Er gravid!

[AnonymBruker]

Er nettopp blitt gravid, men. Jeg er 23.

hva i alle dager gjør man da.

begynte nettopp første året på studiene

har vært sammen med og forlovet samme fyr i over fire år nå. Men han bor i utlandet i 1,5 år til.

Bor enda hjemme… og har Aspergers og diverse

 

Anonymkode: 23b1c...794

[AnonymBruker]

Gratulerer! Ta en prat med lege/jordmor. Studie kan pauses ved å søke permisjon, men du kan prate med en studierådgiver. 

Anonymkode: e4cfa...4bc

[AnonymBruker]

Jeg tok en abort på den alderen, det var riktig for meg. Aldri slitt med det.
 

Det ble jo heller ikke meg og han som gjorde meg gravid, så det var riktig avgjørelse. 

Anonymkode: 5012d...f22

[AnonymBruker]

Gratulerer kjære deg! Ta en dag om gangen, dette går bra. Pust med magen🥰❤️ Søk støtte hos Amathea de er flinke på dette.

Anonymkode: b7fbe...07e

[AnonymBruker]

Hva syns dine foreldre som du fortsatt bor sammen med om saken? Er det plass til deg og en baby der? 

Anonymkode: 75563...548

[AnonymBruker]

Man tilpasser seg. Jeg var 20, studerte og hele pakka. Men alt løser seg hvis man bare er åpen for det. Det gikk veldig fint, og fikk hjelp av de rundt. Har du god støtte, så finner man ut av det. Lykke til!

Anonymkode: 89d21...f0c

[AnonymBruker]

Hva vil DU? 

Anonymkode: a7afc...cdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Er nettopp blitt gravid, men. Jeg er 23.

hva i alle dager gjør man da.

begynte nettopp første året på studiene

har vært sammen med og forlovet samme fyr i over fire år nå. Men han bor i utlandet i 1,5 år til.

Bor enda hjemme… og har Aspergers og diverse

 

Anonymkode: 23b1c...794

Det er millioner av mennesker det har skjedd med. Noen tar abort, noen får barnet. 

Anonymkode: 15c44...d26

[AnonymBruker]

Hvis du beholder må du avtale at foreldrene dine skal hjelpe deg. Det er sinnsykt vanskelig å være alene med en baby, spesielt når man er så ung og med aspergers. Babyer krever mye - ja egentlig alt- av deg. Du må gi opp egentid, søvn, hobbier. Babyen trenger deg 24/7.

Dette går ikke uten hjelp.

Anonymkode: 8ecec...0d6

[AnonymBruker]

Du bor hjemme? Er du selvstendig og oppegående? Klarer du å få og stå i jobb etter studier? 

Du må klare å ta vare på seg selv praktisk og økonomisk før man får barn, tenker jeg. 

Anonymkode: c9789...5df

[mommyaka]

Hva vil du? HAr du råd? Tid? Klar for kanskje 1-4 år med våken netter? Gråting? Sette deg sist? Kanskje ikke klare å studere.. ikke kunne være spontan 

[Kålrota]

Gratulerer! 
Dette får du til hvis du vil, så ung er du ikke. Det kan også være fint å være student med barn, det gir litt fleksibilitet. 
Hva sier barnefar? Og hva tenker du om bosituasjon? 

Jeg var yngre enn deg da jeg fikk mitt første barn og det gikk fint med litt tilpasninger. Jeg ville prioritert eget sted å bo. 

[AnonymBruker]

Kålrota skrev (17 minutter siden):

Gratulerer! 
Dette får du til hvis du vil, så ung er du ikke. Det kan også være fint å være student med barn, det gir litt fleksibilitet. 
Hva sier barnefar? Og hva tenker du om bosituasjon? 

Jeg var yngre enn deg da jeg fikk mitt første barn og det gikk fint med litt tilpasninger. Jeg ville prioritert eget sted å bo. 

Men har du asperger? Vet du hvordan det er? Ts bor hjemme og har antagelig ikke engang forsøkt å stå på egne bein ennå. Hun har et avstandsforhold til en som bor i et annet land.

Folk med autisme (asperger) er veldig ulike, og det er mange som har barn. Men da tenker jeg man må lære seg å bo alene først, og se at man takler ensomheten ved det, at man fikser økonomi, matstell, alt det praktiske. 
Det er mye som skal være på plass for å klare å oppdra et barn, og jeg mener ikke at man trenger å eie bosted (kan leie), eller ha masse penger, eller være ferdig med studier. 
Men man må være selvstendig i livet, takle stress, bråk og bekymring uten å knekke sammen.

Anonymkode: 69e97...a28

[AnonymBruker]

Lykke til med valget ❤️ Det blir et individuelt valg og bare du kjenner din kapasitet, men om det var meg hadde jeg valgt å ta abort og brukt tiden og energien min på å fullføre utdanning, flytte hjemmefra, fått meg jobb og vært ferdig med avstandsforhold før jeg hadde prøvd å bli gravid på nytt. Det spørs også hvor mye Asbergersen og det 'diverse' andre påvirker deg og din evne til å skulle sjonglere barn med utdanning osv. Det å gå gjennom en graviditet og å oppdra et barn er givende, men krever også ekstremt mye av deg!

For min del er ikke det viktigste at barn fødes uavhengig av hva de må gjennom i oppveksten - men at barna som fødes er ønsket og har trygge rammer og gode oppvekster. 

Anbefaler en prat med Amathea og foreldrene dine (kan de hjelpe med både sted å bo, økonomi og barnepass eller står du helt alene?). Sender deg en klem 

Anonymkode: 6e5a9...373

[_popcorn_]

Ryddet for brukerangrep og krenkende innlegg, og svar til det. 

_popcorn_, adm

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn som 22-åring første studieår + jeg var alene om det. Helt GENIALT! Mye tid til både barn og studie.

Jeg var heldig med at jeg studerte i byen jeg skulle bo i etter studiet så jeg valgte å kjøpe med bolig da.

 

Nå skal jeg ha barn som 33-åring og er fulletablert, og jeg er mer "negativ" til det enn å få barn under stuidet.

 

Dette fikser du med glans!❤️

Anonymkode: 01a93...ee1

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (2 timer siden):

Hva vil du? HAr du råd? Tid? Klar for kanskje 1-4 år med våken netter? Gråting? Sette deg sist? Kanskje ikke klare å studere.. ikke kunne være spontan 

Dersom man har denne innstillingen, så kan det bare gå oppover!🎉 lurt å ikke se for seg en dans på roser.

Anonymkode: 01a93...ee1

[AnonymBruker]

De jeg kjenner med Asperger har enten barn eller jobb. Jeg kjenner ingen som over flere år har mestret belastningen det å sjonglere mellom begge deler gir, sier ikke at det ikke finnes, men av alle jeg kjenner (og jeg kjenner mange siden jeg selv har Asperger og har vært på utallige treff og autismeseminar),  har ENTEN klart belastningen med jobb eller barn. Vær forberedt på at sjansen er stor for at arbeidslivet går på bekostning av barn. Vær også forberedt på å ofre alt og spør deg selv om du er klar for det? Det går igjen utover det økonomiske og sosiale i stor grad. Jeg har aldri vært i tvil, selv om det tidvis har vært et savn siden alle andre har barn. Jeg har et godt liv uten barn med fast jobb, stabil inntekt, frihet og forutsigbarhet. Med min/vår diagnose hadde livet med barn takk vekk all stabilitet jeg har brukt årevis på å bygge opp

Anonymkode: 0ef50...cab

[Majer]

Ville googlet litt hvordan det er å være gravid og student. Det er diverse støtteordninger. Finn mest mulig informasjon før du tar et valg

Endret 19. september 2025 av Majer

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn som 23 åring, som student. Jeg synes også det var ganske genialt ettersom jeg hadde god tid til barnet, mindre stress enn med jobb. Jeg fikk tre stykker totalt, og sistemann var kanskje verst, fordi jeg hadde karriere og jobb, og det var vanskelig å kombinere. Jeg hadde bedre råd, men hvor mye penger trenger en baby? Den trenger en pupp, sin mor, bleier og gjerne en vogn. Det trenger ikke å være dyrt. 

Men jeg bodde med far og hadde egen bolig, og jeg har ingen diagnose - så vidt meg bekjent.

Jeg var kke var i tvil om at jeg skulle greie det. Jeg vet ikke hva du har balet med i disse årene, mht diagnose, og hvor avhengig du er av dine foreldre, hvor preget du er av diagnose? For det kan være mye å håndtere på samme tid, dette med barn og skaffe seg plass å bo, økonomi, samt et lite barn som trenger deg 24 timer i døgnet. Det er en håndfull, og det å være foreldre er likt for alle, og ingen tar hensyn til hvilken diagnose du har. DER må du faktisk prestere, og greie å håndtere følelser, utilstrekkelighet, lite søvn, betale leie, strøm, mat osv. Greier du det? Og hvordan takler du å ikke sove, men fyr som er utenlands...? 

Anonymkode: bf4d9...e4d