Dissosiasjon som forsvar?

[AnonymBruker]

Er det noen som opplever dissosiasjon og slike symptomer som en del av det å stå i vanskelige ting og opprivende følelser?

Jeg har noe som står på og over lang tid som handler om at en av mine nærmeste er syk og oppfører seg rart og dette påvirker mitt forhold og mine følelser og minner med denne personen. Det rokker ved min trygghet og identitet. Og det er veldig stressende og skummelt at det er slik.  Jeg er veldig syk selv også og har ikke kapasitet for å håndtere disse vanskelige følelsene og føler meg konstant i en dissosiert tilstand der jeg ikke klarer få helt kontakt med meg selv, tanker og følelser. Jeg trenger på et vis bare hvile, men det er ikke mulig når det er så mye forvirrende følelser og ting som blokkerer.

Er det andre som har opplevd noe lignende og hva gjorde dere for å komme mer  i kontakt og frigjøre følelser? Når man ikke kan klare jobbe kognitivt?

jeg har en psykolog og vi jobber litt med pust og kropp men det er begrensa hva jeg får til.

jeg må håndtere dette i meg selv , med meg selv, parallellt med at følelsene og omstendighetene er vedvarende som dere skjønner. 

Hjelpsomt kanskje om andre har noe innspill ut fra egen erfaring?

Anonymkode: ed134...d07

[AnonymBruker]

Hovedproblemet er på et vis at jeg ikke er i kontakt med meg selv eller har mental kapasitet til å tenke eller føle eller gjøre noe. Så jeg blir så ekstra belastet og redd når jeg ikke er meg selv eller er i kontakt med meg selv for å håndtere det som skjer. Den dissosiative tilstanden blir problemet. Men er muligens utløst av følelsene? Og det er ikke mulig å slippe ut av den tilstanden ..

Anonymkode: ed134...d07

[AnonymBruker]

Det er ikke meningen du konstant skal «være i kontakt med følelser». Når hjernen kobler deg fra dem er det fordi den behøver hvile fra stresset, og du har unnlatt å gi den det. Den vil koble deg på igjen når du rent fysisk og mentalt har hvilt tilstrekkelig til å ha kapasitet.

Jeg anbefaler at du tar en prat med legen om teknikker for å legge fra deg uroen for din(e) nærmeste. Det er intet du kan gjøre - å ødelegge egen helse er ikke av verdi. Du må altså lære deg å trå ut av situasjonen og inn i hvile. Bestill deg en time over helgen, og ta problemet på alvor.

Og, ja, det er vanskelig. Men realiteten er at et menneske du er glad i kan være på et dårlig sted mtp rus, sykdom, smerter eller sikker nært forestående død i ikke bare måneder og år men i tiår. Og å koble av fremstår like umulig som å legge fra deg din egen fot, men alternativet er mye, mye verre. Så du må lære deg en for deg fungerende teknikk for å legge dem fra deg. 

Anonymkode: 3fb4b...330

[AnonymBruker]

Dette jobber du med sammen med psykologen. Du kan fint lære deg teknikker for å parkere følelsene knyttet til din pårørende som er syk. Det betyr ikke at du ikke er i kontakt med deg selv. 

Anonymkode: 60bc7...52a

[AnonymBruker]

Ja, og en helt konkret ting som hjelper meg er et grunnlag med nok søvn + bevegelse for å komme meg utav det. Om jeg merker at jeg er «utenfor» så hjelper det feks å kaste en ball, støvsuge gulvet, ta oppvasken, klippe gresset - gjøre noe fysisk som samtidig krever pittelitt hjernekapasitet. Tur kan også funke, men enkelte ganger går jeg hele turen «svevende», tror kanskje det kan skyldes at jeg mentalt ikke vekkes/distraheres. 

Anonymkode: 3cdef...641

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er ikke meningen du konstant skal «være i kontakt med følelser». Når hjernen kobler deg fra dem er det fordi den behøver hvile fra stresset, og du har unnlatt å gi den det. Den vil koble deg på igjen når du rent fysisk og mentalt har hvilt tilstrekkelig til å ha kapasitet.

Jeg anbefaler at du tar en prat med legen om teknikker for å legge fra deg uroen for din(e) nærmeste. Det er intet du kan gjøre - å ødelegge egen helse er ikke av verdi. Du må altså lære deg å trå ut av situasjonen og inn i hvile. Bestill deg en time over helgen, og ta problemet på alvor.

Og, ja, det er vanskelig. Men realiteten er at et menneske du er glad i kan være på et dårlig sted mtp rus, sykdom, smerter eller sikker nært forestående død i ikke bare måneder og år men i tiår. Og å koble av fremstår like umulig som å legge fra deg din egen fot, men alternativet er mye, mye verre. Så du må lære deg en for deg fungerende teknikk for å legge dem fra deg. 

Anonymkode: 3fb4b...330

Takk for innspill. Ja det kobles nok fra fordi man ikke har kapasitet, det tror jeg du har rett i. Er vel litt det jeg mener med at det er et slags forsvar.
 Jeg føler imidlertid at jeg ikke får hvilt uten å ha kontakt … så blir en slags sirkel der. at jeg må komme i kontakt med og bearbeide følelsene for å kunne hvile og bli bedre?
 

Jeg tar det på alvor og som jeg skrev har jeg psykolog. Men opplever ikke at det hjelper , for jeg får det ikke til i praksis.. uansett hvor mye jeg forsøker så er jo følelsene og det stresset der underbevisst og eksisterende og påvirker meg. Så hvis du har tips til hvordan få det til i praksis tar jeg gjerne det i mot!

Anonymkode: ed134...d07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette jobber du med sammen med psykologen. Du kan fint lære deg teknikker for å parkere følelsene knyttet til din pårørende som er syk. Det betyr ikke at du ikke er i kontakt med deg selv. 

Anonymkode: 60bc7...52a

Ja jeg jobber med psykologen. Jeg syns det er utfordrende å parkere følelsene når jeg ikke er i kontakt med dem 🤗

Anonymkode: ed134...d07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tar det på alvor og som jeg skrev har jeg psykolog. Men opplever ikke at det hjelper , for jeg får det ikke til i praksis.. uansett hvor mye jeg forsøker så er jo følelsene og det stresset der underbevisst og eksisterende og påvirker meg. Så hvis du har tips til hvordan få det til i praksis tar jeg gjerne det i mot!

Anonymkode: ed134...d07

Da må du si til psykologen at det ikke hjelper og få mer hjelp fra han/hun til hva du skal gjøre.

Anonymkode: cade2...0c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette jobber du med sammen med psykologen. Du kan fint lære deg teknikker for å parkere følelsene knyttet til din pårørende som er syk. Det betyr ikke at du ikke er i kontakt med deg selv. 

Anonymkode: 60bc7...52a

Ja jeg jobber med psykologen. Jeg syns det er utfordrendeå parkere følelsene når jeg ikke er i kontakt med dem 🤗 De er der underbevisst hele tiden selvom jeg bruker teknikker, hvordan kan man få det vekk fra underbevisstheten?

Anonymkode: ed134...d07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja jeg jobber med psykologen. Jeg syns det er utfordrendeå parkere følelsene når jeg ikke er i kontakt med dem 🤗 De er der underbevisst hele tiden selvom jeg bruker teknikker, hvordan kan man få det vekk fra underbevisstheten?

Anonymkode: ed134...d07

Hvor mange svar må du få før du slutter å stille flere spørsmål?

Anonymkode: cade2...0c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er ikke meningen du konstant skal «være i kontakt med følelser». Når hjernen kobler deg fra dem er det fordi den behøver hvile fra stresset, og du har unnlatt å gi den det. Den vil koble deg på igjen når du rent fysisk og mentalt har hvilt tilstrekkelig til å ha kapasitet.

Jeg anbefaler at du tar en prat med legen om teknikker for å legge fra deg uroen for din(e) nærmeste. Det er intet du kan gjøre - å ødelegge egen helse er ikke av verdi. Du må altså lære deg å trå ut av situasjonen og inn i hvile. Bestill deg en time over helgen, og ta problemet på alvor.

Og, ja, det er vanskelig. Men realiteten er at et menneske du er glad i kan være på et dårlig sted mtp rus, sykdom, smerter eller sikker nært forestående død i ikke bare måneder og år men i tiår. Og å koble av fremstår like umulig som å legge fra deg din egen fot, men alternativet er mye, mye verre. Så du må lære deg en for deg fungerende teknikk for å legge dem fra deg. 

Anonymkode: 3fb4b...330

Jepp det er vanskelig. Bekymringene er jo én ting. Og så er det jo hvordan det påvirker meg direkte følelsesmessig også som kanskje er det vanskeligste, det røsker i trygghet, identitet, tillit, fortid, minner, ja alt. Det er det som blir så utfordrende. Er vel kanskje mer de følelsene jeg ikke klarer håndtere, fordi de gjør meg dissosiert og slikt. Og så blir DET et problem. Og så baller det på seg. Føler må ha kontakt med meg selv for å klare håndtere det.

Da får man håpe og stole på at denne frakobling bare gjør at hjernen får hvilt litt på et vis og at jeg får prøve ikkke kjempe imot det. Men det er fryktelig skummelt og ekkelt

Anonymkode: ed134...d07

[AnonymBruker]

Psykolog fokusere mest på pust. Og andre velkjente teknikker er jo meditasjon og slikt. Er det andre teknikker dere sikter til, dere som nevner teknikker? Jeg var vant til å bruke disse tingene før med god effekt, men også veldig mye kogntnive teknikker, var god på å tenke meg ut av ting. men pga min egen sykdom nå så er je g veldig kognitivt svekket så kan ikke bruke tankene

Anonymkode: ed134...d07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette jobber du med sammen med psykologen. Du kan fint lære deg teknikker for å parkere følelsene knyttet til din pårørende som er syk. Det betyr ikke at du ikke er i kontakt med deg selv. 

Anonymkode: 60bc7...52a

Men problemet mitt er at jeg ikke er i kontakt med meg selv🤔

Anonymkode: ed134...d07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Men problemet mitt er at jeg ikke er i kontakt med meg selv🤔

Anonymkode: ed134...d07

Da tar du det opp med psykologen og jobber med ham/henne om dette.

Anonymkode: cade2...0c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ja jeg jobber med psykologen. Jeg syns det er utfordrendeå parkere følelsene når jeg ikke er i kontakt med dem 🤗 De er der underbevisst hele tiden selvom jeg bruker teknikker, hvordan kan man få det vekk fra underbevisstheten?

Anonymkode: ed134...d07

Du trenger ikke få de vekk fra underbevisstheten. Det virker som du overproblematiserer helt vanlige følelser og opplevelser. 

Anonymkode: 60bc7...52a

[veronica<3]

Tråden er ryddet for brukerforfølgelse.

veronica<3, mod. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Du trenger ikke få de vekk fra underbevisstheten. Det virker som du overproblematiserer helt vanlige følelser og opplevelser. 

Anonymkode: 60bc7...52a

Å hvorfor ikke det? Det er jo det som gir meg så sterke symptomer. At det ligger under der hele tiden, spesielt om natten . Men også hele tiden. Det ligger og blokkerer for alt annet 

Anonymkode: ed134...d07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Å hvorfor ikke det? Det er jo det som gir meg så sterke symptomer. At det ligger under der hele tiden, spesielt om natten . Men også hele tiden. Det ligger og blokkerer for alt annet 

Anonymkode: ed134...d07

Hva sier behandler om dette?

Anonymkode: cade2...0c0

[Purple_Pixiedust]

Tror alle dine tråder og spørsmål etter spørsmål er med på å opprettholde problemet ditt med å takle følelser. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.9.2025 den 11.53):

Hva sier behandler om dette?

Anonymkode: cade2...0c0

Hvorfor er du så interessert i det? Hva jeg og min psykolog  snakker om trenger jeg ikke dele her. Dette er et forum der  man tar opp ulike problemstillinger for å få andres perspektiv. Alt som postes om her inne på kg kan vel i teorien sikkert googles eller spørre legen om. Men  det blir jo ikke det samme. 

Anonymkode: ed134...d07