjon og slike symptomer som en del av det å stå i vanskelige ting og opprivende følelser?

Jeg har noe som står på og over lang tid som handler om at en av mine nærmeste er syk og oppfører seg rart og dette påvirker mitt forhold og mine følelser og minner med denne personen. Det rokker ved min trygghet og identitet. Og det er veldig stressende og skummelt at det er slik.  Jeg er veldig syk selv også og har ikke kapasitet for å håndtere disse vanskelige følelsene og føler meg konstant i en dissosiert tilstand der jeg ikke klarer få helt kontakt med meg selv, tanker og følelser. Jeg trenger på et vis bare hvile, men det er ikke mulig når det er så mye forvirrende følelser og ting som blokkerer.

Er det andre som har opplevd noe lignende og hva gjorde dere for å komme mer  i kontakt og frigjøre følelser? Når man ikke kan klare jobbe kognitivt?

jeg har en psykolog og vi jobber litt med pust og kropp men det er begrensa hva jeg får til.

jeg må håndtere dette i meg selv , med meg selv, parallellt med at følelsene og omstendighetene er vedvarende som dere skjønner. 

Hjelpsomt kanskje om andre har noe innspill ut fra egen erfaring?

Anonymkode: ed134...d07

Det er en forsvarsmekanisme. Kroppen kobler ut selvet pga overbelastning av nervesystemet.

Opplever du dette, så må du ta det ekstremt med ro for å klare og være i kontakt med deg selv og dine følelser.

Dette er slik traumer oppstår om man er i denne tilstanden over lang tid...

Det beste er å fjerne seg totalt fra situasjonen før du opplever og bli likegyldig. Det er farlig. 

 

Anonymkode: db014...570

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.9.2025 den 12.19):

Ja jeg jobber med psykologen. Jeg syns det er utfordrendeå parkere følelsene når jeg ikke er i kontakt med dem 🤗 De er der underbevisst hele tiden selvom jeg bruker teknikker, hvordan kan man få det vekk fra underbevisstheten?

Anonymkode: ed134...d07

Du spør hvordan du kan få følelsene vekk fra underbevisstheten - det er kun ved å slippe de fram i bevisstheten. Hvis du dissosierer så mye at det er umulig så må du begynne i det små. Snakk med behandleren din om hvordan du/dere kan skape nok trygghet til at du kan begynne å møte dine egne følelser.

Jeg trodde lenge at jeg var god på å stå i de vanskelige følelsene, men innså etter hvert at jeg konstant (bevisst og ubevisst) forsøkte å fjerne ubehag og vonde følelser.

F.eks så gjorde jeg mye pusteøvelser, og ettersom jeg da kjente på vanskelige følelser trodde jeg at det var ensbetydende med å stå i de følelsene. Men sannheten er at jeg gjorde pusteøvelsene i et forsøk på å få de vonde følelsene vekk, og det er ikke det samme.

Bevegelse er også et verktøy jeg brukte på samme måte: kjente jeg ubehag satte jeg på musikk og bevegde meg til den i håp om at ubehaget skulle forsvinne. Det jeg ikke innså var at disse verktøyene bare ble nye unngåelsesstrategier, og at følelsene bare ble trykket ned igjen, ikke forløst.

Jeg bruker fremdeles pust og bevegelse, men nå på en litt annen måte. For eksempel kan jeg bevege meg til musikk på en bra dag, også kjenner jeg plutselig at  noe vondt og vanskelig dukker opp i kroppen/følesene. Da slutter jeg å danse, legger meg ned og virkelig er med følelsen. Kjenner etter hvor i kroppen den er, ønsker den velkommen, takker følelsen for at den vil beskytte meg og møter den med masse medfølelse og omsorg. Jeg prøver så godt det lar seg gjøre å ikke tenke for mye «hvorfor føler jeg dette nå? Hva betyr denne følelsen? Henger det sammen med x og y? Nå blir dagen min ødelagt. Dette kommer aldri til å gå over» osv. Jeg har bare full tillit til at følelsen ikke er farlig, at den egentlig bare vil meg vel og at den ikke er evigvarende.

Anonymkode: 8a3ba...454

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er en forsvarsmekanisme. Kroppen kobler ut selvet pga overbelastning av nervesystemet.

Opplever du dette, så må du ta det ekstremt med ro for å klare og være i kontakt med deg selv og dine følelser.

Dette er slik traumer oppstår om man er i denne tilstanden over lang tid...

Det beste er å fjerne seg totalt fra situasjonen før du opplever og bli likegyldig. Det er farlig. 

 

Anonymkode: db014...570

Fjerne seg fra hva ? Hva er farlig? Jeg kan ikke fjerne meg fra dette. Og ja det er traumatisk å føle seg slik over lang tid.

Anonymkode: ed134...d07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du spør hvordan du kan få følelsene vekk fra underbevisstheten - det er kun ved å slippe de fram i bevisstheten. Hvis du dissosierer så mye at det er umulig så må du begynne i det små. Snakk med behandleren din om hvordan du/dere kan skape nok trygghet til at du kan begynne å møte dine egne følelser.

Jeg trodde lenge at jeg var god på å stå i de vanskelige følelsene, men innså etter hvert at jeg konstant (bevisst og ubevisst) forsøkte å fjerne ubehag og vonde følelser.

F.eks så gjorde jeg mye pusteøvelser, og ettersom jeg da kjente på vanskelige følelser trodde jeg at det var ensbetydende med å stå i de følelsene. Men sannheten er at jeg gjorde pusteøvelsene i et forsøk på å få de vonde følelsene vekk, og det er ikke det samme.

Bevegelse er også et verktøy jeg brukte på samme måte: kjente jeg ubehag satte jeg på musikk og bevegde meg til den i håp om at ubehaget skulle forsvinne. Det jeg ikke innså var at disse verktøyene bare ble nye unngåelsesstrategier, og at følelsene bare ble trykket ned igjen, ikke forløst.

Jeg bruker fremdeles pust og bevegelse, men nå på en litt annen måte. For eksempel kan jeg bevege meg til musikk på en bra dag, også kjenner jeg plutselig at  noe vondt og vanskelig dukker opp i kroppen/følesene. Da slutter jeg å danse, legger meg ned og virkelig er med følelsen. Kjenner etter hvor i kroppen den er, ønsker den velkommen, takker følelsen for at den vil beskytte meg og møter den med masse medfølelse og omsorg. Jeg prøver så godt det lar seg gjøre å ikke tenke for mye «hvorfor føler jeg dette nå? Hva betyr denne følelsen? Henger det sammen med x og y? Nå blir dagen min ødelagt. Dette kommer aldri til å gå over» osv. Jeg har bare full tillit til at følelsen ikke er farlig, at den egentlig bare vil meg vel og at den ikke er evigvarende.

Anonymkode: 8a3ba...454

Ja dette er nok sant, man prøver få ting vekk. Takk for innspillet. Men jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal føle på det… for er jo ikke noe, er bare symptomer uro hjernen som stenger ned…  jeg er så hjernetåkete at jeg ikke klarer kjenne eller føle (fordi hjernen ikke er med…)🙈 

Hvordsn føler du det helt konkret? Snakker du med deg selv, eller fokusere på ubehag? Eller hva? Jeg skjønner ikkke hvordan føle på det og få det i bevissthet uten å tenke. Og tenke klarer jeg ikke nå 

Anonymkode: ed134...d07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Du spør hvordan du kan få følelsene vekk fra underbevisstheten - det er kun ved å slippe de fram i bevisstheten. Hvis du dissosierer så mye at det er umulig så må du begynne i det små. Snakk med behandleren din om hvordan du/dere kan skape nok trygghet til at du kan begynne å møte dine egne følelser.

Jeg trodde lenge at jeg var god på å stå i de vanskelige følelsene, men innså etter hvert at jeg konstant (bevisst og ubevisst) forsøkte å fjerne ubehag og vonde følelser.

F.eks så gjorde jeg mye pusteøvelser, og ettersom jeg da kjente på vanskelige følelser trodde jeg at det var ensbetydende med å stå i de følelsene. Men sannheten er at jeg gjorde pusteøvelsene i et forsøk på å få de vonde følelsene vekk, og det er ikke det samme.

Bevegelse er også et verktøy jeg brukte på samme måte: kjente jeg ubehag satte jeg på musikk og bevegde meg til den i håp om at ubehaget skulle forsvinne. Det jeg ikke innså var at disse verktøyene bare ble nye unngåelsesstrategier, og at følelsene bare ble trykket ned igjen, ikke forløst.

Jeg bruker fremdeles pust og bevegelse, men nå på en litt annen måte. For eksempel kan jeg bevege meg til musikk på en bra dag, også kjenner jeg plutselig at  noe vondt og vanskelig dukker opp i kroppen/følesene. Da slutter jeg å danse, legger meg ned og virkelig er med følelsen. Kjenner etter hvor i kroppen den er, ønsker den velkommen, takker følelsen for at den vil beskytte meg og møter den med masse medfølelse og omsorg. Jeg prøver så godt det lar seg gjøre å ikke tenke for mye «hvorfor føler jeg dette nå? Hva betyr denne følelsen? Henger det sammen med x og y? Nå blir dagen min ødelagt. Dette kommer aldri til å gå over» osv. Jeg har bare full tillit til at følelsen ikke er farlig, at den egentlig bare vil meg vel og at den ikke er evigvarende.

Anonymkode: 8a3ba...454

a dette er nok sant, man prøver få ting vekk. Takk for innspillet. Men jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal føle på det… for er jo ikke noe, er bare symptomer uro hjernen som stenger ned…  jeg er så hjernetåkete at jeg ikke klarer kjenne eller føle (fordi hjernen ikke er med…)🙈 

Hvordsn føler du det helt konkret? Snakker du med deg selv, eller fokusere på ubehag? Eller hva? Jeg skjønner ikkke hvordan føle på det og få det i bevissthet uten å tenke. Og tenke klarer jeg ikke nå.

 

men jeg føler jeg har bare angst og aktivering og disse dissosiative symptomene, og de gjør meg så redd. Er redd jeg blir gal liksom.?!

Anonymkode: ed134...d07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.9.2025 den 19.15):

Du trenger ikke få de vekk fra underbevisstheten. Det virker som du overproblematiserer helt vanlige følelser og opplevelser. 

Anonymkode: 60bc7...52a

Kan prøve forklare litt hva jeg mener da, feks selvom jeg ikke bevisst tenker på ting så ligger det som et stress i underbevisstheten og den og kroppen vet og føler på at feks noen man kjenner er veldig syk, eller at det er en ting man vet skal skje som gjør en nervøs og stressa. 
men selvom ikke ligger tenker på det så ligger det der og blokkerer for andre ting og gir utslag som symptom i kroppen og uro og stress og ikke kan slappe av osv 

Anonymkode: ed134...d07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Kan prøve forklare litt hva jeg mener da, feks selvom jeg ikke bevisst tenker på ting så ligger det som et stress i underbevisstheten og den og kroppen vet og føler på at feks noen man kjenner er veldig syk, eller at det er en ting man vet skal skje som gjør en nervøs og stressa. 
men selvom ikke ligger tenker på det så ligger det der og blokkerer for andre ting og gir utslag som symptom i kroppen og uro og stress og ikke kan slappe av osv 

Anonymkode: ed134...d07

Høres ut som grubling og angst. Går du på angstdempende medisin?

Anonymkode: cade2...0c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Høres ut som grubling og angst. Går du på angstdempende medisin?

Anonymkode: cade2...0c0

Men det jeg prøver få frem er at det ikke er grubling eller at jeg tenker på det

det er underliggende og underbevisst og kommer ut i kroppen og som shut down og bare «angst».

og det er reelle ting

Anonymkode: ed134...d07